Gå til innhold
Hundesonen.no

Ja, nå tenker jeg på rase! Hvilken?


Isabel

Recommended Posts

Jeg var på en meget aktiv "allemanns-stall" med mine 2 tisper- midt på Stovner i Oslo, og det var aldri noe problem. De gikk løse i stallen, hilste på folk og fe,og kunne være løse på turer. Men det er langt fra alle Basenjier dette kunne ha fungert med, og det krever mye arbeid.

Basenjien har FLUST av jaktinstinkt- Det er tross alt en urhund med instinktene i behold- så det er mulig den utelukker seg selv på det punktet. Jeg har t.o.m opplevd å få en elg jagende MOT meg (når jeg red) av en overlykkelig og ivrig Basenji frøken som ble skrekkelig snurt når mor ikke tok i mot middagen. (De er drivende jakthunder).

Båndtrening er sjelden noe problem, og de er noen flotte hunder å gå i ringen med, dersom du er interessert i utstilling. "Det er beskrevet at de står som en statue og går som en gaselle". For å sitere min egen rasebeskrivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også straks på dalmatiner. Jeg ville også vurdert korthåret collie. Eller hva med en toller?

På Nannestad hestesportsenter har de en whippet som rusler omkring rundt stallene. Ser ut til å fungere kjempebra.

Hva med en grand danois? Eller dansk-svensk gårdshund? Eller skotsk hjortehund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så morro, masse svar! Ja, dalmatiner har jeg egentlig aldri tenkt sånn veldig på, men har jo egentlig en del erfaring med denne rasen, i og med at jeg har vært passer for flere dalmatinere. Egentlig en veldig hyggelig rase! Men hvordan er det med lydigheten på dem? Iallefall de to jeg kjenner, er ikke veldig interesserte med det!:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale Norsk lundehund. Du sier du vil ha litt størrelse på hunden.. Lundehunden er jo ikke så stor, men min er hvertfall 38cm :wub:

Han elsker alt av mennesker, unge som gamle.. Spiller ingen rolle. Og såvidt jeg har forstått så er rasen sånn. Han går overens med det meste av dyr. Han er litt redd hester da, ettersom han ble skremt av en når han var liten. Jeg har rotter og ilder og det går veldig bra. Katt går også bra. Det er en enkel rase. Lite pelsstell, lett tilpasselig, blir gjerne med på lange turer. Dette er en utrolig livlig rase som jeg ville anbefalt til hvem som helst.

Som alle spisshunder så kan jo Lundehunden også være gneldrete, men det kommer jo helt an på oppdragelsen også vil nå jeg si :ahappy:

Labradoren er også en fantastisk rase. Sambo har en skikkelig herlig labbis. Så dem er seff også å anbefale!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at du vil ha rasehund da? Hvis du er fryktelig usikker på hva du vil ha, men virkelig ønsker deg en hund som du kan ta vare på - hva med en blandingshund? Det fins mange nydelige vesener som er lettrente og überintelligente, og det er litt spenning i oppveksten, du aner jo ikke hvordan han/hun vil se ut som voksen... Eller vil du ha en utstillingshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Moghrebi at Grand Danois kanskje også er passende..du er jo vandt til å håndtere hester,hehe,så da klarer du vel en GD sånn i forhold til fysisk styrke da..

Ellers er det jo stort sett en rase som er dyrevennlig,glad i folk og ikke særlig hundeaggressiv..

Ellers kanskje en Retriever av noe slag som allerede er nevnt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grand Danois er jo herlige da, hehe! Noen som har litt mere kjennskap til den enn jeg, som har lyst til ä fortelle? Har hört at de desverre kan ha noe kort levetid, er dette sant, eller? Og hvordan er det med sykdommer? Lette for ä fä det? Ellers er det egentlig veldig greit med en temmelig stor hund med hensyn til hestene, som er lite begeistret for sänne smätasser, hehe..

