Spise griseøre o.l. uten tilsyn?

[trevi]

Jeg pleide å gi griseøre uten tilsyn, inntil slukhalsen Roma som ikke eier hemninger og størrelsesbedømmelse prøvde å svelge nesten et helt griseøre.... Hun får derfor ikke griseører lenger, men okseører derimot er mindre seige, og kjappere for dem å klippe i mindre biter... Tyggebein, margbein, haler osv. får de derimot uten overvåkning...

[Artemis]

Ja, jeg er faktisk så slem at dyret får spise uten assistanse og overvåkning. Har aldri opplevd problemer.

(Hva skjer med dyrene i naturen, mon tro? )

[LBL]

Spik spenna gæern jeg skjønner jeg.. har en hel bøtte elgmargbein stående i stua til en hver tid, og de får griseøre når jeg går om morran..

[Ingidano]

Er ikkje hjelp i å gi noe, det ligger urørt når eg kommer hjem...

[Ingvild]

Jeg har i utgangspunktet ingen problemer med å gi henne griseører, tyggebein eller andre ting når hun er hjemme alene, men jeg gjør det ikke allikevel, stort sett fordi jeg ikke ser poenget. Griseører er borte på to minutter og tyggebein på ti, så egentlig gir jeg det bare når jeg MÅ ha henne litt unna i noen få minutter før jeg kan ta meg av henne igjen. Tyggebein er mitt bur, kan man si.

[TonjeM]

(Hva skjer med dyrene i naturen, mon tro? )

De dør. Er ikke så mange av våre hunder som ville klart seg ute i naturen, er jeg ganske så sikker på - er lenge siden de var "villdyr" og vi mennesker har skrudd på instinkt-intensiteter etter eget forgodt-befinnende.

[Huldra]

Joda, mine hunder har tyggebein tilgjengelig hele tiden. Jeg gidder ikke gå og rydde for hver gang jeg skal ut en liten eller lengre tur. Griseører får de når jeg er hjemme, hvis ikke spiser Tulla opp sitt og går og henter Aynï sitt etterpå.. Det samme med annet snask. Hvis en av de er alene hjemme uten den andre, får de gjerne noe ekstra godt å kose seg med, men det er ikke alltid det blir rørt. Det finnes da så utrolig mange andre ting de kan finne på å sette i halsen enn akkurat det JEG gir de; spesielt gjelder jo det minstejenta. Hun kan jo finne på å tygge på kurver og ledninger og puter eller lekene sine, og da syns jeg det er bedre å gi henne griseøre/tørrfisk/e.l. enn å sette henne i bur for å være på den sikre siden.

[Enlivan]

Jeg gir aldri griseøre når hunden skal være alene. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fisket opp en stor bit griseøre av halsen på hunden min. Hun har aldri tid til å tygge alt, så hun svelger siste biten hel, og så blir hun stående å gulpe og prøve å få den opp igen, for så å svelge igjen. Ikke særlig smart.

Så her blir alt av tyggeben og ting som kan sette seg fast fjernet før hun skal være alene. Bedre å være på den sikre siden....

[Elinhe]

Enya pleier ikke å få noe når hun er alene hjemme. Det hender hun får en Dentastix hvis jeg føler for å gi henne det

Bein og lignende får hun når vi er hjemme og hun er under oppsyn. Men jeg tror ikke jeg hadde hatt noe problem med å gi henne f.eks. griseøre når hun er alene. Hun hiver det ikke i seg, men spiser rolig. Men hun sover når vi er borte likevel..

[Lola Pagola]

Jeg gir noen ganger et griseøre når jeg drar hjemmedfra, hvis jeg ikke har tid til å være litt i rommet mens han sovner i buret sitt. Kan også legge inn et oksehudben, men det tygger han sjeldent på når han er alene. Men det er ikke ofte, synes slike hudbein er skumlere enn griseører.

[Izziebelle]

Marco får ikke griseøre under tilsyn en gang lenger, vi hadde nemlig en skikkelig skremmende opplevelse med han. Han satt fast en stor bit av grisøre (ja han er glupsk) i halsen og klarte ikke å puste. Det var faktisk utrolig flaks at han i det hele tatt overlevde, det var kritisk og en kjempe ekkel opplevelse. Derfor tør jeg rett og slett ikke å gi han det lenger, for jeg er redd for at det kan skje igjen.

[Maria]

Det hender jeg gir f.eks. tørrfisk eller greenies (den nye typen løser seg opp i magen på 24 timer og er for liten til å kunne sette seg på tvers i halsen på dyret), men griseører og slike ting som er ordentlig hardt eller bein som kan splintre seg gir jeg aldri uten tilsyn. Skikkelig kraftige, rå margbein kan jeg også finne på å gi.

Nå skal det sies at dyret er småspist og pirkete. Hun tygger ikke på selve knokkelen hvis hun får margben f.eks. Hun spiser kun kjøttet på utsiden. Og de er sjeden hun spiser opp et helt griseøre i slengen.

[Guest Gråtass]

Det hender jeg gir f.eks. tørrfisk eller greenies (den nye typen løser seg opp i magen på 24 timer og er for liten til å kunne sette seg på tvers i halsen på dyret), men griseører og slike ting som er ordentlig hardt eller bein som kan splintre seg gir jeg aldri uten tilsyn. Skikkelig kraftige, rå margbein kan jeg også finne på å gi.

Er du helt sikker på det? Jeg har sett hunder som måtte åpnes pga Greenie som har samlet seg til en klump i tarmen og måtte opereres bort lik ett fremmedlegeme. Mine hunder får aldri greenies ever. Men margbein og annet snask har de når det passer sånn. Dvs veldig skjeldent.

[Maria]

Er du helt sikker på det? Jeg har sett hunder som måtte åpnes pga Greenie som har samlet seg til en klump i tarmen og måtte opereres bort lik ett fremmedlegeme. Mine hunder får aldri greenies ever. Men margbein og annet snask har de når det passer sånn. Dvs veldig skjeldent.

Greenies (som markedsføres av Eukanuba) var klar over at det fantes en problematikk rundt dette med at hunder måtte få operert ut greenies etter å ha vært for raske med å svelge dem hele. Det har de gjort noe med, og i mai i år erstattet greenies den gamle typen med en ny en. Den er bøyelig (dvs. ikke hard slik den gamle typen var) og løser seg opp i magen i løpet av 24 timer - det kan greenies garantere. Jeg jobber i dyrebutikkbransjen, og dette var den informasjonen vi fikk fra eukanuba i våres, så jeg regner med at det stemmer Det ble gjort noe med først og fremst på grunn av flere søksmål fra amerikanske brukere av greenies. De hadde vel ikke hatt råd til å utvikle en ny type som også fungerte dårlig på det området.