Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet

De jeg ikke helt klarer og se for meg er:

boxeren ( hvordan er den i spor, AG, kløv, hvordan er sykdom.. osv?)

Lagotto (ganske ny rase for meg;) )

Riesen (ser ikke helt den for meg i AG ? )

schäfer (blir litt nervøs av all sykdommen på den :) Også likre jeg ikke heelt den 'knekte' ryggen :) :) )

Toller (ganske ny rase for meg, vet nesten ingenting om den :) )

Mens berlgeren har jeg hørt kan være ganske nervøse dyr, der kom minuset til den rasen.

Collien er veeldig fin! Men røyter den mye? Klarer jeg og venne meg til all pelsen :)

Hm, da sitter jeg igjen med Aussien, dalmatineren og dobermannen .. Finnes det noe negativt på de ?

Som noen sa her, gå etter det negativet, så du vet hva du går ut i :) Synes det hørtes ganske lurt ut jeg :P

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

.......er det ikke litt spennende å sette seg på google å prøve å søke opp info om helt nye raser da?

Evt. generelt på disse rasene. Mye av disse spørsmålene besvares jo mye bedre av folk som kanskje har rasen, hvis du gjør enkle søk på google. F.eks "boxer + agility". eller "Dalmatiner + sykdommer".

Skrevet
.......er det ikke litt spennende å sette seg på google å prøve å søke opp info om helt nye raser da?

Evt. generelt på disse rasene. Mye av disse spørsmålene besvares jo mye bedre av folk som kanskje har rasen, hvis du gjør enkle søk på google. F.eks "boxer + agility". eller "Dalmatiner + sykdommer".

smart!

Takk :)

Faktisk flere boxere i AG.

*Dobbelpost, mod Emilie*

Skrevet
schäfer (blir litt nervøs av all sykdommen på den :ahappy: Også likre jeg ikke heelt den 'knekte' ryggen :hyper::D )

Nå skal det sies at schäferen topper ikke listene over de mest syke rasene alene. Det er ikke bare den du skal passe deg for når du skal velge rase.

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...
Skrevet

Lest litt på canis å samenlignet noe med den hunden jeg har nå ..

Egentlig kan jeg ikke si jeg fikk så mye ny lærdom av rasen utifra hva det står på canis ..

Engelsk setter : (den jeg har nå)

Størrelse: Stor

Aktivitetsbehov: Meget stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Australian shepherd :

Strørrelse:Middels

Aktivitetsbehov:Meget stort

Pelslengde:Langhåret

Behov for pelsstell:Lite

Allergivennlig: Nei

Collie :

Strørrelse:Stor

Aktivitetsbehov:Middels

Pelslengde:Langhåret

Behov for pelsstell:Middels

Allergivennlig: Nei

Dalmatiner :

Str:Stor

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

dobermann

Str: Stor

Aktivitetsbehov: Stort

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

edit: Aktivitetsnivået til bikkja jeg har nå

Skrevet

nå driver jeg og går igjennom alle rasene på canis, og jeg driver og noterer hvem andre enn de jeg har funnet som er litt fine : Airendal terrier, Beauceron, Border collie, Canaanhund, Curly coated retriever, Finsk lapphund, Irsk terrier,

Korthåret hollandsk gjeterhund, Russisk sort terrier og Stabyhound. Alle er tatt utifra utseende.

Skrevet

Jeg tenkte toller allerede etter første innlegg.. Og jeg tror kanskje det kan være en rase for deg. Ellers så linker jeg personlig veldig godt toller, boxer, dobermann, (Ikke at det har noe med saken å gjøre.)

De har jo litt pellstell, noe som man må rekne med.

Skrevet
Lest litt på canis å samenlignet noe med den hunden jeg har nå ..

Egentlig kan jeg ikke si jeg fikk så mye ny lærdom av rasen utifra hva det står på canis ..

Engelsk setter : (den jeg har nå)

Størrelse: Stor

Aktivitetsbehov: Meget stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Australian shepherd :

Strørrelse:Middels

Aktivitetsbehov:Meget stort

Pelslengde:Langhåret

Behov for pelsstell:Lite

Allergivennlig: Nei

Collie :

Strørrelse:Stor

Aktivitetsbehov:Middels

Pelslengde:Langhåret

Behov for pelsstell:Middels

Allergivennlig: Nei

Dalmatiner :

Str:Stor

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

dobermann

Str: Stor

Aktivitetsbehov: Stort

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

edit: Aktivitetsnivået til bikkja jeg har nå

Ja ok, mange av disse rasene kan jo nesten se ganske "like" ut utifra disse få stikordene. Da tenker jeg på pels, pelsstell og aktivitetsbehov. Men, og et ganske stort men...

