Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder settes i bur i eget hjem


Argyr

Recommended Posts

jeg har ikke mine i bur pga problemer.!jeg bruker det pga latskap, og fordi jeg ikke gidder lære dem av med enkelte unoter :) de gangene jeg er på harrytur er de selvsagt altfor lenge i bur -sånn egentlig.. men de blir luftet, og jeg går tur med dem underveis... og de er ikke noe jeg gjør ofte. de har aldri protestert, burene er på ingen måte små. dyrene er glade og fornøyde, og blir i hvertfall ikke alene hjemme...(de kan jo selvsagt det) de er med meg, og har det igrunnen ganske bra! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar
Nå kunne jeg selvsagt bedt deg definere "av NORMAL sort"... ;)

At du ikke vil bruke bur er helt flott :) Jeg bruker ikke bur på valpen jeg har nå, men om det av en eller annen grunn skulle føles nødvendig lever jeg greit med det.

Jeg personlig kunne ikke tenke meg å ha hund om jeg jobbet fullt, men fordømmer ikke de som kombinerer jobb og hund av den grunn ;)

Jeg fordømmer ikke folk som bruker bur jeg heller,men jeg liker ikke selve burbruken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fordømmer ikke folk som bruker bur jeg heller,men jeg liker ikke selve burbruken.

Så er vi tilbake til start ;)

Jeg liker heller ikke unødvendig bruk av bur. Tror ikke jeg hadde klart å hatt hverken valp eller voksen hund i bur en hel arbeidsdag, men i kortere perioder og med begrenset bruk, ikke noe problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, først blir jeg litt slik "What??" når jeg leser innlegget ditt, så begynte jeg å le ;)

OM jeg kunne ha løst ting på en så enkel og "normal" måte hadde jeg ikke hatt et problem, men en normal valp :P

Enkelt og greit.

Valpen jeg har nå er en helt normal valp, tisser litt i hjørnene, tygger litt på bordet, henger litt i buksebein/gardiner osv - akkurat som en valp "skal", men det er fullt mulig å avlede denne kar`n og med bitinga holder det nesten med å hyle et tynt AUU, lekeherjer han for mye med Bridie kan vi skille dem og de roer seg uten hverken bur eller bånd. En helt normal og herlig valp ;)

Labradorvalpen var ikke helt der kan du si... :)

Okei, det var ingen normal valp. Men prøvde du tyggebein? Prøvde du å tvangsroe den på fanget ditt? Prøvde du å, i andre situasjoner, lære den å roe seg ned, slik at du i besøkssituasjoner ++ kunne bruke dette til å roe den ned? Prøvde du å ha den i bånd i stedet for i bur? Hva med å lære inn en alternativ atferd, som ligge stille? Det kan man fint trene på når man har besøk; skål med godis på bordet (og håpe at barna ikke smaker på så mange, hehe), og belønne ofte for at valpen ligger. Det var tross alt en labradorvalp, så jeg antar at den likte mat liksom..

Det var nå ikke akkurat gråsonene vi snakket om nå eller? CathrineogKillja nevnte at ingen burmotstandere reagerer dersom man har hunden i bur i bilen i mange timer, og da kunne jeg fortelle at jo,jeg reagerer. Selvfølgelig finnes det mange grunner til at hundene sitter der,men de aller fleste vil jo mene at deres grunn er mer enn god nok.

Jeg kommer aldri til å putte noen fremtidig hund i bur,overaktiv eller ikke. I mitt hode finnes ikke bur som løsning på problemer av normal sort,enkelt og greit.

Enig med Tonje. Jo, mange reagerer på burbruk også i bil. Jeg har selv skrevet om det i andre diskusjoner om bur, og synes det er til tider ALT for mye bruk av burligging i bil. Tenker da på treningssitusjoner; man trener kanskje en og en hund, og så ligger hunden i bil resten av tiden. Jeg får skikkelig dårlig samvittighet for min hund når vi trener sånn, og spesielt når det er kurs og varer over flere dager.

