Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

Må innrømme at jeg aldri tenkte at jeg skulle sitte å skrive en slik tråd. Men jeg trenger et par nye øyne å se med, slik at jeg ikke går glipp av en emosjonell gullgruve der ute.

Jeg er langt ifra klar enda, men skjønner jo at det må bli en ny hund på et eller annet tidspunkt. Da er det greit å være ute i god tid.

For første gang vurderer jeg noe annet enn en bullehund. :wub: Jeg vet, hvem er vel den Gærne Kamphund Dama uten kamphund?? Men jeg liker ikke helt det jeg ser på utstillingsstaffene, og en fra linjer jeg liker, er veldig vanskelig å få tak i. Amerikansk Bulldog blir det ikke igjen med det første. Jeg er brent og det lukter svidd.

Umiddelbare krav (ingenting er forsåvidt skrevet i stein) er som følger:

* ikke stor. 12-20 kilo er midt i blinken

* korthåret. Jeg kan si, og mene, at jeg kommer til å gjøre pelsstell. Men jeg hater pelsstell, og det er veldig urettferdig mot hunden om jeg utvikler meg til å bli en latsabb på området

* ingen pinglehunder. Nei jeg nevner ikke raser, folk kommer sikkert til å gå i flint.

* jeg har veldig lav toleranse for bjeffing og bråk generelt. En rase som er disponert for det er uaktuell.

Jeg er en aktiv hundeeier, det tør jeg påstå. Går som regel en to timers tur om dagen med hund, og det trives jeg godt med. Noen dager er det mer. Mental stimuli blir det også hver dag, men ikke allverdens. Også er det litt sykling og sånt og. Hunden er med meg overalt så lenge det er mulig. I tillegg er jeg på treningsgruppe annenhver søndag, så endel trening mentalt blir det og.

Jeg har mulighet til å la den løpe løs et par timer om dagen, men jeg kunne tenkt meg at den håndterte et par dager med båndturer/sykkelturer/trekk? Og også kun tisseturdager.

Jeg liker å trene litt forskjellig, egentlig uten ambisjoner om noen konkurranse, og vil derfor ha en potethund som kan brukes til det meste uten å nødvendigvis være best i noe. Blodspor er gøy, agility er gøy, lydighet er gøy sånn innimellom. Halvorganisert er vel nøkkelordet.

En hundesport jeg kanskje kunne tenkt meg å tittet litt nærmere på er RIK, om det finnes et godt miljø i nærområdet.

Jeg kunne tenkt meg en hund som kan være løs også i skogen. Ikke bare på jordet der jeg har full oversikt. Jeg vil ha en hund som ikke stikker av, og som holder seg innenfor synet mitt. Gjerne en hund som med litt trening også kan gå løs på spasérturene på gang- og sykkelstien. Jeg har hatt en slik en før, og det er noe jeg savner. Ikkeno biggie, men det hadde vært en bonus.

Jeg er blitt tørr bak øra, så jeg skjønner selvsagt at bikkja må trenes. Jeg klarte til slutt å få innkalling på Moshi, så innkallingstrening er jeg en racer på. Men jeg vil ikke kjøpe en hund hvor jeg sannsynligvis kommer til å stange hodet mot veggen når det kommer til løsløping om dere skjønner?

Sånn mentalt sett ønsker jeg en hund som har gode forutsetninger for å være miljøsterk. Som sagt liker jeg at bikkja alltid er med meg, så jeg ønsker å ha en hund som klarer å slappe av også i nye miljøer.

Jeg vil også ha en hund som sannsynligvis ikke vil få problemer med andre hunder. Jeg kommer til å ha tispe om det gjør noen forskjell. Selvsagt er det veldig mye jeg kan gjøre for å styre det, og det er noe jeg kommer til å legge mye arbeid i. Litt kort lunte er ikke noen krise, men utageringsproblematikk er en uting (duuh :rolleyes: ).

En av de tingene jeg liker aller best med bullehunder er at de er bulletproof med mennesker. De tolererer alt fra alle, selv om det gjør vondt, selv fra de som kan være litt kjipe. Den biten vil jeg gjerne ha med meg videre.

Jeg ha en frisk hund denne gangen. Virkelig. Det har for det meste bare blitt stusselig å ha hund, og jeg trenger å få motivasjonen tilbake. Det skjer ikke med nok en sjukling. Jeg vet det aldri finnes noen garantier, men jeg vil komme nærmest mulig denne gang.

Vel, jeg trenger vel egentlig nye innspill. The good, the bad and the ugly, please.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Det er sjelden jeg anbefaler min egen rase, men whippet virker jo som et opplagt valg her, da (kanskje med unntak av RIK, men det har jeg for lite peiling om til å si sikkert). Det er egentlig veldig lite forskjell på kjønnene på whippet, så der er det fritt valg. Om du med "pingle" mener spebygd passer jo ikke whippet så godt, men om du med "pingle" mener engstelig, burde det være fullt mulig å finne en solid whippetvalp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxer tør jeg ikke pga helsa. Dessuten er de store, og jeg vil ha en mer praktisk størrelse denne gangen.

