Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

Du skjønner vel at en PC blir for slapt for kamphoinndama Mari?? :ahappy:

Jammen jammen, JEG kan jo ta Presaen, og så kan Mari være Gudmor. Eller kanskje er det noen som har en PC jeg kan smuglåne? Jeg kjenner at molossersuget begynner å bli sterkt i magen igjen. Det er rett og slett altfor lenge siden jeg tørket sikkel av møblene og veggene og TVen og.. og... Ja, dere skjønner. Det blir rett og slett ikke nok sikkel med mynder, ikke engang når guttaboys har løpske tisper på besøk. Jeg har tørket horny-sikkel opp fra gulvet EN gang, og det dreide seg om tre-fire små dråper. Skuffende, sier jeg. Skuffende! Hadde det vært salig Mufasa, så hadde jeg nok trengt bøtter og kar for å få unna sikkelet. DET var hund som kunne slevje!

Men, spøk til side: Jeg har løsningen for kamphoinndama Mari. En kamphane! Jeg har en liten, hissig, orangerød dvergcochin-hane ved navn Mikkel gående uti hagen, og han ypper stadig til slåsskamp med en dobbelt så stor orpington-hane ved navn Richard. Jeg gjorde nemlig noe dumt i går: jeg avlivet den oljesvarte, flotte sjefshanen Lucifer, fordi han til stadighet var etter Mikkel. Men det jeg egentlig oppnådde, var å skape et monster! Nå er lille Mikkel på krigsstien, og ting begynner å se stygt ut. Så enten må jeg kvitte meg med kamphanen (hei Mari!) eller så kan jeg begynne å selge billetter til regelrette hanekamper. :hyper:

BTW, hvis man EGGER en hane til kamp, har han det da som plommen i egget? Eller blir det å skjære alle haner over én (hane)kam? Og hva er grunnen til at så mange haner blir røde i toppen og mener de har en høne å plukke med hverandre? Er det fordi de mener at den andre hanen er for nebbete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

En valp etter Akira, verdens søtest staff, det går jo bare ikke ann og si nei til, Simba stiller seg selvsagt til disp da han hørt dette, og velger Mari en valp med bakbeinsvinkler så kan den helt sikkert hoppe selv om pappaen er litt treg der. Hvis ikke stemmer jeg også for en kamphane, har hørt at de har en tendens til å vekke husets beboere sånn i 5 tiden hver morgen, det må da passe bra :ahappy:

Du skriver at du ikke får mulighet til å treffe foreldrene. For oss nordlendinger er dette et privligelium få av oss er forunnt. Tryggheten man får av et slikt besøk er veldig god, men har man ikke mulighet så har man ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...