Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting


trille

Recommended Posts

Har en jack russell terrier valp. hun er utroligt snil og søt. men er veeeldig glad i å bite oss. både i hender ansikt og klær!

jeg er oppvokst med hunder så jeg vet at dette ofte er vanlig. Men vi vet ikke heilt hvordan vi skal få henne til å slutte. bruker mye nei, men er ikke alltid hun vil forstå det og kan heller kanskje begynne enda mer. vi gir henne lekene sine når hun begynner, men hun vil ikke bite i de, heller oss.. er ikke så hyggelig når vi er på besøk elle kommer på besøk og hun bare biter. :icon_redface:

noen som har hatt det likt eller noen forslag til å få henne til å stoppe? :D

mvh oss :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste som funket når Bea var liten var time-out.. Det fungerte slik at når hun bet meg så forsvant enten jeg en bitteliten stund inn på et annet rom eller hun måtte i valpebinge i et minutt eller to. I bingen var det ingenting spennende så hun fant fort ut at det ikke var lurt å bite.

Dette funket på kun et par dager.. det var etter å ha brukt hyle-metoden i et par uker uten hell, hehe.

Men det er jo forskjellig hva som funker fra hund til hund.. prøv ulike metoder, du finner fort ut hva som funker best for din hund.

PS. Hvis valpen ikke helt vet hva nei betyr ennå så er det ikke så rart om det ikke funker. Har du lært inn kommandoen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste som har antydning til å funke her er å gå vekk eller sette henne vekk.

Har prøvd med au lyder av forskjellige tonearter :icon_redface: men da ser hun bare dumt på meg og kaster seg på igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ser på valper som leker, så vil de "pipe" dersom de får vondt, eller det blir for heftig. Vi brukte samme teknikken som Linn beskrev: Lag en pipe/ lys "AU-lyd", gjerne høy og kort! Med valper så gleder det å snakke i store bokstaver de kan forstå rett og slett, så hva er da mer logisk enn å gjøre det på samme måten han selv gjør i lek med andre...? Hvis du trekker til deg hånden eller det han biter i mens du piper i så virker det mer effektivt. Knerten kommer alltid bort og slikker meg på hånden etterpå, som en liten unnskyldning kanskje...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfart at det slett ikke er alle valper som skjønner denne hylingen. Det virker som om de må være over en viss alder/modenhet før de forstår at det betyr "au" og ikke bare noe annet, som girer de opp enda mer.

Valpebiting er jo helt normalt, men noen valper biter mer enn andre. Har jo valp i hus selv nå, og det jeg gjør er litt forskjellig. Noen ganger sier jeg eh-eh (som hun tydeligvis har begynt å skjønne), og når hun da slutter, så belønner jeg henne med ros og å gi henne en leke som jeg leker litt med. Andre ganger går jeg rett og slett og setter meg i sofaen; jeg "forsvinner" altså hvis hun biter meg, og da er det jo ikke morsomt mer. Hvis jeg har henne i sofaen, hun har ligget og sovet og så våkner hun og begynner å bite, så setter jeg henne ned. Jeg fjerner henne fra situasjonen, og da er det ikke kult å bite mer. Hvis hun biter på fingrene mine, lar jeg henne ha en finger i munnen sin, og hvis hun biter for hardt, klemmer jeg fingeren ned mot tunga hennes, noe som fører til at hun slutter å bite og åpner munnen.

Det siste er en nokså gammeldags metode, og ikke hva man kaller en "snill" metode, men hvis man avpasser trykket mot tunga etter valpens størrelse, så er det ikke vondt. Det er ikke meningen at det skal være vondt, det skal bare være litt ekkelt. Det jeg liker med den metoden, er at hun får lov å ha fingeren i munnen sin og bite veldig veldig forsiktig, fordi målet er ikke at hun skal forbinde "finger i munnen sin" med noe ekkelt, men at trykket i bittet skal være det avgjørende for om det er ekkelt i munnen eller ikke. Altså, hvis hun tygger for hardt, så syns hun det blir ekkelt fordi jeg da trykker ned tunga hennes. Når hun letter på bittet, slutter jeg å presse men tar ikke ut fingeren fra munnen, og hun får fortsette å "sutte"/tygge på fingeren. Hun lærer altså forskjellen mellom å bite hardt og forsiktig, og at det er greit å bite forsiktig (det er valpers måte å utforske ting på, i tillegg til at tennene klør). Hvis du er usikker på hvordan dette skal gjøres, ikke bruk metoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mye biting på Kaisa og når hun var en liten valp.