Nå for tiden har jeg også særdeles dårlig samvittighet for Tulla; hun ligger i bur i bilen hele dagen mens jeg jobber. I går fikk hun ut og lufte seg i 5-10 minutt kl 9, og andre gang ca halv fire. Det er alt for, alt for mye tid i bur. SELV om det er i bilen, liksom! Jobber på kennel, og vanligvis pleier hun å få sin egen boks å være i. Nå for tiden er det fullt, og da er bilen løsningen. Siden hun ikke vil være med på tur (innbilt, daff tispe), noe hun har pleid å være med på før, blir det ekstremt mye bur på henne. Når jeg kommer hjem er jeg så sliten at jeg knapt gidder å spise før jeg legger meg, og dermed blir det lite oppmerksomhet på henne om dagene. Kun pga hvordan jeg føler det rundt burbruk, har jeg bestemt meg for å lage en egen boks til henne i stallen, der hun i det minste har mye større plass å bevege seg på. Så får det heller stinke hest av henne noen uker mens jobben er slik den er.. Det er uansett bedre enn å stappe henne inn i et bur hvor hun kun kan velge mellom to-tre liggestillinger. Aynï ligger ikke i bur, hun er inne i huset sammen med flokken til oppdretteren hun kommer fra. Tulla går ikke inn i samme flokk med like stor "smidighet", så derfor må hun være et annet sted. Så jo, du har helt rett; burmotstandere reagerer også på burbruk i bil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville jeg tro også.. En hund som hater buret sitt ville da aldri lagt seg der frivillig.

Min whippettispe kan godt finne på å legge seg i buret sitt (som nå står i stua fordi jeg ikke har giddet å flytte det etter at en annen hund lånte det en dag) Men det er kun med døra oppe.. Med en gang døra går igjen så får hun panikk!

Vi har prøvd å venne henne til bur, fordi det er kjekt å kunne, men hun takler det bare ikke, Altså, jeg vil velge å si at hun HATER å være innestengt i bur, selv om hun kan finne på å legge seg der med døra oppe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke noe på det. Jeg kan ikke si så mye om hvordan jeg ville gjort det, for jeg har ikke mulighet til å ha en hund med seperasjonsangst rett og slett.

Så da hadde du omplassert hunden? avlivet den? eller?

Nå for tiden har jeg også særdeles dårlig samvittighet for Tulla; hun ligger i bur i bilen hele dagen mens jeg jobber. I går fikk hun ut og lufte seg i 5-10 minutt kl 9, og andre gang ca halv fire. Det er alt for, alt for mye tid i bur. SELV om det er i bilen, liksom! Jobber på kennel, og vanligvis pleier hun å få sin egen boks å være i. Nå for tiden er det fullt, og da er bilen løsningen. Siden hun ikke vil være med på tur (innbilt, daff tispe), noe hun har pleid å være med på før, blir det ekstremt mye bur på henne. Når jeg kommer hjem er jeg så sliten at jeg knapt gidder å spise før jeg legger meg, og dermed blir det lite oppmerksomhet på henne om dagene. Kun pga hvordan jeg føler det rundt burbruk, har jeg bestemt meg for å lage en egen boks til henne i stallen, der hun i det minste har mye større plass å bevege seg på. Så får det heller stinke hest av henne noen uker mens jobben er slik den er.. Det er uansett bedre enn å stappe henne inn i et bur hvor hun kun kan velge mellom to-tre liggestillinger. Aynï ligger ikke i bur, hun er inne i huset sammen med flokken til oppdretteren hun kommer fra. Tulla går ikke inn i samme flokk med like stor "smidighet", så derfor må hun være et annet sted. Så jo, du har helt rett; burmotstandere reagerer også på burbruk i bil..

men hvorfor er ikke Tulla hjemme da? løs i huset? så hu slipper å ligge i bur i bilen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, det var ingen normal valp. Men prøvde du tyggebein? Prøvde du å tvangsroe den på fanget ditt? Prøvde du å, i andre situasjoner, lære den å roe seg ned, slik at du i besøkssituasjoner ++ kunne bruke dette til å roe den ned? Prøvde du å ha den i bånd i stedet for i bur? Hva med å lære inn en alternativ atferd, som ligge stille? Det kan man fint trene på når man har besøk; skål med godis på bordet (og håpe at barna ikke smaker på så mange, hehe), og belønne ofte for at valpen ligger. Det var tross alt en labradorvalp, så jeg antar at den likte mat liksom..

