Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting


trille

Recommended Posts

Har en jack russell terrier valp. hun er utroligt snil og søt. men er veeeldig glad i å bite oss. både i hender ansikt og klær!

jeg er oppvokst med hunder så jeg vet at dette ofte er vanlig. Men vi vet ikke heilt hvordan vi skal få henne til å slutte. bruker mye nei, men er ikke alltid hun vil forstå det og kan heller kanskje begynne enda mer. vi gir henne lekene sine når hun begynner, men hun vil ikke bite i de, heller oss.. er ikke så hyggelig når vi er på besøk elle kommer på besøk og hun bare biter. :icon_redface:

noen som har hatt det likt eller noen forslag til å få henne til å stoppe? :D

mvh oss :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste som funket når Bea var liten var time-out.. Det fungerte slik at når hun bet meg så forsvant enten jeg en bitteliten stund inn på et annet rom eller hun måtte i valpebinge i et minutt eller to. I bingen var det ingenting spennende så hun fant fort ut at det ikke var lurt å bite.

Dette funket på kun et par dager.. det var etter å ha brukt hyle-metoden i et par uker uten hell, hehe.

Men det er jo forskjellig hva som funker fra hund til hund.. prøv ulike metoder, du finner fort ut hva som funker best for din hund.

PS. Hvis valpen ikke helt vet hva nei betyr ennå så er det ikke så rart om det ikke funker. Har du lært inn kommandoen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste som har antydning til å funke her er å gå vekk eller sette henne vekk.

Har prøvd med au lyder av forskjellige tonearter :icon_redface: men da ser hun bare dumt på meg og kaster seg på igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ser på valper som leker, så vil de "pipe" dersom de får vondt, eller det blir for heftig. Vi brukte samme teknikken som Linn beskrev: Lag en pipe/ lys "AU-lyd", gjerne høy og kort! Med valper så gleder det å snakke i store bokstaver de kan forstå rett og slett, så hva er da mer logisk enn å gjøre det på samme måten han selv gjør i lek med andre...? Hvis du trekker til deg hånden eller det han biter i mens du piper i så virker det mer effektivt. Knerten kommer alltid bort og slikker meg på hånden etterpå, som en liten unnskyldning kanskje...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfart at det slett ikke er alle valper som skjønner denne hylingen. Det virker som om de må være over en viss alder/modenhet før de forstår at det betyr "au" og ikke bare noe annet, som girer de opp enda mer.

Valpebiting er jo helt normalt, men noen valper biter mer enn andre. Har jo valp i hus selv nå, og det jeg gjør er litt forskjellig. Noen ganger sier jeg eh-eh (som hun tydeligvis har begynt å skjønne), og når hun da slutter, så belønner jeg henne med ros og å gi henne en leke som jeg leker litt med. Andre ganger går jeg rett og slett og setter meg i sofaen; jeg "forsvinner" altså hvis hun biter meg, og da er det jo ikke morsomt mer. Hvis jeg har henne i sofaen, hun har ligget og sovet og så våkner hun og begynner å bite, så setter jeg henne ned. Jeg fjerner henne fra situasjonen, og da er det ikke kult å bite mer. Hvis hun biter på fingrene mine, lar jeg henne ha en finger i munnen sin, og hvis hun biter for hardt, klemmer jeg fingeren ned mot tunga hennes, noe som fører til at hun slutter å bite og åpner munnen.

Det siste er en nokså gammeldags metode, og ikke hva man kaller en "snill" metode, men hvis man avpasser trykket mot tunga etter valpens størrelse, så er det ikke vondt. Det er ikke meningen at det skal være vondt, det skal bare være litt ekkelt. Det jeg liker med den metoden, er at hun får lov å ha fingeren i munnen sin og bite veldig veldig forsiktig, fordi målet er ikke at hun skal forbinde "finger i munnen sin" med noe ekkelt, men at trykket i bittet skal være det avgjørende for om det er ekkelt i munnen eller ikke. Altså, hvis hun tygger for hardt, så syns hun det blir ekkelt fordi jeg da trykker ned tunga hennes. Når hun letter på bittet, slutter jeg å presse men tar ikke ut fingeren fra munnen, og hun får fortsette å "sutte"/tygge på fingeren. Hun lærer altså forskjellen mellom å bite hardt og forsiktig, og at det er greit å bite forsiktig (det er valpers måte å utforske ting på, i tillegg til at tennene klør). Hvis du er usikker på hvordan dette skal gjøres, ikke bruk metoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mye biting på Kaisa og når hun var en liten valp.

