Sier dere fra?

[Caligula]

Har dere noen gang kjeftet eller sagt i fra til fremmede dere møter på tur når de behandler hunden dårlig? En ting er å gå forbi en gjeng som slår løs på en hund med en stokk, - da griper man selvfølgelig inn. Men la meg skissere følgende situasjoner; ville dere sagt noe? I tilfelle hvordan?

1) Du går på tur med hunden din og møter en annen hund i bånd med eier. Hunden er svær og åpenbart dårlig sosialisert. Den virker overhodet ikke aggressiv, men er fullstendig overveldende, 50 kg. hysterisk energi og vill bjeffing. Eieren halveis løfter hunden opp, brøler HOLD KJEFT, HOLD KJEFT, mens han vrir hundens øre rundt med den ene hånden og drar i pelsen med den andre.

2) Dere går langs veien, og en halvvoksen hund har løpt ut av en hage og kommer i vill galopp mot deg og din hund. Når hunden kommer bort er den ikke aggressiv, men hilser på en nogen intens måte. 50 meter borte står noen og brøler: "REX! NÅ KOMMER DU FOR ****!" Til slutt kommer eieren halsende og får endelig tak i hunden sin. Da er det å dra hardt i øret "DU SKAL HØRE PÅ DET JEG SIER", og en litt uelegant tvinge-hunden-på-ryggen.

Ville dere gått videre uten å si noe, ville dere prøvd å innlede en samtale, ville dere blitt rasende? Hva pleier dere å gjøre?

[Djervekvinnen]

Ja det ville jeg. Er ingenting jeg kan si for å endre en fremmed persons syn og mening på saken, og man ender nok bare opp i en konflikt uansett. Og jeg er ikke den typen person som bare går bort til fremmede og skal si hva dem skal og ikke skal.

[Lola Pagola]

I teorien ville jeg nok sagt noe ja, men jeg synes det er ubehagelig å belære vilt fremmede personer rett og slett.Så det ender som oftest med at jeg bare sender stygge blikk. Merk; det skjer ikke så ofte at jeg møter dårlige hundeeiere da.

Men noen ganger er det like før. Jeg skal bli flinkere til å si fra i fremtiden har jeg bestemt meg for, men man må også passe på å ikke bli en bedreviter.

[Tab07]

Jeg ville nok ikke sagt noe. Det nærmeste jeg kanskje kunne kommet å "sagt i fra", ville nok vært at jeg kunne sagt at det går helt bra, ikke noe problem for meg at hunden kommer å hilser på. Noen roer kjeftingen litt ned da. Men noe mer enn det hadde jeg nok ikke turt, rett og slett.

[Mirai]

Har aldri vært i situasjonen (er fler av dem som går med bikkja nesten kvalt i båndet mens de hveser mellom tenna "påplasspåplasspåplass"), så vet ikke hvordan jeg hadde reagert. Hadde nok mest sannsynlig ikke sagt noenting, av samme grunner som de to andre.

[Polaris]

Det er jaggu sjelden jeg hisser meg opp over noe som helst, men folk som behandler hunden sin dårlig får meg til gå fullstendig av hengslene.

Jeg handler alltid i affekt når jeg ser sånt, så jeg sier noe enten jeg vil eller ikke. Jeg har som regel hylt ut noen gloser før jeg rekker å tenke meg om. Og jeg er vanligvis ikke den som verken hyler først eller høyest i andre situasjoner, heller tvert imot. Videre lurt er det kanskje ikke. En gang var det en med "osloknekk" i knea som vifta en kniv i ansiktet mitt da jeg hylte hva jeg mente om at han gang på gang tuppet hunden sin i magen fordi den ikke ville legge seg ned. Og som nevnt, det hjelper sikkert ikke, men i sånne situasjoner har jeg null impulskontroll og enda mindre vett.

Senest i dag hylte jeg ut til en som løftet en dachs etter kvelebåndet fordi han bjeffet etter hunden min mens de var ute og syklet. Han hang noen gode ti meter i lufta etter halsbåndet, og jeg løp faktisk etter sykkelen i håp om å få dyttet den idioten overende. Hvordan jeg med mine 50 kg hadde tenkt til å hamle opp med en mann på 90 kg det vites ikke.

En venn av meg forslo munnkurv. På meg, altså.

[ingervildesaua]

I teorien ville jeg nok sagt noe ja, men jeg synes det er ubehagelig å belære vilt fremmede personer rett og slett.Så det ender som oftest med at jeg bare sender stygge blikk. Merk; det skjer ikke så ofte at jeg møter dårlige hundeeiere da.