Tyggeben/leker i alle varianter, inkl hjemmelagde. Tvangsroe på fang = hysterisk valp. En gang bet den seg så fast i armen min at jeg måtte ha hjelp til å få løs den ene tanna hans som satt fast i meg.

Satt på gulvet ved siden av ham, klappet og snakket rooolig til ham, han var kun fokusert på å glefse etter hånda.

I bånd inne ble han så bananas at han klarte å flytte på et gedigent spisestuebord i heltre han sto bundet i, valpen var da snaut 3 mnd gammel.

Han sto å dro så vilt bakover i båndet at det bare gurgla i valpen og skummet sto rundt kjeften hans.

Alternativ ligge-stille-adferd, han lå rolig så lenge han hadde ferskt kjøtt å tygge på. Bein var kun interessante til kjøttet var borte.

Belønningsskål på bordet...hehe, fritt for ikke å holde valpen når`n fikk se skåla eller skjønte hvor den sto ;)

Lab`n eeelsket mat og alt som kunne ligne på mat ;)

I buret la han seg helt rolig ned, der kunne man klappe ham, ligge med hodet inne i buret tilogmed uten å være redd for å bli bitt. Behøvde ikke engang å lukke døra, la han seg der eller jeg ba ham legge seg der var det som å skru av bryteren.

Ellers holdt han på til han segnet om der han tilfeldigvis var.

Inne i buret så man hvordan han strakk seg og sukket fornøyd før det snorka muntert.

Med barn på besøk og valpen u buret, en forventningsfull valp som ventet på at unga skulle komme med godbiter (et forsøk på å lære ham at unger er ålreite besøk fordi vi sleit så med herjinga hans), der tok han forsiktig i mot snopet og oppførte seg som et skikkelig gull.

Med unger på besøk lukket vi døra, ellers kunne den like gjerne stå oppe.

Jeg gikk hjemme på heltid, så denne tia i buret kom ikke i tillegg til eventuell tid i bur pga arbeid etc. Altså, begrenset bruk i en begrenset periode :)

Edit : Ute var han forøvrig like ille, null kontakt what so ever, å gå tur med ham var helt pyton. Mer opptatt av å bite i stykker leiebånd og det han fikk tak i av mine klær enn av å gå. Og når han først ville gå var han rullgardina så nede at man fortsatt ikke hadde tjangs til å få kontakt. En litt tøff instruktør nappet han opp fra bakken ett par ganger, smekket ham over baken med leietauet osv ( vi var der bare den ene gangen kan du si) uten å få kontakt - før han plutselig og flere minuter etterpå løfter nesa fra bakken og går til angrep på vedkommende. Instruktøren la ham konsekvent i bakken, valpen opp igjen som en gummiball og gøyv på vedkommende igjen, snaut 5 mnd gammel. Han ble kastrert 6 mnd gammel i et forsøk på å "nå inn".

9 mnd gammel ble det påvist kraftig HD og han ble avlivet samme dag.

Klart dette hadde en medvirkende årsak til gal hund nykkene hans, men det forandrer lite på utfordringene vi hadde mens det sto på.

Det utrolig er at vi virkelig savner denne gale hunden, han tok så mye plss og tid at det ble fryktelig tomt uten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skikkelig banebrytende nytenkning...

