Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk Setter


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Har hatt en heftig diskusjon som nesten gikk over til krangling med en på jobb, kort fortalt :

En kollega av meg og hans familie, mor og far og 3 barn i alder 8-17 år skal kjøpe seg familiehund og de tenker på å kjøpe Irsk Setter.

De driver ikke med jakt, men er normalt turinteressert og har hytte på fjellet.

Jeg mener det er voldsomt FEIL å kjøpe en fuglehund dersom man skal ha en ordinar allround familiehund, jeg mistenker de for å velge den Irske Setteren pga det pene utseendet. Far i huset er mest ivrig på denne Setteren og argumenterer med at den Irske Setteren er mest dum og deilig, ikke den verste av jakthundrasene mht jaktlyst osv.

Hva syns jaktfolket om at vanlige folk med null interesse for jakt skaffer seg en slik rase, når man har så mange andre raser man kan velge mellom ?

Skrevet

Jeg synes ikke noe om det ( ingen bombe )

Han bør dog være klar over at irsken ikke er "dum og deilig", de fleste har veldig sterkt jaktlyst og instinkter.

Jeg mener at det er mange andre raser folk som ikke skal jakte kan velge.

Det er ofte dumt å velge en jakthund, for en får med en del problemer på kjøpet som de ofte ikke tenker over ( genreelt grunnlag, ikke bare denne personen du nevner ):

- en fuglehund løper ikke rundt eier på stien, den løper ut av syne. Hunder av stortgående linjer eller udresserte/understimulerte hunder tar seg ofte/veldig gjerne store runder ( borte eks 1 time osv )

- Folk blir fly forbanna om de ser jakthunder løse i båndtvangs tiden, mens man med andre hunder "slipper" lettere unna

- Krever mye trening og stimuli, det er tross alt aktivive hunder som er skapt for å løpe hele dagen ( + litt til ).

Man må ikke jakte for å ha fuglehund, men en bør være villig til å trene den ( som å jakte utenom å ha med hagla ).

Det er ingenting som er bedre enn å se en hunden sin i fult driv på fjellet, se hvordan den elsker dette og hvor moro det er.

Så klart en fuglehund overlever uten jakt trening, men hvorfor kjøpe en sånn hund når man ikke skal bruke den ?

Jeg mener at de bør få bruke seg. Det er morsomt for hund og eier :-)

Skrevet

Som jeger og setter eier er jeg veldig enig med Monika.

Setterne er pene, snille og omgjengelige hunder, men de er avlet med et formål som mange eiere nok glemmer.

Selv var jeg på leting etter en voksen gordonsetter ifjor vinter og det var utrolig mange hunder i alderen 8-14 måneder som skulle selges nettopp for de eierne innså at hundene ikke egnet seg som de familiehundene de hadde sett for seg. Hundene var snille de, med alt for krevende med tanke på innstinkter og aktivitetsbehov.

Skal man ikke jakte eller drive aktivt med fuglehundtrening finnes det utallige hunder som innehar de samme egenskapene uten at det kreves så mye aktivitet og trening. Og uten at en ny rase blir "ødelagt" av feil avl og bruk...

MEN, jeg mener ikke at jakt må være hoved eller eneste aktivitet. Her på sonen er det flere som har jaktlabrador/ golden som bruker dem mest til f.eks lydighet eller agility men som også trener jakt. Det synes jeg er veldig positivt. Hunden får brukt seg mye, samt utløp for sine instinkter og drifter. Avlsmål blir også ivaretatt.

Skrevet

Jeg er definitivt enig i at en jakthund primært burde brukes til jakt.

Men kan den ikke også ha et meget godt liv som tur/ familie hund såfremt de er klar over aktivitetsbehovet?

Min beste vennindes familie under oppveksten hadde verdens herligste Irske Setter. De jaktet aldri med den, men den fikk mye aktivitet og laaange turer daglig (vi hadde makra som nærmeste nabo).

Den levde - etter alt jeg kunne se- et meget tilfredstillende, godt og langt liv. Mulig jeg tar feil?

Skrevet

Nei, irsksetteren er ikke bare dum og deilig! Det er dessverre irsksetterens tiltalende utseende som har gjort den til en populær utstillingshund i mange land, og det ser ikke jeg på som særlig positivt. I Norge har det vært bruksegenskapene som har vært det avgjørende i avlen, og slik vil jeg i hvert fall gjerne ha det videre. Men nå var dette kanskje litt på siden av saken her...

