Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hunder med ukjent opphav.


ida

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg vel aldri sagt at jeg er for kastrering på generellt grunnlag.I vårt samfunn er det ikke ønskelig med flere bastarder enn vi allerede har og i særdeleshet ikke blandinger med ukjent genetisk ballast. Dermed er ikke kastrering noe man bare bør se på som en individuell greie, men i samfunnsperspektiv, som det er helt legitimt å gjøre når man diskuterer import av de samme hundene.

Ja, jeg mener at en hund ikke kan ha personlighet. Det er å menneskligjøre hunden. En person har personlighet. For hunder får man eventuellt finne på et annet begrep, men personlighet er det definitivt ikke.

Nå har vel du selv kommet med egen erfaring på at det å kastrere en hund for å kurere fryktagressiv atferd ikke var noe sjakktrekk, så det argumentet er i tillegg til å bli bekreftet av meg, gjentatt nå for minst tredje gang. Det er kanskje litt dumt å krangle om noe man er enig i?

Men du sier heller ikke denne gangen noe om at en hund blir mindre dyktig til de oppgavene den skal brukes til, selvom den skulle bli kastrert. Fremdeles venter jeg på dette argumentet.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Nå har jeg vel aldri sagt at jeg er for kastrering på generellt grunnlag.I vårt samfunn er det ikke ønskelig med flere bastarder enn vi allerede har og i særdeleshet ikke blandinger med ukjent genetisk ballast. Dermed er ikke kastrering noe man bare bør se på som en individuell greie, men i samfunnsperspektiv, som det er helt legitimt å gjøre når man diskuterer import av de samme hundene.

hehe - I den samme ideelle verden som du ønsker deg, hvor folk tar ansvar for drittbikkjene sine når de bøller med svakere hunder, skulle jeg ønske at selv bastardeiere klarte å ta såpass ansvar for hundene sine at man ikke trengte å skjære av de forplantningsorganer for at de ikke skal kunne forplante seg.

Og så vidt jeg kan se, prøver du å argumentere for kastrering av blandingshunder på generelt grunnlag, sett i et samfunnsperspektiv fordi vi ikke ønsker flere bastarder enn vi allerede har?

Ja, jeg mener at en hund ikke kan ha personlighet. Det er å menneskligjøre hunden. En person har personlighet. For hunder får man eventuellt finne på et annet begrep, men personlighet er det definitivt ikke.

Hvordan kan noen miste noe du mener de ikke har? Siden du presenterte det som en myte ang. kastrering.

- Jeg mener dog at du tar feil, hunder kan fint ha personlighet, slik mennesker har det. Det er ikke artsbestemt for min del, og har ikke noe med det å være en person å gjøre. Jeg kjenner flere hunder (og katter, hester og fugler, faktisk) som har vært litt av noen personligheter, et par av de har til og med vært eller er i mitt eie. Det er ikke å menneskeliggjøre dem, jeg foretrekker dyr nettopp fordi de er dyr jeg.. Det er det som er fascinerende med de.

Personlighet betyr forøvrig: summen av de (verdifulle) egenskaper som særmerker en person. Det er mulig du heller vil finne opp et fjolleuttrykk som hundlighet eller noe, men personlighet dekker det jeg mener når jeg snakker om summen av de egenskapene som særmerker mine dyr, så jeg kan ikke helt se noe poeng med det heller, jeg..

Nå har vel du selv kommet med egen erfaring på at det å kastrere en hund for å kurere fryktagressiv atferd ikke var noe sjakktrekk, så det argumentet er i tillegg til å bli bekreftet av meg, gjentatt nå for minst tredje gang. Det er kanskje litt dumt å krangle om noe man er enig i?

Det er merkelig at man kan klage over at folk er slemme mot en når man er personlig i en og samme tråd som man bruker slike "slemme" metoder selv? Jeg tror forøvrig jeg skreiv at det var en sum av forskjellige ting som gjorde at vi valgte å prøve kastrering på min fryktaggressive hund? Kanskje ikke fryktaggresjonen hans var grunnen til at vi prøvde kastrering?

Etter nesten 2 år med konstant trening av den hunden uten at det hjalp det spøtt, snarere tvert i mot, så sto jeg med valget mellom å kastrere eller å avlive. Jeg valgte å prøve å kastrere først.. Og jeg syns det er svært merkelig at du prøver å bruke det som et argument i en diskusjon FOR kastrering, når jeg forteller at kastrering ikke hjalp? Du har sikkert en logikk bak det?