Når du sier nei må du si det med streng stemme, eller hyl. Nesten alle

valper liker og bite i fingrene og ørene til og med på nesen. Det gjør litt vondt da.

Kaisa holdt på med det en stund. Men så lenge man er konsekvent

kan man få slutt på det. Det er ikke lurt og ta hånden vekk. Bare kjeft.

Og for all del ikke la hunden bite deg uten at du bryr deg !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mye biting på Kaisa og når hun var en liten valp.

Når du sier nei må du si det med streng stemme, eller hyl. Nesten alle

valper liker og bite i fingrene og ørene til og med på nesen. Det gjør litt vondt da.

Kaisa holdt på med det en stund. Men så lenge man er konsekvent

kan man få slutt på det. Det er ikke lurt og ta hånden vekk. Bare kjeft.

Og for all del ikke la hunden bite deg uten at du bryr deg !

Jeg er uenig med deg. Grunnen til at valper biter er ikke for å være slemme, og valpebiting går over nesten av seg selv mange ganger; dvs man trenger ikke å kjefte for å få de til å slutte, det holder å gjøre andre ting, som å fjerne seg fra valpen eller gi de andre ting å bite på i stedet. De biter for å undersøke ting, eller fordi det klør i tennene eller fordi de vil leke (kommer av undersøkelse).

Jeg lar min valp bite på meg uten at jeg bryr meg, fordi jeg ser an situasjonen, og jeg ser hva som er "valp"; dvs; biter hun litt forsiktig i en snor i jakken min eller buksen min, så lar jeg henne ofte få fortsette, fordi jeg ikke tror hun kommer til å fortsette med dette når hun blir voksen. Jeg lar henne også bite meg på fingrene, så lenge hun er forsiktig. Valper har ikke hender (som små barn) og kan demontere ting og undersøke ting med hendene, men de har munn og tenner, og det er dette de bruker for å bli kjent med verden.

Nå ligger min valp i fanget mitt og napper forsiktig i jakken min, jeg lar henne fortsette, fordi jeg ikke tror hun kommer til å fortsette med dette når hun blir voksen, uansett hva jeg gjør eller ikke gjør. Hun prøvde å rive i en snor i jakken, og siden jeg ikke vil hun skal rive den ut, så tok jeg den fra henne og la den inni jakken sånn at hun ikke får til å rive den ut. Hadde hun bare tygd forsiktig, hadde hun fått lov å fortsette, fordi dette også er noe jeg tror hun ikke vil gjøre som voksen.

Men selvfølgelig gjør det vondt å bli bitt i nesen eller ørene, men jeg har fremdeles til gode å møte en voksen hund som gjør dette! Det er slett ikke alle valper som får kjeft for sånt, men likevel slutter de aller aller fleste med sånt når de blir litt eldre. Derfor, i stedet for å kjefte, fjerner jeg bare nesen min, eller ørene mine fra valpen når hun begynner sånn. Det er enkelt, fordi hun er så utrolig mye mindre enn meg.