Nei, helt riktig. Det er jo gammel kunnskap som de fleste hundeeiere burde vite? Så hvorfor i all verden late som om det ikke er slik? Og hvorfor har denne tråden utartet seg i: "Jeg hadde en hund med enorme problemer i bur fem minutter hver dag - hvordan VÅGER dere å være imot bur?" Det er vel ikke helt der burdebatten ligger, er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, helt riktig. Det er jo gammel kunnskap som de fleste hundeeiere burde vite? Så hvorfor i all verden late som om det ikke er slik? Og hvorfor har denne tråden utartet seg i: "Jeg hadde en hund med enorme problemer i bur fem minutter hver dag - hvordan VÅGER dere å være imot bur?" Det er vel ikke helt der burdebatten ligger, er det?

Hehe, ikke engang denne hyl-og-skrik tolkningen fra deg var spesielt ny.....

Om du har problemer med at noen lever i en verden som ikke er fullt så svart/hvit så får igrunn det være ditt problem :)

Så langt jeg kan se er vi som ikke er ihuga motstandere kun for burbruk av type mer moderat ;)

Og hvor burdebatten ligger.... ?

Er vi da tilbake i din svart/hvite verden hvor man enten ikke bruker bur eller har hunden der min 18 t i døgnet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landly. Jeg velger å ikke sitere dine mange beskrivelser av vakpen din. Men i ditt siste innlegg kommer det jo fram at det var en svært syk hund du hadde og at han sannsynligvis hadde så mye smerter at avlivning var det beste for ham. Hva i alle dager har dette med bur å gjøre? At det tok ni måneder før dere koblet hans bissarre atferd med sykdom, er så sin sak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landly. Jeg velger å ikke sitere dine mange beskrivelser av vakpen din. Men i ditt siste innlegg kommer det jo fram at det var en svært syk hund du hadde og at han sannsynligvis hadde så mye smerter at avlivning var det beste for ham. Hva i alle dager har dette med bur å gjøre? At det tok ni måneder før dere koblet hans bissarre atferd med sykdom, er så sin sak...

Vi var stamkunder hos vet, nettopp fordi vi trodde det måtte ligge noe bak hans oppførsel, til slutt ble det tatt røntgen på vår oppfordring :)

Var Huldra som lurte på hva vi hadde forsøkt utenom buret og kom med konkrete spørsmål, mine mange beskrivelser av valpen var et svar på det.

Forøvrig, mens det står på og inntil man finner en event sykdom må man gjøre det man føler er best i den situasjonen, inkludert bur ;)

For inntil en event sykdom blir bekreftet hr man like forbasket en trøblete hverdag og inntil HD`n ble bekreftet fikk jeg akkurat like mye pepper for burbruken som det andre her inne får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ikke engang denne hyl-og-skrik tolkningen fra deg var spesielt ny.....

Om du har problemer med at noen lever i en verden som ikke er fullt så svart/hvit så får igrunn det være ditt problem :)

Så langt jeg kan se er vi som ikke er ihuga motstandere kun for burbruk av type mer moderat ;)

Og hvor burdebatten ligger.... ?

Er vi da tilbake i din svart/hvite verden hvor man enten ikke bruker bur eller har hunden der min 18 t i døgnet ?

Det er dessverre ikke mitt problem. Problemene er det hundene som får, det er de som blir stappet inn i latterlige små bur. Jeg gjenkjente de tomme smilefjesene dine, og vet jo godt hvor overmåte begeistret du er for all moderat burbruk. Har du lyst til å utdype hva moderat burbruk er, sånn i tid? Og hva som gjør at dette er fantastisk for hunder?

Og jeg er fortsatt spent på hva innlegget ditt om en hund som var alvorlig syk, nesten aldri alene og bare kunne slappe av de fem minuttene i bur den fikk om dagen, gjør i en burdebatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre ikke mitt problem. Problemene er det hundene som får, det er de som blir stappet inn i latterlige små bur. Jeg gjenkjente de tomme smilefjesene dine, og vet jo godt hvor overmåte begeistret du er for all moderat burbruk. Har du lyst til å utdype hva moderat burbruk er, sånn i tid? Og hva som gjør at dette er fantastisk for hunder?

