Jump to content
Hundesonen.no

Råforing


Ella8pv

Recommended Posts

Jeg vil gjerne vite mer om råforing. Hvorfor råforer du hunden din evt. hvorfor ikke? Hva får hunden i løpet av dagen, gir du noe tilskudd, hvordan er kostnadene i forhold til tørrfor og merker du noen forskjell på hunden din? Hva gir man valper som vokser?

Dette er et område jeg er interessert i, så håper på å få høre litt om dere andres erfaring. Gjerne også hvorfor dere IKKE velger å råfore.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan svare på evt.ikke.

Fordi det er noe griseri, og jeg har ikke stor nok fryser :)

Men han får v&h da. Det er jeg fornøyd med. Han har lagt på seg en del, og fått finere pels :banana:

Link to comment
Share on other sites

Han får kun det akkurat nå.

Nå har han snart spist opp de tyve kg han fikk(har gitt bort ei pølse eller to til kjente), og vi skal kjøpe ny. Tror ikke jeg bryr meg om å gi han tørrfor i tillegg -enda. Litt hard i magen, og små "sneglebæsj". Hvis han ikke blir bedre skal gi vom som ekstra til tørrforet :banana:

Link to comment
Share on other sites

Jeg forer kun på Vom og Hundemat nå... Og evnt litt kylling innimellom, og andre rester.

Er kjempe fornøyd med dette. Bikkja har blank pels, lite avføring og liker maten. røyter normalt. Får mye skryt for pels og hold.

Når jeg henter mat selv hos leverandør, så kommer mat utgiftene til Bridie på rundt 1000 kr på et år. +- litt ettersom om hu KUN får vom eller om hu spiser annet i tilegg. Men hovedsaklig KUN vogH.

Med tørrfor antar jeg utgiftene til ca 5-6000 kr, uten at jeg har regnet noe på det.

Så lenge jeg har hund som tåler vom og hundemat, kommer jeg nok aldri til å gi noe annet, bortsett fra evnt i ferier der vi lever uten fryser en del tid...

Link to comment
Share on other sites

Jeg begynte med råfòring på min forrige hund som voksen og råfòrer nå valpen vi har.

Han får vom&hundemat (nr 33) som hovedbasis, ved siden av får han rå bein av alle typer, rå fisk, rent kjøtt av alle typer, både muskelkjøtt og innmat og han er svært så fornøyd når han får en kyllingvinge eller 2 til knask:)

Helt, rått egg er festlig mat, det samme er hele tomater :)

Om vi skal ha kotelett skjærer jeg av benet og gir hunden (eller fryser ned til senere bruk), har vi fisk får han avskjæret osv.

I tillegg får han kokte, moste grønnsaker blandet i v&h`n for å holde magen i orden, biola samt rå grønnsaker som knask.

Blir det lite rød fisk en periode får han også litt Dr.Baddakys olje.

Finner jeg tilbud på feks grillben, ribbe, kalkun etc kjøper jeg inn stort og porsjoner opp før det hives i fryseren.

Matlysta er bra, pels og poter flotte og avføringa minimal.

En happy dog :banana:

Link to comment
Share on other sites

Jeg gir rå mat fordi jeg tror det er mye bedre for hundene. De er laget for å spise rå, kjøttfulle bein og innmat, ikke kunstig fremkalte tørre kuler som inneholder mye merkelig (står det at det er kylling, er det gjerne nebb og bein av kylling som er brukt...).

Jeg har BARF`et (bones and raw meet), men gir nå i hovedsag kjøtt fra vom og hundemat. Dette fordi det er enklere å få tak i og enklere å holde på med. Han får også middagsrester innimellom, gammel frukt, mosede grønnsaker, olje, hel høne osv.

Den hunden vi har nå, har fått rå mat hele sitt liv, så han kan jeg ikke si sånn før og etter rå mat. Mens vår første hund kunne jeg gjøre det med. Han fikk tørrfôr i seks måneder ca, før vi gikk over til barf. Han fikk mer glansfull pels, var METT og potene virket mer solide. Ikke minst fikk han knapt tannstein.

Sjekk ut denne siden her for mer informasjon om barf og råforing generelt: http://www.jipotimas.se/

Link to comment
Share on other sites

Så alt du gir i tillegg til v&h er til kos, eller er det et sammensatt måltid?