Men noen ganger er det like før. Jeg skal bli flinkere til å si fra i fremtiden har jeg bestemt meg for, men man må også passe på å ikke bli en bedreviter.

Enig med deg. Jeg har ikke møtt slike folk her, heldigvis. Men vis de hadde behandlet hunden dårlig, hadde jeg nok sagt noe ja.

[Aussieglis]

Det er jaggu sjelden jeg hisser meg opp over noe som helst, men folk som behandler hunden sin dårlig får meg til gå fullstendig av hengslene.

Jeg handler alltid i affekt når jeg ser sånt, så jeg sier noe enten jeg vil eller ikke. Jeg har som regel hylt ut noen gloser før jeg rekker å tenke meg om. Og jeg er vanligvis ikke den som verken hyler først eller høyest i andre situasjoner, heller tvert imot. Videre lurt er det kanskje ikke. En gang var det en med "osloknekk" i knea som vifta en kniv i ansiktet mitt da jeg hylte hva jeg mente om at han gang på gang tuppet hunden sin i magen fordi den ikke ville legge seg ned. Og som nevnt, det hjelper sikkert ikke, men i sånne situasjoner har jeg null impulskontroll og enda mindre vett.

Senest i dag hylte jeg ut til en som løftet en dachs etter kvelebåndet fordi han bjeffet etter hunden min mens de var ute og syklet. Han hang noen gode ti meter i lufta etter halsbåndet, og jeg løp faktisk etter sykkelen i håp om å få dyttet den idioten overende. Hvordan jeg med mine 50 kg hadde tenkt til å hamle opp med en mann på 90 kg det vites ikke.

En venn av meg forslo munnkurv. På meg, altså.

HEHE! Du minner meg om meg selv!

Jeg måtte korrigere en venn av samboeren min for noen mnd siden. Han var innom med bikkja, og ble vel lei av at bikkja fløy rundt på gulvet sammen med våre hunder. Så skulle han ha bikkja til å ligge. Bikkja ville heller være løs på gulvet sammen med mine hunder og jeg sa at han bare skulle la hunden snuse fra seg og styre ferdig så ville han sikkert kunne slappe av etterpå. (jeg har passet denne hunden over lengre tid så jeg vet at det går.) Neida, han kunne legge seg, og det NÅ!

Det neste som skjedde var at han tok tak i øret på bikkja, vrei til og trykte den ned på gulvet. Hunden hylte og jeg eksploderte! Jeg ba han ryke og reise og fortalte med klartekst at hvis han skulle fortsette å behandle bikkja slik som han gjorde så kunne han omplassere den og få seg en gullfisk hvor jeg fortsatte med at han kunne pelle seg ut av MITT hus hvis han måtte behandle hunden sånn i mitt nærvær!

Han har vært veldig mye spakere når han har vært innom siden den gang

[Maria]

Jeg har sagt i fra ørten ganger til egen nabo, han behandler bikkja som avskum. Fremmede er en annen sak. Men jeg tenner raskt på pluggene, så det har hendt at jeg har sagt fra, jeg ser an personen. En mann jeg møtte på tur en gang sparka border collien si i siden, hele hunden krøp sammen og blei helt spak. Grunnen til at han sparket var at hunden dro i båndet da vi passerte. Jeg sa ikke fra, men snudde meg, så stygt på mannen og sa "herregud, at det går an...". Jeg får så vondt inni meg.

Når det gjelder naboen er ikke han helt stabil sjøl, og det vet jeg godt. Men enkelte ganger går det over streken. Husker en gang i fjor da han hadde kameraet sitt i hånda, men mistet det da bikkja begynte å dra i båndet. Han klikka fullstendig på hunden, sparket den og bannet og stod i utenfor huset vårt. Bikkja lå presset ned i asfalten og var så redd at den ikke turde gjøre noe. Da sprakk det for meg, så jeg løp ut og skjelte ut naboen for alt jeg hadde. To timer senere ringte han på og beklaget måten han hadde oppført seg på. Jeg kommer til å si ifra hver gang jeg ser dette også i framtiden, for er det noe jeg IKKE tolererer er det dyremishandling på noe som helst nivå.

[Jane]

Jeg har aldri klart å holde munn når det gjelder dårlig behandling av dyr, og da spesielt hunder.

Jeg har sagt ifra MANGE ganger og gått også fra å snakke til å handle i noen tilfeller.

[Bonitapia]

I slike situasjoner ville jeg nok sagt ifra til eierne om at det går fint ann å unngå skriking og hyling. Og at det ikke er behov for å ta hunden fysisk. Men det verste jeg ser er folk som sparker hundene sine.

