Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


Kristiin

Recommended Posts

aner ikke!

aldri truffet en ;)

Bare hørt om den og sett noen bilder :wub:

Men hva med aussien da ?

Den har jeg heler ikke møt 'live' ? Er det en hund dere vill annbefale?

Ang. aussien, så kommer det helt ann på hvor mye tid du blir å bruke på hunden. Du skriver at du ikke skal ha egen hund før om mange år, så da er det kanskje vanskelig å vite også? Hva du blir å bruke hunden til mener jeg?

Jeg har alltid lyst til å skrive at jeg ikke syns man skal få seg aussie hvis man ikke vil trene en god del med hunden, og har hundetrening som hobby fra førav.. Aussien er en brukshund og det syns jeg at den skal fortsette å være. De er på ingen måte ekstreme hunder, men de trenger og fortjener å få brukt hodet sitt en hel del ellers kan de utvikle mange kjedelige vaner som vi mennesker ikke liker så godt.. (vokting av sekk, bil, hus og spising av inventar og mye stress) Aussien har som sagt vaktinnstingt, type: "her er mitt område og jeg vil ha deg LANGT vekk herifra"-holdning (mens noen roper om hjelp vel og merke, men det er en annen diskusjon...) og det kan være vanskelig å få kontroll over hvis man ikke har en god plan. Aussien er dessuten utrolig rask i reaksjonene og de er avlet til å tenke selv og ta egne beslutninger, noe som alltid lyser igjennom spør du meg. ;) De er samarbeidsvillige og elsker å trene, men de har ofte egne tanker om hvordan ting skal gjøres! Og syns de du er for kjedelig så finner de fort noe annet å bruke tiden sin på!

Også har vi jo reserverthet, selv om det ikke er noe jeg ser hos mange aussier selv da... Men jeg ser jo på raseforumet f.eks at det finnes flere reserverte aussier i Norge, så det er nok slik vil jeg tro. Ikke alle aussier er hoppende glade i mennesker altså, bare så det er sagt :wub: Selv har jeg et eksemplar som blir hoppende glad bare noen smiler og får øyekontakt med henne...

Hvor gammel er du forresten? Alder har ikke så mye å si, jeg er bare 18 selv liksom, men de fleste 18åringer har ikke en hverdag som jeg har, tror jeg.. De har skole og mye venner på timeplanen, og festing i helgene liksom. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Ang. aussien, så kommer det helt ann på hvor mye tid du blir å bruke på hunden. Du skriver at du ikke skal ha egen hund før om mange år, så da er det kanskje vanskelig å vite også? Hva du blir å bruke hunden til mener jeg?

Jeg har alltid lyst til å skrive at jeg ikke syns man skal få seg aussie hvis man ikke vil trene en god del med hunden, og har hundetrening som hobby fra førav.. Aussien er en brukshund og det syns jeg at den skal fortsette å være. De er på ingen måte ekstreme hunder, men de trenger og fortjen7er å få brukt hodet sitt en hel del ellers kan de utvikle mange kjedelige vaner som vi mennesker ikke liker så godt.. (vokting av sekk, bil, hus og spising av inventar og mye stress) Aussien har som sagt vaktinnstingt, type: "her er mitt område og jeg vil ha deg LANGT vekk herifra"-holdning (mens noen roper om hjelp vel og merke, men det er en annen diskusjon...) og det kan være vanskelig å få kontroll over hvis man ikke har en god plan. Aussien er dessuten utrolig rask i reaksjonene og de er avlet til å tenke selv og ta egne beslutninger, noe som alltid lyser igjennom spør du meg. ;) De er samarbeidsvillige og elsker å trene, men de har ofte egne tanker om hvordan ting skal gjøres! Og syns de du er for kjedelig så finner de fort noe annet å bruke tiden sin på!

Også har vi jo reserverthet, selv om det ikke er noe jeg ser hos mange aussier selv da... Men jeg ser jo på raseforumet f.eks at det finnes flere reserverte aussier i Norge, så det er nok slik vil jeg tro. Ikke alle aussier er hoppende glade i mennesker altså, bare så det er sagt ;) Selv har jeg et eksemplar som blir hoppende glad bare noen smiler og får øyekontakt med henne...

