Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hunder med ukjent opphav.


ida

Recommended Posts

Vi har en blandingshund med ukjent bakgrunn som vi fant som valp på Kreta i sommer. Om det var rett eller galt av oss å ta ham hit, har jeg ikke fundert så mye på. Det har visst andre gjort, så det kan dere lese om i den "spanske" tråden, selvom ikke den er om vår Scilos, men annen - tilsvarende - sydenimport.

Han var allerede da kjønnsmoden (ca 5 mndr. gammel). Jeg har hele veien vært bestemt på at en av betingelsene for å ta ham hit, var å kastrere ham. Ikke skal han avles på og ikke vet vi hans genetiske bagasje som eventuelle "uhellsvalper" kunne arvet og igjen sendt videre osv. Vi har en tispe fra før og hun skal heller aldri ha valper og vi ønsker ikke å måtte omplassere en av hundene under løpetiden hennes, eller skille dem her hjemme, med de frustrasjonene det ville ha medført for både hunder og oss. Etter tre måneder med kastreret hund, kan jeg ikke si at han er så anderledes, jeg. Han er jo naturlig nok ikke så opptatt av løpetisper vi møter. Radiusen hans når vi er på tur, er også betraktlig mindre. Han holder seg altså mer i nærheten. Det er jo fint. Han er like leken, blid og imøtekommende mot hunder av alle størrelser, aldre og kjønn.

Fremdeles mener jeg at vi gjorde rett i å kastrere Scilos, men jeg skjønner at det er mange synspunkter ute og går her. Hvorfor i all verden er det galt å kastrere en hund som aldri får noen glede av kjønnsdriften sin uansett. Vi kastrerer hester, katter og griser uten å blunke. Gjør vi ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Jeg kastererte Chicka pga hun fikk så mye inbildt drektighet og jeg var redd for at det etterhvert skulle få følger innvendig.

Chicka har også middels HD i en hofte og er blanding så jeg så ingen grunn til å ikke kasterere hun, alt annet hadde egentlig vært for teit, hvorfor beholde henne inntakt og kanskje få sykdom på hun eller få uønskede valper som kunne få leddproblemer?

Jeg syntes det er ansvarlig av folk som eier hunder som ikke skal parres å kasterere dem og syntes i grunn det burde vært gjort mye mer, spesiellt på blandingshunder av ukjent opphav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er har ikke noe til overs for at vi skal tukle med hundene på denne måten. Mener det er helt feil og opperere en frisk hund så lenge det ikke finnes noen annen grunn for det en at de skal jo aldri ha valper uansett eller de er jo blanding.

Kjøper man seg en tispe så er det naturlig at hun skal ha løpetid en eller to ganger i året. Kjøper man en hanne er det også helt naturlig t han kan være litt interesert i løpske tisper. Og hvis man velger og ha både tispe og hanne så må man bare finne seg i at det kan være litt ekstra jobb og mas når det er løpetid.

Dessuten er det jo fremdeles ikke lov til og gjøre dette her i norge.

Er det noen som jeg meren med fordel kunne vært kastrerte så er det menn som forgriper seg på andre og da særlig barn. De som har en slik oppførsel og medfødt skavank oppe i hodet sitt kunne vi med stor fordel kasrert. Men dette er jo en helt annen sak da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er har ikke noe til overs for at vi skal tukle med hundene på denne måten. Mener det er helt feil og opperere en frisk hund så lenge det ikke finnes noen annen grunn for det en at de skal jo aldri ha valper uansett eller de er jo blanding.

Kjøper man seg en tispe så er det naturlig at hun skal ha løpetid en eller to ganger i året. Kjøper man en hanne er det også helt naturlig t han kan være litt interesert i løpske tisper. Og hvis man velger og ha både tispe og hanne så må man bare finne seg i at det kan være litt ekstra jobb og mas når det er løpetid.

Dessuten er det jo fremdeles ikke lov til og gjøre dette her i norge.

Er det noen som jeg meren med fordel kunne vært kastrerte så er det menn som forgriper seg på andre og da særlig barn. De som har en slik oppførsel og medfødt skavank oppe i hodet sitt kunne vi med stor fordel kasrert. Men dette er jo en helt annen sak da.

Er du imot kastring av hester, katter og griser også? Det er ikke noe mindre tukling med naturen, det.

Velger og velger, fru Blom. Det høres så fint og flott ut alt du sier, men i det virkelige livet er vel ikke alt så svart hvitt. For min del valgte jeg ikke noen av hundene mine, de valgte meg.

Scilos ville ganske sikkert og ubetvilsomt forgrepet seg på Fibi ved første og beste anledning. At hun har en medfødt skavank i hodet, er det ingen tvil om. Så når disse to er de jeg må passe på at ikke får formert seg, er jeg vel innenfor rammen dine, da. Selvom jeg snudde litt på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du imot kastring av hester, katter og griser også? Det er ikke noe mindre tukling med naturen, det.