Irsksetteren kan være en flott familiehund, de er kjent for å være snille med både barn og voksne, men det ER en svært aktiv hund. Å ha hytte på fjellet og være "normalt friluftinteressert"(hva legger du forresten i det?), er ikke nødvendigvis nok.

Jeg er en av de "styggingene" som har irsksetter som turkamerat, og ikke som jakthund. Ettersom dette er fuglehund nummer fire i rekken(og irsksetter nummer to), så må det sies at vi visste hva vi gikk til. Samtidig så må det nevnes at ingen av våre hunder har, eller skal noen gang avles på, og vi er en familie som er aktiv laaangt over gjennomsnittet. Hytten vi har på fjellet brukes nesten mer enn huset :rolleyes: Jeg har også gått kurs med sistemann i irsksetterklubben, og han trenes jevnlig m. apportering og andre aktiviteter. Jeg ser selv ikke noe galt i å ha irsksetter på den måten vi har.

Til trådstarter, så ville jeg være skeptisk til å anbefale irsksetter til nevnte familie. Fordi det høres ut som om utseende er drivkraften her, og fordi jeg er usikker om om de har nok å tilby hunden. I tillegg så tror jeg nok at det er andre raser som kan passe dem bedre, og som de vil bli vel så fornøyd med.

Skrevet
Til trådstarter, så ville jeg være skeptisk til å anbefale irsksetter til nevnte familie. Fordi det høres ut som om utseende er drivkraften her, og fordi jeg er usikker om om de har nok å tilby hunden. I tillegg så tror jeg nok at det er andre raser som kan passe dem bedre, og som de vil bli vel så fornøyd med.

Jeg har prøvd nå i flere uker å FRARÅDE de til å kjøpe en Setter, nettopp fordi jeg syns de skal brukes til det de er laget til og ikke være et trofedyr som de sprader rundt med på fjellet på hytta si ett par ganger i året.

Dette er en familie som går turer i skog og mark i fritiden og er på fjellet noen uker om sommere`n/Vintere`n, ser nok på seg selv som SKIKKELIG friluftsmennesker som liker å være ute ( rart med det, men har folk telt, soveposer, lommelukt og primus liggende i kjeller`n så ser folk på seg selv om DE naturmenneskene ), men hvem liker ikke å gå turer i skogen og på fjellet når man har hund da ? Jeg har BOXERE og er da like mye, dersom ikke mere ute i skog og mark enn denne familien.

Men det som jeg merker jeg blir litt småirritert av er at de har allerede vært på valpebesøk hos oppdretter og nesten "holdt" av en valp, de påstår at denne oppdretteren er seriøs og de har vært i kontakt med avlsrådet osv, men hvorfor vil en seriøs oppdretter på en jakthundrase syns det er ok å selge fuglehundvalpene sine til "vanlig" familier som aldri har hatt noen form for interesse for jakt. DET syns jeg er skremmende.. hvilke signaler er det de sender ut ?

Jeg har prøvd å anbefale alt fra Golden til Puddel som alternativer til familiehund som kunne passe de bedre, men de har liksom stoppet helt opp på denne Irske skjønnheten og jeg syns det er så FEIL som det går ann å bli :lol:

Skrevet

Man kan jo så klart ha fuglehund uten å jakte, men de burde bli brukt til det de er avlet for.

Å kjøpe hund utfra utseende er ofte en dum idee om en ikke har tenkt noe mer igjennom det.

En del oppdrettere selger til friluftsfolk om de ikke får solgt til jegere. Og som det har vært snakk om mange ganger før, så sier gjerne folk at de er mer aktive enn er ( skal jo bli enda mer nå når hunden kommer ...)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hmm. Jeg er litt delt her. Sånn i utgangspunktet så synes jeg også at jakthunder er for jegere.

Men så kommer men'ene: Hva med alle de andre rasene som er avlet for et eller annet? Hvor mange av bc'ene som finnes blir brukt til gjeting? Hvor mange små terriere blir brukt til hijakt? Hvor mange labradorer blir brukt til andejakt? Må virkelig en rase som er avlet for noe, bli brukt til akkurat det for å trives? Jeg tror at så lenge man er klar over instinktene, og ikke skaffer seg en hund av de mest ekstreme jaktlystlinjene, samt at man aktiviserer og oppdrar hunden slik som den behøver, så kan en jakthund fungere fint i en aktiv familie.

