Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan man skaffe hund nummer 2?


Anita & lauritz

Recommended Posts

Jeg har nå en nydelig dalmatiner på 4 mnd:) Jeg har planer om å ha to hunder etterhvert, og lurer egentlig litt på når det er abefalt å gjøre dette... Hvor gammel dalmisen må være før nr 2 kommer... hørt veldig varierte reaksjoner på dette, noen med erfaring????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler også å vente til hund nr 1 er 2 år, da har du kommet over det verste pubertet greiene, og det blir mye enklere å få de to til å leve sammen. Vi venter hund nr to, og jeg tror Peico rekker bli 26-27 mnd før vi skal hente lille Basenji.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skaffet meg sloughigutt nr 2 før nr sloughigutt 1 hadde rukket å passere 2 år. Det fungerer greit, for sloughis går generelt godt overens med andre hunder. Det er heller ingen krevende rase å oppdra, så lenge man bruker positive læringsmetoder.

Jeg hadde selv dalmatiner tidligere, og hun var også veldig grei i lag med andre hunder. Med en enkel og grei, sosial, og trygg dalmatiner tror jeg nok du ikke trenger å vente så lenge før du skaffer deg nr 2. Bare unngå å velge den tøffeste og mest uavhengige i kullet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hund nr en er ferdig med den verste puberteten (altså etter to år, ca), og når du føler at den er så lydig og ok at du kan ha en vilter valp ved siden av. Husk at alle uvaner gjerne vil bli overført til hund nr to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, dette var mye nyttig... er to år jeg også har hørt for det meste, men at man kan se det ann på når man føler seg trygg på oppførselen til den første.... Dalmisen jeg har nå er veldig flink med andre hunder allerede, og han har heldigvis noen mini venner, så han lærer seg hvordan han skal oppføre seg rundt de som er mindre enn han...

Jeg får vel bare se det ann når det værste er over

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en egen hund tidligere... men vært hundepasser i tre år, så har endel erfaring:) Valpeperioden til denne går relativt smertefritt foreløbig... Sover i sengen sin, spiser godt og sover mye. Bitingen er ganske slitsom til tider, men sånn blir det jo gjerne... Han har visstnok arvet endel personlighetsmessig fra faren, som er en herlig og harmonisk hund nå.

så man får vel se, hvordan tenåra hans utvikler seg, hehe.

Det hadde egentlig passet best for meg å ha en ny periode med valp neste sommer, men får se...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en egen hund tidligere... men vært hundepasser i tre år, så har endel erfaring:) Valpeperioden til denne går relativt smertefritt foreløbig... Sover i sengen sin, spiser godt og sover mye. Bitingen er ganske slitsom til tider, men sånn blir det jo gjerne... Han har visstnok arvet endel personlighetsmessig fra faren, som er en herlig og harmonisk hund nå.

så man får vel se, hvordan tenåra hans utvikler seg, hehe.

Det hadde egentlig passet best for meg å ha en ny periode med valp neste sommer, men får se...

Valpetiden er nå èn ting, men du har en dalmatinerHANN skjønner jeg, og jeg tipper han blir å bli mer jobb når han kommer i puberteten tror du ikke? Jeg ville ventet til han er ferdig med sin første og andre pubertet. :P Unge guttebasser er ofte en pain in the ass :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske greit at førstehunden er 2 år, da har du erfaring med rasen og vet hva det innebærer - hvertfall om det er første hund. Jeg har 3 hunder nå, fikk 2stk nye når min eldste var 2 år, men har til gjengjeld endel erfaring og har drevet med hund i 10år før jeg fikk min egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha ventet litt lengere med en hannhund ja..! En hannhund på noen måneder kan være noe helt annet enn en på 1/1,5år! Heldigvis går det som regel ganske smertefritt, men trenger ikke å utfordre skjebnen om man kan unngå det, bare for sikkerhetssskyld :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en dalmatinergutt på 4 mnd! :ahappy:

Bitingen er slitsom, han har nettopp begynt å få krokodilletendenser.

Jeg ville nok ha ventet et år eller to, tenårene til dalmatinergutter skal vistnok være litt lange (bare det jeg har hørt), så er sikkert greit å ta det en om gangen, istedenfor å ha to gærne gutter hehe

Og en fordel med at den første hunden er voksen vil jo kanskje være at den er litt med på oppdragelsen av den nye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også ville ventet i hvertfall to år. Skal selv ha en sort/sølv dvergschnauzer tispe om noen år, men det blir nok tidligst når Blondie er rundet 2 år og har roet seg, lært endel lydighet og er "ferdig trent" (vel... En hund blir aldri ferdigtrent, ikke sånn ment.. Men at hun kan ligge rolig på komando mens man tar seg av valpen og i det minste går klasse 1 skikkelig, slik at man kan tillate seg å bruke endel tid på å oppdra valpen :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpeperioden til denne går relativt smertefritt foreløbig... Sover i sengen sin, spiser godt og sover mye. Bitingen er ganske slitsom til tider, men sånn blir det jo gjerne... Han har visstnok arvet endel personlighetsmessig fra faren, som er en herlig og harmonisk hund nå.

Jeg vurderte en hund til når min var 6 mnd. Han var jo såå herlig, og jeg trodde ikke det kom til å bli så mye ekstra. Og det hadde det trolig ikke blitt -før om ett år!

Nå derimot er jeg glad jeg ikke kjøpte en til :ahappy: Det var jo seff bare med tanken og jeg måtte tenke ett år fram i tid. Samme hvor herlig hunden er som VALP, kommer den til å forandre seg totalt som 1.5 år gammel. Personligheten er der, men rampen og pubertetsgutten kommer fram. For å ikke snakke om at ørene blir tett :P

2 år er vel den grensen folk skaffer seg hund nummer to. Det betyr ikke at du IKKE skal gjøre det og at det kommer til å bli bare styr. Hørt mange positive tilbakemeldinger om det jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres fornuftig ut ja... jeg har også alltid hørt dette med to år... grunnen til at jeg lurer er at jeg i det siste har hørt snakk om at enkelte hevder at det kan være lurt å bringe inn nr.2 før den første har rukket å ha hele oppveksten sin alene sammen med ( <---) Mamma. Så da blr jeg plutselig litt usikker:P forøøvrig tror jeg ikke at jeg skal ha to dalmisser, jeg går mye i fjell og skog og kunne egentlig tenkt meg enn buhund, elghund eller annen type robust spisshund som nummer to. Hatt en elghund før som var en utrolig herlig type :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpetiden er nå èn ting, men du har en dalmatinerHANN skjønner jeg, og jeg tipper han blir å bli mer jobb når han kommer i puberteten tror du ikke? Jeg ville ventet til han er ferdig med sin første og andre pubertet. :P Unge guttebasser er ofte en pain in the ass :P

Å-JA! Det kan jeg skrive under på! Unggutter rundt to-tre år er noe HERK! Har hatt en VELDIG hormonell hanhund og kjære tid for et styr det var. Han var en engel som valp, men ble virkelig krevende når han kom i puberteten. Nå har jeg en ganske så enkel og normal hanhund, men han er nå et styr han også med tissingen og markeringen sin, skvettenhet og det hele. De blir jo noe surrete i den her alderen. Ikke helt stabile i topplokket, nei :P Jeg ville ventet til hunden var tre-fire år, faktisk. Da først kan man regne med at store hunder begynner å bli voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...