Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

Veldig OT, men hørte noen fine gullkorn på en LP-trening for ikke så lenge siden,

det var en mann som trente LP med en sort schæfer, så kommer det fra noen tilskuere :

"de grå er jo mye mere lydig enn de vanlige schæferene, så denne sorte må jo være helt vanvittig lydig" :lol:

Kokoooooooooooooooo liksom !?!?!

Fargen har ikke noe å si på helse eller andre ting på en Schæfer, jeg er SchæferGAL delux og er født og oppvokst med rasen og for meg så er en Schæfer verken sort, hvit eller grå, men vanlig schæfer-farget. Og jeg vet at skulle jeg få lyst til å anskaffe meg Schæfer igjen så skulle jeg hatt null problem med å skaffe meg en frisk og flott gemyttet Schæfer uten at jeg trengte å se på de grå/sorte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Jeg ser ikke på farge når jeg velger hund, jeg... det er også her i gården "kremen på kaka". Én gang har jeg vært dum nok til å falle for fargen, og aldri mer! Stemmer alt det andre, ja, da er det hyggelig med "drømmefargen". Men enhver hund blir pen nok bare man eier den sjøl... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært fargebevisst så hadde jeg ikke sittet her med 2 hvite Boxere, ta 2 betal for 1 liksom :lol:

Fargen er selvsagt ikke avgjørende, men vet det er null problem å finne en bra vanlig farget Schæfer som er verken full av eksem eller HD.

Alt for mange som tror at hvor gråere Schæferen er jo friskere er den <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hadde jeg vært fargebevisst så hadde jeg ikke sittet her med 2 hvite Boxere, ta 2 betal for 1 liksom :P

Fargen er selvsagt ikke avgjørende, men vet det er null problem å finne en bra vanlig farget Schæfer som er verken full av eksem eller HD.

Alt for mange som tror at hvor gråere Schæferen er jo friskere er den <_<

Jeg sitter her å lurer på hvor farge egentlig ble aktuelt i denne sammenhengen i det hele tatt jeg. Utgangspunktet er at det nok er lettere å finne en frisk, brukandes schäfer blandt de som avler for helse og bruksegenskaper (stort sett kalt bruksschäfer, men av noen tydeligvis også kalt gråschäfer) enn de som avler i hovedsak for utstilling. Det er ikke fargen, men hva de blir avla for som betyr noe. At det er ganske mange grå, svarte eller "dårlig" farga av vanelig schäferfarga hunder innen bruksschäfern er vel mer tilfeldig fordi det ikke er det som er fokuset i avlen (heldig vis). Man kan jo bare se på statistikken for hvor mange valper som testes for bl.a. HD, AD, MH osv fra en kennel som avler utstilling og en som avler brukshunder. Nå er selvfølgelig ikke tester alt i avl, men det sier en del om holdninga. Og holdninga og bevistheten sier en del om kvaliteten på hundene de avler fram i det lange løp. Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke finnes friske utstillingsavla schäfere, vi snakker om sansynelighet her. Sansynlighet for å få en frisk hund og sansynighet for å få en god brukshund med alt det inneholder av mentale egenskaper, sansynlighet for å få en ikke for tung hund med fysikk som hjelper den til en dags arbeid i skogen osv. osv. Og sansynligheten for å få det er mener jeg bestemt er større ved å kjøpe valp av noen som alver for nettopp det og ikke for å få frem utstillingsstjerna.

Men før man i det hele tatt begynner å lete etter bruksavla schäfer må man jo selvfølgelig spørre seg om det er en hefig, krevende brukshund man vil ha? eller en koselig familiehund som kan være med på det meste? Har man ikke behov for bruksschäferns mentalitet og arbeidsevne så leter man heller så godt man kan etter en frisk fin utstillingsschäfer, hvis det fortsatt er schäfer man vil ha. Farge var vel fortsatt ikke et poeng i denne sammenhengen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter her å lurer på hvor farge egentlig ble aktuelt i denne sammenhengen i det hele tatt jeg.

Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Hør hør! Jeg sier meg enig i dette - det er faktisk lov å ha prioriteringer når det gjelder farge. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være en "mindreverdig" prioritering.