Velger og velger, fru Blom. Det høres så fint og flott ut alt du sier, men i det virkelige livet er vel ikke alt så svart hvitt. For min del valgte jeg ikke noen av hundene mine, de valgte meg.

Scilos ville ganske sikkert og ubetvilsomt forgrepet seg på Fibi ved første og beste anledning. At hun har en medfødt skavank i hodet, er det ingen tvil om. Så når disse to er de jeg må passe på at ikke får formert seg, er jeg vel innenfor rammen dine, da. Selvom jeg snudde litt på dem.

Ja, Hvorfor er det egentlig greit å kastrere en hest, men ikke en hund? Venter spent på svar. Argumentet om at hunder som er kastrerte blir mobbet er ikke helt greit, for jeg har sett og opplevd motsatt, med to hannhunder, eller nesten tre faktist. Minsten var på prøve kastraksjon i fjor, men fikk lov til å være intakt da han trengte testosteronet sitt for å klare seg igjennom den tøffe verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Hunder blir sjeldent spist (som råner, hvor av en viss prosent av de har kjøttsmak som smaker høgg - og man har dessverre ikke funnet ut hvordan man finner de prosentene mens de fortsatt lever), de veier ikke flere hunder kilo (hester) og de får sjeldent (heldigvis) lov til å løpe nabolaget rundt og parre alle hunndyr av arten som er i brunst (som katter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Hunder blir sjeldent spist (som råner, hvor av en viss prosent av de har kjøttsmak som smaker høgg - og man har dessverre ikke funnet ut hvordan man finner de prosentene mens de fortsatt lever), de veier ikke flere hunder kilo (hester) og de får sjeldent (heldigvis) lov til å løpe nabolaget rundt og parre alle hunndyr av arten som er i brunst (som katter).

Men blir de ikke mobbet, mister sin personlighet, blir fratatt sin mandighet (evt kvinnelighet) som hunder blir? Det er jo hovedargumentene.

EDIT: Jeg glemte å si tukle med naturen! Det gjør man vel uansett art som blir kastrert? Og vi kan vel spise purke og spe? Hingster kan stå på egne beiter. Hannkatter kan vel gå i bånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men blir de ikke mobbet, mister sin personlighet, blir fratatt sin mandighet (evt kvinnelighet) som hunder blir? Det er jo hovedargumentene.

Tja.. Man kastrerer gris fordi man spiser dem, tipper folk flest gir blanke i personligheten deres? Hannkatter får en mer hunnkattaktig oppførsel, de blir mer "hjemmekjære" (dvs at de får revir - det har ikke hannkatter), hvilket man ønsker. Man kastrerer hingster nettopp for å miste litt "personlighet" og "mandighet", ergo så er vel det et hovedargument FOR å kastrere?

Og når vi er inne på det, hvorfor er lista for å kastrere hannhunder så mye lavere enn for å kastrere tisper? Du hører sjeldent de samme "gode" grunnene for å kastrere ei tispe som du gjør for hanner - som at de skal slippe hormoner når de allikevel ikke skal forplante seg. Tisper kastreres stort sett kun når noe ER et problem, ikke fordi at noe KAN bli et problem.

EDIT: Det er å tukle med naturen samme hva slags art man kastrerer. Men løshund-problematikken er på langt nær så stor som løskatt-problematikken, og jeg syns helt ærlig at denne sammenligninga med katter og hunder i kastrasjonstråder tyder på manglende GODE grunner til å kastrere hunden. Den dagen det er helt vanlig å avlive hele valpekull fordi at de slutter å være søte når de er 12 uker og folk ikke blir kvitt de - DA kan vi diskutere å kastrere hunder av preventive hensyn, men enn så lenge så er ikke det et problem i samme grad, ergo faller argumentet bort.

Folk spiser gris, det er et reint økonomisk spørsmål. Den dagen du gidder å betale så mye det vil koste å kaste 50 % av alt svinekjøtt som blir produsert fordi at hanngriser skal slippe å kastreres, vil nok grisebønder også slutte å kastrere hanngrisene sine..

Og.. En småkåt, småkranglete, småvilter hund er langt lettere å håndtere enn en småkåt, småkranglete og småvilter hingst. Det er noen 100 kg som skiller de i rein størrelse, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe galt i å kastrere en tispe, annet enn at det er et større inngrep enn hos hannen. Det er enklere å fjerne noe som stort sett dingler på utsiden, liksom. :P

Nå tror jeg det er på tide at noen lager en protestmarsj! "Nei, til diskriminering av grisen. Den har også personlighet."

Tja.. Man kastrerer gris fordi man spiser dem, tipper folk flest gir blanke i personligheten deres? Hannkatter får en mer hunnkattaktig oppførsel, de blir mer "hjemmekjære" (dvs at de får revir - det har ikke hannkatter), hvilket man ønsker. Man kastrerer hingster nettopp for å miste litt "personlighet" og "mandighet", ergo så er vel det et hovedargument FOR å kastrere?

