Gå til innhold
Hundesonen.no

Til deg som har lyst på hund


Poter

Recommended Posts

Til deg som har lyst på hund

-la vær!

Etter du har skrubbet fett av stekeovnen, må du skrubbe gjørme av kjøkkeninnredningen, kjøleskapet og veggene. Hunden har vært ute i regnet og ristet seg, da spruter det på alt som måtte være i nærheten.

Ikke bare gangen ser ut som en beachvolleyballbane, men også kjøkkenet, stua og kontoret. Hunden har vært ute på sin vanlige tur og drar med seg sand, gress, småfrø og annet fra skogen inn. Regn med å finne akkurat det samme i sofaen, pleddet, i godstolen, i senga, på dyna og i lakenet. Hunden skal ikke ha tilgang til sofa, pledd, godstol, seng, dyne eller laken sier du? Hår, sand, frø og annet fra skogen sprer seg fra en hundekropp selv om nevnte hundekropp ikke har tilgang til verken sofa, pledd, godstol, seng, dyne eller laken.

Støvsugerpose må du skifte ofte, det samme med filteret i vaskemaskinen og tørketrommelen.

Du vil ikke ha et eneste klesplagg uten hår. Ikke ett eneste! At det kommer hundehår ut av en nyåpnet kaviartube er ikke uvanlig og du må regne med å svelge minst fem hundehår daglig.

Når du skrubber veggene for gjørme, gjerne da med ei fuktig tue. Gled deg, da vil det sette seg fast våte hundehår på veggen, tuen og fingrene dine. Våte fingre med våte hår på -herlig hva? De våte hundehårene vil også være på kjøkkenbenken, i vasken, på kjøleskapet, på vasken og på toalettet.

Når vi først er på badet. Der er de fleste hunder ikke så ofte, men som med sofa, pledd, godstol, dyne eller laken, så kommer det hår, sand, frø og annet som hører skogen til inn dit. Spesielt hår. Vasken ser gorrskitten ut etter knapt en uke. Regn med å måtte vaske badet, som alt annet i huset, mist fem ganger så ofte som du gjorde før du fikk hund.

Tv`n, anlegget, bøkene, pyntegjenstandene, gardinene, blomstene og fotobagen, bare for å nevne noe, vil ha hundehår på seg. Duken også. Og stearinlysene.

Vær sikker på at du aldri etter anskaffelsen av hund vil spise et måltid uten hundehår. Selv om du velger å spise ute er det alltids et hundehår eller ti med på klærne og de havner i maten.

Når du har tatt en lang dusj eller et varmt bad og skal tørke deg... hundehår på våt kropp!

Ja, du skjønner tegningen. Hår, skitt, gjørme, sand, frø og annet som hører skogen til, kommer inn til deg -over alt!

Og nå har jeg ikke gått inn på alle de andre "gledene" ved hundeholdet. Andre kan kanskje fortelle om det? Så som spy på gulvmatten, klør på parkett, ferier, tisseturer i minus tjue grader klokken halv fire om natten, bæsj, hundemøter, folks syn på deg når du har hund, slosskamper, piping, bjeffing, løpetid, agressjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg slipper i allefall gjørma og slikt jeg (som oftest). Hunden liker ikke å gå i eller bade i verken gjørme eller vann.. :icon_cry:

Men, en dag jeg skulle til å legge meg, er jeg rå glad for at jeg kikket i senga før jeg "hoppet" oppi! Der hadde hunden kastet opp i senga. Hun bruker aldri å gjøre det, men hun hadde sikkert sovet, også hadde hun ikke rukket å gå ut av senga.

Så, en glede til: Akkurat når du skal legge deg, og du er kjempetrøtt og vil bare sove. Da oppdager du noe ekkelt gult noe i sengen, også må du av med alt trekket, se om det ikke gjemmer seg noe "snadder" i et hjørne, og på med nytt trekk igjen. Er du heldig så er det ikke kommet på overmadrassen, ellers må du vaske den også. Det tar minst en halv time før du får kommet deg i seng. Og når du først har kommet deg i seng er du som oftest ikke så søvning noe mere, bare kvalm og våken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må du ikke glemme at man mest sansynlig må slite skinnet av seg for å få noen til å passe hunden hver gang man skal ut av huset, fordi hunden GARANTERT får separasjonsangst, og kan ikke være alene ett sekund!

HIHI..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du glemte å komme hjem til en rar lukt i huset og nesa i viser deg vei til fryseren. Da du åpner lokket slår lukta deg i bakken og alt i den flyter. Ledningen ble i nattens mulm og mørke tygget over av en hund som syntes det smakte ok med fryserledning. Og når du skal printe ut noe finenr du ut at printerledningen har gått samme vei som fryseren, og ikke glem ledningen til kameraladeren. Og så var det gardina da, som hang litt for nærme buret. Og den fine burmadrassen, eller madrassen i kurven. Glemte jeg å nevne noen sko - de fineste du hadde, en stol og indrefilten som lå til tinging i vasken? bare sånn for å nevne noe........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DETTE kjente jeg meg igjen på! :lol:

Er fantastisk hvordan hundehårene lurer seg inn og på ALT. Ikke før har jeg hentet meg et ferskt glass vann, er det ti hundehår nedi. Har jeg laget meg den flotte tilsetningen med kjøttkaker, brunsaus, potet og ertestuing er det ett svart lag med små krøllete hår over hele middagen. I snakkende øyeblikk ligger det 4 små svarte hår på min hvite macbook, og prøver jeg å fjerne dem kommer det 10 nye.

