Gå til innhold
Hundesonen.no

Ja, nå tenker jeg på rase! Hvilken?


Isabel

Recommended Posts

Jeg var på en meget aktiv "allemanns-stall" med mine 2 tisper- midt på Stovner i Oslo, og det var aldri noe problem. De gikk løse i stallen, hilste på folk og fe,og kunne være løse på turer. Men det er langt fra alle Basenjier dette kunne ha fungert med, og det krever mye arbeid.

Basenjien har FLUST av jaktinstinkt- Det er tross alt en urhund med instinktene i behold- så det er mulig den utelukker seg selv på det punktet. Jeg har t.o.m opplevd å få en elg jagende MOT meg (når jeg red) av en overlykkelig og ivrig Basenji frøken som ble skrekkelig snurt når mor ikke tok i mot middagen. (De er drivende jakthunder).

Båndtrening er sjelden noe problem, og de er noen flotte hunder å gå i ringen med, dersom du er interessert i utstilling. "Det er beskrevet at de står som en statue og går som en gaselle". For å sitere min egen rasebeskrivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også straks på dalmatiner. Jeg ville også vurdert korthåret collie. Eller hva med en toller?

På Nannestad hestesportsenter har de en whippet som rusler omkring rundt stallene. Ser ut til å fungere kjempebra.

Hva med en grand danois? Eller dansk-svensk gårdshund? Eller skotsk hjortehund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så morro, masse svar! Ja, dalmatiner har jeg egentlig aldri tenkt sånn veldig på, men har jo egentlig en del erfaring med denne rasen, i og med at jeg har vært passer for flere dalmatinere. Egentlig en veldig hyggelig rase! Men hvordan er det med lydigheten på dem? Iallefall de to jeg kjenner, er ikke veldig interesserte med det!:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale Norsk lundehund. Du sier du vil ha litt størrelse på hunden.. Lundehunden er jo ikke så stor, men min er hvertfall 38cm :wub:

Han elsker alt av mennesker, unge som gamle.. Spiller ingen rolle. Og såvidt jeg har forstått så er rasen sånn. Han går overens med det meste av dyr. Han er litt redd hester da, ettersom han ble skremt av en når han var liten. Jeg har rotter og ilder og det går veldig bra. Katt går også bra. Det er en enkel rase. Lite pelsstell, lett tilpasselig, blir gjerne med på lange turer. Dette er en utrolig livlig rase som jeg ville anbefalt til hvem som helst.

Som alle spisshunder så kan jo Lundehunden også være gneldrete, men det kommer jo helt an på oppdragelsen også vil nå jeg si :ahappy:

Labradoren er også en fantastisk rase. Sambo har en skikkelig herlig labbis. Så dem er seff også å anbefale!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at du vil ha rasehund da? Hvis du er fryktelig usikker på hva du vil ha, men virkelig ønsker deg en hund som du kan ta vare på - hva med en blandingshund? Det fins mange nydelige vesener som er lettrente og überintelligente, og det er litt spenning i oppveksten, du aner jo ikke hvordan han/hun vil se ut som voksen... Eller vil du ha en utstillingshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Moghrebi at Grand Danois kanskje også er passende..du er jo vandt til å håndtere hester,hehe,så da klarer du vel en GD sånn i forhold til fysisk styrke da..

Ellers er det jo stort sett en rase som er dyrevennlig,glad i folk og ikke særlig hundeaggressiv..

Ellers kanskje en Retriever av noe slag som allerede er nevnt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grand Danois er jo herlige da, hehe! Noen som har litt mere kjennskap til den enn jeg, som har lyst til ä fortelle? Har hört at de desverre kan ha noe kort levetid, er dette sant, eller? Og hvordan er det med sykdommer? Lette for ä fä det? Ellers er det egentlig veldig greit med en temmelig stor hund med hensyn til hestene, som er lite begeistret for sänne smätasser, hehe..

