Gå til innhold
Hundesonen.no

Klippe klørene..


12345

Recommended Posts

Dette er altså et problem som ikke var fra starten av, men siden vi har greid og klippe litt for langt inn på klørene hennes så går det faktisk ikke lenger. Etter nå at vi har klippet for langt inn tre ganger går det ikke ann og klippe klørene hennes. Nå er det en stund siden vi har klippet for langt inn, men vær gang vi skal klippe klørene spreller hun akkuratt i det vi skal klippe dem. Vi har tatt henne litt på klørene så hun blir vant til at noen tar på dem, men vi merker ikke så stor fremgang.

Noen tips, er det noe vi kan gjøre sant at det blir lettere ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har hund som hater å klippe klør, men jeg gidder ikke å gjøre så mye med det for å være helt ærlig.

Har du hund som ikke liker å klippe klør, må du velge en av to taktikker - bli bestemt og si at "nå klipper vi klør uansett hva du mener" eller gå forsiktig fram med tilvenning. Hva du velger er litt avhengig av hunden - er den oppriktig redd, eller bare syns den at det er kjedelig og teit?

Bestemt-og-nå-klipper-vi-klør-uansett-metoden: Vel, det sier seg jo selv? Ha en rolig og vennlig, men allikevel tydelig og bestemt kroppsholdning. Om nødvendig - hold fast hunden, legg hunden på ryggen i fanget ditt (du har jo såpass liten hund at det er mulig), osv. Ikke gi deg før du har fått klipt det antall klør du hadde bestemt deg for (f.eks. begge bakpotene), og når du sier deg ferdig og skal la hunden gå, så må den være rolig. Snakk gjerne med rolig stemme hele tiden, uten å framstå som trøstende og "åh-stakkar-deg-er-det-synd-på!"

Gå-forsiktig-fram-med-tilvenning-metoden: Start med å ta på potene og ros og belønn når hunden ikke reagerer. Pirk med klotanga på klørne og belønn når hunden forholder seg rolig. Gå veldig sakte fram - f.eks. klipp en klo - masse belønning - ferdig, og repeter det to ganger i løpet av en dag. Deretter klipp to klør - masse belønning osv. Det fins en video et eller annet sted som viser dette ganske greit, men jeg fant den ikke nå. Kanskje noen andre veit hvilken jeg tenker på? Det var en airedale terrier som var helt vrang og nektet å klippe klør, men som i løpet av filmen lærte seg å klippe klør v.h.a. klikkertrening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund begynte å bite og glefse, men han bet ikke hard bare holdt tennene rundt hånden og siklet, når vi prøvde å klippe klørne :)

Men det jeg gjorde var å gå på hans nivå, for å virke mindre skremmende ovenfor ham, lot han lukte å slikke på saksa. og ba han gi meg labb, så tok jeg og klipte å ga ham en godbit for hver negl :) Dette gikk bedre og bedre, og til slutt var han ikke redd lenger! Altså jeg satt forann ham og klipte. dette gjør at hunden blir mindre redd fordi han ser absolutt alt som skjer, i stedefor at du står bøyd over ham der han kan føle seg litt utilpass.

dette er noe jeg anbefaler :D Husk å gå sakte frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det du eller hunden som bestemmer om klørne skal klippes da? Hvis det er du som bestemmer så hold hunden og klipp klørne på den men vær da veldig forsiktig så du ikke klipper for mye. Det er bedre og nesten ikke klippe noe som helst en og klippe for mye. Spreller den så hold den i ro. Greier du det ikke alene så få noen til og hjelpe deg. Prøver den og bite kan vel kanskje hansker være greit men IKKE gi deg når du først har begynt. Gjør du det komme du aldri i mål med dette. Hvis du mener det er du som bestemmer må du gjøre det. Det ar den spreller og gjør sitt ytterste for og komme fri er vel ikke så unaturlig det men la den nå ikke få vinne over deg da. Jo flere ganger den vinner over deg desto lengre tid tar det før du får den til og bli rolig igjen.

Dette kan vel virke brutalt men hunden føler jo ikke noe smerte så lenge du ikke klipp for mye.

Hvis du derimot mener hunden skal få bestemme så kan du like godt gi opp med det samme og la dyrlegene dope den ned når det skal klippes. Jeg liker ikke og dope ned hunden før det er helt nødvendig men det er opp til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme skjedde med vår hund. Mannen min som klipper klørne da jeg er redd for å klippe for mye. Han var så uheldig å klippe for mye en gang.Etter dette ble hun bare værre å værre. Å da jeg prøvde å klippe så var det ikke en eneste pip i fra henne. Så vi fant fort ut at dette var bare tull. Nå sitter jeg å koser å rose henne mens mannen min klipper klørne, dette går fint. Og så får hun go-bit når vi er ferdig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men uansett om vi koser med henne går det ikke. Hvorfor skal hun være så vanskelig !?

