Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til rase for min mor


Djervekvinnen

Recommended Posts

Whippeten er jo en knallhund, stille og rolig, kan være med på lange turer, ganske uproblematisk. Jeg har skikkelig lyst på en, og tror nok det kan være en rase som passer moren din. Jeg synes ikke det er mye styr med Sheltie-pels, den er selvrensende (på min iallefall), og ellers må Sheltien være en ypperlig hunderase for moren din. Uproblematiske og herlige hunder. Jeg ville nok valgt Sheltie fremfor Papillon, og jeg er veldig glad i sommerfugl-hunden også. Ellers er det absolutt en mulighet å kikke mot de litt mer spesielle rasene; Shih Tzu, Bichon Havanaise. Pelsen kan jo alltids klippes ned.

Ja, whippet er en rase jeg også får mer og mer sansen for :) Tror også at sheltie kan være et godt alternativ, dersom man finner en med stødig gemytt. Syns jeg har møtt litt for mange som har vært litt overforsiktige, men ellers liker jeg sheltier veldig godt :)

Havanais kan kanskje være noe? (Ikke tenk at dette er en bichon frísé med farge og litt annerledes pels. Det er to forskjellige raser mtp både utseende og gemytt.) De passer definitivt inn i beskrivelsen "ukomplisert og vennlig vesen". Det er generelt litt mindre lyd i dem enn i mange av de andre rasene som har blitt nevnt her. En havanais har like mye utholdenhet og futt som en terrier, men har mildheten til en cavalier. De har som regel også god av-og-på-knapp, forutsatt at de får nok morsjon og gjerne brukt hodet litt også.

Når det gjelder pelsen vil en kortklippet havanais kreve omtrent samme stell som en kortklippet puddel. Jeg tror også at de vil dra med seg omtrent like mye bøss i pelsen og bli like frosne om de blir våte når det er kaldt ute. I forhold til pelsstell er nok sheltien enklere enn både puddel, dvergschnauzer og havanais. På den annen side røyter jo ikke de 3 sistnevnte rasene, så man slipper hundehår overalt i huset.

Havanaisen og puddel har forøvrig mye til felles, og puddel er også en av mine favorittraser, men jeg opplever havanaisen som hakket mer robust både fysisk og mentalt enn småpudlene (toy og dverg). Den største forskjellen på puddel og havanais er at havanaisen som regel er mer sosial - litt mer "labrador" :)

pablo_front.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med bichon havanais? Enkel liten hund som ikke forlanger for mye. Ang. pelsstell kan den fint klippes ned, den blir bare tøffere da... Litt mental stimuli kan sikkert stimuleres med sitt, gi labb etc som fint kan læres og bedrives i hagen/stua. Dette er også en hund som ikke er avhengig av lange turer, har hun hage er det helt sikkert nok (ref. venninne med rasen).

Hvis hun har leddgikt er det jo ikke noe særlig å skaffe en rase som i 10-12 år fremover krever tur hver dag. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med bichon havanais? Enkel liten hund som ikke forlanger for mye. Ang. pelsstell kan den fint klippes ned, den blir bare tøffere da... Litt mental stimuli kan sikkert stimuleres med sitt, gi labb etc som fint kan læres og bedrives i hagen/stua. Dette er også en hund som ikke er avhengig av lange turer, har hun hage er det helt sikkert nok (ref. venninne med rasen).

Hvis hun har leddgikt er det jo ikke noe særlig å skaffe en rase som i 10-12 år fremover krever tur hver dag. Lykke til!

Nei havanaisen forlanger nødvendigvis ikke så mye hvis den ikke er vant til det, men alle hunder bør få lov til å oppleve noe mer enn sin egen hage. Dette er en rase som ikke krever så mye, men når man ser på hvilken kapasitet den faktisk har - hvor stor glede de har f.eks av å gå turer i naturen og hvor utrolig lærenemme de er - så er det direkte tragisk om de ikke får bruke seg selv mer. Men hvis du mener at de fint kan takle noen dager innimellom hvor de bare får vært i hagen, så er det greit nok.

Men etter det som står i startinnlegget i denne tråden, så skulle hunden også være med på litt lengre turer også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei havanaisen forlanger nødvendigvis ikke så mye hvis den ikke er vant til det, men alle hunder bør få lov til å oppleve noe mer enn sin egen hage. Dette er en rase som ikke krever så mye, men når man ser på hvilken kapasitet den faktisk har - hvor stor glede de har f.eks av å gå turer i naturen og hvor utrolig lærenemme de er - så er det direkte tragisk om de ikke får bruke seg selv mer. Men hvis du mener at de fint kan takle noen dager innimellom hvor de bare får vært i hagen, så er det greit nok.

Men etter det som står i startinnlegget i denne tråden, så skulle hunden også være med på litt lengre turer også :lol:

Ja, mente det sånn. Vet at havanaiser kan brukes til utrolig mye, men dog er de til sammenlikning med andre raser kanskje enklere. Altså lettere å tilfredsstille. Seff fortjener alle hunder å brukes. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med shiba?

Hvis hun liker japansk spisshund, kan kanskje mittelspitz være noe?

Er veldig fascinert av Shiba'en selv, men etter det jeg har hørt har den mange likheter med Basenjien- slik som særhet og en enorm selvstendighet. For meg høres det ikke ut som det de er ute etter.

Mittelspitz kan være et bedre alternativ, selvom jeg fortsatt synes at Whippet høres ut som det optimale valget, med Corgi & Västgötaspets på de neste "plassene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest gjennom tråden.

Førerhunder jobber vel til de er en ni ti år. Hva som skjer med dem etterpå, vet jeg ikke. Men de fleste førerhunder er pelshunder som røyter og det ville de ikke ha, var det ikke så?

Jeg sitter her og tenker på den lille Bedlingtontispa vi egentlig skulle hatt, men som vi ikke tok imot, fordi vi ikke skulle ha flere hunder. Det er nå fire år siden og dere vet hvordan det har gått. :blink: Men altså, Bedlington er en liten, tøff, menneskekjær, familieorientert, undervurdert hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips alle! Kjempebra!

Jeg skal finne mer stoff om noen utvalgte og prestentere for henne. Nå er det bryllup rett rundt hjørnet, så hund er det siste hun tenker på nå, så jeg skal vente litt før jeg tar det opp med henne. Skal gi tilbakemelding om hva hun syns! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med shiba?

Hvis hun liker japansk spisshund, kan kanskje mittelspitz være noe?

Skulle akkuratt til og spørre om shiba var noe, her kommer litt fakta:

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Inne er den rolig med et behagelig lynne. Den varsler når fremmede kommer. Ellers bjeffer den lite.

Litt mer om rasen her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=165

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...