Hvor gammel er du forresten? Alder har ikke så mye å si, jeg er bare 18 selv liksom, men de fleste 18åringer har ikke en hverdag som jeg har, tror jeg.. De har skole og mye venner på timeplanen, og festing i helgene liksom. :wub:

Da finner jeg vel med tiden ut om aussien er noe hund for meg!

Jeg har lyst til å bruke hunden aktivt! Som AG - hvordan er aussien meg AG?

Som jeg tidligere har sakt, er lydighet noe jeg har lyst til å holde på med :wub:

Jeg er akkurat blitt 15 nå, så jeg er da rundt 20 +/- når det blir hund ;)

edit; spor og søk er noe jeg liker å holde på meg også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si en hver hund som ikke er alt for krevende nok vil passe deg. Du har åpne preferanser om både spor, AG, lydighet og aktivitetsnivå, størrelse er så og pelsstell er også så i følge deg. Dette åpner for MANGE raser. :wub: Er jo bare å ta et knippe og så undersøke de dypere selv, du har GOD tid å ombestemme deg på til du er rundt 20. Jeg hoppa fram og tilbake helt til jeg havna på mi tøtta nå som 19åring, angrer ikke i det hele tatt på at jeg hoppa rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nesten love deg at du kommer til å bestemme deg for minst 20 forskjellige raser på 4-5 år. Det som virker perfekt nå kan være noe helt annet om et par år. Du trenger ihvertfall ikke stresse og sånn sett er du heldig. Når du endelig bestemmer deg er det ikke et impulsivt kjøpt. Lykke til :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt ivrig så jeg skal begynne alledrede nå og se etter den perfekte rase, men skal ikke ha egen hund før om en stund (4-5år).

Hehe, mitt råd er å ikke begynne så tidlig. Da blir aldri venteperioden så lenge som planlagt :wub:

Eneste hundene jeg kommer på i farte som fyller kriteriet 60-70cm og som er godt egnet til AG er belgiske fårehunder, men dette er krevende hunder.

Lykke til med valget, men jeg tror det ikke finnes noen perfekt rase, i så fall vil jeg gjerne høre hvilken :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du kan gjere i første omgang er å sjå gjennom raseleksikon og lese om kvar enkelt rase, og deretter luke ut 1 og 1 rase. Så søker du på nettet og leser på heimesider til eigarar av rasen og oppdrettara. Grav og spør om alt du lurer på. Skriv ned, og lag eit lite dokument for deg sjølv om korleis rasen er, så kan du legge det vekk for ei stund. I mellomtida så kan du lese, og sjå på diverse hundeaktiviteter og undersøke nærmare kva du vil holde på med i lag med din hund. Dette luker kanskje ut nokre fleire raser. Legg vekk dokumentet, og sjå på det ved eit seinare tidspunkt. Kanskje bosituasjonen eller ønsket om stor hund har forandra seg, og du luker ut fleire raser.. Kanskje du finner nokon nye spennande raser som du ikkje har tenkt på før, men som du no interesserar deg for.

Sidan du har god tid, så har du også god tid til å undersøke om kvar enkelt rase, oppdrettar og kva aktivitetar du kjem til å holde på med. Nokre kriterier forandrar seg heilt sikkert, og til slutt etter ei laang stund med leiting etter den perfekte rase så finn du den rasen som passar akkurat for deg!

