Gå til innhold
Hundesonen.no

Eldre hannhund - oppsvulmet buk - hva kan det være


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har allerede postet dette på canis, men tenkte å høre her på hundesonen også :

Før noen skriker opp om å ikke dra til veterinær tidssnok så vil jeg si at hunden var hos veterinær for 1,5 uker siden for årlig sjekk/vaksine (alt normalt da!) og jeg skal rett til veterinær med ham i morgen. Her jeg bor er det ingen døgnåpen veterinær.

Jeg har en schäferhann født februar 1999, altså ca. 9,5 år gammel. De siste par dagene har jeg lagt merke til at buken er større enn normalt, den ser nesten ut som hos en tispe som venter valper. Når jeg kjenner på den så virker den spent og når jeg trykker på hunden på hans høyre side - mellom penis og lår - så klynker han av smerte. Dette får meg til å tenke at han kan ha problemer med urinblære eller prostata. Samtidig så tisser han og driter som normalt. Han er heller ikke noe interessert i tur om dagen men det er normalt for ham når det er varmt. Han drikker som før og spiser i hvert fall litt. Han er like glad i bein og godbiter, men virker generelt litt utilpass og er kanskje også et hakk mer klengete enn han pleier å være.

Jeg tenker naturligvis det verste, er hypokonder når det gjelder hunden min. Er det noen som har hatt tilsvarende symptomer på sin hannhund? Mine tanker går fra prostatakrangling via væske i bukhulen til kreft.

Skrevet

Har ikke hatt det på hanhund, men på min gamle schnauzer så kom det væske i buken på slutten. Detter antar vi kom av en svulst hun hadde hatt en tid i bukhulen.

En cavalier jeg kjente hadde en svær svulst på leveren som produserte væske i buken.

Desverre ingen oppløftende ord herfra, væske i buken er aldri et bra tegn. Krysser fingrene og håper at det er noe enklere og mindre farlig med Samson.

Skrevet

Samson fikk slippe mens han lå på operasjonsbordet i dag. Han hadde kreft i bukspyttkjertelen med spredning til hele kroppen.

Skrevet

Så trist at høre, kondolerer mye :lol:

Min gamle tispe havde også kreft der spredte sig i hele bughulen med rekordfart i slutningen, mærkede ingen forandringer på hende før til sidst :ahappy:

Skrevet

Dette var triste nyheter. Men han har hatt et godt liv hos deg, og du var oppmerksom nok til å sørge for at han slapp en slutt, med store smerter. Kondolerer så mye :ahappy:

Skrevet

Uff så trist! Føler med deg. :ahappy: Selv måtte vi avlive vår schæfer pga nesten det samme.Buken hans var oppspist av kreft og vetrinæren mente den startet i den ene steinen som ikke hadde falt ned.Den gangen opererte man ikke ut steiner som man gjør i dag..

Skrevet

Så trist å lese... Det er skummelt at man ikke merker noe særlig på dyrene før det er for sent.. Kondolerer!

Skrevet
Samson fikk slippe mens han lå på operasjonsbordet i dag. Han hadde kreft i bukspyttkjertelen med spredning til hele kroppen.

Det var det første som slo meg, at han hadde kreft.

Utrolig leit at det var det, føler med deg.

Kondolerer så mye

Skrevet

Jeg takker for all medfølelse. Jeg tror ikke andre enn hundeeiere kan forstå hvordan det er å miste et dyr på denne måten. Min eneste trøst er at det gikk fort og Samson var i stand til å gjøre de tingene han likte best til siste slutt. Senest søndagskveld var vi ute og sparket fotball sammen. Jeg vet også at det er ingenting jeg kunne ha gjort for å oppdage dette tidligere. Kreft i bukspyttkjertelen er en snikende kreftform og vanskelig å oppdage før det er for sent.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...