Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

Veldig OT, men hørte noen fine gullkorn på en LP-trening for ikke så lenge siden,

det var en mann som trente LP med en sort schæfer, så kommer det fra noen tilskuere :

"de grå er jo mye mere lydig enn de vanlige schæferene, så denne sorte må jo være helt vanvittig lydig" :lol:

Kokoooooooooooooooo liksom !?!?!

Fargen har ikke noe å si på helse eller andre ting på en Schæfer, jeg er SchæferGAL delux og er født og oppvokst med rasen og for meg så er en Schæfer verken sort, hvit eller grå, men vanlig schæfer-farget. Og jeg vet at skulle jeg få lyst til å anskaffe meg Schæfer igjen så skulle jeg hatt null problem med å skaffe meg en frisk og flott gemyttet Schæfer uten at jeg trengte å se på de grå/sorte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Jeg ser ikke på farge når jeg velger hund, jeg... det er også her i gården "kremen på kaka". Én gang har jeg vært dum nok til å falle for fargen, og aldri mer! Stemmer alt det andre, ja, da er det hyggelig med "drømmefargen". Men enhver hund blir pen nok bare man eier den sjøl... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært fargebevisst så hadde jeg ikke sittet her med 2 hvite Boxere, ta 2 betal for 1 liksom :lol:

Fargen er selvsagt ikke avgjørende, men vet det er null problem å finne en bra vanlig farget Schæfer som er verken full av eksem eller HD.

Alt for mange som tror at hvor gråere Schæferen er jo friskere er den <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hadde jeg vært fargebevisst så hadde jeg ikke sittet her med 2 hvite Boxere, ta 2 betal for 1 liksom :P

Fargen er selvsagt ikke avgjørende, men vet det er null problem å finne en bra vanlig farget Schæfer som er verken full av eksem eller HD.

Alt for mange som tror at hvor gråere Schæferen er jo friskere er den <_<

Jeg sitter her å lurer på hvor farge egentlig ble aktuelt i denne sammenhengen i det hele tatt jeg. Utgangspunktet er at det nok er lettere å finne en frisk, brukandes schäfer blandt de som avler for helse og bruksegenskaper (stort sett kalt bruksschäfer, men av noen tydeligvis også kalt gråschäfer) enn de som avler i hovedsak for utstilling. Det er ikke fargen, men hva de blir avla for som betyr noe. At det er ganske mange grå, svarte eller "dårlig" farga av vanelig schäferfarga hunder innen bruksschäfern er vel mer tilfeldig fordi det ikke er det som er fokuset i avlen (heldig vis). Man kan jo bare se på statistikken for hvor mange valper som testes for bl.a. HD, AD, MH osv fra en kennel som avler utstilling og en som avler brukshunder. Nå er selvfølgelig ikke tester alt i avl, men det sier en del om holdninga. Og holdninga og bevistheten sier en del om kvaliteten på hundene de avler fram i det lange løp. Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke finnes friske utstillingsavla schäfere, vi snakker om sansynelighet her. Sansynlighet for å få en frisk hund og sansynighet for å få en god brukshund med alt det inneholder av mentale egenskaper, sansynlighet for å få en ikke for tung hund med fysikk som hjelper den til en dags arbeid i skogen osv. osv. Og sansynligheten for å få det er mener jeg bestemt er større ved å kjøpe valp av noen som alver for nettopp det og ikke for å få frem utstillingsstjerna.

Men før man i det hele tatt begynner å lete etter bruksavla schäfer må man jo selvfølgelig spørre seg om det er en hefig, krevende brukshund man vil ha? eller en koselig familiehund som kan være med på det meste? Har man ikke behov for bruksschäferns mentalitet og arbeidsevne så leter man heller så godt man kan etter en frisk fin utstillingsschäfer, hvis det fortsatt er schäfer man vil ha. Farge var vel fortsatt ikke et poeng i denne sammenhengen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter her å lurer på hvor farge egentlig ble aktuelt i denne sammenhengen i det hele tatt jeg.

Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Hør hør! Jeg sier meg enig i dette - det er faktisk lov å ha prioriteringer når det gjelder farge. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være en "mindreverdig" prioritering.

