Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase kunne passet til meg?


Renate A

Recommended Posts

Skrevet
Er det ikke det fint da? For TS sitt vedkommende i alle fall?

Jeg forsto deg som at fordi de går mye på gårder, så er de automatisk vant til hester. Men det må være mer sosialisering enn genetisk. Dog sikkert med et greit utgangspunkt, sammenlignet med enkelte andre raser - jeg har aldri hatt gårdshund.

Skrevet
Jeg forsto deg som at fordi de går mye på gårder, så er de automatisk vant til hester. Men det må være mer sosialisering enn genetisk.

Selvfølgelig.

Skrevet

Jøss, du kunne jo hatt en Clumber, du.

Pelsen er lettstelt (mindre jobb enn med springer),

tåler helt fint en dag eller to i sofaen, men er overraskende aktive på tur,- 99,9% av de som har møtt Walter i fri flyt er overrasket over hvor unna det går.

De er morsomme å trene, med god motivasjon kan de brukes til det meste, jeg har trent pittelitt lydighet, triks/freestyle og blodspor. De har dog jakt i seg, da, som andre spaniels, men kanskje mere målbevisste.

Skrevet

Jeg stemmer på Whippet! Herlig, aktiv og alikevel rolig rase som går ypperlig som stallhund. Jaktinstinket er vel minst hos en Whippet sett i forhold til andre mynder iallefall, og har ikke inntrykk av at de er gneldrete heller.

Skrevet

jakt instinkt er det i whippet, men det betyr ikke at de ikke kan gå løse i skogen eller andre steder fordet.. Jakt intstinktet dems er ikke slik at de stikker av også er de borte resten av dagen.

Mine whippets blir trigget på jakt instinkt da vi er på både Lure Coursing og Whippet Racing men alle går fint løse, ja de jager noen fulger osv men de er tilbake i løpet av sekunder, og de vet hele tiden hvor jeg er. Husets katt er velkommen, inne så sover -spiser og leker de. Ute kan de fint jage katten.. Min har lært seg til at om den ikke gidder å løpe så bare legger den seg ned.

Har også hatt med meg alle på ridetur ( eks traver).. null problem.. ble litt gøy når vi løp om kapp heheh. hesten syntes det var dødskult med litt konkurranse..

Absoulutt en rase å anbefale for de som vil ha en enkel og nærmest problem fri rase. (eh ett problem dah.. de har lett for å bli flere)

Skrevet

Emma: Ja det er Wenche og Obermann + at Ei som heter Elisabeth sm er hos oss en gang i uka har to stk + at jeg behandler to tisper ganske ofte.

Dere har virkelig kommet med mange av de rasene jeg har tenkt på:

Springer: Ei venninne av meg har hatt denne rasen i over 20år og har bodd på en kennel hvor de har oppdretter Springere i "alle" år, vi har funnet ut at en Springer kan være hunden for meg, men jeg er litt skeptisk, vet ikke hvorfor men det er "noe"

Entlebucher sennenhund: Har også vært i tankene, men blir litt skeptisk når det sies at de har lav terskel når det gjelder bjeffing...

Clumber: Søteste hundene, har faktisk tenkt litt på dem, men pga at jeg har hørt lite om dem så har jeg bare vært på "den rasen skulle jeg hatt" stadiet

Dobbermann: vært i tankene, men tror ikke det er rasen for meg, flotte hunder, men ikke for Renate

Whippet: YES YES YES!! Tror faktisk at det er rasen som ville passet perfekt for meg.

Labrador, Golden og Flat: Også høyt på listen, men jeg må innrømme en ting...vi har hatt endel Labradorer til behandling for div skader og SLANKING så jeg må si meg litt skeptisk, ikke til slanke siden for det kan jeg justere, men jeg vil heslt prøve å unngå så mye som mulig å få en hund til med beinproblemer...

Kunne også tenkt meg Spansk Galgo, men der tror jeg at jakt instingtet blir litt for mye...

Takk for masse gode svar, kom gjerne med flere forslag :)

2_ne: anng Whippeten, har de lett for å få separasjonsangst? Eller er det bare noe feil jeg har hørt med rasen?

Skrevet
tror ikke du så det så kommer med forslaget enda enn gang jeg, hva med AH?

Som i alaska husky? De jeg har møtt har både hatt plenty instinkter når det kommer til jakt osv, og de er heller ikke den mest førerorientete rasen..

Skrevet
Labrador, Golden og Flat: Også høyt på listen, men jeg må innrømme en ting...vi har hatt endel Labradorer til behandling for div skader og SLANKING så jeg må si meg litt skeptisk, ikke til slanke siden for det kan jeg justere, men jeg vil heslt prøve å unngå så mye som mulig å få en hund til med beinproblemer...

En labrador blir jo til det du vil ha den til å bli.

Det finnes mange labradorer - det finnes mange folk som ikke har helt peil.

Det finnes også de som faktisk ønsker å la bikkja si være sunn, dermed møter du vel aldri på dem? :)

Jeg synes det er utrolig flott hvor mye gratis man får med labradoren. Forer du korrekt med nok mosjon får du en hund som "nesten ikke trenger sosialisering" for å sette det på spissen. Kan være sta, men dette er en positiv ting siden hunden ikke blir for avhengig av deg (f.eks alene hjemmetrening - aldri vært ett problem og jeg har vel (nesten) aldri hørt om noen med slike problemer). Førerorientert om du gjør deg spennende og har MAT. Dermed er det enkelt å få dem på din side, bare du vet veien til deres hjerte :D

Skrevet
Whippet: YES YES YES! Tror faktisk at det er rasen som ville passet perfekt for meg.