Andre ting man kan nevne er jo den herlige følelsen av flauhet når du står på hodet nedi ei grøft med en sort pose; og kjekkingen i nabolaget går forbi....

Eller når du ligger på soffaen og slumrer etter en lang tur ute, og en mystisk tung stikkende lukt siver opp fra hunden som sover søtt.

Når hunden får raptus og nekter å høre på deg en hel dag.

Det første året hvor den er superekkel unghund.

Hvis en er spesielt ******: de 6 første årene før den begynner å roe seg.

Hvis en er spesielt ekstra ******: de 8 første årene før den begynner å roe seg.

Vinduene som er nedsleika (ut mot verandaen). Verandaen som er nedtissa og nedbæsjet.

Innkjørselen som etterhvert blir fyllt av dritt, når du i valpetiden ikke gidder å plukke opp om natta.

Konstant overvåkning av valpen som elsker å ete søppel i grøfta. Da må du gjerne inn forbi pirajatennene, for så å hente opp noe dypt dypt nede i grotta, og da er det gjerne noe du aldri i dine villeste drømmer trodde du kom til å ta på.

Aldri mer kan du gå barfot inne, hvis hunden din er en tåeter. Det første året hvor de lange turene du drømte om må tilpasses valpen.

Et konstant mas om oppmerksomhet når du endelig trodde du skulle få fred til å se 21-filmen. Første ukene hvor valpen din plutselig bestemmer seg for å bli dårlig i magen, så du må opp 4 gang hver natt. Du må til veterinær og betale 400 kr for å høre at hunden trenger zoolac. Etter det fortsetter dårligmagen, og du blir mer og mer utslitt mens valpen henger seg i båndet om natta i stedet for å drite som den har maset om i 1 time - og når du kommer inn får du flimmer for øynene og får ikke sove.

Det du trodde var en låst tilværelse før - har nå blitt et totalt fengsel. Får du en mammadalt kan du ikke gå opp i soffaen uten at valpen piper. Har du fått en egenrådig kar driter h*n i deg og vil ikke sove på fanget ditt.

Jeg kunne fortsatt i all evighet. Jeg har allerede sagt til mange jeg bør bli sånn hotline for foreldre med barn som maser om hund. Jeg kan drepe hver en eneste liten drøm de har om det. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du vil ha korthåret hund sier du? Eller en som ikke røyter? Klokt valg. Bare husk at korthåret pels porrer seg inn i alt av stoff og klesverk som små, sylskarpe nåler. Kjekt med sofatrekk som et pinnsvin.

Men så var det jo ferien, da. Syden, sol varme, kultur, vin, opplevelser, hundepass... Når lille tulle med sine "sjarmerende" egenskaper, så som å gnage på sko, bjeffe på alt av lyder og som MÅ ha sin spesialmat, skal plasseres ut til heldige frivillige. Ja, noen melder seg jo faktisk frivillig til helgepass, kanskje til og med to uker. Men gjør de samme menneskene det ferien etter? Og etter det igjen? Hva med det femte året? Lille tulle kan jo ikke være hos hvem som helst heller, så klart. Det er jo dullegullet, mors prinsesse og fars prins. Hun eller han fortjener jo kun det beste. Jada, når du får hund blir du å behandle hunden minst like hønemoraktig som barna og har du ikke barn blir du likevel å behandle yndlingen med silkehansker. Og lille yndling kan jo så klart ikke være hos hvem som helst! Gud forby. Så finner du noen som går gjennom nåløyet og lager to A4 sider med "bruksanvisning". Mat to ganger om dagen, to desiliter hvert måltid, oppblødt med lunket vann, står og sveller i en time, eller moste grønnsaker til frokost og kjøtt og bein til kvelds. Kjøtt og bein må taes ut av fryseren noen timer før slik at øyenstenen ikke blir kald i magen. Lille tulle får IKKE ligge i sofaen, eller lille tulle MÅ ligge i sofaen. Eller hun får ikke sove uten pleddet, puta, buret, madrassen, bamsen eller underskjorta di. Eller: hun må ligge i senga sammen med passerne om natten. Videre på listen: h*n må få minst to timers tur for å roe seg om kvelden, gå spor og hvis du går spor må det være med godbiter i hvert tredje og sekstende fotspor (det må være pølse eller aller helst hjemmelaget vaffelkake, ferske).

I møte med mennesker har øyenstenen den sjarmerende egenskapen at h*n først bjeffer morskt og buster før h*n hopper opp i ansiktshøyde for å slikke dem. Dette må h*n få lov til ellers blir h*n lei seg. Vel, du skjønner tegningen, du er blitt en overbeskyttende hønemor og jada, menn blir det også.