Og når vi er inne på det, hvorfor er lista for å kastrere hannhunder så mye lavere enn for å kastrere tisper? Du hører sjeldent de samme "gode" grunnene for å kastrere ei tispe som du gjør for hanner - som at de skal slippe hormoner når de allikevel ikke skal forplante seg. Tisper kastreres stort sett kun når noe ER et problem, ikke fordi at noe KAN bli et problem.

EDIT: Det er å tukle med naturen samme hva slags art man kastrerer. Men løshund-problematikken er på langt nær så stor som løskatt-problematikken, og jeg syns helt ærlig at denne sammenligninga med katter og hunder i kastrasjonstråder tyder på manglende GODE grunner til å kastrere hunden. Den dagen det er helt vanlig å avlive hele valpekull fordi at de slutter å være søte når de er 12 uker og folk ikke blir kvitt de - DA kan vi diskutere å kastrere hunder av preventive hensyn, men enn så lenge så er ikke det et problem i samme grad, ergo faller argumentet bort.

Folk spiser gris, det er et reint økonomisk spørsmål. Den dagen du gidder å betale så mye det vil koste å kaste 50 % av alt svinekjøtt som blir produsert fordi at hanngriser skal slippe å kastreres, vil nok grisebønder også slutte å kastrere hanngrisene sine..

Og.. En småkåt, småkranglete, småvilter hund er langt lettere å håndtere enn en småkåt, småkranglete og småvilter hingst. Det er noen 100 kg som skiller de i rein størrelse, liksom..

Da får vi prøve å finne noen argumenter, da.

En hannhund som er kastrert slipper å gå i bånd når vi møter på løpetisper på treff, i skogen og slikt.

Den slipper å være superfrustrert fordi tispa i nabolaget har løpetid. Vi bor i et gjennomsnitts villanabolag (vi bor i ei rønne, men de andre da). I tillegg til Fibi bor det seks tisper innen sånn en hundre meter til alle kanter. Det er kanskje sånn ganske vanlig, hvis man ikke bor svært isolert.

Når hannen og tispen deler hus, kan de fortsatt bruke hverandre som hodepute og hverdag, selvom tispa løper. Jeg har hatt hanne på kjøkkenet og diverse andre løsnionger i tidligere hundehold med tispe og hannhund. Det er frustrerende og lite ok for hunden og det er jammen meg rimelig slitsomt for menneskene i flokken også.

Man ikke ha det superslitsomt under tispas løpetid fordi man har hunder av begge kjønn.

Hannen blir mer flokkorientert og mindre på evig jakt etter godlukt. Hannen trenger ikke tøffe seg så fært og er rimelig vennlig og avbalansert i møte med andre hunder av alle slag.

Jeg har aldri tatt livet av en kattunge, selvom vi hadde diverse "kjærlighetskull" før katten vår ble sterilisert. Nei, jeg er ikke stolt av at katta vår var ei slu flyfille.

Det er jo kjent at grisen er klok. Kanskje klokere enn hunden. Men jeg er ikke bonde og trenger ikke spise gris. På den andre siden er jeg ikke oppdretter og trenger ikke kull på bikkja mi, heller.

Siste hingsten jeg var borti var verdens snilleste, selvom det var brunstige hopper i nærheten. Jeg både red forbi beite på brunstig hoppe, med hingsten travende på andre siden av gjerdet og holdt hodet hans under medisinering (sånn vitamingreie i diger sprøyte de får i munnen) etterpå, uten at verken hoppe eller hingst var til noen som helst fare for meg eller hverandre. En annen sak ville det vel vært med flere hingster på samme beiter og hopper i brunst, men altså, det er det jo også praktisk mulig å gjøre noe med.

EDIT: Hvorfor er det så galt å kastrere en hund? Tukling med naturen betyr jo bare blablabla, uten at man presiserer konkret uheldige konsekvenser...

*Dobbelpost, mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får vi prøve å finne noen argumenter, da.

Lykke til med det :P

En hannhund som er kastrert slipper å gå i bånd når vi møter på løpetisper på treff, i skogen og slikt.

Den slipper å være superfrustrert fordi tispa i nabolaget har løpetid. Vi bor i et gjennomsnitts villanabolag (vi bor i ei rønne, men de andre da). I tillegg til Fibi bor det seks tisper innen sånn en hundre meter til alle kanter. Det er kanskje sånn ganske vanlig, hvis man ikke bor svært isolert.

Når hannen og tispen deler hus, kan de fortsatt bruke hverandre som hodepute og hverdag, selvom tispa løper. Jeg har hatt hanne på kjøkkenet og diverse andre løsnionger i tidligere hundehold med tispe og hannhund. Det er frustrerende og lite ok for hunden og det er jammen meg rimelig slitsomt for menneskene i flokken også.

