Jump to content
Hundesonen.no

Rasevalg


Kristiin

Recommended Posts

Hei :wub:

Jeg er litt ivrig så jeg skal begynne alledrede nå og se etter den perfekte rase, men skal ikke ha egen hund før om en stund (4-5år).

Str: stor, 60-70cm i høyde.

Aktivitets nivå: stort (nå har jeg en med meget stort)

pels stell: villig til og ta i litt men ikke noe mer enn en mang i uken.

Langhåret korthåret tror jeg ikke spiller noe sånn rolle, men jeg vill ikke ha en så langhåret hund som collien.

Vill ha en rase som liker jobb, og leking, tar jobben som en lek? :rolleyes:

Vill brukes til kløv, tur, dressur, agility.

Ustiling er jeg ikke helt sikker på, har alldri stilt, men man vet jo aldri når man blir bitt av utstilings-billen. :rolleyes:

Hm, er det noe mer da? Setter virkelig pris på lite røyting da :rolleyes:

Har lurt litt på:

Collie

Toller

Boxer

Shäfer

Dalmatiner

Dobermann

Riesen

Lagotto

Aussie

Belger (intrykk av at de er ganske nervøse dyr?)

...

... ..

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 60
  • Created
  • Last Reply

Både Schnauzer (det heter ikke Mellomschnauzer lenger) og wheaten er under 60 cm i manken. Eneste schnauzerrasen som er over er riesen, og på schnauzeren må man regne med mye pelsstell.

Link to comment
Share on other sites

da står listen min ganske tom, men jeg passet på en weaten her en uke og jeg fikk beskjed om at det holdt med pels stell en dag i uken.

Eer også litt sjarmert over Bc

Det spørs hvordan pelsen er holdt, jeg kan fint la hannhunden min gå både en og to uker uten å børstes(dog det sjelden går mer enn en uke mellom hver gang), tispa mi derimot må jeg gjennom 2ganger i uka, men istedenfor har jeg valgt å holde henne kort så hun klippes ned med ujevne mellomrom. Hannhunden er i utstillingskondisjon hele tiden, og har en veldig lett pels, men må jo da klippes hver 2-4.uke for å holdes slik, og bades 2.hver uke samt børstes oftere i "røyte"periodene.

Link to comment
Share on other sites

Weimaraner?

Chesapeake?

Jaktlabbe? (ikke fullt 60 cm men... :wub: )

Flat Coated Retriever?

Grosser Münsterlander?

Korthåra Vorsteh?

Groendael?

Schæfer?

Smooth Collie?

Boxer?

Dalmatiner?

Variasjonen er jo forskjell i vokt, jakt og generelt hva slags "driv" du vil ha i hunden.

Link to comment
Share on other sites

Og verken wheaten eller mellomschnauzer er 60-70 cm høye..?

Både Schnauzer (det heter ikke Mellom Schnauzer lenger) og wheaten er under 60 cm i manken. Eneste schnauzerrasen som er over er riesen, og på schnauzeren må man regne med mye pelsstell.

ja, jeg veit! Derfor trenger jeg litt forslag!

Hvor høy er riesen? Har fått inntrykk at av de er litt 'stive' ikke så hoppende og spretende:p

Link to comment
Share on other sites

ja, jeg veit! Derfor trenger jeg litt forslag!

Hvor høy er riesen? Har fått inntrykk at av de er litt 'stive' ikke så hoppende og spretende:p

Du vet, men likevel skrev du dem på lista? :wub: Sorry.

En riesen i god form er ikke stiv og tung. De er sprettne og spreke. Krever mye av deg som eier, fordi det er store, sterke, hunder med egne meninger om det meste. Min er riktignok bare 11 uker, men hun elsker å oppe, at landingen ikke går så bra enda, det bryr hun seg ikke om. Riesen skal ha en høyde på mellom 60 og 70 cm.

Link to comment
Share on other sites

Weimaraner?

Chesapeake?

Jaktlabbe? (ikke fullt 60 cm men... :wub: )

Flat Coated Retriever?

Grosser Münsterlander?

Korthåra Vorsteh?