Men uansett; du har gjort det på din måte, jeg gjør det på min måte, og likevel har vi begge fått hunder som har sluttet å bite som voksne/over valpestadiet. Det tyder bare på at dette er en valpegreie som går over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jatzy har aldri reagert på hyling, tvert i mot synes hun det er mye mer morro med respons når hu biter. Prøvde en periode med nei, men hun forstod det ikke alltid. Nå har jeg begynnt med 'time-out'. Slutter og leke med henne når hun biter, og ignorerer henne en stund. Dette synes hun er kjedelig, så bitig begynner smått og avta :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biting blir null oppmerksomhet. Syns selv det fungerte knall med å hyle til hvis hunden bet, og så bare reise seg å gå vekk fra den. Og så blir man mindre og mindre hardfør og hyler selv når hunden såvidt er borti. Vår hund tok det raskt, og er nå veldig forsiktig med munnen sin mot oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Jeg er uenig med deg. Grunnen til at valper biter er ikke for å være slemme, og valpebiting går over nesten av seg selv mange ganger; dvs man trenger ikke å kjefte for å få de til å slutte, det holder å gjøre andre ting, som å fjerne seg fra valpen eller gi de andre ting å bite på i stedet. De biter for å undersøke ting, eller fordi det klør i tennene eller fordi de vil leke (kommer av undersøkelse).

Jeg lar min valp bite på meg uten at jeg bryr meg, fordi jeg ser an situasjonen, og jeg ser hva som er "valp"; dvs; biter hun litt forsiktig i en snor i jakken min eller buksen min, så lar jeg henne ofte få fortsette, fordi jeg ikke tror hun kommer til å fortsette med dette når hun blir voksen. Jeg lar henne også bite meg på fingrene, så lenge hun er forsiktig. Valper har ikke hender (som små barn) og kan demontere ting og undersøke ting med hendene, men de har munn og tenner, og det er dette de bruker for å bli kjent med verden.

Nå ligger min valp i fanget mitt og napper forsiktig i jakken min, jeg lar henne fortsette, fordi jeg ikke tror hun kommer til å fortsette med dette når hun blir voksen, uansett hva jeg gjør eller ikke gjør. Hun prøvde å rive i en snor i jakken, og siden jeg ikke vil hun skal rive den ut, så tok jeg den fra henne og la den inni jakken sånn at hun ikke får til å rive den ut. Hadde hun bare tygd forsiktig, hadde hun fått lov å fortsette, fordi dette også er noe jeg tror hun ikke vil gjøre som voksen.

Men selvfølgelig gjør det vondt å bli bitt i nesen eller ørene, men jeg har fremdeles til gode å møte en voksen hund som gjør dette! Det er slett ikke alle valper som får kjeft for sånt, men likevel slutter de aller aller fleste med sånt når de blir litt eldre. Derfor, i stedet for å kjefte, fjerner jeg bare nesen min, eller ørene mine fra valpen når hun begynner sånn. Det er enkelt, fordi hun er så utrolig mye mindre enn meg.

Men uansett; du har gjort det på din måte, jeg gjør det på min måte, og likevel har vi begge fått hunder som har sluttet å bite som voksne/over valpestadiet. Det tyder bare på at dette er en valpegreie som går over.

Jeg er veldig enig med deg. Men når det gjelder å bite i gjenstander er jeg ikke enig. Det er lurt å ikke la hunden bite i gjenstander som du vil ha hele, og helle la hunden få leka si å bite på. Det er jo det de har leker til. Og jeg tviler på at biting i gjenstander ikke kommer til å avta når hunden blir eldre, fordi det er like morsomt hver gang.

Men det kan også være sånn at hvis du lar hunden din få lov til å bite i gjenstander, blir det ikke like gøy lenger, fordi da er det ikke noe ulovlig han gjør :D Og det kan derfor avta når hunden blir eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TAKK for alle svar:) hun har sluttet helt å bite nå:o (veldig fornøyd) metoden jeg brukte var "nei" og satt henne ned på gulvet viss hun var i sengen eller sofen.. :o og da fant hun fort ut at det ikke var så morsomt lenger :D

<3 Jack Russell Terrier <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste som har antydning til å funke her er å gå vekk eller sette henne vekk.

Har prøvd med au lyder av forskjellige tonearter :D men da ser hun bare dumt på meg og kaster seg på igjen.