Dette er noko du kan gjere før du bestemmer deg, og eg vil absolutt seie at det er ein godt ting at du har god tid på deg! Såg at nokon lengre oppe foreslo Toller, er du interessert i denne rasen så anbefalar eg deg å sjå på kennel Copperdream sin beskriving av rasen, og andre kennelar. (Du finn andre kenneler av same rase på linker-sider). Les og vurder om dette er noko du kunne tenke deg å ha. SÅ oppsøker du folk som har denne rasen, oppdrettarar og reiser på utstilling. (Der kan du også sjå om det er nokre andre raser som kan vere spennande)

Sjølv vil eg oppfordre deg til å sjå på rasen Lagotto Romagnolo. Trøffelhund som er gode på spor! Kanskje litt i minste laget for deg, og det er ein god del pelsstell med rasen, men det får du om du vil ha ein røytefri hund! Du kan jo eventuellt berre klippe ned, så er det ikkje så mykje stell (trur eg.. ) Link til ein kennel av rasen.

Lykke til med valget, og ta deg good tid på å bestemme deg for kva rase det blir!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, hvis det er wheaten terrier eller schnauzer du vil ha, hvorfor skal du da på "død og liv" ha en hund som er 60-70 cm høy?

Nei, jeg må ikke ha en hund på den høyden, men kunne kanskje tenke meg det.

Jeg vill på en måte ha en hund som kan trekke på ski og bære;)

Vi hadde en wheaten terrier da jeg var yngre og bodde hjemme, og denne var med på masse skiturer og trakk gladelig store og små. Hun var en racer i løypa :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du kan gjere i første omgang er å sjå gjennom raseleksikon og lese om kvar enkelt rase, og deretter luke ut 1 og 1 rase. Så søker du på nettet og leser på heimesider til eigarar av rasen og oppdrettara. Grav og spør om alt du lurer på. Skriv ned, og lag eit lite dokument for deg sjølv om korleis rasen er, så kan du legge det vekk for ei stund. I mellomtida så kan du lese, og sjå på diverse hundeaktiviteter og undersøke nærmare kva du vil holde på med i lag med din hund. Dette luker kanskje ut nokre fleire raser. Legg vekk dokumentet, og sjå på det ved eit seinare tidspunkt. Kanskje bosituasjonen eller ønsket om stor hund har forandra seg, og du luker ut fleire raser.. Kanskje du finner nokon nye spennande raser som du ikkje har tenkt på før, men som du no interesserar deg for.

Sidan du har god tid, så har du også god tid til å undersøke om kvar enkelt rase, oppdrettar og kva aktivitetar du kjem til å holde på med. Nokre kriterier forandrar seg heilt sikkert, og til slutt etter ei laang stund med leiting etter den perfekte rase så finn du den rasen som passar akkurat for deg!

Dette er noko du kan gjere før du bestemmer deg, og eg vil absolutt seie at det er ein godt ting at du har god tid på deg! Såg at nokon lengre oppe foreslo Toller, er du interessert i denne rasen så anbefalar eg deg å sjå på kennel Copperdream sin beskriving av rasen, og andre kennelar. (Du finn andre kenneler av same rase på linker-sider). Les og vurder om dette er noko du kunne tenke deg å ha. SÅ oppsøker du folk som har denne rasen, oppdrettarar og reiser på utstilling. (Der kan du også sjå om det er nokre andre raser som kan vere spennande)

Sjølv vil eg oppfordre deg til å sjå på rasen Lagotto Romagnolo. Trøffelhund som er gode på spor! Kanskje litt i minste laget for deg, og det er ein god del pelsstell med rasen, men det får du om du vil ha ein røytefri hund! Du kan jo eventuellt berre klippe ned, så er det ikkje så mykje stell (trur eg.. ) Link til ein kennel av rasen.

Lykke til med valget, og ta deg good tid på å bestemme deg for kva rase det blir!

takk for tipset! det skal jeg gjøre :wub:

lagotto ? Den se vedlig kul ut ! Synes den lignet litt på weaten jeg da ;)

den må undersøkes nærmere! noen her på sonen som har den rasen?

sjekke-lista mi (ikke misforstå) per idag :wub:

Collie

Toller

Boxer

Shäfer

Dalmatiner

Dobermann

Riesen

Lagotto

Aussie

Belger (intrykk av at de er ganske nervøse dyr?)

