Gå til innhold
Hundesonen.no

Klippe klørene..


12345

Recommended Posts

Skrevet

Dette er altså et problem som ikke var fra starten av, men siden vi har greid og klippe litt for langt inn på klørene hennes så går det faktisk ikke lenger. Etter nå at vi har klippet for langt inn tre ganger går det ikke ann og klippe klørene hennes. Nå er det en stund siden vi har klippet for langt inn, men vær gang vi skal klippe klørene spreller hun akkuratt i det vi skal klippe dem. Vi har tatt henne litt på klørene så hun blir vant til at noen tar på dem, men vi merker ikke så stor fremgang.

Noen tips, er det noe vi kan gjøre sant at det blir lettere ?

Skrevet

Vel, jeg har hund som hater å klippe klør, men jeg gidder ikke å gjøre så mye med det for å være helt ærlig.

Har du hund som ikke liker å klippe klør, må du velge en av to taktikker - bli bestemt og si at "nå klipper vi klør uansett hva du mener" eller gå forsiktig fram med tilvenning. Hva du velger er litt avhengig av hunden - er den oppriktig redd, eller bare syns den at det er kjedelig og teit?

Bestemt-og-nå-klipper-vi-klør-uansett-metoden: Vel, det sier seg jo selv? Ha en rolig og vennlig, men allikevel tydelig og bestemt kroppsholdning. Om nødvendig - hold fast hunden, legg hunden på ryggen i fanget ditt (du har jo såpass liten hund at det er mulig), osv. Ikke gi deg før du har fått klipt det antall klør du hadde bestemt deg for (f.eks. begge bakpotene), og når du sier deg ferdig og skal la hunden gå, så må den være rolig. Snakk gjerne med rolig stemme hele tiden, uten å framstå som trøstende og "åh-stakkar-deg-er-det-synd-på!"

Gå-forsiktig-fram-med-tilvenning-metoden: Start med å ta på potene og ros og belønn når hunden ikke reagerer. Pirk med klotanga på klørne og belønn når hunden forholder seg rolig. Gå veldig sakte fram - f.eks. klipp en klo - masse belønning - ferdig, og repeter det to ganger i løpet av en dag. Deretter klipp to klør - masse belønning osv. Det fins en video et eller annet sted som viser dette ganske greit, men jeg fant den ikke nå. Kanskje noen andre veit hvilken jeg tenker på? Det var en airedale terrier som var helt vrang og nektet å klippe klør, men som i løpet av filmen lærte seg å klippe klør v.h.a. klikkertrening...

Skrevet

Min hund begynte å bite og glefse, men han bet ikke hard bare holdt tennene rundt hånden og siklet, når vi prøvde å klippe klørne :)

Men det jeg gjorde var å gå på hans nivå, for å virke mindre skremmende ovenfor ham, lot han lukte å slikke på saksa. og ba han gi meg labb, så tok jeg og klipte å ga ham en godbit for hver negl :) Dette gikk bedre og bedre, og til slutt var han ikke redd lenger! Altså jeg satt forann ham og klipte. dette gjør at hunden blir mindre redd fordi han ser absolutt alt som skjer, i stedefor at du står bøyd over ham der han kan føle seg litt utilpass.

dette er noe jeg anbefaler :D Husk å gå sakte frem.

Skrevet

Er det du eller hunden som bestemmer om klørne skal klippes da? Hvis det er du som bestemmer så hold hunden og klipp klørne på den men vær da veldig forsiktig så du ikke klipper for mye. Det er bedre og nesten ikke klippe noe som helst en og klippe for mye. Spreller den så hold den i ro. Greier du det ikke alene så få noen til og hjelpe deg. Prøver den og bite kan vel kanskje hansker være greit men IKKE gi deg når du først har begynt. Gjør du det komme du aldri i mål med dette. Hvis du mener det er du som bestemmer må du gjøre det. Det ar den spreller og gjør sitt ytterste for og komme fri er vel ikke så unaturlig det men la den nå ikke få vinne over deg da. Jo flere ganger den vinner over deg desto lengre tid tar det før du får den til og bli rolig igjen.

Dette kan vel virke brutalt men hunden føler jo ikke noe smerte så lenge du ikke klipp for mye.

Hvis du derimot mener hunden skal få bestemme så kan du like godt gi opp med det samme og la dyrlegene dope den ned når det skal klippes. Jeg liker ikke og dope ned hunden før det er helt nødvendig men det er opp til deg.

Skrevet

Samme skjedde med vår hund. Mannen min som klipper klørne da jeg er redd for å klippe for mye. Han var så uheldig å klippe for mye en gang.Etter dette ble hun bare værre å værre. Å da jeg prøvde å klippe så var det ikke en eneste pip i fra henne. Så vi fant fort ut at dette var bare tull. Nå sitter jeg å koser å rose henne mens mannen min klipper klørne, dette går fint. Og så får hun go-bit når vi er ferdig

Skrevet
Ja, men uansett om vi koser med henne går det ikke. Hvorfor skal hun være så vanskelig !?