Blandingshund kunne jeg absolutt tenke meg, eneste er at jeg gjerne vil stille litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser Lundehunden blir anbefalt over her, og det er en skikkelig morsom rase. Selv har jeg Norsk Buhund, konkurrerer i LP2 og i AG. Morsom hund som byr på mange utfordringer trenings messig. Buhunden er jo litt større en Lundehunden, så den vil kanskje treffe de ønskene dine bedre. Men de fleste individene innen begge raser av lav terskel når det gjelder bjeffing.

Min andre hund ble en Aussie, nå har kanskje jeg vært heldig med min valp, bare 20 uker. Men han er utrolig oppmerksom når vi trener, og har en avknapp som virker. Aussien er er rase som trenger en det hodebry, og litt mosjon. Kan lett finne på ugangsstreker hvis den ikke får brukt hodet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt og tenkt, men kommer enda ikke frem til helt den hunden jeg vil ha..

Er liksom alt fra Basenji til Grand Danois :icon_confused: Har det med ä like hunder med litt störrelse da..

Og hunden trenger virkelig ikke väre den som trenger mest hodebry, hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo noen spaniel- typer da som ikke trenger så vanvittig med pelsstell. Noen setter- typer (irsk setter/ engelsk setter/ gordon setter) er jo en idè det også, dersom du ikke synes de blir for store. Men om huset ditt er stort, betyr vel ikke størrelsen så mye eller?

Ellers så er jo dalmantineren et gøyalt forslag :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Border Collie?

Dekker det meste av det du ønsker i en hund.

Edit: Bortsett fra når det kommer til utstilling.

Og hunden trenger virkelig ikke väre den som trenger mest hodebry, hehe..

...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aya: Jeg fikk med meg den biten.

Men det er jo helt hvordan man legger opp aktiviteten til en Border Collie fra starten av. For det er virkelig ikke alle Border Colliene som trenger å brukes så mye når det kommer til hode trening. Dersom hun har hest, og hunden kan være med på turer osv. Mulighet til å gå fritt i stallen, og i tillegg får lange turer så vil en border fungere fint.

Hunden min trivdes godt den tiden jeg hadde hest. Hun ble med på turer, og gikk løs i stallen. Hun var ute store deler av dagen og fikk aktivisert seg selv. Jeg hadde noen økter der vi lærte ulike lydighetsøvelser, og det har fungert fint det. Når vi gikk inn til oss selv la hun seg fint ned og sov. Etter at jeg ikke hadde hest mere måtte jeg utvide treningen og tilby henne andre ting.

Og jeg bare kom med et forslag til henne ang rase; og ser ikke at det kan være et problem med en border. Har inntrykk av at hun er aktiv, og at en border kan være fornøyd med det. Det er jeg sikker på.

Men man trenger jo ikke akkurat å velge hund fra linjer med et vannvittig aktivitetsbehov heller når man velger seg valp.

Men om hun har ønske om å delta på utstilling sier det seg selv at hun må finne andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grand danois har dessverre temmelig lav gjennomsnittlig levealder, ja. Det gjelder egentlig alle gigantraser. De er dessuten forferdelig upraktiske, men ut over dette veldig trivelige hunder!

Jeg ville kanskje også sett nærmere på en whippet eller spansk galgo - de burde greit kunne holde følge med en hest, både sommer og vinter (uten pels som verken snø eller stall-duft fester seg noe særlig i).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sä mange raser ä velge i! Ikke rart det er vanskelig ä velge den riktige :rolleyes:

Jeg har egentlig ikke kommet sä veldig mye lenger, for ä si det sänn.. Er facinert over mange av de herlige egenskapene mange av disse hundene har, men allikevel.. seriöst! ;) Tror jeg mä sette enda flere kriterier, ellers kommer det jo til ä ta en evighet ä finne riktig hund..

Ikke for liten (ikke mindre enn 40 cm) og ikke for stor (ikke större enn.. tja.. rundt 70 cm)

Skal ikke ha jaktinstinkter

Ikke röyte eller lukte altfor mye

Ha et.. "glad" humör:P

Ikke tilbaketrukken o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...