Og jeg er fortsatt spent på hva innlegget ditt om en hund som var alvorlig syk, nesten aldri alene og bare kunne slappe av de fem minuttene i bur den fikk om dagen, gjør i en burdebatt.

hvor står det noe om "latterlige små bur"? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får inntrykk av at dere som er så motstandere av bur enten er erfarne nok til å løse ting på en andre måter eller at dere har hatt valper som holder ødeleggelser etc på et mer normalt nivå.

Jeg er på ingen som helst måte erfaren og har en BCvalp som holder meg i ånde fra jeg står opp til jeg legger meg.

Hun ødelegger ting hele tiden + jager kattene og ungene. Å få bur til henne hadde vært en velsignelse for meg. Helt klart.

Men jeg hadde ikke hatt samvittighet til det. Jeg har en helt normal valp som trenger å få grenser og som skal lære hva som er rett å galt. Det er en del måneder med helvetesjobb men jeg håper og tror jeg vil få igjen for det senere.

Mitt håp er ikke at alle skal slutte med bur. Jeg kan helt klart se fordelen med det i enkelte situasjoner. Men det er utrolig få situasjoner det virkelig trengs.

Jeg hadde håpet at alle i det minste hadde prøvd en stund uten bur først. Ikke bare dytta bikkja inn der ved første tegn til vanskeligheter.

Vet at det er mange som bruker bur fra første dag uansett. Man kan virkelig lure om folk tror det er undulater de har fått seg!

men hvorfor er ikke Tulla hjemme da? løs i huset? så hu slipper å ligge i bur i bilen?

Ja. Hvorfor er hun ikke det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir bare latterlig denne tråden her. Er enda ikke ett eneste innlegg som har fått meg til å få det minste snev av dårlig samvittighet pga burbruken min.

Hunden min er i bur kun noen få timer i ukedagene, buret er stort(han kan reise seg, snu seg, strekke seg og bytte stillinger), han er stille og rolig i det og plages ikke av at døren blir lukket. Og dette er bare midlertidig til trassalderen er over, ettervert vil døren stå åpen. Så hvorfor skal jeg ha dårlig samvittighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre ikke mitt problem. Problemene er det hundene som får, det er de som blir stappet inn i latterlige små bur. Jeg gjenkjente de tomme smilefjesene dine, og vet jo godt hvor overmåte begeistret du er for all moderat burbruk. Har du lyst til å utdype hva moderat burbruk er, sånn i tid? Og hva som gjør at dette er fantastisk for hunder?
^

Saklig og blomstrende :)

Hvor står det eller hvem sier at dette er fantastisk for hunder? Og i hvilke latterlige små bur? Hehe, overmåte begeistret kan jeg være for så mangt, men bur er nok ikke blant de tinga...

Og jeg er fortsatt spent på hva innlegget ditt om en hund som var alvorlig syk, nesten aldri alene og bare kunne slappe av de fem minuttene i bur den fikk om dagen, gjør i en burdebatt.

*plukker frem teskje*

HVORDAN kunne jeg vite at denne valpen var alvorlig syk før vi fikk det bekreftet ? Jeg TRODDE det feilte valpen noe, men VISSTE ikke før han ble røntget. Henger du med ? Så, vi måtte gå ut i fra hvordan valpen var frem til da og det var en forholdsvis håpløs valp som vi sleit veldig med. Og valgte å bruke bur i noen situasjoner. Slik som kanskje andre også har behov for i perioder av ulike grunner.

Hva synes du vi burde ha gjort ? Avlivet ham med en gang ?

Jeg er på ingen som helst måte erfaren og har en BCvalp som holder meg i ånde fra jeg står opp til jeg legger meg.

Hun ødelegger ting hele tiden + jager kattene og ungene. Å få bur til henne hadde vært en velsignelse for meg. Helt klart.