Men er det du eller hunden som skal bestemme om klørne skal klippes eller ikke? For meg høres det ut som det er hunden som får bestemme dette.........

Mitt råd er at den som ikke vil den skal! Dere får være så mange dere må for og holde hunden men vil den ikke klippe klør frivillig så være flere og hold den i ro så du får klippet dem, iallefall lekt at du klipper dem. Høres brutalt ut men hunden tar ikke noe skade av at den ikke "vinner" hver gang den den ikke vil gjøre det du vil den skal.

Når kampen er over og klørene er klippet så må du selfølgelig rose og belønne med litt godbiter. Det går også og bruke noen bestikkelser under veis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at dere ikke må la hunden vinne kampen om klippingen. Rett og slett "kom igjen, dette er ikke farlig". Jeg ville lagt vekt på å rose og gi godbiter mens dere klipper, ikke når dere er ferdig, men pass på å ikke ros og gi belønning når hunden stritter imot og ikke er flink, belønn kun når hunden oppfører seg slik dere ønsker.

På hunden min er det ikke lett å se hvor langt blodårene strekker seg ut bare ved å se på neglene, så det er fort gjort å klippe for langt, men om du klipper skrått klipp for klipp, i stedet for å klippe rett, så er det lettere å se når du nærmer deg blodårene. Jeg føler iallefall at jeg har bedre kontroll med å klippe på denne måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hun være så vanskelig !?

Kanskje fordi hun forbinder det med smerte?

Vi pleide å være to, legge hunden på rygg på fanget, holde henne fast og klippe. Hun hylte som en stukken gris (vi hadde også tidligere klart å klippe for langt inn en gang eller to), men så begynte vi med å fôre henne med godbiter samtidig (muligens feil, men det fikk ikke hjelpe), og da gikk det fort mye bedre. Til slutt lå hun bare som et slakt på fanget når vi klippet. :D Klippet også litt mindre (og oftere), for å være sikker på å ikke treffe nerva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har stort sett alltid vært grei, men hadde en periode der han prøvde å komme seg unna kloklippen. Jeg har alltid hatt en litt sånn "dette er jo ikke noe stress" holdning til hele seansen. Bikkja står med 4 bein på bakken, begynner han å dra dem til seg holder jeg bare rolig til han slapper av igjen. I den dårlige perioden var dette værre og da gikk vi bare videre til neste labb for så å gå tilbake til den første. Har klippet for langt et par ganegr jeg også, men prøver å heller klippe for lite enn for mye.

Har bikkja til pappa på besøk nå og hund er vanligvis relativt lite samarbeidsvillig på kloklipp, men jeg klippet to labber idag uten problem. Tror det er viktig å tenke at "kloklipp er da ingenting spesielt" og overbevise seg selv om det. Det er iallefall det jeg har gjort og siden den fungerte på gamletispen tror jeg det kan fungere.

Vet ikke om dette hjalp noe som helst, men vi ønsker deg/ dere lykke tiL:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kloklipping har jeg aldri ansett som noe problem. Når jeg skal sjekke tenner, ører, klør, analkjertler (ene hunden min hadde kronisk tette analkjertler de første fem årene av sitt liv. Forsvant da vi gikk over til råfòring), øyne, etc. så gjør jeg det jeg skal, uten noen dikkedarer.

Klørne klippes og pelsen stelles (har to voksne pudler) når JEG bestemmer det, og er ferdig når JEG bestemmer det. Nå har jeg i tillegg to 16 uker gamle italiensk mynde-valper. Jeg tar valpen på fanget og klipper uten noe dikkedarer. Om valpen stritter noe imot første gangene, lærer de fort at de ikke er ferdige før JEG bestemmer det, og gidder derfor ikke stritte imot. Pr i dag sovner de omtrent når jeg klipper. Klørne klippes annenhver uke på valpene. Bading er heller ikke noe problem, fordi de lærer fra starten at dette er noe helt normalt og ufarlig og at det ikke hjelper å protestere / gråte. De må gjennom det uansett.

Siden jeg er staere enn dem og det er jeg som bestemmer, blir det aldri noe problem.

Har aldri sett vitsen i å TRØSTE hunden underveis med godbiter....??? Det blir akkurat like smart som å fortelle et barn som er mørkredd at "mørket er ikke farlig, men du kan få sovne i min seng / i stua, og så passer vi på at ikke noe skummelt hender"......

Barnet lærer da at mørket ER farlig, og at mor og far må passe på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...