Gjerne skriv noen ord om en av rasene, eller link til sider vis du har den rasen ;)

*Dobbelpost, bruk redigerings- og siteringsfunksjonen. Mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobermann vil jeg si... ja. Nei jeg har fått litt inntrykk av at de er ganske krevende hunder jeg, ikke bare i vanskelighetsgrad, men de er jo generelt veldig store og sterke og atletiske - med alt det bringer med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for tipset! det skal jeg gjøre ;)

lagotto ? Den se vedlig kul ut ! Synes den lignet litt på weaten jeg da :D

den må undersøkes nærmere! noen her på sonen som har den rasen?

Eg har ikkje lagotto sjølv, men min nabo har det, og her eg bur har det utvikla seg til å bli eit lite lagotto-miljø! ;) Vi har ein oppdrettar i bygda som har fått augene til folk opp for denne rasen. Som liten gjekk eg mykje tur med nabo-Lagottoen, ho er leiken, har eit godt gemytt og eeelska å svømme! Det er nesten umulig å få ho opp av vatn! Sidan ho er veldig leiken og lika godt mat er det lett å trene ho. Dei er jo opprinnelig avla fram for å finne trøffel (trur eg i alle fall), og er difor glimrande sporhunder(igjen trur eg ...). Sjå meir på linken eg sendte til deg og klikk deg vidare til andre som har lagotto frå den sida!

sjekke-lista mi (ikke misforstå) per idag ;)

Collie

Toller

Boxer

Shäfer

Dalmatiner

Dobermann

Riesen

Lagotto

Aussie

Belger (intrykk av at de er ganske nervøse dyr?)

Gjerne skriv noen ord om en av rasene, eller link til sider vis du har den rasen ;)

Har masse linker til tollersider ... Men her skal du få ein link til ein side som linker videre til nesten alle tollersider i Norden ialle fall ... ;) (Skjønnte du det?) TollerLinks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sjekke-lista mi (ikke misforstå) per idag ;)

Collie

Toller

Boxer

Shäfer

Dalmatiner

Dobermann

Riesen

Lagotto

Aussie

Belger (intrykk av at de er ganske nervøse dyr?)

Gjerne skriv noen ord om en av rasene, eller link til sider vis du har den rasen ;)

Raksha har jo skrevet et innlegg om rasen allerede...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

sjekke-lista mi (ikke misforstå) per idag ;)

Toller

*klippe*

Gjerne skriv noen ord om en av rasene, eller link til sider vis du har den rasen ;)

*Dobbelpost, bruk redigerings- og siteringsfunksjonen. Mod Miriam*

Når det gjelder tolleren så har du jo fått en del gode linker av Susi&Nica, men jeg vil bare ta med noen ting. Tolleren er en meget aktiv rase, og de trenger en del mentalt så vel som fysisk, de trives ikke (i min erfaring) hvis de ikke får nok å gjøre. De er temmelig sosiale dyr, og en del tollereiere har problemer med hilsesituasjoner (Jeg vil hilse på alle ;)), så det vil lønne seg å lære hunden fra tidlig av at man ikke trenger å hilse på alle som går forbi (selv om det er tidvis veldig vanskelig når man går omkring med en søt liten rød dott ;)). Det er noe pelsstell på dem, og de røyter i perioder ekstreme mengder. Ellers er det en del sykdommer på tolleren, de er litt plaget med HD og en del med allergier av diverse slag, samt en del 'gemyttlige diller', som f.eks. stress. Erfaringsmessig er ikke intens ballkasting (av typen løpe frem og tilbake x antall ganger for å hente ballen, levere den til deg, du kaster, h*n henter... osv.) siden det gjerne gjør at hunden bygger opp en del stress. Min tollerfrøken er ekstremt glad i å bade, det er en situasjon hvor bygger opp ganske mye stress så det må vi rett og slett unngå og legge inn restriksjoner på. En del tollere gjør det bra i sporarbeid, og søksarbeid generelt.