Men jeg hadde ikke hatt samvittighet til det. Jeg har en helt normal valp som trenger å få grenser og som skal lære hva som er rett å galt. Det er en del måneder med helvetesjobb men jeg håper og tror jeg vil få igjen for det senere.

Jeg bruker heller ikke bur på valpen jeg har nå, han er en normalt aktiv krabat (som akkurat nå får sambo til å hyle, virkelig startet pøbelturboen ;) ) som herjer som valper pleier å gjøre.

Men det er mange erfarne som deler ut plenty med pepper og lar de mer uerfarne sitte der og føle seg enda mer håpløse som hundeeiere fremfor å gi litt mer konkrete råd og alternativer til burbruk. Tror litt hyggeligere vinkling på en så viktig ting kanskje hadde fått folk til å lytte fremfor å gå i forsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville jeg tro også.. En hund som hater buret sitt ville da aldri lagt seg der frivillig.

Nå begynner jeg å ha ganske lang erfaring med hunder, og jeg ser da stadig at hunder gjør ting HELT FRIVILLIG selv om de ikke liker det... Min hund går alltid frivillig inn i dusjen etter turer i regnvær og søle - merkelig nok - for hun LIKER egentlig ikke å dusje. Likevel gjør hun det fordi HUN HAR BLITT VANT til at sånn skal det være.

men i mine øyne er en hund som legger seg ned og sover (uten bråk først, og det ble det vel lyttet etter både via nabo og babycall) en hund som slapper av og har det bra! Mens en hund som raserer hus og inventar IKKE har det bra.

I MINE øyne er en hund som legger seg ned og sover i buret sitt, en hund som har resignert og ikke har andre valg.

Jeg er heller ikke for at hunder skal bo i bur 18 timer i døgnet! Hvis hunden ikke kan være en del av fellesskapet, men må stues vekk ved besøk, om natten, mens du er på jobb, til tørking osv, så bør man ikke ha hund. Men det er IKKE dyreplageri å la en hund SOVE i et bur!

Og hva eksakt er forskjellen på å stue vekk hunden om natten og å LA DEN SOVE i bur om natten ?

. kjenner flere hunder som tyggde over FEIL ledning ;)

Nå har jeg kjent ganske mange hunder opp gjennom årene, men ingen av dem har noen sinne greid å tygge over feil ledning...

Jeg liker heller ikke unødvendig bruk av bur. Tror ikke jeg hadde klart å hatt hverken valp eller voksen hund i bur en hel arbeidsdag, men i kortere perioder og med begrenset bruk, ikke noe problem ;)

Men hva ER da unødvendig bruk av bur ? Hvor går grensa for hva som er akseptabel liggetid i bur ? Svenskene har jo definert det, men her strides tydeligvis de "lærde"....

Så langt jeg kan se er vi som ikke er ihuga motstandere kun for burbruk av type mer moderat :) Og hvor burdebatten ligger.... ? Er vi da tilbake i din svart/hvite verden hvor man enten ikke bruker bur eller har hunden der min 18 t i døgnet ?

Og igjen: HVOR GÅR DA GRENSA FOR AKSEPTABEL BURBRUK ??? (beklager ropinga, men...)

Blir bare latterlig denne tråden her. Er enda ikke ett eneste innlegg som har fått meg til å få det minste snev av dårlig samvittighet pga burbruken min.

*Flir*... aner vi et snev av dårlig samvittighet gjennom den stadige gjentakelsen av at du ikke har dårlig samvittighet tro ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da hadde du omplassert hunden? avlivet den? eller?

Nå blir dette veldig OT da,ettersom vi når går inn på hva jeg ville gjort med en hund med seperasjonsangst,som ikke har noe å gjøre med burbruk.

