Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

Veldig OT, men hørte noen fine gullkorn på en LP-trening for ikke så lenge siden,

det var en mann som trente LP med en sort schæfer, så kommer det fra noen tilskuere :

"de grå er jo mye mere lydig enn de vanlige schæferene, så denne sorte må jo være helt vanvittig lydig" :lol:

Kokoooooooooooooooo liksom !?!?!

Fargen har ikke noe å si på helse eller andre ting på en Schæfer, jeg er SchæferGAL delux og er født og oppvokst med rasen og for meg så er en Schæfer verken sort, hvit eller grå, men vanlig schæfer-farget. Og jeg vet at skulle jeg få lyst til å anskaffe meg Schæfer igjen så skulle jeg hatt null problem med å skaffe meg en frisk og flott gemyttet Schæfer uten at jeg trengte å se på de grå/sorte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Jeg ser ikke på farge når jeg velger hund, jeg... det er også her i gården "kremen på kaka". Én gang har jeg vært dum nok til å falle for fargen, og aldri mer! Stemmer alt det andre, ja, da er det hyggelig med "drømmefargen". Men enhver hund blir pen nok bare man eier den sjøl... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært fargebevisst så hadde jeg ikke sittet her med 2 hvite Boxere, ta 2 betal for 1 liksom :lol:

Fargen er selvsagt ikke avgjørende, men vet det er null problem å finne en bra vanlig farget Schæfer som er verken full av eksem eller HD.

Alt for mange som tror at hvor gråere Schæferen er jo friskere er den <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hadde jeg vært fargebevisst så hadde jeg ikke sittet her med 2 hvite Boxere, ta 2 betal for 1 liksom :P

Fargen er selvsagt ikke avgjørende, men vet det er null problem å finne en bra vanlig farget Schæfer som er verken full av eksem eller HD.

Alt for mange som tror at hvor gråere Schæferen er jo friskere er den <_<

Jeg sitter her å lurer på hvor farge egentlig ble aktuelt i denne sammenhengen i det hele tatt jeg. Utgangspunktet er at det nok er lettere å finne en frisk, brukandes schäfer blandt de som avler for helse og bruksegenskaper (stort sett kalt bruksschäfer, men av noen tydeligvis også kalt gråschäfer) enn de som avler i hovedsak for utstilling. Det er ikke fargen, men hva de blir avla for som betyr noe. At det er ganske mange grå, svarte eller "dårlig" farga av vanelig schäferfarga hunder innen bruksschäfern er vel mer tilfeldig fordi det ikke er det som er fokuset i avlen (heldig vis). Man kan jo bare se på statistikken for hvor mange valper som testes for bl.a. HD, AD, MH osv fra en kennel som avler utstilling og en som avler brukshunder. Nå er selvfølgelig ikke tester alt i avl, men det sier en del om holdninga. Og holdninga og bevistheten sier en del om kvaliteten på hundene de avler fram i det lange løp. Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke finnes friske utstillingsavla schäfere, vi snakker om sansynelighet her. Sansynlighet for å få en frisk hund og sansynighet for å få en god brukshund med alt det inneholder av mentale egenskaper, sansynlighet for å få en ikke for tung hund med fysikk som hjelper den til en dags arbeid i skogen osv. osv. Og sansynligheten for å få det er mener jeg bestemt er større ved å kjøpe valp av noen som alver for nettopp det og ikke for å få frem utstillingsstjerna.

Men før man i det hele tatt begynner å lete etter bruksavla schäfer må man jo selvfølgelig spørre seg om det er en hefig, krevende brukshund man vil ha? eller en koselig familiehund som kan være med på det meste? Har man ikke behov for bruksschäferns mentalitet og arbeidsevne så leter man heller så godt man kan etter en frisk fin utstillingsschäfer, hvis det fortsatt er schäfer man vil ha. Farge var vel fortsatt ikke et poeng i denne sammenhengen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter her å lurer på hvor farge egentlig ble aktuelt i denne sammenhengen i det hele tatt jeg.

Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Hør hør! Jeg sier meg enig i dette - det er faktisk lov å ha prioriteringer når det gjelder farge. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være en "mindreverdig" prioritering.