Sånn helt til slutt, dette vet du sikkert, men jeg tar med allikevel: Vær nøye når du skal velge foreldredyr, uansett rase. Hvis det er mulig å få møte begge foreldrene er det det beste, og ha gjerne med deg noen som kan se litt mer objektivt på de eventuelle foreldredyrene enn det du kanskje gjør selv (jeg var skikkelig 'blind' da jeg møtte moren til Josie, så dette vet jeg av erfaring :D). Be om å få se bilder av foreldrene som et minimumskrav, og hvis det er mulig kan det også være lurt å be om å få lese kritikker hvis foreldrene har vært stilt ut. Noen raser skal mentaltestes, så finn ut hvilke raser det gjelder (vet ikke om det er 'påbudt' for belgeren, men det er i hvertfall en del som mentaltester dem) og få noen til å hjelpe deg med å tyde resultatene hvis du ikke har god peiling på mentalttestskjemaer selv. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke skrive noe særlig om aussien, synes Anniken skrev det bra:) Jeg er ikke den som anbefaler aussien til alle og enhver, men jeg er himla dårlig til å anbefale noen av "mine" raser til alle og enhver. Eller.. skal du ha en otrolig morro og lettvint hobbyhund til lp, ag, spor, rundering, trekk og kløv så kaan jeg jo anbefale rhodesian ridgeback fra gode linjer. Hun vi har i hus nå har virkelig tatt meg (og mange fler) med storm! Og jeg er et kritisk menneske.. Det største minuset i mine øyne er at hun er såpass stor, 61cm, men jeg foretrekker de mellom 50 og 60cm.

Siden det er langt framme i tid så er det jo vanskelig å si.. Når jeg var 15år så skulle jeg ha labbis eller puddel. Grunnen til de rasene var pga deres allsidighet og at de har litt vakt og slikt sånn at hvis jeg gjore noe feil så var ikke fallhøyden så stor. Jeg vurderte raser litt ut fra det værst tenkelige jeg kunne få i rasen. Det kunne jo tross alt hende at jeg fikk et nervevrak til hund. For å ta et eksempel på aussien; vil du takle en nervøs hund som reagerer med å vokte hus, hjem og eindeler (agressivt), gjete alle barna, syklistene, joggere, bilene, lekene i gata og gjerne nafse litt på de? Kanskje en som generaliserer alle de negative opplevelsene til å gjelde alt, har dårlig avreagering og er redd for lyder? Se for deg det mest negative i en rase og se om det er det du vil ha?

Red: Jepp, jeg tenker faktisk sånn enda. Når jeg ser på andre raser enn "mine" så ser jeg etter et negative i rasen også så jeg "vet" hva jeg kan få..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen linker om aussien:

Aussieforum

ASCKN (aussieklubben)

Aussieinfo

Noe jeg har skrevet om rasen

Legos historie

ASCA (amerikanske aussieklubben)

Ellers kan jeg jo si at aussien er en krevende rase som trenger en form for arbeid, så som bruks, lydighet, agility, gjeting eller redning, men helst en kombinasjon av dette. Den har en stor arbeidskapasitet og utholdenhet som er enorm. Aussien passer til det meste og er ingen "rene" selskapshunder, selv om de også skal kunne fungere i en familie.

Oppdretteren til vår aussie skriver det så bra: "En tuff, nyfiken och mycket tålig ras som man inte alls får bli förvånad när dom flyger fram i skog och mark, genom kvistar och snår utan att "pipa" till för eventuella "felsteg". Riktiga små "Bulldozers", skulle ibland vilja likna dom av en blandning mellan Rottweiler och Border Collie. Om ni förstår vad jag menar... Nu får vi inte glömma att det är en vallhund och har därmed också oftast starka och snabba reaktioner helt naturligt, vilken Aussie skulle överleva ex en stor tjur om dom stod still vid en eventuell konfrontation? Men när de väl konstaterat vad det nu var som dom reagerade på bör där inte finnas något kvarstående utan glatt gå vidare."

Til kløv og snørekjøring kan de passe bra. Ikke alle aussier er store, noen er ganske små, så det trenger ikke bli noe vhorsterkraft bak trekkingen akkurat! Hanhunder skal være mellom 51-59 cm høy, tispene mellom 46-54 cm.