Hadde jeg kommer i den situasjonen måtte jeg jo selvfølgelig prøvd å jobbe med problemet, men hadde det ikke gått,nei da hadde hunden fått et nytt hjem. Jeg eier ikke samvittighet til å kunne forlate en så redd og engstelig hund alene hjemme i 8 timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva ER da unødvendig bruk av bur ? Hvor går grensa for hva som er akseptabel liggetid i bur ? Svenskene har jo definert det, men her strides tydeligvis de "lærde"....

Og igjen: HVOR GÅR DA GRENSA FOR AKSEPTABEL BURBRUK ??? (beklager ropinga, men...)

Hehe, rop i vei du... For meg personlig går grensa ved 5-6 t pr døgn. Disse timene bør heller ikke være sammenhengende ei heller daglig.

Ved siden av er det snakk om valp i stort bur.

Meeeen, jeg forstår godt de som av ulike grunner bruker bur mer enn hva jeg er komfortabel med, men ikke de som har bikkja i bur opptil 18 timer el mer pr døgn.

Og ikke minst, dette med bur bør være et midlertidig hjelpemiddel, ikke løsninga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I MINE øyne er en hund som legger seg ned og sover i buret sitt, en hund som har resignert og ikke har andre valg.

Men hva da med den hunden som raserer alt når den er løs.... Har hunden det bedre med å "resignere og ikke ha andre valg" eller å rasere hus? Og utsette seg selv for fare?

Nå sier jo også eier av den nevnte hunden her tydelig at dette er et verktøy i del av trening, og at målet er å bli kvitt buret igjen, så da bør det vel iallefall ikke være noe problem?

Og hva eksakt er forskjellen på å stue vekk hunden om natten og å LA DEN SOVE i bur om natten ?

Nå skrev jeg mer i den setningen der da, og at en kombinasjon av alle de tingene ikke er bra...

Og ang mitt burbruk om natta på Bridie, så har vi vel vært gjennom det en del ganger før også, og jeg har jo faktisk prøvd å ha bikkja løs. (hvorpå jeg den ene natta, da jeg selv sluttet med sovetabletter og ikke sov et sekund, merket at bikkja faktisk lå i EKSAKT samme stillinga HELE natta gjennom, og leet knapt et øre... Problemet var at hu da lå PÅ MIN ARM...

Natta etter, da vi sku prøve det samme igjen, sov ikke bikkja et sekund, hu bare maste, opp og ned av senga, la seg i to minutter, spratt opp igjen, klatret på oss osv... Etter natt nr 3 så begynte jeg å nyse, og jeg måtte desverre innse at jeg ikke tåler å ha hunden i senga.. :o Derfor havnet Bridie i buret igjen, som den eneste løsningen på å ha henne på soverommet om natta, for min egen allergi sin del... Sku jeg hatt henne løs i stua, sammen med kattene, så kunne det blitt lurveleven, stjeling av kattemat (som ja, står OPPÅ benken) osv... Men, dette burde vi strengt tatt være ferdig med for lenge siden)

Men som Landy også sier... Det er forskjeller på 6-8 timer i bur, og 18.... Og siden jeg er hjemme med hunden HELE tiden, eller har henne med meg UANSETT hva jeg er ute på, så ser jeg ikke på det som det største problemet å a hu sove i bur på natta... Det er kun der og i bilen hu er i bur uansett. ellers ligger hu på sofa eller hvor hu nå måtte ønske :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ang mitt burbruk om natta på Bridie, så har vi vel vært gjennom det en del ganger før også, og jeg har jo faktisk prøvd å ha bikkja løs. (hvorpå jeg den ene natta, da jeg selv sluttet med sovetabletter og ikke sov et sekund, merket at bikkja faktisk lå i EKSAKT samme stillinga HELE natta gjennom, og leet knapt et øre... Problemet var at hu da lå PÅ MIN ARM...