Man ikke ha det superslitsomt under tispas løpetid fordi man har hunder av begge kjønn.

hehe - Jeg har vært hannhundeier i en god del flere år enn jeg har vært tispeeier, jeg kjenner opptil flere som har intakte (avls)hanner i hus sammen med intakte (avls)tisper, jeg føler at jeg har et ganske greit belegg for å si at argumentene dine er bullshit, Ida. Det er snakk om oppdragelse - eller mangel på sådann - i de aller fleste tilfeller, og hvorfor skal man ha tispe og hannhund i samme hus om man ikke kan håndtere at de er intakte?

Hannen blir mer flokkorientert og mindre på evig jakt etter godlukt. Hannen trenger ikke tøffe seg så fært og er rimelig vennlig og avbalansert i møte med andre hunder av alle slag.

Det er ihvertfall bullshit. Jeg har hatt bedre innkalling på 2 av 3 hanner enn jeg har på 2 av 2 tisper, faktisk (selv om tispene ikke har så værst innkalling, om jeg får si det selv).

Jeg har aldri tatt livet av en kattunge, selvom vi hadde diverse "kjærlighetskull" før katten vår ble sterilisert. Nei, jeg er ikke stolt av at katta vår var ei slu flyfille.

Nei, DU har kanskje ikke det. Men våren er en brunstig tid for katter, og det blir født mange mange flere kattunger enn det finnes folk som vil ha de. Det kommer hele kull inn til veterinæren for avlivning, og det er de heldige - det er flust av de som enten bare blir overlatt til seg selv, eller blir forsøkt avlivet på mer eller mindre humane måter (kastet i elva, puttet i pappesker og kjørt langt til skogs, slått ihjel), og det er det avisskriverier om HVERT eneste år! Og HVER eneste sommer er omplasseringsorganisasjoner ute i aviser og advarer mot den "nye trenden" (som slettes ikke er ny lenger), og forklarer og formaner om at katter ikke er leketøy for barn man bare kan kaste fra seg når de er lei de bare fordi de var gratis eller fordi man ikke har noen som kan passe de når man drar på ferie..

Det er jo kjent at grisen er klok. Kanskje klokere enn hunden. Men jeg er ikke bonde og trenger ikke spise gris. På den andre siden er jeg ikke oppdretter og trenger ikke kull på bikkja mi, heller.

Nei, det er ingen som trenger å spise gris. Ikke kjøtt i det hele tatt, egentlig. Men vi gjør det, og vi vil ha kjøtt som ikke smaker høgg. Ergo blir griser kastrert.

Siste hingsten jeg var borti var verdens snilleste, selvom det var brunstige hopper i nærheten. Jeg både red forbi beite på brunstig hoppe, med hingsten travende på andre siden av gjerdet og holdt hodet hans under medisinering (sånn vitamingreie i diger sprøyte de får i munnen) etterpå, uten at verken hoppe eller hingst var til noen som helst fare for meg eller hverandre. En annen sak ville det vel vært med flere hingster på samme beiter og hopper i brunst, men altså, det er det jo også praktisk mulig å gjøre noe med.

Jeg veit og om hingster som er greie selv om det er brunstige hopper i nærheten. Felles for de alle er at de fortsetter å være hingster. Hingster som ikke er greie når det er brunstige hopper i nærheten derimot, kastreres.

EDIT: Hvorfor er det så galt å kastrere en hund? Tukling med naturen betyr jo bare blablabla, uten at man presiserer konkret uheldige konsekvenser...

Du mener sånn reint bortsett fra at det i teorien ikke er LOV å kastrere hund som forebyggende tiltak i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også litt slik som ida her... Hvorfor IKKE kastrere liksom? (jada, har lest de innleggene som er her, vil bare si hva jeg tenker)

Selv har jeg sterilisert begge tispene jeg har hatt, begge fordi det endte opp med livmorbetennelse, men på Bridie så hadde jeg nok gjort det uansett pga hormondritt!

Og hadde jeg hatt hunn og hann under samme tak, så hadde jeg nok gjort noe med MINST en av dem da også, for å slippe evnt stress. Men, så velger jeg kanskje enkle løsninger også da.

Men, sånn sett, så har jeg to kastrerte INNEkatter i hus også jeg da. Absolutt INGEN fare for at de skal fly nabolaget rundt å parre på kattunger overalt, men det ble gjort mye pga lukt, markering osv.

Men, en ting bare.. (jeg som aldri har hatt hannhund). Vil en kastrert hannhund markere mindre enn en intakt?? I tilfelle er det jo en god grunn for kastrering bare der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, en ting bare.. (jeg som aldri har hatt hannhund). Vil en kastrert hannhund markere mindre enn en intakt?? I tilfelle er det jo en god grunn for kastrering bare der...