Jakt foregår vel meg bekjent for det meste om høsten. Hvordan står det til med trivselen hos jakthundene ellers i året? Mange skikkelige "jegere" har de parkert i hundegården da, etter hva jeg har observert. Er det noe bedre liv for en jakthund, enn å få være med sin aktive ujaktende flokk året rundt?

Og til og med jakthunder kan være skuddredde. Jeg møtte en nydelig irsksetter på jobben i fjor. Kom i prat med eierne, og han hadde vært skuddredd siden valpestadiet, og ble følgelig ikke brukt på jakt. Men du verden for en lykkelig og veltilpasset hund. Familien hans var også kjempehyggelige. Det så iallfall ikke ut som han led av ikke å få jakte. Han var 14 år, helt nydelig og gal etter vafler. :frantics:

Skrevet

Så klart, ikke alle jakthunder fungere som de skal, noen er skudd redde, noen blir plassert i hundegård, holmenkoll puddel osv, men det er et veldig stort miljø rundt fuglehundene ( kan ikke så mye om de andre jakt typene ) som gjør at vi gjerne vil at hundene skal brukes til jakt og slik får vi enda bedre jakthunder - ved at rasen ikke "vannes" ut.

Og de av oss som har sett en jakthund i action, vi skjønner at det er dette de er skapt for og bør få gjøre.

I fuglehund miljøet brukes hundene året rundt. Høsten er jakt, vinter er trening ( rypa er snill og veldig fin å trene på ), våre og sommer er apport og kondis trening.

Det finnes så klart hunder som bare blir brukt 1 uke i året, men dette er ikke godt nok mot argument for å kjøpe en jakthund om en overhode ikke skal jakte. Og det er mange som bare skal ha en jakthund til høsten som blir bitt av basillen, og starter på prøver og er med året rundt.

Alle hunder er / var avlet for et formål og ikke alle brukes til dette i dag. Mens jakthundene brukes og det er derfor viktig at de forsetter sånn. Det finnes et hav av andre raser å velge i, så hvorfor akkurat en jakthund ?????? Jeg synes det er fint at vi har noen raser som fortsatt avles mot et bestemt mål og ikke blir "vannet ut som resten" ( det var veldig generellt ).

Skrevet

Signerer siste innlegget til MonicaT her. Selvfølgelig er det mange jakthunder som trives selv om de ikke blir brukt på jakt, poenget er at hvis alle som har hytte på fjellet og liker å ligger i telt skulle hatt jakthund så er det ikke så mye jakthund igjen å avle på her i landet.

Hmm. Jeg er litt delt her. Sånn i utgangspunktet så synes jeg også at jakthunder er for jegere.

Men så kommer men'ene: Hva med alle de andre rasene som er avlet for et eller annet? Hvor mange av bc'ene som finnes blir brukt til gjeting? Hvor mange små terriere blir brukt til hijakt? Hvor mange labradorer blir brukt til andejakt? Må virkelig en rase som er avlet for noe, bli brukt til akkurat det for å trives? Jeg tror at så lenge man er klar over instinktene, og ikke skaffer seg en hund av de mest ekstreme jaktlystlinjene, samt at man aktiviserer og oppdrar hunden slik som den behøver, så kan en jakthund fungere fint i en aktiv familie.

Jakt foregår vel meg bekjent for det meste om høsten. Hvordan står det til med trivselen hos jakthundene ellers i året? Mange skikkelige "jegere" har de parkert i hundegården da, etter hva jeg har observert. Er det noe bedre liv for en jakthund, enn å få være med sin aktive ujaktende flokk året rundt?

Og til og med jakthunder kan være skuddredde. Jeg møtte en nydelig irsksetter på jobben i fjor. Kom i prat med eierne, og han hadde vært skuddredd siden valpestadiet, og ble følgelig ikke brukt på jakt. Men du verden for en lykkelig og veltilpasset hund. Familien hans var også kjempehyggelige. Det så iallfall ikke ut som han led av ikke å få jakte. Han var 14 år, helt nydelig og gal etter vafler. :)

Ja, hvor mange BC'er blir brukt til gjeting tror du? Jeg vet ikke men jeg tipper det er ganske mange her i landet siden det er en rase som er såpass skreddersydd. Og antall labradorer som blir brukt på andejakt - jeg tipper 30-40 stk totalt i Norge og antallet er stigende ettersom miljøet for retrieverjakt vokser. Med andre ord - bare fordi de menneskene som bruker hundene sine til ment formål ikke sitter på Hundesonen så betyr ikke det at de ikke finnes.