:o Hørtes kjent ut. Funker ikke å gå bort her heller, da henger hun i ankelen min, og blodet siler. Jeg har en kontaktlyd jeg bruker i alle situasjoner jeg vil at hun skal rette oppmerksomheten mot meg, jeg bruker den for å få henne til å la vær å kaste seg over beinet mitt på nytt, og gir henne noe annet å drive med. Det hjelper, men det tar tiiid. Søstra til mi er visst akkurat lik "Tenna kommer først, så kommer resten av valpen en stund etter".

Tipper hun helt og ikke responderer, tar jeg henne opp rett og slett. Så jeg håper hun gir seg med vampyrfaktene før hun blir for stor til å løftes. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg funket det greit å klynke til når han bet, ble det for mye reiste jeg meg opp og gikk vekk. Timeout funker også hvis valpen din er veldig ivrig, sett ham i et rom i 10 sek også slipp han ut igjen. (Ikke mer enn 10-15 sekunder, da glemmer han hvorfor han ble satt inn og i verste fall finner noe moro å gjøre der inne :banana: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My har bitt veldig lite på oss, hun har liksom alltid likt å tygge på veggen, beina sine eller leke med lekene sine istedenfor hun. De få gangene hun har bitt oss i hendene har vi ropt "AUU!" (høyt!) og latt som om vi fikk kjempe vondt. My ble stor i øynene og rygget et skritt hver gang dette skjedde, akkurat som hun gjør når hun og Emma leker og Emma piper under leken. Det er som om hun virkelig skjønner at "der var jeg litt for hardhent" :banana:

Samboeren min tok meg veldig på ordet med en gang vi fikk My, og han ropte "AUU!" HØYT med den lyseste stemmen han fant inni seg 2-3 ganger iløped av den første uka og jeg tror det hadde mye innvirkning på bitinga videre utover. Hun skjønte det liksom momentant.

Nå biter hun bare i klær og armer når hun blir veldig gira f.eks hvis noen leker heftig med henne uten å bruke et leketøy.. Jeg jobber iherdig med å få sambo til å avslutte leken når hun begynner sånn, men for han ligger det mer naturlig å kjefte :) Noe jeg ser at ikke funker så bra, for My syns bare det er enda morsommere da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med deg. Men når det gjelder å bite i gjenstander er jeg ikke enig. Det er lurt å ikke la hunden bite i gjenstander som du vil ha hele, og helle la hunden få leka si å bite på. Det er jo det de har leker til. Og jeg tviler på at biting i gjenstander ikke kommer til å avta når hunden blir eldre, fordi det er like morsomt hver gang.

Men det kan også være sånn at hvis du lar hunden din få lov til å bite i gjenstander, blir det ikke like gøy lenger, fordi da er det ikke noe ulovlig han gjør :banana: Og det kan derfor avta når hunden blir eldre.

Det kommer an på hvordan de biter. Ligger hun og virkelig gnager på noe, så er det klart at tingen fjernes (eller hun fjernes, alt ettersom hva det er). Aviskurven står fx i sofaen for tiden (den er gnagd på), mens andre ting får hun lov å smake på. Noen ganger ligger hun bare og kosetygger på ting, uten å ødelegge, men bare smaker på og sutter litt. Da er det helt greit for min del. Dette gjelder i hovedsak myke ting; myke leker, tepper, sengen hennes/Tullas, jakken min osv. Jeg tror ikke hun kommer til å fortsette å bite på (for å ødelegge) disse tingene når hun blir eldre - det klarer jeg rett og slett ikke å se for meg! :rolleyes: Så sånn "kosebiting" er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en valp på 3mnd som får lov til å bite lett ved lek. Har sagt AU 2 ganger til han hvis det har vært for hard, og han sluttet med det med en gang..

Hvis vi leker nå så har jeg gjerne 2 fingre i munnen hans, bak tennene så jeg kan "dra & riste" litt.. Men mener noen at dette er feil at jeg gjør..? Gjorde dette med en dachs jeg hadde tidligere, å den prøvde aldri den leken med andre enn meg..

Han kommer aldri bort til meg uten grunn for å bite osv.. og under lek så er det så vidt han tør å ta i hvis handa mi er i munnen hans..