Engelsk setter er en jakthund, fuglehund går jeg ut ifra. Der har du stort aktivitetsbehov, men på en HEEEEEELT annen måte enn f.eks aussien - som også har stort aktivitetsbehov. En fuglehund kan bli god og sliten i nøtta om den får løpe rundt på fjellet i noen timer og "jakte" fugl, og få de inntrykkene som en fuglehund er "laget for" - mens en aussie kan løpe rundt hele døgnet på fjellet og gjete ryper mens den gjerne vil gå et kilometerspor etterpå igjen. Skjønner du hvor jeg vil? Gjeterhunder og jakthunder er krevende begge to - men på helt forskjellige områder. Så selv om du klarer en jakthund med stort aktivitetsbehov, er det ikke sikkert du blir å trives like godt med en gjeterhund.

Må slå inn et slag for dalmatiner jeg, makan til flotte hunder utseendemessig og finner man gode linjer og en god oppdretter tror jeg man kan få en superhund på innsiden også. Jeg har bare erfaring med en hanhund vi hadde i krisehjem her i 2mnd, og han var veldig usosialisert og litt nervøs av seg - men alikevel har han gjort det sånn at jeg snur meg automatisk etter dalmatinere :D De ser så praktfulle ut...

Uansett, hanhunden vi hadde hos oss var som sagt ikke verdens beste eksemplar av rasen; men han var så herlig å ha med å gjøre der han var seg selv. Han var leken og glad, logret med hele kroppen og eeeeelsket å kose! Han løp rundt med pinner i munnen på tur og "spurte" meg om jeg kunne kaste dem for han av og til. Og han var utrolig enkel å ha med på tur; når han var løs i skogen var han alltid i nærheten og hvis han forsvant ut av syne kom han raskt tilbake for å sjekke om jeg hengte med. :D Og han var en ENGEL med min hund, Emma, som ikke veier mer enn 2,5kg. Skikkelig gentleman var han med henne!

Og han jobbet veldig bra for godbiter og leker. Iløped av to uker hadde jeg lært han å gå pent i bånd gatelangs med hjelp av godbiter og tålmodighet, og når han kom til oss dro han så hardt at det nesten var umulig å gå tur med han i bånd! :D

Dobermann kan jo kanskje også være noe å titte nærmere på, men det er også veldig krevende hunder, mer krevende enn dalmatiner f.eks. Har inntrykk av at dobermannen har en god del stress i seg, og det kan bli vanskelig å få bukt med hvis man ikke er utrolig konsekvent fra dag 1. Stresset deres resulterer som oftest i lyd og kontant tusling. Mange dobere trenger mer enn "bare" tur, og jeg har hørt om flere som har blitt omplassert fra erfarne hundefolk fordi de ikke har klart å tilfredsstille aktivtetsbehovet dems. Men samtidig så ser jeg jo mange dobere rundt omkring hos "vanlige hundeeiere" og barnefamilier som fungerer flott som familiehund..! Så jeg tror nok mye kommer ann på linjer og kombinasjoner, og hvor flinke oppdrettere er til å velge vekk hunder med stress osv.

Skrevet
Ja ok, mange av disse rasene kan jo nesten se ganske "like" ut utifra disse få stikordene. Da tenker jeg på pels, pelsstell og aktivitetsbehov. Men, og et ganske stort men...

Engelsk setter er en jakthund, fuglehund går jeg ut ifra. Der har du stort aktivitetsbehov, men på en HEEEEEELT annen måte enn f.eks aussien - som også har stort aktivitetsbehov. En fuglehund kan bli god og sliten i nøtta om den får løpe rundt på fjellet i noen timer og "jakte" fugl, og få de inntrykkene som en fuglehund er "laget for" - mens en aussie kan løpe rundt hele døgnet på fjellet og gjete ryper mens den gjerne vil gå et kilometerspor etterpå igjen. Skjønner du hvor jeg vil? Gjeterhunder og jakthunder er krevende begge to - men på helt forskjellige områder. Så selv om du klarer en jakthund med stort aktivitetsbehov, er det ikke sikkert du blir å trives like godt med en gjeterhund.

Det tenkte jeg også på. Man kan ikke sammenligne rasene på den måten. Men tørte ikke si fra, fordi jeg klarer ikke forklare meg.

En setter er på en måte en hund som du kan ta en LAAANG sykkeltur ver dag, så er den fornøyd omtrent (+ jakting å litt sånn av og til). Mens en gjeterhund derimot vil kreve mer av mental stimuli. En sykkeltur er liksom ikke godt nok... Den må få brukt hodet på et eller annet vis.. Trenger ikke være allverdens. men kanskje litt triks, ag osv.. I tilegg til sykkeltur da.