Her gir jeg litt etter feelingen, får han mye rått kjøtt/fisk av gir jeg mindre v&h.

Som tommelfingerregel tenker jeg 14 dagers periode. I løpet av den tia skal han ha fått litt av alle typer kjøtt, inkl egg og godt kokte, moste grønnsaker. Grønnsakene bør kokes og moses for at hunden skal nyttigjøre seg dem. Uten grønnsakene er min erfaring at de kan bli litt vel harde i maven, men ikke alle har behov for det. Biola er også med på å holde maven fin.

Vet det også er noen som gir overkokt ris iblandet v&h`n for å øke mengden "vomfyll" om hunden ikke blir mett av kun v&h.

På noen slakterier får man kjøpt slakteavfall som hjerte, lunger, struper, lever osv. Knall mat :banana:

Jeg tenker som så at en hund ikke spiser fast oppmålte og tilrettelagte måltider hver dag, så her står jeg ikke å veier opp til hvert måltid, men gir som sagt på feelingen.

Link to comment
Share on other sites

Grønnsakene bør kokes og moses for at hunden skal nyttigjøre seg dem.

Grønnsakene trenger ikke kokes for at de skal nyttiggjøre seg dem. Det holder at de moses skikkelig. Husk i vill tilstand spiser hunder og ulver ikke kokte grønnsaker :banana: De forsyner seg rett ut av vomma på det døde dyret. Der er grønnsakene finmoste av dyret som har spist det, ikke kokt.

Synes også at hundene blir mindre harde i magen om de får grønnsaksblanding innimellom. Har gitt hundene grønnsaksmiks på morgenen, men nå får han det ca hver tiende dag og det fungerer også fint.

Link to comment
Share on other sites

Grønnsakene i vomma til byttedyret er faktisk "kokt" i magesyra..

Men friske hunder kan trekke næring ut av knuste grønnsaker. Gamle eller syke hunder bør derimot få kokte grønnsaker.

Og, ja.

Jeg råfòrer alle fire hundene + katten.

De spiser utrolig variert og jeg tenker alltid i 14 dagers perspektiv. Ett måltid til dagen er vom og hundemat, ett er rå kjøttbein / rå innmat / rå fisk / rå egg/ etc.

Superfriske dyr, alle sammen!

Valpene mine (italiensk mynde) på 17 uker begynte med råfòring rett etter de kom i hus som åtte og ti uker gamle.

Jeg gikk rett over til råfòring for nesten to år siden etter råd fra vet.Are Thoresen. Det reddet livet til tispa mi.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har lyst til å råfore en evt valp, og også da kattene mine. Hvordan starter man med valpen? Og er det noe spesielt å tenke på ifht til at den er i en vokseperiode?

Se på Jipotimas.se, der er det masse informasjon om råforing.

Link to comment
Share on other sites

forresten, Jippotimas har jo boxere -tenker på rasevelger tråden din ;)

Er egentlig ganske spennende og givende å fôre hunden sin rått. I starten synes jeg det var skummelt, for tenk om jeg ikke greide å gi ham en nok ballansert kost, at han fikk noen ernæringsmessige problemer osv. Men det gikk jo bra! Var med på en mailingliste på yahoo som heter NordBarf, den kan anbefales. Er mange der som er kompetente og har barfet i flere år, så det er mye kunnskap og støtte å hente derfra.

Et tips jeg synes var beroligende og bra å få, er at man OVER TID skal ballansere kosten til hunden. Hver eneste måltid trenger ikke inneholde alt av næringsstoffer den trenger, men fordelt over flere dager, på sikt. Man kan jo også ta blodprøver av hunden sin for å sjekke at den får det den trenger. Husker ikke anbefalingen på hvor ofte, men det lå vel mellom hvert fjerde år eller noe deromkring.

Det blir som med oss mennesker: spis variert :D

Noen gir tilskudd, andre ikke. Det tror jeg man bare må kjenne på selv hva man synes og tror er best. Jeg synes det er betryggende å gi et multivitamintilskudd, sånn for sikkerhetsskyld. De overflødige vitaminene blir uansett skilt ut, så det er ikke noe "farlig" å gi multivitaminer (så vidt jeg har skjønt!). Jeg gir også oljer (rapsolje, olivenolje, maisolje, fiskeolje... alt etter hva vi har og hva vi får tak i).