Natta etter, da vi sku prøve det samme igjen, sov ikke bikkja et sekund, hu bare maste, opp og ned av senga, la seg i to minutter, spratt opp igjen, klatret på oss osv... Etter natt nr 3 så begynte jeg å nyse, og jeg måtte desverre innse at jeg ikke tåler å ha hunden i senga.. :o Derfor havnet Bridie i buret igjen, som den eneste løsningen på å ha henne på soverommet om natta, for min egen allergi sin del... Sku jeg hatt henne løs i stua, sammen med kattene, så kunne det blitt lurveleven, stjeling av kattemat (som ja, står OPPÅ benken) osv... Men, dette burde vi strengt tatt være ferdig med for lenge siden)

Men som Landy også sier... Det er forskjeller på 6-8 timer i bur, og 18.... Og siden jeg er hjemme med hunden HELE tiden, eller har henne med meg UANSETT hva jeg er ute på, så ser jeg ikke på det som det største problemet å a hu sove i bur på natta... Det er kun der og i bilen hu er i bur uansett. ellers ligger hu på sofa eller hvor hu nå måtte ønske :o

Jeg er ikke spesielt imponert over at man gir opp å trene en hund etter tre netter... ærlig talt... Og nei, jeg ser heller ikke problemet med kattemat - man TRENGER vel strengt tatt ikke å ha den stående framme hele natta ? Kan man ikke mate kattene til gitte tidspunkt, slik som med hund ? Problem solved.

Jeg synes fortsatt ikke ditt burbruk om natta (som jeg regner med er litt mer enn 5-6 timer sammehengende UTEN lufting og beinstrekk) kan forsvares.

Ellers hva synes du, Landy - forsvarer du slik bruk av bur - det overstiger jo 5-6 timer som DU synes er maks...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

naboen til mine foreldre mistet terrieren sin...... den fikk så kraftig støt , og det var for sent da eierene omsider kom hjem :o (men dette hører jo selvsagt til skjeldenhetene....)

Og det finnes utallige historier om hunder som har fått betydelige skader etter å ha blitt etterlatt alene i ett bur....

Og ja, kankskje man får pepper her inne om man innrømmer burbruk, men så langt vil jeg si det er flere tilhengere enn motstandere, også her inne, men særlig ute i "den store hunde-verden". Som bl.a Bessie forteller, hoderisting fra folk når hun sier at hun ikke vil bruke bur til en aktiv og vilter valp.

Det er jo DET som er skummelt, at buret ofte kommer før valpen, man prøver ikke engang uten bur, for valpen må jo ha sin trygge lille hule som den skal ligge i enten den vil eller ei... Buret er en del av "valpepakka" sammen med matskåler, leiebånd og leker...

Og jeg tror også at veldig mange opplever det flere her beskriver, at valpen tilsynelatende er rolig og trives, og dermed blir det enklere å benytte seg av buret i stadig flere tilfeller.

Det finnes gode grunner til å bruke bur i en begrenset periode, som ett verktøy, men det skal være veloverveid og med ett mål for øye, ikke en oppbevaringsplass for en helt normal valp i "trassalder"... (og det skal gi litt vondt i magen og snev av dårlig samvittighet).

Når det gjelder "tonen", det blir stadig nevnt at burmotstandere benytter en slik stygg tone. Men det virker jo og som folk er rimelige bevisste på at de kan få "pepper" om de skriver ordet bur på sonen, og det gjenspeiler vel kanskje litt svarene. Folk går ofte veldig i forsvar, og har ingen som helst plan om å ta imot ett eneste tips, for JEG vet nemlig best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke spesielt imponert over at man gir opp å trene en hund etter tre netter... ærlig talt... Og nei, jeg ser heller ikke problemet med kattemat - man TRENGER vel strengt tatt ikke å ha den stående framme hele natta ? Kan man ikke mate kattene til gitte tidspunkt, slik som med hund ? Problem solved.

Er nettopp det jeg gjør... :o De får mat to ganger om dagen. Når vi står opp, og når vi legger oss :o Men er ikke dermed sagt de spiser opp hele den porsjonen med engang heller vettu :o

Og ang Bridie i bur om natten, skal vi bare si oss enige i å være uenige da eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...