Men er det du eller hunden som skal bestemme om klørne skal klippes eller ikke? For meg høres det ut som det er hunden som får bestemme dette.........

Mitt råd er at den som ikke vil den skal! Dere får være så mange dere må for og holde hunden men vil den ikke klippe klør frivillig så være flere og hold den i ro så du får klippet dem, iallefall lekt at du klipper dem. Høres brutalt ut men hunden tar ikke noe skade av at den ikke "vinner" hver gang den den ikke vil gjøre det du vil den skal.

Når kampen er over og klørene er klippet så må du selfølgelig rose og belønne med litt godbiter. Det går også og bruke noen bestikkelser under veis.

Skrevet

Jeg er enig i at dere ikke må la hunden vinne kampen om klippingen. Rett og slett "kom igjen, dette er ikke farlig". Jeg ville lagt vekt på å rose og gi godbiter mens dere klipper, ikke når dere er ferdig, men pass på å ikke ros og gi belønning når hunden stritter imot og ikke er flink, belønn kun når hunden oppfører seg slik dere ønsker.

På hunden min er det ikke lett å se hvor langt blodårene strekker seg ut bare ved å se på neglene, så det er fort gjort å klippe for langt, men om du klipper skrått klipp for klipp, i stedet for å klippe rett, så er det lettere å se når du nærmer deg blodårene. Jeg føler iallefall at jeg har bedre kontroll med å klippe på denne måten.

Skrevet
Hvorfor skal hun være så vanskelig !?

Kanskje fordi hun forbinder det med smerte?

Vi pleide å være to, legge hunden på rygg på fanget, holde henne fast og klippe. Hun hylte som en stukken gris (vi hadde også tidligere klart å klippe for langt inn en gang eller to), men så begynte vi med å fôre henne med godbiter samtidig (muligens feil, men det fikk ikke hjelpe), og da gikk det fort mye bedre. Til slutt lå hun bare som et slakt på fanget når vi klippet. :D Klippet også litt mindre (og oftere), for å være sikker på å ikke treffe nerva.

Skrevet

Hunden min har stort sett alltid vært grei, men hadde en periode der han prøvde å komme seg unna kloklippen. Jeg har alltid hatt en litt sånn "dette er jo ikke noe stress" holdning til hele seansen. Bikkja står med 4 bein på bakken, begynner han å dra dem til seg holder jeg bare rolig til han slapper av igjen. I den dårlige perioden var dette værre og da gikk vi bare videre til neste labb for så å gå tilbake til den første. Har klippet for langt et par ganegr jeg også, men prøver å heller klippe for lite enn for mye.

Har bikkja til pappa på besøk nå og hund er vanligvis relativt lite samarbeidsvillig på kloklipp, men jeg klippet to labber idag uten problem. Tror det er viktig å tenke at "kloklipp er da ingenting spesielt" og overbevise seg selv om det. Det er iallefall det jeg har gjort og siden den fungerte på gamletispen tror jeg det kan fungere.

Vet ikke om dette hjalp noe som helst, men vi ønsker deg/ dere lykke tiL:)

Skrevet

Kloklipping har jeg aldri ansett som noe problem. Når jeg skal sjekke tenner, ører, klør, analkjertler (ene hunden min hadde kronisk tette analkjertler de første fem årene av sitt liv. Forsvant da vi gikk over til råfòring), øyne, etc. så gjør jeg det jeg skal, uten noen dikkedarer.

Klørne klippes og pelsen stelles (har to voksne pudler) når JEG bestemmer det, og er ferdig når JEG bestemmer det. Nå har jeg i tillegg to 16 uker gamle italiensk mynde-valper. Jeg tar valpen på fanget og klipper uten noe dikkedarer. Om valpen stritter noe imot første gangene, lærer de fort at de ikke er ferdige før JEG bestemmer det, og gidder derfor ikke stritte imot. Pr i dag sovner de omtrent når jeg klipper. Klørne klippes annenhver uke på valpene. Bading er heller ikke noe problem, fordi de lærer fra starten at dette er noe helt normalt og ufarlig og at det ikke hjelper å protestere / gråte. De må gjennom det uansett.

Siden jeg er staere enn dem og det er jeg som bestemmer, blir det aldri noe problem.

Har aldri sett vitsen i å TRØSTE hunden underveis med godbiter....??? Det blir akkurat like smart som å fortelle et barn som er mørkredd at "mørket er ikke farlig, men du kan få sovne i min seng / i stua, og så passer vi på at ikke noe skummelt hender"......

Barnet lærer da at mørket ER farlig, og at mor og far må passe på..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...