Har du forresten sjekke ut Ian Billinghurst sin hjemmeside? Jeg husker ikke adressen i farten. Veterinær som har skrevet flere bøker om barf. Både siden og bøkene anbefales ;)

Sånn, var bare litt mer jeg hadde lyst å si om råforing. Og ja, ikke si til din kommende veterinær at du gir rå bein og rå mat ;) Er en del som får noia av det :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

De overflødige vitaminene blir uansett skilt ut, så det er ikke noe "farlig" å gi multivitaminer (så vidt jeg har skjønt!).

Det er mange vitaminer som ikke er vannløselige, og derfor kan man overdosere hunden. Det skal selvsagt mye til, men det er nettopp dette som er grunnen til at man ikke skal gi tran til hunder som får fullfôr.

Link to comment
Share on other sites

Det er mange vitaminer som ikke er vannløselige, og derfor kan man overdosere hunden. Det skal selvsagt mye til, men det er nettopp dette som er grunnen til at man ikke skal gi tran til hunder som får fullfôr.

Hm, jo, men er ikke de fleste multivitamintilskudd vannløselige?

Link to comment
Share on other sites

Grønnsakene trenger ikke kokes for at de skal nyttiggjøre seg dem. Det holder at de moses skikkelig. Husk i vill tilstand spiser hunder og ulver ikke kokte grønnsaker :) De forsyner seg rett ut av vomma på det døde dyret. Der er grønnsakene finmoste av dyret som har spist det, ikke kokt.

Synes også at hundene blir mindre harde i magen om de får grønnsaksblanding innimellom. Har gitt hundene grønnsaksmiks på morgenen, men nå får han det ca hver tiende dag og det fungerer også fint.

Byttedyras mage inneholder ikke grønnsaker. Den inneholder for det meste gress og grønne planter, unge skudd, bark, noe røtter, bær, osv. Det vi kaller "grønnsaker" og "korn" finnes ikke i naturen - det er noe vi mennesker har utviklet. Det er utrolig lite fellesskap mellom våre domestiserte nyttevekster og de ville plantene de opprinnelig ble basert på. Ville dyr går ikke og beiter i kornåkeren, og de finnes heller ikke på "grønnsaks-slang" på jordene hvor det dyrkes gulrøtter, blomkål, brokkoli, kålrabi, osv osv.

Forskjellen på byttedyrenes mageinnhold og innholdet av en pose grønnsaksblanding er så milevidt stor at det ikke går å sammenligne dem.

En annen ting er at villhunder/ulver faktisk ikke spiser mageinnholdet til byttet, med mindre det er et så lite dyr at hundene/ulvene ikke klarer å skille magen/tarmene fra resten av dyret. Mus, lemen osv går ned på høykant, med mage/tarmer og pels og det hele. Men større byttedyr parteres og magen etterlates uten å ha blitt punktert. Det er da heller ikke så rart, for magesyra er så sterk at mageinnholdet kan sammenlignes med most gress blandet med sterk eddik.

Men det stemmer at grønnsaksblanding gjør avføringen mindre hard. Det skyldes rett og slett at grønnsakene er såpass dårlig fordøyelig for hunder at mye av dem passerer og blir til nettopp --- myk avføring.

Jeg har lyst til å råfore en evt valp, og også da kattene mine. Hvordan starter man med valpen? Og er det noe spesielt å tenke på ifht til at den er i en vokseperiode?

Aller først: Moderator, jeg håper det er OK at jeg dobbeltposter i og med at dette er et annet tema enn min forrige post.

Å starte råfôring med en valp er rimelig greit, ihvertfall hvis det er en middelstor eller stor rase. For mindre raser kan det være vanskelig å finne spiselige bein, spesielt til pytesmå valper med melketenner.

En grunnregel er å gi cirka 50/50 muskelkjøtt og spiselige bein, og i tillegg gi cirka 10-15% innmat (kjøtt av indre organer som ikke er muskler) av ulik slag. Et godt eksempel på ca 50/50 kjøtt og bein er oksehaler, kyllingvinger og kalkunhalser. Det er også ganske greit å få til 50/50 kjøtt og bein ved å f.eks. kjøpe ribbe, koteletter osv og skjære vekk beina og omtrent tilsvarende mye kjøtt, og gi dette rått til hundene. Så kan man selv beholde resten av kjøttet til menneskemat.