Ja. Faro tisset tre ganger om dagen og da var det tømmings og ferdig med det.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor vi ikke skal kastrere jeg da. Hvorfor er den loven kommet og hvorfor står den der ennå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Faro tisset tre ganger om dagen og da var det tømmings og ferdig med det.

Markerte han MYE før?

Altså, jeg sitter jo her med ei sterilisert tispe som markerer værre enn ei hannbikkje da så...

Så ligger det til kastreringen eller er det individuelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mener sånn reint bortsett fra at det i teorien ikke er LOV å kastrere hund som forebyggende tiltak i Norge?

Dette er jo et slående argument. De andre klippet jeg vekk, fordi de stort sett var tuftet på din erfaring, som mine var tuftet på min, noe du påpekte da du ikke hadde et motargument.

Vi kastrerte Scilos uten problemer og det var absolutt preventivt. Bokstavelig talt. Men jeg ser ikke den store katastrofen i å gjøre det. Kanskje jeg er svært tett i nøtta, men vi snakker om hunder. Hunder er dyr og har ingen personlighet. Personlighet er forbeholdt personer. Hunder er forskjellige, selvfølgelig og vi driver og former atferden deres i større eller mindre grad hele tiden. Noe atferd vil naturlig nok bli endret ved en kastraksjon også, men ikke entydig negativt. Jeg forstår bare ikke denne voldsomme motstanden mot kastrering.

Jeg er selvfølgelig også mot at man skaffer seg mer hund mellom henda enn man håndterer, for så å kastrere bølla i håp om at han blir et lam. Da leker man med ilden. Men for hunden sin del, tror jeg ikke livskvaliteten nødvendigvis blir redusert, selvom den kanskje blir litt anderledes.

Jeg tenker også litt slik som ida her... Hvorfor IKKE kastrere liksom? (jada, har lest de innleggene som er her, vil bare si hva jeg tenker)

Men, en ting bare.. (jeg som aldri har hatt hannhund). Vil en kastrert hannhund markere mindre enn en intakt?? I tilfelle er det jo en god grunn for kastrering bare der...

Så det er ikke bare meg som er tett i nøtta. :P Scilos tisser på tre av fem stolper enda, men han har vel ikke "landa" helt.

Ja. Faro tisset tre ganger om dagen og da var det tømmings og ferdig med det.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor vi ikke skal kastrere jeg da. Hvorfor er den loven kommet og hvorfor står den der ennå?

Enda en som er like tett.... :P

Den loven vet jeg for lite om til å uttale meg om, men i og med at vi i en annen tråd her inne diskuterer alle omplasseringshundene her i landet, skjønner jeg ikke helt hvorfor vi har den.

For dere som ikke vet det: Hunder puler. Gjerne når du tror at faren er over. De hopper aldri av i svingen og bruker ikke kondom.

*Dobbelpost, mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Faro tisset tre ganger om dagen og da var det tømmings og ferdig med det.

Begge mine kastrater (jepp, 2 av mine 3 hanner har blitt kastrert etterhvert - tenk det) markerte som før de ble kastrert.

- Så får jeg vel ta litt om det og da, hannhund 1 ble kastrert 9 år gammel pga problemer med prostata. Ergo var han intakt hannhund fysisk i 95 % av livet sitt, psykisk 100 % av livet sitt. Hannhund 2 ble kastrert halvannet år gammel pga en haug med "greier" (som paranoia og aggresjon, stress, undervekt - det var en siste utvei for oss, og han ble avlivet fordi at det ikke funka det heller).

Dette er jo et slånende argument. De andre klippet jeg vekk, fordi de stort sett var tuftet på din erfaring, som mine var tuftet på min, noe du påpekte da du ikke hadde et motargument.

Jeg har mange argumenter mot kastrering jeg.

- Jeg syns det er like unødvendig som preventivt tiltak sånn i tilfelle rottefelle og hvisomatte som det er å kupere halen på tynnhalede hunder fordi de kanskje kan komme til å slå på seg sår når de løper i skogen. Rart egentlig, at det skal være en sånn motstand mot kupering - som er å fjerne kroppsdeler, men ikke mot kastrering, som også er å fjerne kroppsdeler. Forklar den for meg? (Og jo, jeg ville kupert en hale OM den stadig ble slått istykker og plagde hunden, akkurat som jeg kastrerte mine hanner når det viste seg at testosteron plagde de - men jeg vil ikke kastrere en hannhund i tilfelle det blir et problem, like lite som jeg vil kupere en hale i tilfelle det blir et problem). Men..

- Man kamuflerer problemet med hannhundaggresjon. Om man kastrerer alle som ikke skal gå i avl og bare beholder avlshannene, så vil man ikke oppdage hannhundaggresjon i samme grad, og oppdager man ikke hannhundaggresjon, kan man heller ikke gjøre tiltak i avl for å unngå hannhundaggresjon (det er forbausende få oppdrettere som har sånne problemer med sine hanner, nemlig).

