Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooikerhunden Aaia


Cavalier&Collie

Recommended Posts

Brukernavnet som jeg lagde for "Et par" år sia er veldig missvisende ;) Yndlingsrasene mine da og den faktiske rasen som jeg har nå er nokså forskjellige!

Men her er da Aaia, vår nydelige, lille, for øyeblikket 10 uker gamle Kooikerhund! Navnet uttales 'Aja' og kommer fra nederlandsk 'aaie/aaien' som betyr "å stake/klappe et dyr" :angry: Måtte ha et nederlandsk navn til en nederlandsk rase!

Hun kommer fra Cirtap's i Gøteborg.

10hj8.jpg

Vi hadde nederlenderbesøk og de var hobbyfotografer!

42502478nw4.jpg

61133459tu6.jpg

Vi fant en gammal bøye nerpå Saltholmen ;)

21vn5.jpg

Jesse, nederlenderanes hund, tok stort omsyn til at Aaia var valp og tok ikke særlig i, men morsomt for det!

19hj4.jpg

Å, så tjøtt på veien hem te ho moj :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe^^

Ja, akkuratt de rasene var de jeg såg på også :angry:

Men så ble det så vansklig å få tak i Kooikerhund, og hørte masse negativt om bjeffingen til Islandsk Fårehund.

Så da ble det Finsk Lapphund :icon_redface: (Som var det høgeste ønsket da:D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig ble det Kooikerhund på deg! Gratulerer så mye! Jeg tenkte på deg her for litt siden, at det var blitt stille fra deg. Herlig å se at du har fått ei søt, lita ei med nydelig navn :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig ble det Kooikerhund på deg! Gratulerer så mye! Jeg tenkte på deg her for litt siden, at det var blitt stille fra deg. Herlig å se at du har fått ei søt, lita ei med nydelig navn :angry:

Takker :icon_redface: Ja, jeg kjente meg ikke helt igjen her på hunde... eeh, dyresonen :rolleyes: Så forandra blitt!

Ordentlig valpeboom nå på forsommeren og bestevennen min har fått seg ei nydelig lita port. vannhundtispe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker :icon_redface: Ja, jeg kjente meg ikke helt igjen her på hunde... eeh, dyresonen :rolleyes: Så forandra blitt!

Ordentlig valpeboom nå på forsommeren og bestevennen min har fått seg ei nydelig lita port. vannhundtispe!

Og da følger selvsagt: Finn ut hvor den kommer fra, da :angry: Hehe. Spør om den kommer fra Hokksund.

*jeg må spørre og grave vettu... er man raseentusiast så er man det*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fullstendig nydelig hund!

Jeg falt fullstendig pladask for utseende til denne rasen, men litt mer skeptisk når jeg leser om de:(

Tingen er at jeg nå har en basenji og neste hund(langt inn i framtiden) vil jeg skal være ganske ulik denne rasen, dvs at jeg vil ha en hund som er lærevillig og går ann å ha løs :rolleyes:

Slik jeg har oppfatta Kooikeren så er den om ikkje like sta og egenrådig som en basenji, men ikkje langt der i fra(eller skal kanskje en del til for å være så egenrådig;))

Tar jeg helt feil, eller kan den sammenlignes med en basenji? Er der hunderaser som har lignende utseende men litt anna gemytt? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... du må være bestemt i oppdragelsen for å få bort egenrådigheta og skepsisen på et visst nivå. Den er psykisk skjør som kan gjøre den uhyre skeptisk som igjen kan oppfattes som stahet på mange områder, men kooikeren er utrolig lærenem og skal også være lett å ha løs med tanke på at den har et sterkt flokkinstinkt og bånd til familien/flokken som igjen leder til bestemtheta som må være tilstede under oppdragelsen for at den ikke skal klatre i rang. For eksempel prøve å ta bort maten mens den spiser når den er valp. På den måten ser du om din hund er av den dominante typen som trenger klare grenser som alltid må følges.

Og det er vel nettopp dette de fleste tenker på som negativt med kooikeren, at den kan prøve seg litt mye på å komme høyere i rang i familien/flokken. Tingen er at utseendet bedrar og man må nesten skrive det på en skremmende måte for å faktisk få det inn. Førstegangseiere kan kanskje slurve og med kooikeren kan slikt slurv være temmelig ødeleggende :closedeyes:

Lill: Ja, var nok sammen med deg på NKKU-leir tenker jeg! Men trudde du bodde i Andebu eller noe :icon_redface:

Maria: PM :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lill: Ja, var nok sammen med deg på NKKU-leir tenker jeg! Men trudde du bodde i Andebu eller noe ;)

Ja det er lenge siden det :icon_redface: Jeg har siden da bodd i Sandefjord, Lardal, Vinterbro, Enebakk & Larkollen :angry:

Du får ta med den lille skjønnheten på et treff!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...