Eksempler på indre organer er lever, lunger, nyrer, jur, testikler, struper/luftrør, spiserør, storfevom, ister (ubehandlet talg), sener, blod, hjerner, øyne, osv. Jeg kjenner vel egentlig ingen som gir hjerner eller øyne, forresten... Men hvis man kjøper hele sauehoder, så følger det også med. En gang jeg bestilte sauehoder, så fikk jeg to komplette hoder med ull og øremerker og hele sulamitten. Mari her på forumet husker det sikkert: to stirrende sauehuer som lå og glodde på oss fra kjøkkenvasken.

Hjerter og tunger er muskler, så de regnes egentlig som muskelkjøtt. Men jeg regner dem av praktiske årsaker som innmat, for de følger med når jeg kjøper hjerte-lungeslag (dvs innmat som ikke er delt opp) fra slakteri. De har også ganske ulik konsistens i forhold til de typer muskler som finnes ellers på kroppen. Hjerter er så å si fettfrie, mens tunger inneholder litt fett.

Fisk er også kjempefin mat for hunder, og da helst villfisk. Oppdrettsfisk ville jeg ikke gitt i store mengder, eller fast over lang tid, for tamfisk inneholder diverse medisiner (de får det i maten). Når det gjelder hva man kan gi av fisken, så vil jeg anbefale å gi så mye av den som mulig - med hode, skinn, bein, hale og det hele. Innmaten også, hvis hunden vil spise den - men igjen, her ville jeg være forsiktig hvis det dreier seg om oppdrettsfisk som spiser medisinert mat. Noen hunder vil forøvrig ikke ha rå fisk, men liker den kokt. Så lenge fiskebeina ikke er spesielt store er det ingen fare. De fleste hunder lærer seg å sortere vekk de største beina.

Når du setter sammen valpens diett, så er det enklest å bruke Vom & Hundemat som basis - ikke nødvendigvis valpefôret, men like gjerne V&H nr 33 eller 25. Så kan du supplementere med det du får tak i av andre råvarer. Typiske ting du kan finne i ordinære dagligvarebutikker er hele høns, hel kalkun, fårikålkjøtt, ribbe, lever, matblod, hel oppdrettslaks/-ørret, og også kyllingvinger, kyllinglår, osv osv. I butikker med betjent kjøttvaredisk kan du kanskje også bestille andre råvarer, som oksehaler, tunger, hjerter, og du kan - hvis du er heldig - avtale å få kjøpe avskjær og bein. Og i fiskedisken kan du sikkert få kjøpt avskjær av ulike typer fisk. Husk, butikkene må faktisk betale for å kaste avskjær og annet matavfall. Mange av dem blir bare glade for å få litt betalt for det i stedet.

Slå deg gjerne i lag med andre råfôrere - man finner etterhvert ut hvor man kan få tak i ulike råvarer. Det går litt sport i det også! Og husk, det viktigste er å ikke gi for mye av for få råvarer, men heller mest mulig variasjon. Ulike råvarer har ulikt næringsinnhold, og variasjon sikrer at hunden får nok av alt den trenger.

*Dobbelpost, bruk redigerings- og siteringsfunksjonen. Mod Miriam*

Link to comment
Share on other sites

Byttedyras mage inneholder ikke grønnsaker. Den inneholder for det meste gress og grønne planter, unge skudd, bark, noe røtter, bær, osv. Det vi kaller "grønnsaker" og "korn" finnes ikke i naturen - det er noe vi mennesker har utviklet. Det er utrolig lite fellesskap mellom våre domestiserte nyttevekster og de ville plantene de opprinnelig ble basert på. Ville dyr går ikke og beiter i kornåkeren, og de finnes heller ikke på "grønnsaks-slang" på jordene hvor det dyrkes gulrøtter, blomkål, brokkoli, kålrabi, osv osv.

Forskjellen på byttedyrenes mageinnhold og innholdet av en pose grønnsaksblanding er så milevidt stor at det ikke går å sammenligne dem.

En annen ting er at villhunder/ulver faktisk ikke spiser mageinnholdet til byttet, med mindre det er et så lite dyr at hundene/ulvene ikke klarer å skille magen/tarmene fra resten av dyret. Mus, lemen osv går ned på høykant, med mage/tarmer og pels og det hele. Men større byttedyr parteres og magen etterlates uten å ha blitt punktert. Det er da heller ikke så rart, for magesyra er så sterk at mageinnholdet kan sammenlignes med most gress blandet med sterk eddik.