---

for å si det kort.. Australian shepherd kan ikke sammenlignes sånn egentlig med en setter. Fordi de er så forskjellige mentalt osv..

Jeg anbefaler forsatt toller (nova scotia duck tolling retriver). Den vil være litt mer "tilstede" en en setter. (Jeg synes blikket dems er så fjernt, de er tilstede men ja.. Håper du skjønner). Og de vil nok kreve mer mental stimuli.. enn en setter på den måten. Dessuten så får du ikke en helt aussie da. Men utseende er litt likt synes jeg. Dessuten så får du en slags fuglehund, så overgangen vil ikke bli "så" stor...

Skrevet
Ja ok, mange av disse rasene kan jo nesten se ganske "like" ut utifra disse få stikordene. Da tenker jeg på pels, pelsstell og aktivitetsbehov. Men, og et ganske stort men...

Engelsk setter er en jakthund, fuglehund går jeg ut ifra. Der har du stort aktivitetsbehov, men på en HEEEEEELT annen måte enn f.eks aussien - som også har stort aktivitetsbehov. En fuglehund kan bli god og sliten i nøtta om den får løpe rundt på fjellet i noen timer og "jakte" fugl, og få de inntrykkene som en fuglehund er "laget for" - mens en aussie kan løpe rundt hele døgnet på fjellet og gjete ryper mens den gjerne vil gå et kilometerspor etterpå igjen. Skjønner du hvor jeg vil? Gjeterhunder og jakthunder er krevende begge to - men på helt forskjellige områder. Så selv om du klarer en jakthund med stort aktivitetsbehov, er det ikke sikkert du blir å trives like godt med en gjeterhund.

Må slå inn et slag for dalmatiner jeg, makan til flotte hunder utseendemessig og finner man gode linjer og en god oppdretter tror jeg man kan få en superhund på innsiden også. Jeg har bare erfaring med en hanhund vi hadde i krisehjem her i 2mnd, og han var veldig usosialisert og litt nervøs av seg - men alikevel har han gjort det sånn at jeg snur meg automatisk etter dalmatinere :D De ser så praktfulle ut...

Uansett, hanhunden vi hadde hos oss var som sagt ikke verdens beste eksemplar av rasen; men han var så herlig å ha med å gjøre der han var seg selv. Han var leken og glad, logret med hele kroppen og eeeeelsket å kose! Han løp rundt med pinner i munnen på tur og "spurte" meg om jeg kunne kaste dem for han av og til. Og han var utrolig enkel å ha med på tur; når han var løs i skogen var han alltid i nærheten og hvis han forsvant ut av syne kom han raskt tilbake for å sjekke om jeg hengte med. :D Og han var en ENGEL med min hund, Emma, som ikke veier mer enn 2,5kg. Skikkelig gentleman var han med henne!

Og han jobbet veldig bra for godbiter og leker. Iløped av to uker hadde jeg lært han å gå pent i bånd gatelangs med hjelp av godbiter og tålmodighet, og når han kom til oss dro han så hardt at det nesten var umulig å gå tur med han i bånd! :D

Dobermann kan jo kanskje også være noe å titte nærmere på, men det er også veldig krevende hunder, mer krevende enn dalmatiner f.eks. Har inntrykk av at dobermannen har en god del stress i seg, og det kan bli vanskelig å få bukt med hvis man ikke er utrolig konsekvent fra dag 1. Stresset deres resulterer som oftest i lyd og kontant tusling. Mange dobere trenger mer enn "bare" tur, og jeg har hørt om flere som har blitt omplassert fra erfarne hundefolk fordi de ikke har klart å tilfredsstille aktivtetsbehovet dems. Men samtidig så ser jeg jo mange dobere rundt omkring hos "vanlige hundeeiere" og barnefamilier som fungerer flott som familiehund..! Så jeg tror nok mye kommer ann på linjer og kombinasjoner, og hvor flinke oppdrettere er til å velge vekk hunder med stress osv.

aussien har jeg liksom ikke møt personlig, så jeg får vell komme meg å møte noen enn eller anna gangen ..

Dalmatinereren har jeg lenge vær fasinert over! Den har utseende med seg og ser jo bare helt herlig ut da!

At det er enn hund som kkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkr seg rundt deg og er innom deg og skjekker, er jo så klart en stort pluss!

At han er en leken og glad rase, er også en fin ting! Noe jeg er ute etter! *dalmatineren skjekkes nermere*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...