Men du sier heller ikke denne gangen noe om at en hund blir mindre dyktig til de oppgavene den skal brukes til, selvom den skulle bli kastrert. Fremdeles venter jeg på dette argumentet.

Hvorfor skulle det være et argument? De blir ikke nødvendigvis mer dyktig til de oppgavene de skal brukes til av å kastreres heller? I såfall, hva for slags oppgaver har grekeren din blitt dyktigere i etter at du kastrerte ham?

Skrevet
Og der er dessverre du i mine øyne, Ida - du "forelsket" deg i en gatehund, ville ha den sjøl, og tror altså ikke at du klarer å holde hannhund og tispe skilt i under en uke, som er den parringsvillige tiden hos tispen. Det høres veldig lettvint ut. Når du hadde tispe og tror du ikke evner såpass, burde du funnet et nytt og bedre hjem til hannhunden - enn til å velge noe så lettvint.

Unnskyld meg...

Mener du at det var en ego handling å kastrere hunden? Vi gjorde det da for hans skyld, for at han skulle få det bedre, å slippe å stå innestengt på et rom å trippe to uker i året. Det er frustrerende for både hunder og eiere.

Når man har en blandingshund med ukjent opphav, som man uansett aldri skal ha valper på, ser jeg heller ingen grunn til å ikke kastrere.

Hvis dere er imot "ikke-planlagte" valper, hvorfor er dere imot kastrering? Det er jo for å unngå nettopp dette at vi kastrerte, fordi uhell faktisk kan skje, selvom man passer aldri så godt på.

Jeg synes det begynner å bli utrolig mange meningsløse argumenter i denne tråden nå... :lol:

Skrevet
Unnskyld meg...

Mener du at det var en ego handling å kastrere hunden? Vi gjorde det da for hans skyld, for at han skulle få det bedre, å slippe å stå innestengt på et rom å trippe to uker i året. Det er frustrerende for både hunder og eiere.

Når man har en blandingshund med ukjent opphav, som man uansett aldri skal ha valper på, ser jeg heller ingen grunn til å ikke kastrere.

Unnskyld meg... men er ikke nettopp DET - at hannhunder faktisk stresser seg opp når det er løpetisper hjemme - ETT av de punktene man faktisk bør vurdere før man velger å gå til anskaffelse av en hannhund ? Og om man ikke greier å håndtere både tisper og hannhunder i de situasjonen UTEN å måtte skjære ballene av dem, så er det kanskje ikke hannhund man burde skaffe seg ? Eller ?

Skrevet
Unnskyld meg... men er ikke nettopp DET - at hannhunder faktisk stresser seg opp når det er løpetisper hjemme - ETT av de punktene man faktisk bør vurdere før man velger å gå til anskaffelse av en hannhund ? Og om man ikke greier å håndtere både tisper og hannhunder i de situasjonen UTEN å måtte skjære ballene av dem, så er det kanskje ikke hannhund man burde skaffe seg ? Eller ?

Det er vel ikke alltid sånn at en eventuell kastrering kan sees på som den største katastrofen for en hund. Nå er det heller ikke sånn at alle alltid har den muligheten til å vurdere og tenke og bestemme seg og ombestemme seg før man må ta en avgjørelse om man skal gå til anskaffelse av en hund. Det er ikke snakk om å ikke greie å håndtere, men ulike måter å ta ansvar på. Det er ikke lettvint å kastrere, men i mine øyne kan det - i enkelte tilfeller - være fornuftig.

Det er da hunder vi snakker om, ikke mennesker. Bevares.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange som har hund og katt sammen, men det kommer helt an på individene, rasene og tilvenningen. Det høres ut som du har kommet litt skjevt ut allerede, og som sagt tror jeg det kan bli krevende. Når du ikke har kompetansen selv til jeg anbefale å få hjelp (direkte, annet enn tilfeldige på nett) fra noen som kan komme og hjelpe deg der du er.
    • Er det noen som faktisk har fått til å få katter og hunder sammen?  Er bare redd det blir ett vanskelig prosjekt. Og hvor lenge bør man holde på å prøve å få det til?
    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...