Blandingshund kunne jeg absolutt tenke meg, eneste er at jeg gjerne vil stille litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser Lundehunden blir anbefalt over her, og det er en skikkelig morsom rase. Selv har jeg Norsk Buhund, konkurrerer i LP2 og i AG. Morsom hund som byr på mange utfordringer trenings messig. Buhunden er jo litt større en Lundehunden, så den vil kanskje treffe de ønskene dine bedre. Men de fleste individene innen begge raser av lav terskel når det gjelder bjeffing.

Min andre hund ble en Aussie, nå har kanskje jeg vært heldig med min valp, bare 20 uker. Men han er utrolig oppmerksom når vi trener, og har en avknapp som virker. Aussien er er rase som trenger en det hodebry, og litt mosjon. Kan lett finne på ugangsstreker hvis den ikke får brukt hodet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt og tenkt, men kommer enda ikke frem til helt den hunden jeg vil ha..

Er liksom alt fra Basenji til Grand Danois :icon_confused: Har det med ä like hunder med litt störrelse da..

Og hunden trenger virkelig ikke väre den som trenger mest hodebry, hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo noen spaniel- typer da som ikke trenger så vanvittig med pelsstell. Noen setter- typer (irsk setter/ engelsk setter/ gordon setter) er jo en idè det også, dersom du ikke synes de blir for store. Men om huset ditt er stort, betyr vel ikke størrelsen så mye eller?

Ellers så er jo dalmantineren et gøyalt forslag :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Border Collie?

Dekker det meste av det du ønsker i en hund.

Edit: Bortsett fra når det kommer til utstilling.

Og hunden trenger virkelig ikke väre den som trenger mest hodebry, hehe..

...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aya: Jeg fikk med meg den biten.

Men det er jo helt hvordan man legger opp aktiviteten til en Border Collie fra starten av. For det er virkelig ikke alle Border Colliene som trenger å brukes så mye når det kommer til hode trening. Dersom hun har hest, og hunden kan være med på turer osv. Mulighet til å gå fritt i stallen, og i tillegg får lange turer så vil en border fungere fint.

Hunden min trivdes godt den tiden jeg hadde hest. Hun ble med på turer, og gikk løs i stallen. Hun var ute store deler av dagen og fikk aktivisert seg selv. Jeg hadde noen økter der vi lærte ulike lydighetsøvelser, og det har fungert fint det. Når vi gikk inn til oss selv la hun seg fint ned og sov. Etter at jeg ikke hadde hest mere måtte jeg utvide treningen og tilby henne andre ting.

Og jeg bare kom med et forslag til henne ang rase; og ser ikke at det kan være et problem med en border. Har inntrykk av at hun er aktiv, og at en border kan være fornøyd med det. Det er jeg sikker på.

Men man trenger jo ikke akkurat å velge hund fra linjer med et vannvittig aktivitetsbehov heller når man velger seg valp.

Men om hun har ønske om å delta på utstilling sier det seg selv at hun må finne andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grand danois har dessverre temmelig lav gjennomsnittlig levealder, ja. Det gjelder egentlig alle gigantraser. De er dessuten forferdelig upraktiske, men ut over dette veldig trivelige hunder!

Jeg ville kanskje også sett nærmere på en whippet eller spansk galgo - de burde greit kunne holde følge med en hest, både sommer og vinter (uten pels som verken snø eller stall-duft fester seg noe særlig i).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sä mange raser ä velge i! Ikke rart det er vanskelig ä velge den riktige :rolleyes:

Jeg har egentlig ikke kommet sä veldig mye lenger, for ä si det sänn.. Er facinert over mange av de herlige egenskapene mange av disse hundene har, men allikevel.. seriöst! ;) Tror jeg mä sette enda flere kriterier, ellers kommer det jo til ä ta en evighet ä finne riktig hund..

Ikke for liten (ikke mindre enn 40 cm) og ikke for stor (ikke större enn.. tja.. rundt 70 cm)

Skal ikke ha jaktinstinkter

Ikke röyte eller lukte altfor mye

Ha et.. "glad" humör:P

Ikke tilbaketrukken o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...