I jaktretriever miljøet trener man hele året ettersom det er jaktprøver fra mars til oktober. På vinterhalvåret driver de fleste med jaktlydighet o.l. De få jegerne som setter hunden sin i hundegård hele året unntatt i jakta er ikke representable for resten av jakt-Norge.

*dobbelpost, mod Anette*

  • 4 months later...
Skrevet
Så klart, ikke alle jakthunder fungere som de skal, noen er skudd redde, noen blir plassert i hundegård, holmenkoll puddel osv, men det er et veldig stort miljø rundt fuglehundene ( kan ikke så mye om de andre jakt typene ) som gjør at vi gjerne vil at hundene skal brukes til jakt og slik får vi enda bedre jakthunder - ved at rasen ikke "vannes" ut.

Og de av oss som har sett en jakthund i action, vi skjønner at det er dette de er skapt for og bør få gjøre.

I fuglehund miljøet brukes hundene året rundt. Høsten er jakt, vinter er trening ( rypa er snill og veldig fin å trene på ), våre og sommer er apport og kondis trening.

Det finnes så klart hunder som bare blir brukt 1 uke i året, men dette er ikke godt nok mot argument for å kjøpe en jakthund om en overhode ikke skal jakte. Og det er mange som bare skal ha en jakthund til høsten som blir bitt av basillen, og starter på prøver og er med året rundt.

Alle hunder er / var avlet for et formål og ikke alle brukes til dette i dag. Mens jakthundene brukes og det er derfor viktig at de forsetter sånn. Det finnes et hav av andre raser å velge i, så hvorfor akkurat en jakthund ?????? Jeg synes det er fint at vi har noen raser som fortsatt avles mot et bestemt mål og ikke blir "vannet ut som resten" ( det var veldig generellt ).

Signerer jeg :lol:

Skrevet
De få jegerne som setter hunden sin i hundegård hele året unntatt i jakta er ikke representable for resten av jakt-Norge.

Et viktig poeng:)

Og har man hund som mrs. Powers (masse ute, aktiv og masse fjelltur) så går de tjo fint å ha jakthund, men spørsmålet blir jo fortsatt hvorfor man skal ha det når man ikke har til intensjon om å jakte. Det er mange hunder som opprinnelig er jakthunder som idag brukes til andre formål, er dette utelukkende positivt? Jeg synes forøvrig ikke det er ett argument at det har skjedd med andre raser, det har skjedd med nok raser. Da kan man heller velge hunder fra de som allerede er delt elle rbegynt benyttet til andre formål. Norge er i dag en av få land som fortsatt kombinerer eksteriør med bruksegenskaper på setterne, veldig mange andre land har en show hund og en working hund, dette syne sjeg bare er positvit:)

Guest lijenta
Skrevet

Skulle jeg kunn hatt hund for såkaldt aktiv friluftsliv så hadde jeg ikke valgt en av de stående fuglehundene heller ikke dem som blir brukt til hare og rådyr. Det er mange fine raser som ikke har store søk og som man kan ha løse på turen og hvor fordomenne til andre ikke kommer så tydelig fram. Rett og slett legge opp til en rase som gir meg minst mulig ekstra jobbing men som utfyller det jeg vil ha.

Skrevet
Norge er i dag en av få land som fortsatt kombinerer eksteriør med bruksegenskaper på setterne, veldig mange andre land har en show hund og en working hund, dette syne sjeg bare er positvit:)

Tja, jeg vet ikke helt. Når det faktisk står i rasestandarden at det er en jakthund, og at utstillingsdommerne skal dømme ut i fra at rasen skal fungere på jakt, så blir dette for meg feil. At de overpelsede utstillingssetterne skal fungere ypperlig på jakt har i hvert fall jeg ingen tro på, og da synes jeg heller ikke at de skal avles i den retningen. For meg personlig ville det være uaktuelt med en slik hund.

