Gå til innhold
Hundesonen.no

Så en PEN Border Collie


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes en forvokst papillon hadde vært dritfint, men den der hadde da ingen papillontrekk :hmm:

Synes forøvrig at fargen skal være det siste man tenker på når man skal avle bc..

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Oooooh :hmm: BC fans ;)

Da kan jeg si at jeg har en Dverg Border collie ;)

Lille zita latoya :hmm:

Ååå.. hehe :rolleyes: leste feil jeg, trode dete var bare BC fans ;)

Dobbeltpost brug siteringsfunktionen mod. Einstein&Charlie

Skrevet
Dvergbordercollie? Hvor høy er hun?

Sikker på at hun bare ikke er en vanlig lita tispe? :hmm:

*Springe ned å måle*

Hun er sånn ca mellom 35-37cm Høy.

En BC skal være på minst 44cm (Tispe).:hmm:

Skrevet

Nå kommer vel BC'er i alle mulige former, størrelser, farger og pelslengder... lite som er standard på de selv om de også har en rasestandard... Men de blir jo ikke avlet etter utstillingsresultater, men gjeteregenskaper. Og da er det litt det samme hvordan den ser ut. Min f.eks er altfor stor i følge standard, han er vel heller ikke det folk vil kalle pen. Men i min verden er han selvfølgelig skjønnest :hmm: og han "virker". Han er dyktig både i lydighet og bruks, samtidig som han også er veldig interresert i sau og godt kunne ha blitt brukt til gjeting også. (Men jeg mangler interresse etter ett dårlig kurs <_< )

Jeg har forresten også sett mange tisper som er bitte små, så variasjonene er store :hmm:

Skrevet
Selvfølgelig kan den det. Det er en arbeidshund, og for mye pels er ikke så hensiktsmessig da akkurat. Showbordere er ikke BC i mine øyne i hvert fall. Men noe ødelagt noe...

Jeg kjøper den :hmm: men jeg er litt pelsfreak... you know ;):hmm::rolleyes:

Skrevet

Når det gjelder disse BC'ene med blå/grå farge som er lagt ut i denne tråden synes jeg faktisk ikke de skiller seg noe særlig ut.. Mulig pcen min er sær og juger med fargene, men jeg ser faktisk ikke den heeeelt store forskjellen.

Skrevet
Når det gjelder disse BC'ene med blå/grå farge som er lagt ut i denne tråden synes jeg faktisk ikke de skiller seg noe særlig ut.. Mulig pcen min er sær og juger med fargene, men jeg ser faktisk ikke den heeeelt store forskjellen.

Må si meg enig med deg der Anette. Synes de er pene da men ikke pga fargen.

Skrevet

Ser heller ikke helt den store forskjellen på de border colliene med ulik fargenyanse :rolleyes:

Men skal ta meg tiden til å lese den siden med alle de ulike fargene. Men det venter jeg med til neste uke. Da har jeg noe å bedrive kveldene med.

Skrevet

De blå har også blå(grå) øyne og blågrått pigment på nese/lepper og rundt øynene. De er forøvrig også helt musegrå/blå når de blir født.

Så sånn generelt sett er de like forskjellige fra sort/hvite bordere som en brun/hvit er - ikke noe merkeligere enn det, da.

Ang. størrelser så har jeg også sett noen av de pytte-pytte små borderne (rundt 40 cm høye).. De ser jo ganske "annerledes" ut, men likefullt bordere, da. Minste beardisen jeg vet om var rundt 42 cm høy, forresten...

Susanne

Skrevet

Jeg liker alle fargene til BC.

Cairn har jo og mange forskjellige farger, fra lys-sort.

Jeg syntes nesten alle hunder er fine med alle fargene.

Skrevet

Blå og svarte hunder kan nok se like ut på bilder, men "live" ser man normalt tydelig forskjell. Det har vel litt med kamerainnstillinger og problemet med å ta gode bilder av svarte hunder å gjøre. Dessuten kan blåfargen også variere en hel del, fra lys, nærmest skifergrått til mye mørkere, dyp blå.

Skrevet

Syns det var stor forskjell jeg.. Men liker de sorte bedre.

BCtispen min er liten, svart og hvit, ca 15 kg. Syns svart og hvit er den fineste fargen på BC, kanskje jeg er litt kjedelig :P Syns forøvrig det er den fineste fargen på Aussie og på CC, og mange andre raser også, kanskje jeg er veldig fan av SH bare ;)

Skrevet
Blå og svarte hunder kan nok se like ut på bilder, men "live" ser man normalt tydelig forskjell. Det har vel litt med kamerainnstillinger og problemet med å ta gode bilder av svarte hunder å gjøre. Dessuten kan blåfargen også variere en hel del, fra lys, nærmest skifergrått til mye mørkere, dyp blå.

Jeg tviler ikke på at det er stor forskjell altså, ville bare poengtere at fra mitt ståsted (sittested), så ser jeg ikke rare forskjellen når jeg ser disse bildene. Klart det er forskjell, men jeg er helt overbevist om at den er betydelig større og mer iøyenfallende i virkeligheten ;)

Skrevet
Synes forøvrig at fargen skal være det siste man tenker på når man skal avle bc..

Det skriver jeg under på. Mange ganger. Dessverre er det enkelte oppdrettere på Østlandet som driver produksjon av BCer i mange rare farger. Det er ikke så viktig om de er bra mentalt, har godkjent gjeterhundprøve eller noe, bare fargen er kul nok. :rolleyes:

Skrevet
Cairn har jo og mange forskjellige farger, fra lys-sort.

Jeg syntes nesten alle hunder er fine med alle fargene.

Nei, en cairn terrier skal aldri være sort, men den kan være nesten helt sort (men sort og tan er ikke lov). Hvit er heller ikke lov. Den lyseste fargen som er tillatt er hvete, men da har de ofte mørkere "maske" i ansiktet. (Kilde: nkk's rasestandard for cairn terrier.) Når man ser en cairn terrier man vil betegne som "sort" så vil man antageligvis finne lysere hår i underulla hvis man leter, eller kanskje også i dekkpelsen, og hunden er da innenfor standarden. :( Veldig mange cairn er det som kalles brindle, grovt forklart en hovedfarge med innslag av en annen farge (dog ikke i prikker/store flekker).

Skrevet

Kaisa er brindle hun, så hun vet nok hva det er :(:P

Blå bordere er pent, men den peneste er fremdeles sort og hvit, med passe bredt og pent bliss, hel krage og sokker + hvit haletipp selvfølgelig :P :P Og med passe mengder med pels. De er pene de :P

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...