MEN: det hender at jeg legger hunden bestemt i bakken, og lar henne ligge på siden ei stund. Hun har en tendens til å koke i topplokket til tider, og må derfor roes ned på en bestemt måte. Etter å ha ligget slik til hun roer seg og hun er normal igjen. Et hundetreff vi var på for et par uker siden var ikke helt vellkket. Plutselig hadde hun en chihuahua i munnen. Og jeg skal si jeg ble livredd. Da gikk jeg bort å tok tak i henne og la henne i bakken. Nettopp for at hun skulle roe seg ned. Etter dette var det nok å kremte når hun var på vei til den lille hunden, og straks etter var den lille hunden glemt. Det skal sies at jeg gjorde dette mens hun utførte handlingen, og ikke flere minutter etter at uhellet allerede hadde skjedd. Jeg finner meg ikke i slik atferd på hunden min, og sier klart fra at dette ikke er tillatt. Så er vi ferdige med det, og kan trives sammen etterpå.

Jeg hadde nok blitt sint og irritert dersom noen hadde kommet bort til meg og belærende sagt at jeg mishandlet hunden min. I en slik setting mente jeg det var best å bryte tvert over, og ikke drive å mase på hunden.

[Lockheed]

Hadde nok ignorert det hele, føler ingen trang til å blande meg. Det finnes så mange idioter rundt om at skulle jeg blandet meg i alle ting jeg var uenig i, hadde det vært en fulltidsstilling mest sansynlig. Men, det kommer ann på situasjonen; noen ville jeg kanskje vurdert å gripe inn i.

Dessuten så vet man skjeldent noe om situasjonen rundt handlingen eller forløpet; eksempelvis kom en dame og kommenterte på at jeg hadde strup-halsbånd på Lockheed når jeg var i dyrebutikken. Jeg ble forbannet, men gadd ikke diskutere eller forklare meg for personen; egentlig så bruker jeg aldri strup, men dette var et nødtilfelle da mitt andre halsbånd var revet istykker, og jeg ville nødig ha hunden løs selv om det sikkert hadde gått fint.

(( Mine kommentarer ser bort ifra eksemplene i tråden, og er på generelt grunnlag. ))

[mathilde&divo]

Noen ganger vet folk rett og slett ikke bedre, og hadde jeg gjort noe mot hunden min som andre anså som negativt så hadde jeg ønsket å vite det.

Man kan si hva man vil, så lenge man er høflig og legger opp til at folk skal forstå hvorfor måten de behandler hunden på er negativ. Jeg ser ikke at det kan komme noe godt ut av å holde kjeft, absolutt ikke. Ser man at et dyr blir dårlig behandlet har man et ansvar for å si ifra, mener jeg.

I de to eksemplene du skisserer ville jeg sagt noe ala "du motarbeider deg selv når du kjefter og stresser hunden din på den måten, 1. det gjør at den ikke tør å komme til deg på innkalling fordi den blir redd for å få kjeft, 2. den kommer til å bli enda mer stressa neste gang dere skal hilse på en hund, fordi den forbinder det med at du blir sint og gir den juling. Etc etc.

Rett og slett. Jeg er ikke typen som holder kjeft, av hensyn til hunden.

[Guest Gråtass]

Om noen hadde kommet bort til meg å blandet seg i hva jeg gjorde mot hunden min, så hadde jeg rett nok blitt ganske forbandet. Jeg hadde en meget hundeagressiv hund, den spiste andre hunder om de kom bort, den latet ikke som den skulle det- den gjorde det. DA jeg ikke er spes stor og sterk måtte jeg ty til visse ufine metoder i de settingene hvor andre hundeeiere slapp hundene sine bort på min. Hadde noen da begynt å "lekse opp" for meg, så tror jeg jaggu jeg hadde latt bikkja mi spise hunden dems jeg..

Det er ikke alltid vi vet forhistorien eller årsaken til at folk gjør som de gjør. Jeg tror ikke jeg kan så himla mye mer enn folk, at jeg kan fortelle de, at jeg vet bedre enn de som lever med hunden sin hver dag..

[akela]

Jeg tror ikke jeg hadde gått inn i noen belæringsmodus hvis jeg hadde truffet på mer eller mindre uhåndterlige, utagerende hunder hvis jeg hadde vært ute med min egen hund - i verste fall kan din egen hund bli skremt av situasjonen, hvis det blir to rasende, kjeftende mennesker og en annen hundeeier som kanskje mister kontrollen - eller gir fanden - og hans/hennes hund flyr på din, fordi stemningen er blitt så opphetet.