Groendael?

Schæfer?

Smooth Collie?

Boxer?

Dalmatiner?

Variasjonen er jo forskjell i vokt, jakt og generelt hva slags "driv" du vil ha i hunden.

Weimaraner har jeg ikke sett så veldig mye på, men fryser de ikke lett om vinteren?

Chesapeake? Aldri hørt om ;) Noen som kan skrive noen ord om den ?

Jaktlabbe, liker ikke de vanlige labradorene, men har sett litt på den slanke varinten.

FC retriver, synes de ser litt rare ut ;)

GM, er ikke det en jakthund?

Vorsther, jakthund?

Groendael har jeg sett litt på, hvordan er pels stellet? Noen som kan skrive noen ord om den ?

Schæfer, skal se litt nærmere på .. Noen som kan skrive noen ord om den ?

Collie, synes det ser litt uklokt ut med en collie uten all pelsen :wub:

Boxer, de er kuuule, skal skjekkes nærmere!

Dalmatiner, er ikke de ganske krevende hunder? Vill se nærmere på. Noen som kan skrive noen ord om den ?

Link to comment
Share on other sites

ja, jeg veit! Derfor trenger jeg litt forslag!

Hvor høy er riesen? Har fått inntrykk at av de er litt 'stive' ikke så hoppende og spretende:p

Riesen har som Raksha sa en mankehøyde mellom 60 og 70 cm. Det er forøvrig veldig mye hund i en riesen, og langt mer hopp og sprett enn på schnauzeren.

Link to comment
Share on other sites

Weimaraner har jeg ikke sett så veldig mye på, men fryser de ikke lett om vinteren?

Chesapeake? Aldri hørt om ;) Noen som kan skrive noen ord om den ?

Jaktlabbe, liker ikke de vanlige labradorene, men har sett litt på den slanke varinten.

FC retriver, synes de ser litt rare ut ;)

GM, er ikke det en jakthund?

Vorsther, jakthund?

Groendael har jeg sett litt på, hvordan er pels stellet? Noen som kan skrive noen ord om den ?

Schæfer, skal se litt nærmere på .. Noen som kan skrive noen ord om den ?

Collie, synes det ser litt uklokt ut med en collie uten all pelsen :wub:

Boxer, de er kuuule, skal skjekkes nærmere!

Dalmatiner, er ikke de ganske krevende hunder? Vill se nærmere på. Noen som kan skrive noen ord om den ?

Korthåra vorsteh funker godt som familiehund, har ei veninne med verdens snilleste vorstehtispe, aldri brukt til jakt :wub: Har så flott inntrykk av den rasen!

Boxer kan du jo lese mer om i den tråden til ella8pv (eller hvordan nicket var igjen) schæfer kan jo kort beskrives som familiehund med mye arbeid og vokt i seg - og ikke minst mye sykdom. Dalmatiner er ikke noe mer krevende enn hverken schæfer, boxer eller chesapeake.

OG ikke minst, "de vanlige" labradorene har MYE energi. Synes de undervurderes noe sinnsykt, jeg skal filme feitræva mi en vakker dag når hun har anfall av energi og suser rundt i huset!

Link to comment
Share on other sites

Guest Christine
Weimaraner har jeg ikke sett så veldig mye på, men fryser de ikke lett om vinteren?

FC retriver, synes de ser litt rare ut :wub:

GM, er ikke det en jakthund?

Vorsther, jakthund?

Weimaraner er også en jakthund.

tror ikke det.

edit, har ikke fått noe intresse for jakt, men man vet jo aaldri.

Hvis du ikke har planer om å bruke hunden på jakt bør du i alle fall holde deg unna hunder fra f.eks. gruppe 7. De har et jaktinstinkt som de fortjener å få brukt. Og du, interessen for jakt tviler jeg på at kommer når du sitter der uten hund og skal velge blant 400 raser - den bør være til stede hvis du skaffer deg en jakthund.

Korthåra vorsteh funker godt som familiehund, har ei veninne med verdens snilleste vorstehtispe, aldri brukt til jakt :wub: Har så flott inntrykk av den rasen!