Vil bare ha noen andres synspunkter på dette =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en valp på 3mnd som får lov til å bite lett ved lek. Har sagt AU 2 ganger til han hvis det har vært for hard, og han sluttet med det med en gang..

Hvis vi leker nå så har jeg gjerne 2 fingre i munnen hans, bak tennene så jeg kan "dra & riste" litt.. Men mener noen at dette er feil at jeg gjør..? Gjorde dette med en dachs jeg hadde tidligere, å den prøvde aldri den leken med andre enn meg..

Han kommer aldri bort til meg uten grunn for å bite osv.. og under lek så er det så vidt han tør å ta i hvis handa mi er i munnen hans..

Vil bare ha noen andres synspunkter på dette =)

Jeg ville ikke oppmuntret hunden til å bite hendene mine, men det er viktig at du lærer hunden bitehemming som du nevner. Det vil være nesten umulig å lære en liten valp å aldri bite, derfor er det bedre å lære den at den får lov å bite litt, men ikke hardt. Når den biter hardt skriker du AU som du sier og går vekk fra valpen og avslutter leken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke oppmuntret hunden til å bite hendene mine, men det er viktig at du lærer hunden bitehemming som du nevner. Det vil være nesten umulig å lære en liten valp å aldri bite, derfor er det bedre å lære den at den får lov å bite litt, men ikke hardt. Når den biter hardt skriker du AU som du sier og går vekk fra valpen og avslutter leken.

Oppmuntrer han forsåvidt ikke til det noen gang. Men under en litt heftig lek så kan det forekomme at han tar handa mi. men det er fortsatt ingen hard biting.. Å det er ingen som helst som får lov til å hisse opp hunden min såpass så det blir en heftig lek, bortsett fra meg selv. Å han slutter så fort jeg snur ryggen til, da vet han at det er slutt på leken og roer seg ned med en gang..

Men akkurat nå i skrivende stund så skal han bite på alt som er. hehe.. Kjedelig at pappa sitter med pc-en sin ass.. Så da får jeg vel ta han med ut.. go natt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Så for å oppsumere:

¤ La valpen bite,siden dette er deres måte å smake/utforske på.

¤ Hvis den biter for hardt,si au med lys stemme.

¤ Biting er noe valpen vil vokse i fra seg.

Er dette noe de fleste ville sagt seg enig i ????

(Mvh eier av bitende JRT)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det funker ikke med lys stemme, hyling eller au her hjemme. Da tror hun bare vi leker med henne, hehe. Jeg lar henne bite på hender og fingre så lenge hun er forsiktig. Om hun napper etter ansiktet sier jeg nei med rolig bestemt stemme og enten reiser meg eller tar henne ned av sofaen. Dette gjør jeg også om hun begynner å bite hardere på hender og fingre. Jeg lar henne derimot slikke i ansiktet da dette er en veldig naturlig oppførsel for valper, men om hun begynner å småbite sier jeg rolig og bestemt nei og flytter meg eller tar henne ned av sofaen.

Vi prøver å være konsekvent med at valpen ikke får nappe/hugge etter ansikt, da jeg ser for meg at det kan oppstå ubehagelige situasjoner om den fortsetter med dette som stor. Spesielt er jeg bekymret for at små barn kan bli redd hunden eller få skader om hunden blir for voldsom i slik lek.

Men jeg tror det er viktig at en valp får nærkontakt med oss og får slikke oss litt i ansiktet innimellom og smake litt på fingrene våre :yes: Som denne tråden gjenspeiler er det mange ulike meninger omkring hvordan biteavvenning skal gjøres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er alt smakt på. klær ledninger osv osv. Hun vet hva nei betyr men når hun begynner og bite på fingrer så får hun bite så lenge hun ikke biter for hardt . da sier jeg ifra og putter ett bein i munnen på henne. Men begynner hun og skal leke og herje og bite osv og jeg sier nei og hun ikke hører så flytter jeg bare henne eller meg selv og avslutter leken der og da. Vet at det er bare for en periode dette vil pågå så tålmodighet er en fryd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...