- Man kamuflerer problemet med overproduksjon av hormoner, av samme grunner som i punktet over..

- Man kan gå glipp av en bra avlshanne som kanskje bare har trengt litt tid på seg, evt hatt en eier som ikke har brukt ham. Det er ikke alle hunder som er på sitt beste i unghundalder, liksom. Skal man kastrere alle som ikke holder til avl før de er kjønnsmodne (og det er vel bare da kastrering er 100 % effektivt), blir det svært snevre avlsbaser, og man går glipp av de "gode gamle kara", som har holdt seg sunne og friske i mange år (jeg kan komme med eksempler på hanner som har blitt oppdaget etter at de har blitt veteraner, men det er kanskje ikke så interessant?)

Vi kastrerte Scilos uten problemer og det var absolutt preventivt. Bokstavelig talt. Men jeg ser ikke den store katastrofen i å gjøre det. Kanskje jeg er svært tett i nøtta, men vi snakker om hunder. Hunder er dyr og har ingen personlighet. Personlighet er forbeholdt personer. Hunder er forskjellige, selvfølgelig og vi driver og former atferden deres i større eller mindre grad hele tiden. Noe atferd vil naturlig nok bli endret ved en kastraksjon også, men ikke entydig negativt. Jeg forstår bare ikke denne voldsomme motstanden mot kastrering.

Høh.. Mine hunder er dyr med personlighet de, til tross for at de ikke er personer. Noe av atferden er formet, noe er medfødt, og til sammen utgjør det personligheten til den hunden. Motstanden mot kastrering "i tilfelle rottefelle" har jeg forklart lenger opp.

Jeg er selvfølgelig også mot at man skaffer seg mer hund mellom henda enn man håndterer, for så å kastrere bølla i håp om at han blir et lam. Da leker man med ilden. Men for hunden sin del, tror jeg ikke livskvaliteten nødvendigvis blir redusert, selvom den kanskje blir litt anderledes.

Tja, jeg veit ikke helt jeg. Jeg vet om kastrater som har fått et bedre liv etter at de ble kastrerte, men jeg vet også om hunder som har fått det verre etter at man kastrerte de. Ikke bare min kastrat nr 2 (som ikke hjalp en dr*tt, og var totalt waste of tid og penger), men også andre fryktaggresive hunder. En hund jeg gikk på kurs med, turte knapt å gå ut av bilen etter kastrering han, og han rømte inn i den så fort den trodde at noe kanskje kunne komme til å være litt skummelt. Den ble forøvrig kastrert etter råd av veterinær og instruktører..

Merkelig nok så snakker vi fortsatt om kastrering av hanner, ikke sant? Det ville ikke vært fullt så forståelig om jeg ville kastrere min ikke så altfor pene, tann-manglende tispe, eller? Sånn preventivt, så vi slipper hormonperioder, uønskede valper, mulig livmorbetennelse eller jursvulster?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Klippe klippe*

Men for hunden sin del, tror jeg ikke livskvaliteten nødvendigvis blir redusert, selvom den kanskje blir litt anderledes.

Jeg mener heller ikke livskvaliteten blive reduseret, ud fra den erfaring jeg har med kastrerede/steriliserede hunde.

Den store jeg har er kastreret som 3 årig, han var ingen frådende hormonel hanhund, men harmonisk, men idet han er en "ulovlig" blanding, så skulle hvalpene sælges med kontrakt hvorpå hvalpene skulle kastreres/steriliseres, når de var kønsmodne.

Idag har jeg lige så meget hanhund som jeg havde før kastreringen, og ja han kan stadig pule, og han gør det hvis han får lov, eneste forskel er nu at han skyder med blanke skud.

*klippe klippe*

For dere som ikke vet det: Hunder puler. Gjerne når du tror at faren er over. De hopper aldri av i svingen og bruker ikke kondom.

Det har du helt ret i Ida :P

Har set vilde hunde, der har voldtaget en tispe der ikke var i løbetid, ikke et kønt syn, så ja de kan, de kære hanhunde også finde på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig noen som tror at frykt kan kureres med kastraksjon? :P Hadde jeg trodd det, hadde jeg hatt to kastrerte bikkjer for lengst.

Jeg kastrerte en sunn, glad og trygg hund. Nå har jeg en sunn, glad og trygg hund.

EDIT: Jeg har en dustehund også. Eller fryktaggresiv. Sånn innimellom. Men stort sett veldig snill. I grunnen forandrer hun stadig personlighet (hihi). Til det bedre.

EDIT 2: Det er den andre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig noen som tror at frykt kan kureres med kastraksjon? :P Hadde jeg trodd det, hadde jeg hatt to kastrerte bikkjer for lengst.