Kristin visste jo ikke om ho ville jakte.

*Dobbelpost, husk å bruke siterings-/redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Link to comment
Share on other sites

Jeg tenkte på Riesen med en gang. Masse hund. Sterke, arbeidsvillige, glade og fantastiske hunder om du oppdrar den rett.

Er helt avhengig av en "streng" oppvekst.

Pelsstellet er ikke overkommelig. Napping 2-3 ganger i året, og børsting ved behov. Børsting og underullskarring er jo bare kos. Det tar vi forran tv'n som en kosestund.

Riesen ELSKER å bære kløv og være ute i skogen og jobbe.

Forøvrig en morrsom hund å drive lydighet med.

Min gutt er 70cm høy og veier ca 4o-42kg.

Lykke til i valget ditt.

Link to comment
Share on other sites

OG ikke minst, "de vanlige" labradorene har MYE energi. Synes de undervurderes noe sinnsykt, jeg skal filme feitræva mi en vakker dag når hun har anfall av energi og suser rundt i huset!

Definer energi... Min er slettes ikke blant de mest dovne labradorene, tvert i mot er hun en av de med mest liv i kroppen som jeg har vært bort i (sett i sammenheng med at hun tross alt blir fem til høsten, skjønt det er jo egentlig ingen alder i det hele tatt). Da hun var valp var det alltid full fart og raptus, og hun er fremdeles sånn at hun suser rundt og får raptus, og hiver seg i aktiv lek med hunder som har en fart og utholdenhet som burde være helt utenfor hennes liga. Allikevel savner jeg veldig mye når det gjelder energi hos hunden min. Jeg savner et arbeidsjern, en hund som vil jobbe jobbe jobbe og som ikke går lei av å trene på det samme fem ganger på rad. En sånn hund av rasen labrador retriever tror jeg faktisk aldri at jeg har møtt, selv om jeg har møtt mange labbiser som strutter av energi og livslyst. Det er en forskjell der, altså.

Poenget mitt er at man må tenke litt over hvor langt man vil komme. Ja vel, du (trådstarter) vil trene lydighet (jeg regner med det er det du mener med "dressur"?) og agility. Greit nok. Det fins det en haug av raser du kan gjøre med. Men, hvor langt vil du komme? Vil du trene for moro skyld? Vil du starte i konkurranse? Vil du ha en mulighet til å nå toppen? Sånne ting må du også ta med i vurdering av rasevalg, og da er det faktisk en del ting som begrenser seg av seg selv. Man kjøper ikke en curly coated retriever om NLPCH er et definitivt mål som man SKAL oppnå - vil man ha curly og trene lydighet så bør man kanskje heller være veldig fornøyd hvis man kommer seg til klasse tre...

Forresten, hvis det er wheaten terrier eller schnauzer du vil ha, hvorfor skal du da på "død og liv" ha en hund som er 60-70 cm høy?

Link to comment
Share on other sites

Definer energi... Min er slettes ikke blant de mest dovne labradorene, tvert i mot er hun en av de med mest liv i kroppen som jeg har vært bort i (sett i sammenheng med at hun tross alt blir fem til høsten, skjønt det er jo egentlig ingen alder i det hele tatt). Da hun var valp var det alltid full fart og raptus, og hun er fremdeles sånn at hun suser rundt og får raptus, og hiver seg i aktiv lek med hunder som har en fart og utholdenhet som burde være helt utenfor hennes liga. Allikevel savner jeg veldig mye når det gjelder energi hos hunden min. Jeg savner et arbeidsjern, en hund som vil jobbe jobbe jobbe og som ikke går lei av å trene på det samme fem ganger på rad. En sånn hund av rasen labrador retriever tror jeg faktisk aldri at jeg har møtt, selv om jeg har møtt mange labbiser som strutter av energi og livslyst. Det er en forskjell der, altså.

Det er klart det. Skal man satse LP får man jo bare kjøre Border Collie/AK eller no i den duren. Men jeg fikk jo ikke inntrykk av at hun ville ha en lydighetshund ala eliteklasse... Forøvrig og personlig tror jeg nok jeg skal klare klasse 1 eller 2 med valpen her, bare vi kommer oss på kurs. :wub:

Poenget mitt er at jeg føler mange ser på Labbisen som en skikkelig latsabb som ikke kan gjøre noe og bare er en 100% familiehund...