Edit: Ble brått litt usikker her. Mener du det er positivt med en delt rase, eller ikke? :lol:

Skrevet
Tja, jeg vet ikke helt. Når det faktisk står i rasestandarden at det er en jakthund, og at utstillingsdommerne skal dømme ut i fra at rasen skal fungere på jakt, så blir dette for meg feil. At de overpelsede utstillingssetterne skal fungere ypperlig på jakt har i hvert fall jeg ingen tro på, og da synes jeg heller ikke at de skal avles i den retningen. For meg personlig ville det være uaktuelt med en slik hund.

Edit: Ble brått litt usikker her. Mener du det er positivt med en delt rase, eller ikke? :lol:

He he, jeg tror vi er enig: praksisen med kombinasjon av jaktegenskaper OG eksteriør som utføres i Norge er til det beste for rasen (er en grunn til at Norge anses som en av de fremste på gs avl:).

Det jeg prøvde å si med forrige innlegget var at denne kombinasjonen er positiv og jeg ønsker å bevare den, fremfor å dele rasen i to. Slik som har skjedd med så alt for mange raser i så alt for mange land. Det er nok raser som allerede er delt, da kan man heller forsyne seg av de ikke- brukshundene blant de rasene, fremfor å bidra til ødleggelsen av en rase tiL:)

Skrevet
He he, jeg tror vi er enig: praksisen med kombinasjon av jaktegenskaper OG eksteriør som utføres i Norge er til det beste for rasen (er en grunn til at Norge anses som en av de fremste på gs avl:).

Det jeg prøvde å si med forrige innlegget var at denne kombinasjonen er positiv og jeg ønsker å bevare den, fremfor å dele rasen i to. Slik som har skjedd med så alt for mange raser i så alt for mange land. Det er nok raser som allerede er delt, da kan man heller forsyne seg av de ikke- brukshundene blant de rasene, fremfor å bidra til ødleggelsen av en rase tiL:)

Takk, da er vi nok enige :lol: At det f.eks. er krav med jaktpremiering for utstillingschampionat her i Norge er jeg bare glad for :D

Skrevet

Nå er det vel ikke veldig mange som bruker hunden sin til akkurat det rasen opprinnelig var avlet til? Labrador nevnt lenger oppe, og for ikke å snakke om alle gjeterhundrasene som er blitt så populære.

Finnes det ikke setter-linjer som er litt "modererte" i jaktinstinktet da? Om det er linjer avlet til eksteriør, så kanskje en slik hund kunne vært egnet for denne familien?

Skrevet
Nå er det vel ikke veldig mange som bruker hunden sin til akkurat det rasen opprinnelig var avlet til? Labrador nevnt lenger oppe, og for ikke å snakke om alle gjeterhundrasene som er blitt så populære.

Finnes det ikke setter-linjer som er litt "modererte" i jaktinstinktet da? Om det er linjer avlet til eksteriør, så kanskje en slik hund kunne vært egnet for denne familien?

Det er nettopp dette som er poenget til oss jaktfolk: at dette er skjedd er ingen heldig utvikling. Per idag er det ingen seriøse oppdrettere av fuglehund som avler på kun eksteriør, ref. det jeg har skrevet tidligere. .

Labradoren er allerede delt, men hvorfor dele og "ødelegge" enda flere raser når det finne hunder som allerede egner seg godt med like gode bruksegenskaper som familiehund? En ikke-jaktavlet labrador vil for den aktive familie være ett supert valg, hvorfor skal den aktive familie som ikke er interressert i jakt eller en ekstremt aktiv hund da absolutt ha en setter?

Selv skal jeg ha en aktiv hund som kan være med meg på tur, jakt, ukesturer til fjells sommer som vinter, kløv, drag, sykkel og ett generelt aktivt liv. Jeg sto mellom husky og setter, og valget falt på setter da jeg ville ha en hund for jakt samt at familien har settere. Om jeg bare skulle hatt en hund å gå tur med hadde jeg nok valgt en labrador, golden eller lignende som er snill, men litt mindre krevende i forhold til aktivitet og innstinkter.

Man skal velge hund etter behov, derfor kan jeg aldri ha en liten hund avlet for ett stille og rolig liv. Andre derimot ønsker en hund for utstilling og familieliv, da er disse egenskapene viktigere en fysisk styrke, instinkt og energi. Jeg kjenner svært få med gjeterhund som er inaktive og har de som vanlige familiehunder uten svært aktiv bruk. Dette fordi det er hunder med ett behov for utfordringer, det er det de er avlet for.