Så er det andre menneskers syn på deg. Når du får deg hund går du over fra å være et relativt normalt menneske til å bli et Hundemenneske. Det er ikke et positivt ladet ord. Du blir sett på som gal og venner og familie kan kvie seg for å komme på besøk eller for å få deg på besøk. "Det lukter hund" eller "Det er så mye hår". Du blir så klart dødelig fornærmet og kutter sporenstreks kontakten med venner og familie. Dermed blir omgangskretsen din kun å bestå av andre Hundemennesker som snakker om hunden sin, faren til hunden sin, søsteren til hunden sin, hvilken farge den hadde på bæsjen i dag, hvordan sløyfe den fikk i helgen osv. Du kommer til å lese alt som har med hund å gjøre, du har antakelig begynt allerede og sakte, men sikkert, snevrer interesseområdene dine seg inn sammen med at omgangskretsen gjør det samme. Vel, omgangskretsen blir større, men mindre variert (alle er jo Hundemennesker). Du blir et nerdete menneske som kun interesserer deg for en ting: hund og atter hund. Du blir snever, rett og slett. Miljø, global oppvarming, fattigdom og krig -hva er det? Når andre snakker om barna sine, snakker du om hunden din. Du gjør det selv om du har barn. Du tar mer bilder av hunden enn av barna og synes det er helt naturlig. Du drar på hundeutstilling langt pokker i vold i stede for å dra på familieferie. Du er på god vei til å kunne bli ei grinete, gammel kjerring med førti hunder. Eller grinete, gammel gubbe, om du vil. Familie og venner synes bare du blir enda mer rar.

Matlaging er et annet kapittel. Eller baking. Til et selskap med ikke-hundemennesker. Først vasker du tuen og sørger for at den er klinisk fri for hår. Så vasker du benken med nevnte tue og sørger for at benken blir fri for hår. Klinisk den også. Du har støvsuget noen timer før slik at hårene har rukket å legge seg OG vasket gulvet. Deretter har du funnet frem matlagingsklærne-til-måltid-med-ikke-hundemennesker. Du vet, de klærne uten hundehår (tror du). Så rister du fingrene og setter i gang. Likevel lurer det seg inn noen hundehår og det merker ikke-hundemenneskene. De synes ikke det er sjarmerende med hundehår i maten. De synes heller ikke det er sjarmerende med en hund som hopper på dem når de kommer på besøk. "Jeg kan jo hilse på ham når jeg ikke har fine klær på" (dvs felleskjøpsdress). En siklende hund ved matbordet er heller ikke like koselig for dem som for deg. Og at hunden forsyner seg av bakverket eller kjøttet som står til marinering, er ikke unormalt.

Og selv om du har korthåret, ikke-røytende hund: de hopper, sikler, stjeler, bjeffer og maser like mye de som de med mer pels.

Så hvis du ikke er klar for å kutte kontakten med venner og familie eller å bli sett på som en freak (hvis du tror du er freakete nå, tro om igjen), så la vær å få deg hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her og humrer :lol: Mye er treffende, men jeg slipper heldigvis hundehår overalt. Lenge leve røytefri pels :lol: Men det er ikke alltid gøy å ha hund, nei. Nå har valpen endelig begynt å sove mer eller mindre sammenhengende hele natten, men hva hjelper det når eldstemann bare MÅ ut kl. 04.30 med løs mage :lol: Det er heller ikke gøy når man har en dårlig dag og likevel har klart å kreke seg ut på tur - for det må man jo når man har hund, uansett dagsformen - så henger den ene i båndet som en idiot og skal alle andre veier enn det du har tenkt, for han skal finne den lekre rottistispa med løpetid. Samtidig prøver den andre å få i seg så mye andebæsj som mulig (og det er utrolig hvilke mengder med andebæsj som skjuler seg i gresset). Prikken over i'en på en slik dag er selvfølgelig regnværet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt skrevet.

PS: Kjøp Newfoundlandshund. De elsker å bade i søle og gjørmepytter og avslutter selvfølgelig turen med å trå i litt sand, slik at det blir det ekstra trivelig innendørs. Finner den avføring på turen ruller den seg rundt slik at du er så heldig og må gå i dusjen med én gang du kommer inn, for det tar jo så kort tid å vaske en så liten kropp med så lite pels og pelsen tørker veldig hurtig. Du får sikkel på alt du har på deg og på vegger og gulv, til og med tak dersom den tar skikkelig i når den rister hodet. Alt du eier og har vil lukte mye hund. De eier heldigvis ikke forståelse for at dem veier 70kg og boltrer seg innendørs akkurat som en liten hund. Svaier elegant med halen over bordet som er dekket med porselen. Glemmer du å rydde vekk all form for mat på bordet eller generelt alle steder en hund som blir 1.80 når den står på to, kan nå, slipper du å bekymre deg over det, for innen du innser dette er maten forlengst spist opp av din kjære venn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...