Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er hunden din redd for?


TrudeM

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Doffen stikker ganske kjapt om han forstår det er badetid :rolleyes: Eller når man sprayer blomstene med sånn sprayflaske. han liker som sagt ikke bli ufrivillig våt.

Sissi derimot hater ballonger og store baller..

edit: glemte at begge HATER kloklipp.. kan vel si dem er redd for klørne sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chili er vel egentlig ikke særlig redd for noen ting. Det er selvsagt ting hun synes er ekkelt, som at jeg dytter borti henne med foten, men det tror jeg bare er fordi hun har noen negative erfaringer med det.

Vesla er redd for barn(gjerne de som er litt voldsomme) fra 2-10 års alderen, og vetrinærer(evt. alle menneskene på dyrlegekontoret) fordi hun hadde en veldig negativ erfaring da de skulle klippe klørne hennes en gang(klønete vet. klippet over 4-5 nerver).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aysha er en smule skeptisk til folk med handleposer. Grunnen er at under miljøtrening på trikken en gang slapp en dame handleposen sin i hodet hennes.

Oscar er vel egentlig ikke redd for noe? Han er litt "tøff i trynet" for tiden, og boffer litt her og litt der. Men redd? Nææ ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hampus liker ikke enkelte typer støy, som feks høytrykkspyler, når kommunen tømmer septiken, og byggestøy.

Han hater at mor står i stige eller på stilasje av en eller annen grunn.

Støvsuger og slike ting er helt ok.

Ellers er han ikke vilt begeistra for sauer... noe som er en fordel.

Linus har ingen "faste" ting han er redd.

Men kan godt finne en stein eller en rot i skogen som er såpass skummel at han går stor omvei forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært lite, heldigvis. Kloklipp er bare å glemme hvis man ikke er to. Han er heller ikke videre glad i veterinærer med kanyler så da må 2-3 holde ham fast. Ellers er han skeptisk til store hannhunder, spesielt hvis de er svarte. Jeg understreker ordet skeptisk, men han var virkelig redd en gang i tiden. Når det gjelder transportmidler og lyder så tar han alt på strak arm. En bekjent jobber for sporveien i Oslo og vi kom over han en sen natt når han jobbet med noe kompressoraktig. Lyd og lukt var helt forferdelig. Det eneste hunden så var en lekekamerat og ble overlykkelig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mye. Veterinærbesøk er vel det eneste hun er merkbart redd, med pesing, piping, halen oppunder magen og stadige utfall mot utgangsdøra.

Store, lodne hunder er heller ingen favoritt, selv om "redd" muligens blir feil ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Corso gutten - ikke noe spesielt..kommer ikke på noe..

Dobermann frøken - Kloklipping og traktorer som freser forbi i fullfart!

Chinese gutten - Stell(skjelver som et aspeløv)Bading..Skjelver igjen..og ikke minst traktorer i full fart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...