Ellers vil jeg bare poengtere at aussien er en rase med utpregede vakt -og gjeterinstinkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ombestemt meg mange mange ganger på neste rase jeg ønsker bare på ett par måneder. Det er godt å være orientert, men sannsynligheten er veldig stor for at du ikke vil ende opp med den rasen du "velger" nå.

Prøv å dra til en lokal hundeklubb når tiden nærmer seg og la deg sjarmeres. Står det mellom 3- 4 raser ring oppdrettere til hver enkelt rase og arranger treff med hundene deres og spør dem om alt du lurer på.

Personlig vil jeg ikke anbefale BC eller Aussie med mindre du skal ha dem som bruks hund eller drive med agility foreks. Det er heller ikke raser som egner seg til å bo i by.

Men dette er min erfaring av rasen, og fra da jeg hadde en BC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en ting, dobermannen, dalmatineren og boxeren. Fryser de om vinteren ? Må de ha på dekken?

Ja, de fryser, i hvert fall hvis de blir stående i ro ute i kaldt vær (mao ingen utehunder). Dekken kan være lurt å bruke om vinteren hvis det er kaldt. Er hunden i bevegelse hele tiden mens den er ute, er ikke dekken et must.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for masse nyttig info!

Skal sjekke alle linkene nøye, litt senere! ;)

Men en ting, dobermannen, dalmatineren og boxeren. Fryser de om vinteren ? Må de ha på dekken?

Hadde en dalmatiner på boende hos oss i nesten 2mnd vinteren som var, og han frøs litt men klarte seg fint uten dekken så lenge han var i bevegelse. Merket at hans edlere deler fikk værst juling hvis det var dyp snø med tynn skare på toppen, men ellers var det ikke noe å sette fingeren på. ;) Vet om folk med dobermann her i byen som bruker dekken hvis hunden ikke får være i for mye bevegelse men ellers er de dekkenløse om vinteren de og. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte raser litt ut fra det værst tenkelige jeg kunne få i rasen. Det kunne jo tross alt hende at jeg fikk et nervevrak til hund.

Red: Jepp, jeg tenker faktisk sånn enda. Når jeg ser på andre raser enn "mine" så ser jeg etter et negative i rasen også så jeg "vet" hva jeg kan få..

Jeg ser poenget ditt, men skal man ta hensyn til alle fysiske og psykiske problemer en rase kan få er det best med å safe med en hund fra Sony. Når det gjelder utagering og lignende som du nevner tenker jeg mer; "er jeg villig til å bruke mye tid for å løse problemer som kan oppstå?".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en dalmatiner på boende hos oss i nesten 2mnd vinteren som var, og han frøs litt men klarte seg fint uten dekken så lenge han var i bevegelse. Merket at hans edlere deler fikk værst juling hvis det var dyp snø med tynn skare på toppen, men ellers var det ikke noe å sette fingeren på. ;) Vet om folk med dobermann her i byen som bruker dekken hvis hunden ikke får være i for mye bevegelse men ellers er de dekkenløse om vinteren de og. ;)

ja-okei.

Var med ei venninde som var krise hjem for en dalmis midt på kalde vinteren, og den måte ha dekken, (vi gikk land en sti) og vær gang det kom ganske kraftig vind så dekkenet bleste litt opp på rumpa, så prøve han så godt han kunne å få rompa fort under igjen :D Han likte abselutt ikke kulda ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser poenget ditt, men skal man ta hensyn til alle fysiske og psykiske problemer en rase kan få er det best med å safe med en hund fra Sony. Når det gjelder utagering og lignende som du nevner tenker jeg mer; "er jeg villig til å bruke mye tid for å løse problemer som kan oppstå?".

