Gå til innhold
Hundesonen.no

Spise griseøre o.l. uten tilsyn?


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg pleide å gi griseøre uten tilsyn, inntil slukhalsen Roma som ikke eier hemninger og størrelsesbedømmelse prøvde å svelge nesten et helt griseøre.... Hun får derfor ikke griseører lenger, men okseører derimot er mindre seige, og kjappere for dem å klippe i mindre biter... Tyggebein, margbein, haler osv. får de derimot uten overvåkning...

Skrevet

Ja, jeg er faktisk så slem at dyret får spise uten assistanse og overvåkning. Har aldri opplevd problemer.

(Hva skjer med dyrene i naturen, mon tro? )

Skrevet

Spik spenna gæern jeg skjønner jeg.. har en hel bøtte elgmargbein stående i stua til en hver tid, og de får griseøre når jeg går om morran.. :D

Skrevet

Jeg har i utgangspunktet ingen problemer med å gi henne griseører, tyggebein eller andre ting når hun er hjemme alene, men jeg gjør det ikke allikevel, stort sett fordi jeg ikke ser poenget. Griseører er borte på to minutter og tyggebein på ti, så egentlig gir jeg det bare når jeg MÅ ha henne litt unna i noen få minutter før jeg kan ta meg av henne igjen. Tyggebein er mitt bur, kan man si. :D

Skrevet
(Hva skjer med dyrene i naturen, mon tro? )

De dør. Er ikke så mange av våre hunder som ville klart seg ute i naturen, er jeg ganske så sikker på - er lenge siden de var "villdyr" og vi mennesker har skrudd på instinkt-intensiteter etter eget forgodt-befinnende.

Skrevet

Joda, mine hunder har tyggebein tilgjengelig hele tiden. Jeg gidder ikke gå og rydde for hver gang jeg skal ut en liten eller lengre tur. Griseører får de når jeg er hjemme, hvis ikke spiser Tulla opp sitt og går og henter Aynï sitt etterpå.. Det samme med annet snask. Hvis en av de er alene hjemme uten den andre, får de gjerne noe ekstra godt å kose seg med, men det er ikke alltid det blir rørt. Det finnes da så utrolig mange andre ting de kan finne på å sette i halsen enn akkurat det JEG gir de; spesielt gjelder jo det minstejenta. Hun kan jo finne på å tygge på kurver og ledninger og puter eller lekene sine, og da syns jeg det er bedre å gi henne griseøre/tørrfisk/e.l. enn å sette henne i bur for å være på den sikre siden.

Skrevet

Jeg gir aldri griseøre når hunden skal være alene. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fisket opp en stor bit griseøre av halsen på hunden min. Hun har aldri tid til å tygge alt, så hun svelger siste biten hel, og så blir hun stående å gulpe og prøve å få den opp igen, for så å svelge igjen. Ikke særlig smart. :lol:

Så her blir alt av tyggeben og ting som kan sette seg fast fjernet før hun skal være alene. Bedre å være på den sikre siden.... :rolleyes:

Skrevet

Enya pleier ikke å få noe når hun er alene hjemme. Det hender hun får en Dentastix hvis jeg føler for å gi henne det :lol:

Bein og lignende får hun når vi er hjemme og hun er under oppsyn. Men jeg tror ikke jeg hadde hatt noe problem med å gi henne f.eks. griseøre når hun er alene. Hun hiver det ikke i seg, men spiser rolig. Men hun sover når vi er borte likevel..

Skrevet

Jeg gir noen ganger et griseøre når jeg drar hjemmedfra, hvis jeg ikke har tid til å være litt i rommet mens han sovner i buret sitt. Kan også legge inn et oksehudben, men det tygger han sjeldent på når han er alene. Men det er ikke ofte, synes slike hudbein er skumlere enn griseører.

Skrevet

Marco får ikke griseøre under tilsyn en gang lenger, vi hadde nemlig en skikkelig skremmende opplevelse med han. Han satt fast en stor bit av grisøre (ja han er glupsk) i halsen og klarte ikke å puste. Det var faktisk utrolig flaks at han i det hele tatt overlevde, det var kritisk og en kjempe ekkel opplevelse. Derfor tør jeg rett og slett ikke å gi han det lenger, for jeg er redd for at det kan skje igjen.

Skrevet

Det hender jeg gir f.eks. tørrfisk eller greenies (den nye typen løser seg opp i magen på 24 timer og er for liten til å kunne sette seg på tvers i halsen på dyret), men griseører og slike ting som er ordentlig hardt eller bein som kan splintre seg gir jeg aldri uten tilsyn. Skikkelig kraftige, rå margbein kan jeg også finne på å gi.

Nå skal det sies at dyret er småspist og pirkete. Hun tygger ikke på selve knokkelen hvis hun får margben f.eks. Hun spiser kun kjøttet på utsiden. Og de er sjeden hun spiser opp et helt griseøre i slengen.

Guest Gråtass
Skrevet
Det hender jeg gir f.eks. tørrfisk eller greenies (den nye typen løser seg opp i magen på 24 timer og er for liten til å kunne sette seg på tvers i halsen på dyret), men griseører og slike ting som er ordentlig hardt eller bein som kan splintre seg gir jeg aldri uten tilsyn. Skikkelig kraftige, rå margbein kan jeg også finne på å gi.

Er du helt sikker på det? Jeg har sett hunder som måtte åpnes pga Greenie som har samlet seg til en klump i tarmen og måtte opereres bort lik ett fremmedlegeme. Mine hunder får aldri greenies ever. Men margbein og annet snask har de når det passer sånn. Dvs veldig skjeldent.

Skrevet
Er du helt sikker på det? Jeg har sett hunder som måtte åpnes pga Greenie som har samlet seg til en klump i tarmen og måtte opereres bort lik ett fremmedlegeme. Mine hunder får aldri greenies ever. Men margbein og annet snask har de når det passer sånn. Dvs veldig skjeldent.

Greenies (som markedsføres av Eukanuba) var klar over at det fantes en problematikk rundt dette med at hunder måtte få operert ut greenies etter å ha vært for raske med å svelge dem hele. Det har de gjort noe med, og i mai i år erstattet greenies den gamle typen med en ny en. Den er bøyelig (dvs. ikke hard slik den gamle typen var) og løser seg opp i magen i løpet av 24 timer - det kan greenies garantere. Jeg jobber i dyrebutikkbransjen, og dette var den informasjonen vi fikk fra eukanuba i våres, så jeg regner med at det stemmer :) Det ble gjort noe med først og fremst på grunn av flere søksmål fra amerikanske brukere av greenies. De hadde vel ikke hatt råd til å utvikle en ny type som også fungerte dårlig på det området.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...