Kastrering er løsninga på ALT det, Ida. Enten det ER et problem, eller at det KAN bli et problem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt greit å kastrere hunder, men det må også ligge en tanke bak det, man skal ikke bare gjøre det "for da er det gjort" liksom. Synes man skal se ann hunden litt, og ikke kastrerer så fort det er mulig. Jeg er imot unødvendige inngrep, og man velger man en hannhund vet man jo hva man går til.

Hvis man har en hannhund som er et stort problem i hverdagen når diverse tisper har løpetid, svært aggresiv osv osv, synes jeg det er helt greit. Altså hvis et adferdsproblem ligger til grunn. (At hannhunder blir oppspilte av løpetider er jo selvsagt ikke et adferdsproblem, men er hunden veldig utagerende ville jeg tatt det opp til vurdering.)

Gordonsetteren jeg hadde er veldig aggresiv mot andre hannhunder, og å kastrere ham ville muligens løst, iallefall hjulpet på problemet. Men iom. han er 12 år gammel (aggresivitet er jo også noe som følger med alderen gjerne) er det nesten ingen vits i kastrering, da problemet antageligvis har flyttet seg til hjernen, at hunden er låst i det adferdsmønsteret. Men sånn er det med det.

Når det kommer til dalmatinergutten min har jeg ikke planlagt kastrasjon, jeg vet at noen kastrerer hundene sine så fort de får sjansen, men blir Casper en god hund (sannsynligvis blir han det;) kan det være at jeg vil avle på ham. Uansett tror jeg ikke det blir nødvendig. Ikke har jeg lyst heller.

Hm... sporet jeg av litt her kanskje. Spore inn igjen...

for å svare på trådens spørsmål, ja, jeg synes det er greit å kastrere blandinger, og hunder man ikke vet opphavet til. Førstenevnte hvis man ser på hundens adferd som et problem, sistenevnte fordi det er det som er forsvarlig med tanke på avkommets helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrering er i mine øyne kun greit om man har en god grunn til det.

Jeg har jo en hanne (av ukjent opphav) som bombesikkert aldri skal avles på, men jeg har null planer om å kastrere han, enkelt og greit fordi det ikke er noe problem at han er intakt.

Jeg ser ikke en eneste grunn for å kastrere han. Og jeg gjør det ikke bare for å gjøre det.

Negative med kastrering er det at de ofte blir mobbeoffer, hvor mange kastrater er ikke evige jokkegjenstander for enhver bikkje de møter på? Ei heller er narkose og operasjoner noe jeg vil la bikkjene mine gå gjennom for ingenting. Man kan si hva man vil, men det ER en risiko med ethvert inngrep, kanskje er ikke sjansen så innmari stor, men det hjelper liksom lite om hunden faktisk blir rammet av det.

Tror forøvrig ikke at om det nå ble mer vanlig med kastrering av hunder at dette vil føre til færre blandingskull, hvorfor skulle de som ikke gidder å passe såpass på bikkja si at den ikke får tyvparret seg gidde å kastrere?

Ellers er jo kastrering noe man helst bør unngå pga, kastrerte hunder kan jo gjerne bli overvektige og dorske, dessuten er det sjanse for at de får nyre og urinveisproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min blir ikke mobbet av noen, han. Men nå er jo jeg litt sær på frislepp, så han leker stort sett med vår egen hund, eller bestekompis Snorre som også er kastrert. Selvfølgelig leker han innimellom med tilfeldige, trivelige hunder, men det er mitt ansvar å skygge unna dominante drittbikkjer. Dessuten ville jo det problemet forsvinne hvis langt flere hanner var kastrert.

En hund legger på seg pga av feil kosthold og for lite mosjon. Det har ingenting med kastrering å gjøre. En kastrert hund som blir roligere etter kastraksjonen trenger mindre mat, eller mer mosjon enn før.

Argumentet for kastrering for å unngå avlivning av friske omplasseringshunder eller i det hele tatt for å få ned økningen av omplasseringshunder (det tyder jo på overproduksjon) har jeg ikke sett noen si imot enda...

EDIT: Jeg ser litt for ofte bøllehunder som ikke sloss, men egler seg innpå og er akkurat et hakk for ufine i leken med andre hunder. Jeg har enda tilgode å se at eierne griper inn og stopper disse bikkjene. De ser tvert imot stolte ut over at deres hund "vinner" kampen om ballen, følger den andre hunden som en skygge for å velte den over ved første anledning, etc. Har ikke folk et ansvar for at hunden sin oppfører seg rimelig pent, selvom den ikke er "aggresiv" dvs. biter?

Har du en hund som jukker på andre, klenger seg på dem eller viser annen bølleatferd, skulle det vel ikke vært meg som måtte fjerne meg fra situasjonen med min hund, men bøllehunden? Scilos har ikke opplevd dette, men jeg har sett det svært mange ganger med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg kvota egentlig en hel masse, men gadd ikke allikevel *ler* - for jeg innså at det ble samme svaret uansett..