Men det stemmer at grønnsaksblanding gjør avføringen mindre hard. Det skyldes rett og slett at grønnsakene er såpass dårlig fordøyelig for hunder at mye av dem passerer og blir til nettopp --- myk avføring.

Ian Billinghurst sier faktisk det motsatte, at det er mageinnholdet hos døde dyr som spises først.

Men uansett :) Grunnen til å gi grønnsaker er jo fordi det er bra for hundene. De får vitaminer derfra og fiber. Grønnsakene skal i hovedsak bestå av grønne blad, i følge bla Jill Melstrøm. De skal komme fra over jorden og under jorden og ha ulik farge. Men ca halvparten av grønnsaksmiksen skal bestå av grønne blad. De skal være rå for å beholde vitaminene og næringsstoffene og de skal være most slik at hunden kan nyttiggjøre seg av dem (de greier ikke bryte ned cellulose).

Link to comment
Share on other sites

Neon som har ideer til hva man kan fore en hanndalmis med, som reagerer med proteinen i vogh,og danner urinsten.(noe som er vanlig i vår rase).. Noen som har erfaringer med dette? eller forslag??

Link to comment
Share on other sites

Neon som har ideer til hva man kan fore en hanndalmis med, som reagerer med proteinen i vogh,og danner urinsten.(noe som er vanlig i vår rase).. Noen som har erfaringer med dette? eller forslag??

Du må først finne ut hvilke proteiner i V&H han reagerer på.

Ellers kan du google "raw diet dalmatian", det første som dukket opp var dette.

Link to comment
Share on other sites

Ian Billinghurst sier faktisk det motsatte, at det er mageinnholdet hos døde dyr som spises først.

Men uansett :ahappy: Grunnen til å gi grønnsaker er jo fordi det er bra for hundene. De får vitaminer derfra og fiber. Grønnsakene skal i hovedsak bestå av grønne blad, i følge bla Jill Melstrøm. De skal komme fra over jorden og under jorden og ha ulik farge. Men ca halvparten av grønnsaksmiksen skal bestå av grønne blad. De skal være rå for å beholde vitaminene og næringsstoffene og de skal være most slik at hunden kan nyttiggjøre seg av dem (de greier ikke bryte ned cellulose).

Ian Billinghurst tar feil, men det er ikke så rart. Når ulver/villhunder eter store byttedyr, så går de som regel inn gjennom buken og eter organene. Noen ganger eter de magesekken og tarmene, men da rister de ut innholdet. Ulveforskere finner ofte upunkterte elgmager ligge gjennomfrosne ute i skauene om vinteren.

Mine hunder eter forøvrig heller ikke magesekken eller tarmene når de får hele dyr (høns og kaniner som jeg avler her på småbruket).

Ja, det er vitaminer og fiber i grønnsaker, men hundene trenger ikke disse vitaminene eller fibrene. De får alle næringsstoffene de trenger fra kjøtt, innmat og bein. Hunder og ulver lever helt utmerkede liv uten å noensinne ete et eneste kålblad. Og dessuten er det hovedsakelig stivelse i grønnsaksblandinger, og lite fiber. Fibrene befinner seg hovedsaklig i skallet, som jo er fjernet.

Link to comment
Share on other sites

Ian Billinghurst tar feil, men det er ikke så rart. Når ulver/villhunder eter store byttedyr, så går de som regel inn gjennom buken og eter organene. Noen ganger eter de magesekken og tarmene, men da rister de ut innholdet. Ulveforskere finner ofte upunkterte elgmager ligge gjennomfrosne ute i skauene om vinteren.

Mine hunder eter forøvrig heller ikke magesekken eller tarmene når de får hele dyr (høns og kaniner som jeg avler her på småbruket).

Ja, det er vitaminer og fiber i grønnsaker, men hundene trenger ikke disse vitaminene eller fibrene. De får alle næringsstoffene de trenger fra kjøtt, innmat og bein. Hunder og ulver lever helt utmerkede liv uten å noensinne ete et eneste kålblad. Og dessuten er det hovedsakelig stivelse i grønnsaksblandinger, og lite fiber. Fibrene befinner seg hovedsaklig i skallet, som jo er fjernet.

Du sier helt det motsatte av det jeg har lest meg til :blink: Men det er jo mange veier til Rom!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...