Link to comment
Share on other sites

Definer energi... Min er slettes ikke blant de mest dovne labradorene, tvert i mot er hun en av de med mest liv i kroppen som jeg har vært bort i (sett i sammenheng med at hun tross alt blir fem til høsten, skjønt det er jo egentlig ingen alder i det hele tatt). Da hun var valp var det alltid full fart og raptus, og hun er fremdeles sånn at hun suser rundt og får raptus, og hiver seg i aktiv lek med hunder som har en fart og utholdenhet som burde være helt utenfor hennes liga. Allikevel savner jeg veldig mye når det gjelder energi hos hunden min. Jeg savner et arbeidsjern, en hund som vil jobbe jobbe jobbe og som ikke går lei av å trene på det samme fem ganger på rad. En sånn hund av rasen labrador retriever tror jeg faktisk aldri at jeg har møtt, selv om jeg har møtt mange labbiser som strutter av energi og livslyst. Det er en forskjell der, altså.

Poenget mitt er at man må tenke litt over hvor langt man vil komme. Ja vel, du (trådstarter) vil trene lydighet (jeg regner med det er det du mener med "dressur"?) og agility. Greit nok. Det fins det en haug av raser du kan gjøre med. Men, hvor langt vil du komme? Vil du trene for moro skyld? Vil du starte i konkurranse? Vil du ha en mulighet til å nå toppen? Sånne ting må du også ta med i vurdering av rasevalg, og da er det faktisk en del ting som begrenser seg av seg selv. Man kjøper ikke en curly coated retriever om NLPCH er et definitivt mål som man SKAL oppnå - vil man ha curly og trene lydighet så bør man kanskje heller være veldig fornøyd hvis man kommer seg til klasse tre...

Forresten, hvis det er wheaten terrier eller schnauzer du vil ha, hvorfor skal du da på "død og liv" ha en hund som er 60-70 cm høy?

Da blir drifter et bedre ord å bruke kanskje? Og da er iallefall jeg enig, - har ikke trådstarter høye ambisjoner så trenger hun kanskje ikke turbo-versjonen av en rase. Kanskje er det evig nok med den "vanlige" ? :wub:

Jaktlabrador og jaktgolden avles ikke på utseende men på arbeidsegenskaper og hvilke drifter de innehar. Jeg har ikke møtt mange av sorten men inntrykket mitt er at det er MYE hund, og dette er jo også jakthunder - så skal man bare ha en hund å trene litt i hagen med og gå på fjellet så har man nok evig nok i en vanlig labrador.

Jeg treffer en del labradorer på tur (de vanlige sådan) og inntrykket mitt er at det er supre, allsidige og aktive familiehunder - noe som passer de fleste med mindre de har som mål å komme til topps i en hundesport. Men noe jeg også merker meg, er at man faktisk treffer på noen eksemplarer som kanskje hadde hatt det enda bedre av å havne hos noen som er litt mer aktiv/flinkere med hund.. Vi passerte jevnlig 2 labradorer som eieren ikke hadde noe særlig kontroll på what so ever.

Trådstarter: Siden du skrev 60-70cm i mankehøyde men nevner flere raser som er mindre enn det: vil det si at størrelsen kanskje ikke er så veldig viktig alikevel? Isåffal har jeg flere tips. :wub:

Link to comment
Share on other sites

Hei :wub:

Jeg er litt ivrig så jeg skal begynne alledrede nå og se etter den perfekte rase, men skal ikke ha egen hund før om en stund (4-5år).

Str: stor, 60-70cm i høyde. Labbisen er normalt ikke særlig mye høyere enn 60 cm. Oscar (17 mnd labbishann) er 64 cm høy.

Aktivitets nivå: stort (mulig viper litt over til mellom-stort) Labradoren har stort aktivitetsnivå, men går ikke på veggen med en rolig dag med bare litt innetrening.

pels stell: villig til og ta i litt men ikke noe mer enn en mang i uken. Litt børsting av og til, så slipper du unna ekstra røyting. Men allikevel de RØYTER mye.