  • 1 year later...
Skrevet

Jeg ser dette er en noe eldre tråd, men må nesten svare.

Jeg undrer meg over at man kan hevde at å avle frem individer av setter-rasene uten ekstremt jaktbegjær er å ødelegge rasen. Det er jo ikke slik at disse hundene med noe laverer jaktinnstinkt blir født istedetfor eller på bekostning av superjegerene. Disse vil jo eventuelt komme i tillegg og vil kun medføre at det finnes ulike nyanser innenfor de ulike rasene. Jeg kan ikke se at dette er problematisk. I avlssammenheng er det jo god oversikt over ulike linjer og disse vurderes grundig ved avl. Det er jo ikke slik at det eksisterer risiko for at linjene blir sammenblandet.

Jeg synes det må være nyttig med ulike nyanser innenfor en rase, det kreves jo ikke samme innstinkt i bunn for en hund som er familiehund 95 % av tiden og jeger 5 % av tiden (denne fordelingen tror jeg gjelder veldig mange jakthunder), som for en jaktprøvehund. Det blir som med biler, alle har ikke behov for Ferrari.

Her kan man si at skal man ikke stille på jaktprøver, jakte mye osv. så kan man velge en annen rase. Men så svart/hvitt er det jo ikke. Jeg synes det er synd å måtte velge bort setterene bare fordi man ikke jakte hovedsakelig i sin fritid. Det kan hende man vil jakte litt og da er det jo fint med en hund som fungerer til dette også. Dessuten er settere utrolig vennlige hunder i tillegg til å være spreke. Vi har en irsk setter og hun er fantastisk. Hun er ekstremt tålmodig med oss og barn, alltid blir og det finnes ikke spor av aggresjon eller matforsvar. Til sammenligning var vår tidligere golden ikke like tolmodig og hun forsvarte også god mat (men for øvrig en super hund det også :icon_redface:)

Jeg synes man må vite hva man går til når man skaffer en setter, men jeg tror at den kan trives utmerket uten jakt. Særlig dersom den får gå i skog og fjell, da vil den jo få jakte selv om det ikke løses skudd. Som sagt, jeg kan ikke se den store nedsiden ved at det finnes settere med laverer jaktinnstinkter heller. Etter mitt syn tilfører dette rasen mer enn det ødelegger. Her forutsetter jeg klart at det ikke er snakk om skadelig skjønnhetsavl, men avl innenfor rasestandarden funksjonelle eksteriørkrav.

Skrevet

Jeg synes ikke noe om det ( ingen bombe )

Han bør dog være klar over at irsken ikke er "dum og deilig", de fleste har veldig sterkt jaktlyst og instinkter.

Jeg mener at det er mange andre raser folk som ikke skal jakte kan velge.

Det er ofte dumt å velge en jakthund, for en får med en del problemer på kjøpet som de ofte ikke tenker over ( genreelt grunnlag, ikke bare denne personen du nevner ):

- en fuglehund løper ikke rundt eier på stien, den løper ut av syne. Hunder av stortgående linjer eller udresserte/understimulerte hunder tar seg ofte/veldig gjerne store runder ( borte eks 1 time osv )

- Folk blir fly forbanna om de ser jakthunder løse i båndtvangs tiden, mens man med andre hunder "slipper" lettere unna

- Krever mye trening og stimuli, det er tross alt aktivive hunder som er skapt for å løpe hele dagen ( + litt til ).

Man må ikke jakte for å ha fuglehund, men en bør være villig til å trene den ( som å jakte utenom å ha med hagla ).

Det er ingenting som er bedre enn å se en hunden sin i fult driv på fjellet, se hvordan den elsker dette og hvor moro det er.

Så klart en fuglehund overlever uten jakt trening, men hvorfor kjøpe en sånn hund når man ikke skal bruke den ?

Jeg mener at de bør få bruke seg. Det er morsomt for hund og eier :-)

Helt enig! Skjønner absolutt ikke poenget i å ha fuglehund/jakthund om man ikke skal bruke den til dette. Det finnes flere hundre raser man kan velge i, og hvorfor da velge en hund som er laget for noe man absolutt ikke skal bruke den til? Det å velge irsk setter ut ifra uteende syns jeg er helt feil! Man bør først og fremst velge jakthund til det man driver med, og deretter se på hvordan man liker utseende! Men her er det vel ikke snakk om jakt i det heletatt! Jeg personlig syns rett og slett synd på en jakthund som ikke får brukest til det den er lagt til og elsker. (Det blir noe anna hvis det feks. er vorsteh fra trekklinjer selvsagt!)