Selv har jeg forbannet meg på at jeg SKAL ha en svartmantlet ("dobermann-farget" sloughi. Førstemann jeg anskaffet var sandfarget med svart islett, og andremann er rødsandfarget. Men nestemann... nestemann! Åh, da skal det definitivt bli en svartmantet en!

En sånn, altså: http://home.no/sloughi/photos/saphire/magi..._saphire_02.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
"de grå er jo mye mere lydig enn de vanlige schæferene, så denne sorte må jo være helt vanvittig lydig" :P

Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Uhum. Skal småjenter ha schäfer bør det være av det svarte superlydige slaget :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhum. Skal småjenter ha schäfer bør det være av det svarte superlydige slaget :P

Det er jo unektelig praktisk da, PO! Å få en hund som er genetisk superlydig fra dag en. Da kan den være så heftig og driftig den bare vil liksom, den skal adlyde mitt minste vink likkavæl. Dessuten tror jeg at jeg haddde kledd en svart Schäfer, jeg går jo ofte i svart selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Doh, alle vet det er BC som er født lydig da :rolleyes: Så du går nok på en blemme der.

Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Jeg vet om en to- tre hunder med riktig farge. Siden rasen ikke spiller noen rolle, trenger du kanskje ikke å vite noe særlig om opphavet og slikt heller? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Egentlig er det enkleste å bare kjøpe en groenendael, det er liksom ikke helt de store fargevariasjonene å snakke om. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ida. :P Opphavet spiller dessverre ganske stor rolle...

Jeg fikk for en tid tilbake tilbud om en maken til denne fra en amerkansk bekjent. Den burde være svart nok?

Close, but no cigar. To sjatteringer for lyse øyne, ellers så var det ganske bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha! Jeg vet hva du skal ha: newfoundlender! Eller du kan kjøpe den som PO foreslo, og skaffe den mørkebrune kontaktlinser. Og skulle den en dag bli grå i barten så finnes det mye fint innen hårfargemidler. Eventuelt kan du kanskje bare bruke råolje... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ida. :P Opphavet spiller dessverre ganske stor rolle...

Close, but no cigar. To sjatteringer for lyse øyne, ellers så var det ganske bra.

Lyse øyne er kuuult. Ulvete, liksom. :P

EDIT: Det er lov å prøve seg. Det var det jeg skulle si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Haha kanskje det bare er jeg som er så sær at jeg ikke bryr meg om farge på bruksdyr. Men så har jeg jo en tendens til å falle for stygge hunder også da :P .

Neida, men jeg tenker som så at når man har veldig mange krav til hunden på både helse og mentalitet så blir det jo myye vanskeligere å finne en hund som oppfyller alle disse ønskene og fargeønske? Men sålenge det ikke går på bekostning av andre egenskaper er det jo ikke noe galt i å ønske seg en spesiell farge. Men i mitt hode kommer det sist på lista. Men det er mitt hode, og det er jo ikke jeg som skal velge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man har et visst ønske om hvordan hunden skal se ut, betyr ikke at det er øverst på lista vel, Tijon?

Hehehe.... Med Maris utenomjordiske krav til:

topp helse, topp gemytt, nesten topp sportslige anlegg - OG superlækker pelsfarge (for ikke å snakke om eksentrisk øyenfarge :rolleyes: ) er det nok like greit å legge inn en kupong på Vikinglottoen til onsdag, først som sist. Lettere å treffe blink der liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Jeg skal ha Jesus-hunden goddammit!

Iallefall så lenge den finnes i svart...

Mvh, Mari

som håper at iallefall noen har sett de ironiske undertonene i fargeinnleggene mine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
:wub: Jeg skal ha Jesus-hunden goddammit!

Iallefall så lenge den finnes i svart...

Mvh, Mari

som håper at iallefall noen har sett de ironiske undertonene i fargeinnleggene mine

Hva er ironi???

Haha jeg overså glatt de siste ;) Tenkte i forhold til litt lenger opp i diskusjonen. Men så nøye du er finner du sikker supermann sin hund, så det hadde ikke forundra meg om du hadde klart å finne alt i en hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...