Selv har jeg forbannet meg på at jeg SKAL ha en svartmantlet ("dobermann-farget" sloughi. Førstemann jeg anskaffet var sandfarget med svart islett, og andremann er rødsandfarget. Men nestemann... nestemann! Åh, da skal det definitivt bli en svartmantet en!

En sånn, altså: http://home.no/sloughi/photos/saphire/magi..._saphire_02.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
"de grå er jo mye mere lydig enn de vanlige schæferene, så denne sorte må jo være helt vanvittig lydig" :P

Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Uhum. Skal småjenter ha schäfer bør det være av det svarte superlydige slaget :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhum. Skal småjenter ha schäfer bør det være av det svarte superlydige slaget :P

Det er jo unektelig praktisk da, PO! Å få en hund som er genetisk superlydig fra dag en. Da kan den være så heftig og driftig den bare vil liksom, den skal adlyde mitt minste vink likkavæl. Dessuten tror jeg at jeg haddde kledd en svart Schäfer, jeg går jo ofte i svart selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Doh, alle vet det er BC som er født lydig da :rolleyes: Så du går nok på en blemme der.

Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Jeg vet om en to- tre hunder med riktig farge. Siden rasen ikke spiller noen rolle, trenger du kanskje ikke å vite noe særlig om opphavet og slikt heller? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Egentlig er det enkleste å bare kjøpe en groenendael, det er liksom ikke helt de store fargevariasjonene å snakke om. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ida. :P Opphavet spiller dessverre ganske stor rolle...

Jeg fikk for en tid tilbake tilbud om en maken til denne fra en amerkansk bekjent. Den burde være svart nok?

Close, but no cigar. To sjatteringer for lyse øyne, ellers så var det ganske bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha! Jeg vet hva du skal ha: newfoundlender! Eller du kan kjøpe den som PO foreslo, og skaffe den mørkebrune kontaktlinser. Og skulle den en dag bli grå i barten så finnes det mye fint innen hårfargemidler. Eventuelt kan du kanskje bare bruke råolje... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ida. :P Opphavet spiller dessverre ganske stor rolle...

Close, but no cigar. To sjatteringer for lyse øyne, ellers så var det ganske bra.

Lyse øyne er kuuult. Ulvete, liksom. :P

EDIT: Det er lov å prøve seg. Det var det jeg skulle si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Haha kanskje det bare er jeg som er så sær at jeg ikke bryr meg om farge på bruksdyr. Men så har jeg jo en tendens til å falle for stygge hunder også da :P .

Neida, men jeg tenker som så at når man har veldig mange krav til hunden på både helse og mentalitet så blir det jo myye vanskeligere å finne en hund som oppfyller alle disse ønskene og fargeønske? Men sålenge det ikke går på bekostning av andre egenskaper er det jo ikke noe galt i å ønske seg en spesiell farge. Men i mitt hode kommer det sist på lista. Men det er mitt hode, og det er jo ikke jeg som skal velge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man har et visst ønske om hvordan hunden skal se ut, betyr ikke at det er øverst på lista vel, Tijon?

Hehehe.... Med Maris utenomjordiske krav til:

topp helse, topp gemytt, nesten topp sportslige anlegg - OG superlækker pelsfarge (for ikke å snakke om eksentrisk øyenfarge :rolleyes: ) er det nok like greit å legge inn en kupong på Vikinglottoen til onsdag, først som sist. Lettere å treffe blink der liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Jeg skal ha Jesus-hunden goddammit!

Iallefall så lenge den finnes i svart...

Mvh, Mari

som håper at iallefall noen har sett de ironiske undertonene i fargeinnleggene mine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
:wub: Jeg skal ha Jesus-hunden goddammit!

Iallefall så lenge den finnes i svart...

Mvh, Mari

som håper at iallefall noen har sett de ironiske undertonene i fargeinnleggene mine

Hva er ironi???

Haha jeg overså glatt de siste ;) Tenkte i forhold til litt lenger opp i diskusjonen. Men så nøye du er finner du sikker supermann sin hund, så det hadde ikke forundra meg om du hadde klart å finne alt i en hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...