Forsett å diskuter til de finner en rase som passer til det de vil bruke den til! Jeg holder med deg :whistle:

- Eier av fem K. vorsteh SOM brukes til jakt! :blink:

Skrevet

Jeg undrer meg over at man kan hevde at å avle frem individer av setter-rasene uten ekstremt jaktbegjær er å ødelegge rasen. Det er jo ikke slik at disse hundene med noe laverer jaktinnstinkt blir født istedetfor eller på bekostning av superjegerene. Disse vil jo eventuelt komme i tillegg og vil kun medføre at det finnes ulike nyanser innenfor de ulike rasene. Jeg kan ikke se at dette er problematisk. I avlssammenheng er det jo god oversikt over ulike linjer og disse vurderes grundig ved avl. Det er jo ikke slik at det eksisterer risiko for at linjene blir sammenblandet.

Jeg er helt uenig. Hvorfor skal man dele en rase i 2 ?

Irsk Setter er og blir en jakthund. Ser ingen grunn til at man skulle lagd en mildere variant av denne. Gi meg 1 god grunn ....

Man kan se på raser som er splittet og hvor mye "bråk" det er.

Folk avler for å tjene penger og det hadde bare blitt tull med to varianter innenfor rasen. Oppdretter er dessverre ikke alltid ærlige og som nybegynner ville det vært håpløst å velge valp/linjer.

Jeg synes det må være nyttig med ulike nyanser innenfor en rase, det kreves jo ikke samme innstinkt i bunn for en hund som er familiehund 95 % av tiden og jeger 5 % av tiden (denne fordelingen tror jeg gjelder veldig mange jakthunder), som for en jaktprøvehund. Det blir som med biler, alle har ikke behov for Ferrari.

Det er jo allerede ulike nyanser innen for Irsk Setter. Man har forskjellige linjer, noen er eks mer stortgående enn andre osv

Så man finner jaktprøve og jakt hunder ...men en må ha kunnskap ( noe som er vanskelig for nye )

Nei, jeg mener at jakthunder er jakthunder

Skrevet

Jeg mener at det er mange andre raser folk som ikke skal jakte kan velge

(...)

Nei, jeg mener at jakthunder er jakthunder

Men mener du også det samme om gjeterhunder, apporterende fuglehunder, vokterraser, mynder osv? Mener du at man må drive med gjeting for å kunne ha en bearded collie? Eller jakt for å ha mynde? Eller golden retriever?

Hvorfor er jaktrasene så "hellige", mens andre raser ikke er det?

Jeg var helt enig i det tidligere at jaktraser bør brukes til jakt, men jeg er jammen ikke sikker lenger. Hvorfor er det helt greit i alles øyne at aussie ikke brukes til gjeting av kveg, når det tydeligvis er fy fy å skaffe seg setter uten å bruke den til jakt?

De fleste syns det er greit at noen skaffer seg en aktiv rase så lenge hunden aktiviseres godt og får brukt seg både mentalt og fysisk. Hvorfor er det så annerledes med jakthundene? :whistle:

Kan ikke jeg skaffe meg vorstehhund om jeg vil bruke den til trekk og spor?

Skrevet

Irsk Setter er og blir en jakthund. Ser ingen grunn til at man skulle lagd en mildere variant av denne. Gi meg 1 god grunn ....

Man kan se på raser som er splittet og hvor mye "bråk" det er.

Grunnen er jo rett og slett at det virker som det er et ønske om dette. Så lenge en "mildere variant" ikke utlukker en den jaktintense, ser jeg ikke problemet.

Trussel om useriøse oppdrettere som markedsfører annet enn de selger er jo der i dag også. Dette er jo et generelt problem og en annen problemstilling. Dette skjer jo også i jaktmiljøet.

Jeg leser jevnlig at det er hundrevis av andre raser å velge mellom. Jeg sliter imidlertid med å plukke ut disse hundretals raser som kan sammenlignes med settere når det gjelder fysikk, lynne, pelsstell og sykdommer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...