Når du sier nei må du si det med streng stemme, eller hyl. Nesten alle

valper liker og bite i fingrene og ørene til og med på nesen. Det gjør litt vondt da.

Kaisa holdt på med det en stund. Men så lenge man er konsekvent

kan man få slutt på det. Det er ikke lurt og ta hånden vekk. Bare kjeft.

Og for all del ikke la hunden bite deg uten at du bryr deg !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mye biting på Kaisa og når hun var en liten valp.

Når du sier nei må du si det med streng stemme, eller hyl. Nesten alle

valper liker og bite i fingrene og ørene til og med på nesen. Det gjør litt vondt da.

Kaisa holdt på med det en stund. Men så lenge man er konsekvent

kan man få slutt på det. Det er ikke lurt og ta hånden vekk. Bare kjeft.

Og for all del ikke la hunden bite deg uten at du bryr deg !

Jeg er uenig med deg. Grunnen til at valper biter er ikke for å være slemme, og valpebiting går over nesten av seg selv mange ganger; dvs man trenger ikke å kjefte for å få de til å slutte, det holder å gjøre andre ting, som å fjerne seg fra valpen eller gi de andre ting å bite på i stedet. De biter for å undersøke ting, eller fordi det klør i tennene eller fordi de vil leke (kommer av undersøkelse).

Jeg lar min valp bite på meg uten at jeg bryr meg, fordi jeg ser an situasjonen, og jeg ser hva som er "valp"; dvs; biter hun litt forsiktig i en snor i jakken min eller buksen min, så lar jeg henne ofte få fortsette, fordi jeg ikke tror hun kommer til å fortsette med dette når hun blir voksen. Jeg lar henne også bite meg på fingrene, så lenge hun er forsiktig. Valper har ikke hender (som små barn) og kan demontere ting og undersøke ting med hendene, men de har munn og tenner, og det er dette de bruker for å bli kjent med verden.

Nå ligger min valp i fanget mitt og napper forsiktig i jakken min, jeg lar henne fortsette, fordi jeg ikke tror hun kommer til å fortsette med dette når hun blir voksen, uansett hva jeg gjør eller ikke gjør. Hun prøvde å rive i en snor i jakken, og siden jeg ikke vil hun skal rive den ut, så tok jeg den fra henne og la den inni jakken sånn at hun ikke får til å rive den ut. Hadde hun bare tygd forsiktig, hadde hun fått lov å fortsette, fordi dette også er noe jeg tror hun ikke vil gjøre som voksen.

Men selvfølgelig gjør det vondt å bli bitt i nesen eller ørene, men jeg har fremdeles til gode å møte en voksen hund som gjør dette! Det er slett ikke alle valper som får kjeft for sånt, men likevel slutter de aller aller fleste med sånt når de blir litt eldre. Derfor, i stedet for å kjefte, fjerner jeg bare nesen min, eller ørene mine fra valpen når hun begynner sånn. Det er enkelt, fordi hun er så utrolig mye mindre enn meg.