Og som flere påpeker, hvordan VET du at det ikke er snakk om en aggressiv hund eller en hund som kanskje har skadd andre hunder før? For dét er ikke lett å vurdere for hundeeiere som ikke har spesiell erfaring fra før av med den slags type hund, for å si det slik. Har man fredelige hunder som aldri utagerer eller går på andre hunder, så VET man faktisk ikke hvordan det kan være å ha en slik hund - og hva den kan få utrettet.

Jeg synes kanskje det er en forskjell på å si fra "akkurat nå er du for hardhendt med hunden din" - enn det er på å begynne å belære og lekse ut om hva vedkommende "burde gjøre".

Er det derimot snakk om en nabo som man gjentatte ganger ser er for hard med hunden, og urettferdig, så er det jo kanskje noe annet - da kan man ta kontakt en dag da gemyttene later til å være rolige, og kanskje si ting rett ut. Hvor mye det vil "hjelpe"... tja, kanskje vedkommende bare tar seg sammen når akkurat DU er i nærheten? Eller kanskje han/hun tar ut sinnet på bikkja når du har gått...

Folk som ikke er gode, og som virkelig går over grensene, vil neppe "ta seg sammen" bare fordi et menneske påpeker at de ikke liker behandlingen av hunden.... dessverre. Om det vil hjelpe med politianmeldelse eller lignende - igjen skal det mye til før politiet vil gjøre noe, eller Mattilsynet vil aksjonere; da skal det helst være fysisk vanrøkt som vises, og ikke en hund som et vitne mener "er redd" eieren.

[Monab88]

Ja, jeg hadde sagt ifra.

[mathilde&divo]

Om noen hadde kommet bort til meg å blandet seg i hva jeg gjorde mot hunden min, så hadde jeg rett nok blitt ganske forbandet. Jeg hadde en meget hundeagressiv hund, den spiste andre hunder om de kom bort, den latet ikke som den skulle det- den gjorde det. DA jeg ikke er spes stor og sterk måtte jeg ty til visse ufine metoder i de settingene hvor andre hundeeiere slapp hundene sine bort på min. Hadde noen da begynt å "lekse opp" for meg, så tror jeg jaggu jeg hadde latt bikkja mi spise hunden dems jeg..

Det er ikke alltid vi vet forhistorien eller årsaken til at folk gjør som de gjør. Jeg tror ikke jeg kan så himla mye mer enn folk, at jeg kan fortelle de, at jeg vet bedre enn de som lever med hunden sin hver dag..

Om du har en hund som du må gi juling for å hindre den i å ta livet av andre hunder vil jeg si 1: at du ikke bør oppholde deg steder der det finnes andre hunder overhodet, før du 2: Har trent såpass med hunden at den tolererer artsfrender uten ønske om å fly i strupen på dem. Og da holder du en avstand som hunden er komfortabel med vil jeg tro.

[belle]

Det kommer veldig an på situasjonen om jeg sier noe. Og om jeg kjenner vedkommende. Jeg sa noe til eieren som bandt hunden sin utenfor butikken med pigghalsbånd. Jeg sa også noe til schäfereieren som løftet hunden sin etter halen. Men de tok det ikke ille opp. Jeg husker ikke helt hva jeg sa nå, men det ble sagt på en rolig måte. Jeg tror jeg spurte hvorfor osv.

Jeg føler at jeg burde sagt noe mange andre ganger, men jeg er nok litt feig tror jeg. Men i de tilfellene jeg vet/tror det kan hjelpe, og jeg vet bakgrunnen for handlingen, da sier jeg noe. Men da går det helst på oppfordring til å melde seg på kurs, bli med på trening og slikt. Jeg prøver å ikke virke belærende, for det gjør sakene ihvertfall ikke bedre for hunden.

Hadde jeg sett regelrett mishandling, så hadde jeg nok opplyst personen om at NÅ ringer jeg mattilsynet, og så hadde jeg gjort det. Hvis jeg hadde en tøff dag. På en feig dag hadde jeg nok ringt anonymt.

Sånne hypospørsmål er vanskelige å svare på synes jeg. Man vet oftest ikke hva man gjør før man står midt oppi det. Det kan hende jeg bare hadde begynt å grine også? Who knows.