Selv har jeg forbannet meg på at jeg SKAL ha en svartmantlet ("dobermann-farget" sloughi. Førstemann jeg anskaffet var sandfarget med svart islett, og andremann er rødsandfarget. Men nestemann... nestemann! Åh, da skal det definitivt bli en svartmantet en!

En sånn, altså: http://home.no/sloughi/photos/saphire/magi..._saphire_02.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
"de grå er jo mye mere lydig enn de vanlige schæferene, så denne sorte må jo være helt vanvittig lydig" :P

Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Uhum. Skal småjenter ha schäfer bør det være av det svarte superlydige slaget :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhum. Skal småjenter ha schäfer bør det være av det svarte superlydige slaget :P

Det er jo unektelig praktisk da, PO! Å få en hund som er genetisk superlydig fra dag en. Da kan den være så heftig og driftig den bare vil liksom, den skal adlyde mitt minste vink likkavæl. Dessuten tror jeg at jeg haddde kledd en svart Schäfer, jeg går jo ofte i svart selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Doh, alle vet det er BC som er født lydig da :rolleyes: Så du går nok på en blemme der.

Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Jeg vet om en to- tre hunder med riktig farge. Siden rasen ikke spiller noen rolle, trenger du kanskje ikke å vite noe særlig om opphavet og slikt heller? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Egentlig er det enkleste å bare kjøpe en groenendael, det er liksom ikke helt de store fargevariasjonene å snakke om. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ida. :P Opphavet spiller dessverre ganske stor rolle...

Jeg fikk for en tid tilbake tilbud om en maken til denne fra en amerkansk bekjent. Den burde være svart nok?

Close, but no cigar. To sjatteringer for lyse øyne, ellers så var det ganske bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha! Jeg vet hva du skal ha: newfoundlender! Eller du kan kjøpe den som PO foreslo, og skaffe den mørkebrune kontaktlinser. Og skulle den en dag bli grå i barten så finnes det mye fint innen hårfargemidler. Eventuelt kan du kanskje bare bruke råolje... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ida. :P Opphavet spiller dessverre ganske stor rolle...

Close, but no cigar. To sjatteringer for lyse øyne, ellers så var det ganske bra.

Lyse øyne er kuuult. Ulvete, liksom. :P

EDIT: Det er lov å prøve seg. Det var det jeg skulle si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Haha kanskje det bare er jeg som er så sær at jeg ikke bryr meg om farge på bruksdyr. Men så har jeg jo en tendens til å falle for stygge hunder også da :P .

Neida, men jeg tenker som så at når man har veldig mange krav til hunden på både helse og mentalitet så blir det jo myye vanskeligere å finne en hund som oppfyller alle disse ønskene og fargeønske? Men sålenge det ikke går på bekostning av andre egenskaper er det jo ikke noe galt i å ønske seg en spesiell farge. Men i mitt hode kommer det sist på lista. Men det er mitt hode, og det er jo ikke jeg som skal velge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man har et visst ønske om hvordan hunden skal se ut, betyr ikke at det er øverst på lista vel, Tijon?

Hehehe.... Med Maris utenomjordiske krav til:

topp helse, topp gemytt, nesten topp sportslige anlegg - OG superlækker pelsfarge (for ikke å snakke om eksentrisk øyenfarge :rolleyes: ) er det nok like greit å legge inn en kupong på Vikinglottoen til onsdag, først som sist. Lettere å treffe blink der liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Jeg skal ha Jesus-hunden goddammit!

Iallefall så lenge den finnes i svart...

Mvh, Mari

som håper at iallefall noen har sett de ironiske undertonene i fargeinnleggene mine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
:wub: Jeg skal ha Jesus-hunden goddammit!

Iallefall så lenge den finnes i svart...

Mvh, Mari

som håper at iallefall noen har sett de ironiske undertonene i fargeinnleggene mine

Hva er ironi???

Haha jeg overså glatt de siste ;) Tenkte i forhold til litt lenger opp i diskusjonen. Men så nøye du er finner du sikker supermann sin hund, så det hadde ikke forundra meg om du hadde klart å finne alt i en hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...