Men uansett; du har gjort det på din måte, jeg gjør det på min måte, og likevel har vi begge fått hunder som har sluttet å bite som voksne/over valpestadiet. Det tyder bare på at dette er en valpegreie som går over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jatzy har aldri reagert på hyling, tvert i mot synes hun det er mye mer morro med respons når hu biter. Prøvde en periode med nei, men hun forstod det ikke alltid. Nå har jeg begynnt med 'time-out'. Slutter og leke med henne når hun biter, og ignorerer henne en stund. Dette synes hun er kjedelig, så bitig begynner smått og avta :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biting blir null oppmerksomhet. Syns selv det fungerte knall med å hyle til hvis hunden bet, og så bare reise seg å gå vekk fra den. Og så blir man mindre og mindre hardfør og hyler selv når hunden såvidt er borti. Vår hund tok det raskt, og er nå veldig forsiktig med munnen sin mot oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Jeg er uenig med deg. Grunnen til at valper biter er ikke for å være slemme, og valpebiting går over nesten av seg selv mange ganger; dvs man trenger ikke å kjefte for å få de til å slutte, det holder å gjøre andre ting, som å fjerne seg fra valpen eller gi de andre ting å bite på i stedet. De biter for å undersøke ting, eller fordi det klør i tennene eller fordi de vil leke (kommer av undersøkelse).

Jeg lar min valp bite på meg uten at jeg bryr meg, fordi jeg ser an situasjonen, og jeg ser hva som er "valp"; dvs; biter hun litt forsiktig i en snor i jakken min eller buksen min, så lar jeg henne ofte få fortsette, fordi jeg ikke tror hun kommer til å fortsette med dette når hun blir voksen. Jeg lar henne også bite meg på fingrene, så lenge hun er forsiktig. Valper har ikke hender (som små barn) og kan demontere ting og undersøke ting med hendene, men de har munn og tenner, og det er dette de bruker for å bli kjent med verden.

Nå ligger min valp i fanget mitt og napper forsiktig i jakken min, jeg lar henne fortsette, fordi jeg ikke tror hun kommer til å fortsette med dette når hun blir voksen, uansett hva jeg gjør eller ikke gjør. Hun prøvde å rive i en snor i jakken, og siden jeg ikke vil hun skal rive den ut, så tok jeg den fra henne og la den inni jakken sånn at hun ikke får til å rive den ut. Hadde hun bare tygd forsiktig, hadde hun fått lov å fortsette, fordi dette også er noe jeg tror hun ikke vil gjøre som voksen.

Men selvfølgelig gjør det vondt å bli bitt i nesen eller ørene, men jeg har fremdeles til gode å møte en voksen hund som gjør dette! Det er slett ikke alle valper som får kjeft for sånt, men likevel slutter de aller aller fleste med sånt når de blir litt eldre. Derfor, i stedet for å kjefte, fjerner jeg bare nesen min, eller ørene mine fra valpen når hun begynner sånn. Det er enkelt, fordi hun er så utrolig mye mindre enn meg.

Men uansett; du har gjort det på din måte, jeg gjør det på min måte, og likevel har vi begge fått hunder som har sluttet å bite som voksne/over valpestadiet. Det tyder bare på at dette er en valpegreie som går over.

Jeg er veldig enig med deg. Men når det gjelder å bite i gjenstander er jeg ikke enig. Det er lurt å ikke la hunden bite i gjenstander som du vil ha hele, og helle la hunden få leka si å bite på. Det er jo det de har leker til. Og jeg tviler på at biting i gjenstander ikke kommer til å avta når hunden blir eldre, fordi det er like morsomt hver gang.

Men det kan også være sånn at hvis du lar hunden din få lov til å bite i gjenstander, blir det ikke like gøy lenger, fordi da er det ikke noe ulovlig han gjør :D Og det kan derfor avta når hunden blir eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TAKK for alle svar:) hun har sluttet helt å bite nå:o (veldig fornøyd) metoden jeg brukte var "nei" og satt henne ned på gulvet viss hun var i sengen eller sofen.. :o og da fant hun fort ut at det ikke var så morsomt lenger :D

<3 Jack Russell Terrier <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste som har antydning til å funke her er å gå vekk eller sette henne vekk.

Har prøvd med au lyder av forskjellige tonearter :D men da ser hun bare dumt på meg og kaster seg på igjen.