Langhåret korthåret tror jeg ikke spiller noe sånn rolle, men jeg vill ikke ha en så langhåret hund som collien. Korthåret.

Vill ha en rase som liker jobb, og leking, tar jobben som en lek? De fleste labbiser ELSKER å jobbe. Når jeg pakker agilitybagen før trening løper begge to bananas rundt i huset :wub: Virkelig utrolig fin hund å jobbe med!

Vill brukes til kløv, tur, dressur, agility. Passer bra på alle disse.

Ustiling er jeg ikke helt sikker på, har alldri stilt, men man vet jo aldri når man blir bitt av utstilings-billen. :rolleyes:

Hm, er det noe mer da? Setter virkelig pris på lite røyting da Der gjør ikke labbisen det så bra. Som jeg skrev over røyter de en del.

Jeg synes den "vanlige" labbisen er undervurdert. De er ikke late, feite sofapoteter. De er positive, glade arbeidskamerater, som er førerorienterte, lettlærte og de er lette å motivere.

Du må ikke nødvendigvis ha en "ekstrem" variant av rasen.

EDIT: Men jeg er enig med wesminister. Hvis du sikter mot NLPCH, NACH o.l, så kjøper du ikke en labbis.

Link to comment
Share on other sites

Korthåra vorsteh funker godt som familiehund, har ei veninne med verdens snilleste vorstehtispe, aldri brukt til jakt ;) Har så flott inntrykk av den rasen!

Boxer kan du jo lese mer om i den tråden til ella8pv (eller hvordan nicket var igjen) schæfer kan jo kort beskrives som familiehund med mye arbeid og vokt i seg - og ikke minst mye sykdom. Dalmatiner er ikke noe mer krevende enn hverken schæfer, boxer eller chesapeake.

OG ikke minst, "de vanlige" labradorene har MYE energi. Synes de undervurderes noe sinnsykt, jeg skal filme feitræva mi en vakker dag når hun har anfall av energi og suser rundt i huset!

Vorsther er en jakthund, og jeg tror ikke den stor jegeren kommer fra i meg med det første så da strykker jeg den av lista.

Er det mye sykedom på shäferen? det var ett lite minus, men hvordan er det med vokter instingtet ? Aldri hatt vakt hund.

BOxer og dalmatiner skal jeg se litt på ;)

Men hva er chesapeake?

Jeg tenkte på Riesen med en gang. Masse hund. Sterke, arbeidsvillige, glade og fantastiske hunder om du oppdrar den rett.

Er helt avhengig av en "streng" oppvekst.

Pelsstellet er ikke overkommelig. Napping 2-3 ganger i året, og børsting ved behov. Børsting og underullskarring er jo bare kos. Det tar vi forran tv'n som en kosestund.

Riesen ELSKER å bære kløv og være ute i skogen og jobbe.

Forøvrig en morrsom hund å drive lydighet med.

Min gutt er 70cm høy og veier ca 4o-42kg.

Lykke til i valget ditt.

Den må jeg lese litt om! Men hvordan er den som første gang hund? Har jo hatt familie-hund, men ikke helt egen før.

Definer energi... Min er slettes ikke blant de mest dovne labradorene, tvert i mot er hun en av de med mest liv i kroppen som jeg har vært bort i (sett i sammenheng med at hun tross alt blir fem til høsten, skjønt det er jo egentlig ingen alder i det hele tatt). Da hun var valp var det alltid full fart og raptus, og hun er fremdeles sånn at hun suser rundt og får raptus, og hiver seg i aktiv lek med hunder som har en fart og utholdenhet som burde være helt utenfor hennes liga. Allikevel savner jeg veldig mye når det gjelder energi hos hunden min. Jeg savner et arbeidsjern, en hund som vil jobbe jobbe jobbe og som ikke går lei av å trene på det samme fem ganger på rad. En sånn hund av rasen labrador retriever tror jeg faktisk aldri at jeg har møtt, selv om jeg har møtt mange labbiser som strutter av energi og livslyst. Det er en forskjell der, altså.