Vel du kan jo få feil med en hund fra Sony også, jeg har så himla uflaks med alt teknisk utstyr, så min Sony-hund hadde sikkert sluttet å funke etter en måned eller så med min flaks, eller så hadde den hengt seg opp i en eller annen form. Mao er det best med en bamse fra IKEA? :rolleyes:;)

Mange skryter jo veldig av sin rase og sine linjer og feks som på aussien så kan to foreldre ha lite/ikke noe vokting, mens avkommene kan få mye vokting. En del oppdrettere blander jo litt hips om haps, og noe som ikke er et problem for noen kan være et stort problem for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at schæfer har MYE lyd og mye sykdom.

Boxer kan du jo lese om her : http://dyresonen.no/forum/index.php?showto...0&start=100 (side 4-6 eller no)

Terv + groen må jo en del av de her inne fortelle litt om.

Dalmatiner er jo... ikke mye å si om enn at de har mye små kvite hår, er veldig livlig (noen ganger stemplet hyperaktiv) og morsomme.

Aussie blir jo fortalt en del om i MANGE tråder her inne, bare å søke.

..osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vår kjære Pomeranian valp som er snart 10 uker satt på fanget til en venn ved spisebordet i går, han sa først at hun prøvde å hoppe ned.. senere sa han att hun falt ned. I fallet/hoppet landet hun med hode først… Hun pep veldig uten stopp og holdt en pote opp, og jeg så på hele henne at hun ble kjempe redd. Aldri sett henne slik før og gjorde vondt å se henne så redd. Hun fortsatte å pipe når jeg løftet henne opp, men ga seg når jeg fikk roet henne ned. Da ble hun også trøtt og sovnet.    Jeg klemte først på poter, beina, halen magen/bryst og lett rundtomkring i ansiktet uten noen antydning til at hun fikk vondt. fordi jeg først ikke viste at hun landet med hode først.. Når jeg litt senere fikk vite att hun landet på hodet klemte jeg igjen rundtomkring i hele hode hennes. Da ga hun et lite pip og vred seg unna når jeg klemte på ene siden av kjeven. Dette skjedde et par ganger til når jeg klemte igjen på samme sted utover dagen. Når samboer tittet på henne virket hun helt fin og pep ikke. Senere på kvelden gikk mamma nøye over hele henne og hun syntes valpen virket helt fin og hun var nøye med hode og valpen piper ikke når hun klemmer rundt kjeven.  Hun lekte, bet biteleker og spiste på kvelden i går og har lekt masse i dag. Tror dere valpen kan ha fått noen skader av fallet? Eller at hun «bare» fikk vondt og ble redd? For en valp er det jo veldig høyt… og burde hun bli tatt med til veterinær, Selvom hun virker hel og pen i dag?
    • Du skrev selv i startinnlegget at du er kjent med littermate syndrome, så da har du allerede en del av svaret. Klart de kommer til å ha trygghet i hverandre den første tiden, men er det verdt utfordringene som kan vare langt forbi valpetiden og ut i voksenlivet også? Det krever store mengder arbeid for å unngå at de blir emosjonelt avhengige av hverandre, og begge valpene vil derfor kreve individuell tid til trening og sosialisering. To kullsøsken kommer til å plukke opp hverandres uvaner like raskt som vaner, som kan være vanskelige å få bukt med fordi de forsterker hverandre. (For ikke å snakke om renslighetstrening av to valper samtidig...)
    • Det er mer enn dobbelt så mye jobb. Fordi de trekker hverandre opp når de er lekne, overtrøtte, overgira, ufokuserte osv. og det gjør det vanskeligere å trene dem sammen. Og som patricia nevner over, så må de dermed ha mye tid separat med en-til-en trening, tur, miljøtrening, i hovedsak alt man gjør med en valp av grunntrening, miljøtrening og hverdagslydighet må gjøres separat. Og det vil likevel være vanskeligere, fordi når de er sammen så vil de trekke hverandre opp og være mer opptatte av hverandre enn av deg.  
    • Ulempen er ( for kjøper) at valpene trenger mye tid hver for seg, med tanke på miljøtrening, oppdragelse , å oppleve verden på egen pote, kort sagt, å bli to selvstendige, sosiale, veloppdragne individer. Enkelt sagt, dog så vanskelig og tidkrevende.  
    • Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...