:o Hørtes kjent ut. Funker ikke å gå bort her heller, da henger hun i ankelen min, og blodet siler. Jeg har en kontaktlyd jeg bruker i alle situasjoner jeg vil at hun skal rette oppmerksomheten mot meg, jeg bruker den for å få henne til å la vær å kaste seg over beinet mitt på nytt, og gir henne noe annet å drive med. Det hjelper, men det tar tiiid. Søstra til mi er visst akkurat lik "Tenna kommer først, så kommer resten av valpen en stund etter".

Tipper hun helt og ikke responderer, tar jeg henne opp rett og slett. Så jeg håper hun gir seg med vampyrfaktene før hun blir for stor til å løftes. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg funket det greit å klynke til når han bet, ble det for mye reiste jeg meg opp og gikk vekk. Timeout funker også hvis valpen din er veldig ivrig, sett ham i et rom i 10 sek også slipp han ut igjen. (Ikke mer enn 10-15 sekunder, da glemmer han hvorfor han ble satt inn og i verste fall finner noe moro å gjøre der inne :banana: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My har bitt veldig lite på oss, hun har liksom alltid likt å tygge på veggen, beina sine eller leke med lekene sine istedenfor hun. De få gangene hun har bitt oss i hendene har vi ropt "AUU!" (høyt!) og latt som om vi fikk kjempe vondt. My ble stor i øynene og rygget et skritt hver gang dette skjedde, akkurat som hun gjør når hun og Emma leker og Emma piper under leken. Det er som om hun virkelig skjønner at "der var jeg litt for hardhent" :banana:

Samboeren min tok meg veldig på ordet med en gang vi fikk My, og han ropte "AUU!" HØYT med den lyseste stemmen han fant inni seg 2-3 ganger iløped av den første uka og jeg tror det hadde mye innvirkning på bitinga videre utover. Hun skjønte det liksom momentant.

Nå biter hun bare i klær og armer når hun blir veldig gira f.eks hvis noen leker heftig med henne uten å bruke et leketøy.. Jeg jobber iherdig med å få sambo til å avslutte leken når hun begynner sånn, men for han ligger det mer naturlig å kjefte :) Noe jeg ser at ikke funker så bra, for My syns bare det er enda morsommere da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med deg. Men når det gjelder å bite i gjenstander er jeg ikke enig. Det er lurt å ikke la hunden bite i gjenstander som du vil ha hele, og helle la hunden få leka si å bite på. Det er jo det de har leker til. Og jeg tviler på at biting i gjenstander ikke kommer til å avta når hunden blir eldre, fordi det er like morsomt hver gang.

Men det kan også være sånn at hvis du lar hunden din få lov til å bite i gjenstander, blir det ikke like gøy lenger, fordi da er det ikke noe ulovlig han gjør :banana: Og det kan derfor avta når hunden blir eldre.

Det kommer an på hvordan de biter. Ligger hun og virkelig gnager på noe, så er det klart at tingen fjernes (eller hun fjernes, alt ettersom hva det er). Aviskurven står fx i sofaen for tiden (den er gnagd på), mens andre ting får hun lov å smake på. Noen ganger ligger hun bare og kosetygger på ting, uten å ødelegge, men bare smaker på og sutter litt. Da er det helt greit for min del. Dette gjelder i hovedsak myke ting; myke leker, tepper, sengen hennes/Tullas, jakken min osv. Jeg tror ikke hun kommer til å fortsette å bite på (for å ødelegge) disse tingene når hun blir eldre - det klarer jeg rett og slett ikke å se for meg! :rolleyes: Så sånn "kosebiting" er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en valp på 3mnd som får lov til å bite lett ved lek. Har sagt AU 2 ganger til han hvis det har vært for hard, og han sluttet med det med en gang..

Hvis vi leker nå så har jeg gjerne 2 fingre i munnen hans, bak tennene så jeg kan "dra & riste" litt.. Men mener noen at dette er feil at jeg gjør..? Gjorde dette med en dachs jeg hadde tidligere, å den prøvde aldri den leken med andre enn meg..

Han kommer aldri bort til meg uten grunn for å bite osv.. og under lek så er det så vidt han tør å ta i hvis handa mi er i munnen hans..