[Guest Gråtass]

Om du har en hund som du må gi juling for å hindre den i å ta livet av andre hunder vil jeg si 1: at du ikke bør oppholde deg steder der det finnes andre hunder overhodet, før du 2: Har trent såpass med hunden at den tolererer artsfrender uten ønske om å fly i strupen på dem. Og da holder du en avstand som hunden er komfortabel med vil jeg tro.

Her ble vel hele mitt poeng billedliggjort på en ganske illustrerende måte..

*Fint du er i stand til å gi meg råd om hva jeg skal og ikke skal, særlig siden du tydeligvis har sett en aktuell situasjon som gjør at du kan uttale deg. Jeg kan desverre ikke så mye om hunder som deg og kjenner tydeligvis ikke mine egne hunder godt nok.. Jeg forstår nå at om man bare sosialiserer hunden sin så vil den bli "snill"*

*ironi og sarkasme*

[Margrete]

Her ble vel hele mitt poeng billedliggjort på en ganske illustrerende måte..

*Fint du er i stand til å gi meg råd om hva jeg skal og ikke skal, særlig siden du tydeligvis har sett en aktuell situasjon som gjør at du kan uttale deg. Jeg kan desverre ikke så mye om hunder som deg og kjenner tydeligvis ikke mine egne hunder godt nok.. Jeg forstår nå at om man bare sosialiserer hunden sin så vil den bli "snill"*

*ironi og sarkasme*

Viste du ikke det? Klart litt sosialisering og holde seg unna andre hunder er løsningen. At andre bare slipper bort sine hunder til tross for at du sier med hele deg at du helst unngår kontakt det er ikke så farlig... *ironi og sarkasme*

Jeg har hatt en hund som mente de andre burde dø! Jeg måtte legge han i bakken en gang fordi jeg var redd for den bittelille som kom løpende bort og ville vært en lett frokost for min hund (jeg luftet tidlig tidlig om morgenen for å unngå slike treff) Jeg får ta svinkjeft av eier av den lille, og jeg spurte henne om hva i all verden jeg skulle gjort? Latt schæfermonsteret tygge litt på hennes bittelille? Nei! Men jeg kunne jo ikke være så brutalt. JO jeg måtte det for å redde hennes løse hund!

[Huldra]

Nei, jeg sier ikke ifra. Mulig jeg ser stygt på de, kanskje himler med øynene eller holder på å kjøre i grøfta (som jeg nesten gjorde en gang). Men jeg er ikke typen til å ta opp en diskusjon med noen. Som andre påpeker, så kan det være flere sider av en sak, og jeg vet ikke alt. Likevel kan enkeltepisoder gjøre meg sint, selvsagt. (Men etterpå, DA har jeg hele remsa klar over hva jeg burde sagt..)

[akela]

Men Margrete og Gråtass da: Visste dere virkelig ikke det? At litt sosialisering gjør enhver hund så snill atte? Og at hundeeiere med snille. men ulydige, hunder har rett til å slippe sine hunder overalt i verden til enhver tid - også om det innebærer at de stormer bort til hunder som går i bånd?

Fra ironi til alvor: Dessverre blir hunder som sliter med å møte andre hunder gjerne verre av hele tiden å få løshunder - med eiere som roper etter dem "min er baaaare snill altså" - oppi seg hele tiden, særlig hvis de selv har eiere som tar ansvar og holder dem i bånd.

Det mest ironiske - og triste - er gjerne at de "snille hund-turistene" som selv har hunder som ikke utagerer eller gjør så mye ut av seg, faktisk kan være den utløsende eller forverrende faktoren... der de står og lar hunden sin nistirre mens eieren selv står der og er velmenende, "taaakar, er den sint den da?" eller kanskje "den vil ikke bare hilse da?"

[Raksha]

Nei, med mindre ting er ekstremt, eller jeg kjenner eier og hund, så holder jeg munnen min vakkert lukket og vandrer videre. Får heller ut steam over "håpløse" hundeeiere andre plasser.

Jeg har selv jafset tak i øret på en hanhundaggresiv stor labradorhanhund når noen velmendende folk sier "jammen min er bare sniiiill!"

[xxx12345]

Jeg aner ikke - har aldri vært i sånne situasjoner hvor jeg har reagert.

[Peers]

Stort sett sier jeg ikke i fra nei, og det er rett og slett fordi jeg ofte ikke kjenner verken eier eller hund. Såklart tenker jeg ofte for meg selv at det er ufin behandling av en hund, men jeg har faktisk ikke rett til å blande meg når jeg ikke har snøring på bakgrunnen for situasjonen.

Om det derimot er hunder og folk jeg kjenner, da sier jeg i fra om jeg ser noe jeg ikke liker.