Poenget mitt er at man må tenke litt over hvor langt man vil komme. Ja vel, du (trådstarter) vil trene lydighet (jeg regner med det er det du mener med "dressur"?) og agility. Greit nok. Det fins det en haug av raser du kan gjøre med. Men, hvor langt vil du komme? Vil du trene for moro skyld? Vil du starte i konkurranse? Vil du ha en mulighet til å nå toppen? Sånne ting må du også ta med i vurdering av rasevalg, og da er det faktisk en del ting som begrenser seg av seg selv. Man kjøper ikke en curly coated retriever om NLPCH er et definitivt mål som man SKAL oppnå - vil man ha curly og trene lydighet så bør man kanskje heller være veldig fornøyd hvis man kommer seg til klasse tre...

Forresten, hvis det er wheaten terrier eller schnauzer du vil ha, hvorfor skal du da på "død og liv" ha en hund som er 60-70 cm høy?

Nei har ikke planer om å delta i noe stort! Bare trene og ha en veloppdragen hund og jeg kanskje deltar i noen enkle konkuranser med ;)

Ikke for å være nedlatende til noen, men jeg liker ille labbradorene no særlig.

Og siden den slanke labben, som jeg har litt mer sansen for er en jakthund, skal den få være det :wub: da blir den strøket for nå.

Nei, jeg må ikke ha en hund på den høyden, men kunne kanskje tenke meg det.

Jeg vill på en måte ha en hund som kan trekke på ski og bære;)

Det er klart det. Skal man satse LP får man jo bare kjøre Border Collie/AK eller no i den duren. Men jeg fikk jo ikke inntrykk av at hun ville ha en lydighetshund ala eliteklasse... Forøvrig og personlig tror jeg nok jeg skal klare klasse 1 eller 2 med valpen her, bare vi kommer oss på kurs. :wub:

Poenget mitt er at jeg føler mange ser på Labbisen som en skikkelig latsabb som ikke kan gjøre noe og bare er en 100% familiehund...

har ingen planer om noe elite! ;)

Sett litt på BC også, den er en koslig hund som er ganske 'skjapp i hodet' og veldig leken, men jeg vet ikke jeg ..

Jaktlabrador og jaktgolden avles ikke på utseende men på arbeidsegenskaper og hvilke drifter de innehar. Jeg har ikke møtt mange av sorten men inntrykket mitt er at det er MYE hund, og dette er jo også jakthunder - så skal man bare ha en hund å trene litt i hagen med og gå på fjellet så har man nok evig nok i en vanlig labrador.

ja, og det er utseende på jaktlabbisen jeg liker så god, men siden den er jakthund skal den få være det.

skjønner ikke helt poenget med og kjøpe en hund som er avlet på jakt når jeg sikkert ikke skal bruke den til det. ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil påstå at riesenschnauzer ikke er førstegangshund. Det er en brukshund, som må få nok mental og fysisk stimuli. En understimulert riesen er ikke en kjekk hund å ha i hus. Det er en hund med MYE meninger og mye tyngde å legge bak meningene sine. Det er ikke en for stor labrador som elsker alt og alle. Det er en rase med endel vakt i, den er opprinnelig avlet som vakt og kveghund, mener dermed at hele huset, og gata, er dens eienom og går ikke av veien for å hevde meningene sine. Er man da uheldig og får en usikker representant for rasen, kan man risikere at det oppstår veldig kjipe og skumle situasjoner. Schnauzervariantene har generelt rykte på seg for å være sta, og man må være nøye på oppdragelen, 35-30 kg spinnvill hoppende riesen som vil noe helt annet enn deg, er ikke spesielt enkelt å kontrollere. Avskriver du schæfer pga. vakt, så ville jeg hvertfall ikke vurdert riesen.

Jeg mener ikke at man må være overmenske for å ha en riesenschnauzer, overhodet ikke, men man bør ha planer om å bruke den aktivt til ting, ikke bare ha den som ren familiehund som får en times tur til dagen og litt lengre i helgene.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...