Vil bare ha noen andres synspunkter på dette =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en valp på 3mnd som får lov til å bite lett ved lek. Har sagt AU 2 ganger til han hvis det har vært for hard, og han sluttet med det med en gang..

Hvis vi leker nå så har jeg gjerne 2 fingre i munnen hans, bak tennene så jeg kan "dra & riste" litt.. Men mener noen at dette er feil at jeg gjør..? Gjorde dette med en dachs jeg hadde tidligere, å den prøvde aldri den leken med andre enn meg..

Han kommer aldri bort til meg uten grunn for å bite osv.. og under lek så er det så vidt han tør å ta i hvis handa mi er i munnen hans..

Vil bare ha noen andres synspunkter på dette =)

Jeg ville ikke oppmuntret hunden til å bite hendene mine, men det er viktig at du lærer hunden bitehemming som du nevner. Det vil være nesten umulig å lære en liten valp å aldri bite, derfor er det bedre å lære den at den får lov å bite litt, men ikke hardt. Når den biter hardt skriker du AU som du sier og går vekk fra valpen og avslutter leken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke oppmuntret hunden til å bite hendene mine, men det er viktig at du lærer hunden bitehemming som du nevner. Det vil være nesten umulig å lære en liten valp å aldri bite, derfor er det bedre å lære den at den får lov å bite litt, men ikke hardt. Når den biter hardt skriker du AU som du sier og går vekk fra valpen og avslutter leken.

Oppmuntrer han forsåvidt ikke til det noen gang. Men under en litt heftig lek så kan det forekomme at han tar handa mi. men det er fortsatt ingen hard biting.. Å det er ingen som helst som får lov til å hisse opp hunden min såpass så det blir en heftig lek, bortsett fra meg selv. Å han slutter så fort jeg snur ryggen til, da vet han at det er slutt på leken og roer seg ned med en gang..

Men akkurat nå i skrivende stund så skal han bite på alt som er. hehe.. Kjedelig at pappa sitter med pc-en sin ass.. Så da får jeg vel ta han med ut.. go natt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Så for å oppsumere:

¤ La valpen bite,siden dette er deres måte å smake/utforske på.

¤ Hvis den biter for hardt,si au med lys stemme.

¤ Biting er noe valpen vil vokse i fra seg.

Er dette noe de fleste ville sagt seg enig i ????

(Mvh eier av bitende JRT)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det funker ikke med lys stemme, hyling eller au her hjemme. Da tror hun bare vi leker med henne, hehe. Jeg lar henne bite på hender og fingre så lenge hun er forsiktig. Om hun napper etter ansiktet sier jeg nei med rolig bestemt stemme og enten reiser meg eller tar henne ned av sofaen. Dette gjør jeg også om hun begynner å bite hardere på hender og fingre. Jeg lar henne derimot slikke i ansiktet da dette er en veldig naturlig oppførsel for valper, men om hun begynner å småbite sier jeg rolig og bestemt nei og flytter meg eller tar henne ned av sofaen.

Vi prøver å være konsekvent med at valpen ikke får nappe/hugge etter ansikt, da jeg ser for meg at det kan oppstå ubehagelige situasjoner om den fortsetter med dette som stor. Spesielt er jeg bekymret for at små barn kan bli redd hunden eller få skader om hunden blir for voldsom i slik lek.

Men jeg tror det er viktig at en valp får nærkontakt med oss og får slikke oss litt i ansiktet innimellom og smake litt på fingrene våre :yes: Som denne tråden gjenspeiler er det mange ulike meninger omkring hvordan biteavvenning skal gjøres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er alt smakt på. klær ledninger osv osv. Hun vet hva nei betyr men når hun begynner og bite på fingrer så får hun bite så lenge hun ikke biter for hardt . da sier jeg ifra og putter ett bein i munnen på henne. Men begynner hun og skal leke og herje og bite osv og jeg sier nei og hun ikke hører så flytter jeg bare henne eller meg selv og avslutter leken der og da. Vet at det er bare for en periode dette vil pågå så tålmodighet er en fryd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...