Takk for masse gode svar, kom gjerne med flere forslag :)

2_ne: anng Whippeten, har de lett for å få separasjonsangst? Eller er det bare noe feil jeg har hørt med rasen?

I det siste så har jeg hørt om flere som tydeligvis har det, har selv ingen erfaring med det. Har eller ikke hørt om at noen av de valpene jeg har solgt har hatt problemer med det.

. Whippet (mynder generelt) er dog noen super sosiale dyr, som selv i flokk , gjerne vil være med eieren sin. Selv har jeg 4 voksne whippet her, 3 er "home made" og 2 av de er kullsøsken, og jeg må si at jeg er utrolig overrasket hvor god kontakt jeg faktisk har med hver og en av de, (og nei jeg har dessverre ikke vært flink til å ta med en av gangen).

Men jeg kan ikke se at det er noe større problem på de en andre raser.

Skrevet

Skulle jeg hatt meg en annen rase enn basenji er whippet en klar favoritt :P den sies å være en meget god nybegynnerhund, og må da være en bra hund i d hele tatt. Di er veeeeldig søte og snille. Nesten litt "unnskyld at jeg er til". Ikke mye vondt i dem. labrador er også supergreie hunder. Noen av dem kan ha litt vel mye energi, men gemyttet er jo suverent. har enda til gode å treffe en sur labrador ;-)

Skrevet
Nesten litt "unnskyld at jeg er til".

Hva mener du med denne? Er de usikre på seg selv? Sliter med selvtillit? Nå blei jeg nysgjerrig her. Jeg har nemlig alltid tenkt på whippeten som en trygg hund som tåler litt..

Skrevet
-Ca 53cm høy (kan godt være litt +- i høyden)

-Kort (ala Labrador pels) til lettstelt litt lengre pels, men helst kort pels

-Lett lært

-Middels energisk, motoren er på ute og inne er den av

-Helst kunne gå mye løs, altså ikke så mye jaktinstingt. Mye og rask løping løs gjør ikke noe siden jeg har store områder som hunden kan løpe løs på.

-Pga sykdommen min så kan det være greit at hunden ikke flyr helt på veggen om den må ta det med ro en dag (jeg klarer alltid ca en times tur med hunden, men ikke så mye trening)

-Gå greit sammen andre hunder og helst hester (trenger ikke være oversosial,men ok at den har evner til å være sammen andre hunder)

-Helst ikke raser som har lett for å bjeffe/gneldre (me don't like :D )

1) Rasestandarden på tisper hos labrador ligger vel på 54 cm +/-

2) Der sa du det jo selv :D

3) Labradoren kan være ganske energisk som valp, men ikke noe du ikke klarer med. Timeout i bånd på tilegnet sted gjør susen selv på min turbo.

4) Labben kan gå mye løs, selv om du kanskje kommer over individer ala min : Spiser alt de kommer over, snuser seg fram til all dritt som ligger i en 50 meters radius osv.... Du fatter poenget. Min har lært fra dag 1 at fugler, mennesker og hunder skal føre til STOPP => SITT. Noe hun morsomt nok enda gjør.

5) Selv min turbo legger seg ned når jeg ignorerer henne totalt. Labben er glad i å ligge på soffaen bare de får mulighet / skjønner at det er mer givende.

6) Vel. Labradoren er ganske oversosial. Den kommer til å elske hunder hester og fluer. Det er en ting du må jobbe med. Men på den andre siden er det mye du IKKE trenger å jobbe med. Som miljøsosialisering. Altså, selvfølgelig bør hunden oppleve og bli kjent med ting, men min var f.eks aldri i byen før uke 15. Folk roper og maser om uke 12 som kjempeviktig..... Men lille valpen min hoppa opp busstrappa, satt seg pent på bussen og gikk i byen som om hun alltid hadde gjort det. Selv svære trailere som kommer bak ryggen hennes og oser forbi fortauet gidder hun ikke snu seg for en gang. Du kan kanskje skylde på god oppdretter, men jeg blir bare overgitt hver gang. Det er så deilig!

7) Og sist men ikke minst bjeffer dyret ALDRI. Ringer det på døra, bjeffer andre hunder på henne...... Ser hun fugler, ser hun mat, ser hun noe nytt... Det er 99,9 bjeffefritt her. Når hun var valp KUNNE hun bjeffe når vi lekte "for mye" - men da stoppa jeg jo bare. Ellers kunne hun bjeffe på nye ting, men nå er alt helt borte vekk. Og det er noe sinnsykt DEILIG spør du meg. I stedet setter hun seg ned og tenker over hva hun ser :)

Sånn. Generelt er Labradoren sånn "du får mye gratis og jeg har funksjonabel kropp så lenge du ikke gir meg for mye mat". Individer kan variere, slik som min som tror hun er kongen på haugen. Andre Labradorer kan være mer underdanige og rolig, mens andre blir som min. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...