Føler at jeg har belegg for å si noe i denne tråden siden jeg har holdt på med hest siden jeg var seks år og hund i snart 19 år, jeg har håndtert hingster, vallaker og hopper - hannhunder og tisper har jeg alltid hatt om hverandre.

Nei, jeg er ikke prinsipielt imot kastrering av hunder - men jeg er litt usikker på om jeg synes det er greit å gjøre det bare for å gjøre det.

Jeg har siden 1992 hatt både hannhund og tispe sammen, MINST en av hver - og nei - jeg har ikke alltid bodd som jeg gjør nå heller med kennelbygg og mulighet for å fjerne "problembarna" om det skulle være behov. Jeg har bodd på 35kvm i en kjeller leilighet med en sprø tispe og en ganske så oppesen og hormonell hannhund uten at det var noe problem i det hele tatt. Vi flytta til større leilighet uten at det var noen forskjell. Den hannhunden lå fellesdekk med fire løpske tisper halvmeteren unna uten at det affiserte han. Han gikk løs på tur med løpske tisper uten at det var noen fare for uønskede valper. Dette gikk fint til tross for at han kun var 15 måneder da han ble far til sitt første kull...........

Han var rett og slett oppdratt slik.

Senere traff jeg min mann og flere hannhunder har kommet og gått - og felles for de ALLE er at de har oppført seg helt glimrende i selskap med løpetisper - flere av de har gått i avl (hannene altså) - allikevel har de ikke vært markeringsgale, ulende, stressbunter når tispene her har løpt..... Og det handler ene og alene om oppdragelse og hva man er villig til å tolerere og hva man ikke vil ha noe av.

Siste hannhunden i flokken her er Tjukken - han valgte en tørr brødskalk han fremfor skjøga som nesten tredde seg på han her i vinter - og jaggu var han ikke da 18 måneder og i den alderen hvor folk klager over sine hormonelle uspiselige hannhunder........ Men brydde han seg? Nope - litt mer markering i skogen enn ellers -men utover det - lugn og samlet og gjorde ingen forsøk å forgripe seg på noen......

Jeg tror ikke jeg har vært eksepsjonelt heldig med de hannhundene jeg har hatt i hus, til det har de vært altfor forskjellige som individer - men jeg tror at fordi jeg aldri tillater at de får lov til å bli idiotiske griser med tisper fra dag en så slipper jeg mye bråk. Altså - de får oppdragelse og det er faktisk det eneste det handler om. Jeg nekter å tro at der finnes så ekstremt mange hannhunder som er så overhormonelle at de må kastreres...... Det handler mer om at man ikke har tid til å gi hunden det den har krav på i form av annen stimuli fordi man jobber, har familie, har venner og andre fritidsaktiviteter. Hunden blir understimulert, eller man kompanserer med litt mer fri oppdragelse og vips så har man en uspiselig firfoting som markerer alt den ser og som blir gris i forhold til tisper osv. Beklager........

Når det gjelder forskjell på kastrering av hund og hest så påpeker flere her at det handler om noen hundre kilo i forskjell - og det er liksom ikke så greit å fortelle en hingst at han skal gå å legge seg liksom.

Nå har jeg håndtert hester nesten hele mitt liv, også hingster - jeg rei fast på en hingst brukt i avl fra jeg var 12 år gammel - og jeg håndterte han alene, salte opp osv. uten at det var noe problem - men han var en grei gutt med god oppdragelse.

Det er ikke så enkelt å håndtere en hingst som slår seg vrang som det er å håndtere en hannhund, en hingst kan bli direkte livsfarlig.

Klart - både vallaker og hopper kan også bli farlig - men det tilhører skjeldenhetene.

Mitt poeng er imidlertid at man faktisk ikke kan sammenligne hest og hund - punktum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver utrolig bra Belgerpia...

En ting jeg lurer på ,.. Hvorfor klager man alltid på hannhunder er så ille når det gjelder løpetid? er det bare jeg som har billige "horete" tisper? Mine tisper er så billige og ekle når de har løpetid at jeg blir reint flau :wub:

Og hvorfor er hannhund eiere så hysteriske når man hører ordet: løpetid? Å ja, det er derfor hannen ikke fungere i dag? Derfor den ikke vant osv.

Har hatt hannhunder i over 18 år, og har aldri hatt såkalte hannhund problemer.. selv om de har vært brukt i avl ( de er gjerne enda bedre:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har også horete tisper. Utspekulere, kåte damer som parrer seg med katta til naboen om den vil. Ellers i året ville de drept den. Likevel kastrerte jeg hannen som ikke har gjort noe som helst annet enn å være til. Ikke har jeg dårlig samvittighet for det heller. Jepp, jeg gjorde det for å få en enklere hverdag selv. Dessuten slipper han endel frustrasjoner rundt tispas løpetid, for han mangler oppdragelse, men har lang erfaring på å gjøre som det passer i øyeblikket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...