Whippet er noe jeg vurderer. Men den ble satt litt ned på lista da jeg hører av rasefolk at det begynner å bli så som så med gemyttet. At jeg burde importere fra utlandet isåfall. Også at det begynner å poppe opp autoimmun sykdom på de.

Jeg er usikker, men det kommer fra kilder jeg stoler på.

Det er det som er slitsomt med å ikke gå for bullehund. Å sette seg inn i en rase er et storarbeid uten like. Det er en jungel i hver enda en. Med bullehundene kjenner jeg fallgruvene liksom.

Labradoren er jo så lett å anbefale til alle, men har du tenkt på noen av retrieverene? Chesapeak?

Har vurdert Chesapeake faktisk. De er pene, selv om Curly vinner på Retriever-skjønnheten. Negativet er størrelsen, ellers virker den som en hund med mye futt og fart i, og helt klart en rase jeg kunne satt på lista. Men sambo tittet på et bilde og sa: "schtøgg!". Og han har et ord med i laget han og. Iallefall til en viss grad. :wub:

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En labrador under 20 kilo?

Tispene er ihvertfall ikke langt fra. Aysha veier nå 21,5 kg, og hun er i tillegg halvt golden. Så man skulle tro hun var større. Men jeg tenkte vel mer på Chesapeaken egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På RIK-grunnkurs i vinter så sa instruktøren at det bare var "tjenestehund raser" som fikk konkurrere innen C-arbeid. Andre raser kan godt trene C-arbeid og konkurere i A og B. Jeg finner derimot ikke noe om dette når jeg skummet gjennom reglene på nettet..men kan hende jeg misset det..?

Var det ikke du som så litt på Airedale Terrier? Nå kjenner jeg ikke så godt til rasen forutenom noen flotte eksemplarer som jeg traff i Russland, og en som vi av og til møter på tusletur i nabolaget. Ikke så mye å fortelle av erfaring liksom. I utlandet er det jo litt annen avl på rasen enn i Norge, der er det jo en brukshund i motsetning til avlen her på berget hvor man vill ha alle raser til å være koselige familiehunder.

Red: Eh, AT blir kanskje litt stor siden jeg plutselig kom på at du pratet om 10-20kg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte Irsk Terrier iallefall. Som du sier blir Airdalen litt for stor igjen. Men jeg må innrømme at jeg har sansen for de. I teorien iallefall, jeg har dessverre bare møtt en live.

Jeg er alikevel litt redd for at det blir for mye pelsstell.

Man kan konkurrere i RIK med alle NKK raser, så lenge de er chippet og registrert. :wub:

Det er et stort pluss at det er futt og fart i rasen. Det må være litt hund, liksom. Men jeg skal ikke ha Malle-kaliberet heller om dere skjønner. hehe

Keep'em coming! Dere er til stor hjelp allerede! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med dine ønsker ihht sosialitet, røffhet til miljø - og ikke minst helse: hva med en nett tispe av Alaskan Husky? "Noe" er det med alle raser... Det er dog noe mer usikkerhet knyttet til biten om å la et individ av en slik rase løpe løs. Det berømmelige jaktinstinktet! :rolleyes: Men med kunnskap om individets genetiske bakgrunn (sjekk linjer bakover vedr jaktlyst) og med litt bagasje om hva god hundetrening innebærer, er det sikkert ikke umulig å ha en sånn en løs heller

:-)

Gemyttet på alaska husky er også viktig i avlen, aggressive og gretne hunder blir ofte selektert ut, dermed er de fleste grei mot andre hunder og mennesker. Det at den er grei og utholden gjør den til en utrolig fin å bruke til friluftsliv, både til bruk med sele og kløv. At pelsen er litt tynn i forhold til andre polarhunder gjør ingen ting, et dekken som kan beskytte utsatte områder og halm og/eller et ullpledd til å ligge på gjør at de holder varmen. Alaska Husky er en veldig frisk hundetype og har bedre helse en de aller fleste registrerte hunderaser. Det er sjelden at en AH har hofte- eller albuefeil, allergiproblemer eller andre sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet er noe jeg vurderer. Men den ble satt litt ned på lista da jeg hører av rasefolk at det begynner å bli så som så med gemyttet. At jeg burde importere fra utlandet isåfall. Også at det begynner å poppe opp autoimmun sykdom på de.

Jeg er usikker, men det kommer fra kilder jeg stoler på.

Det beste materialet jeg har funnet om helse på whippet er på Svenska whippetklubbens hjemmeside (se under "RAS"): http://www.whippetklubben.nu - autoimmune lidelser er på ingen måte vanlige hos whippets (rammer et sted mellom 1,3-4,2 prosent av hundene), men er kanskje den lidelsen som har fått mest oppmerksomhet innen rasen. Ingen rase er fri for arvelige sykdommer, men whippeten er temmelig frisk, det tror jeg at jeg tør påstå.

Gemyttet varierer, ja, og jeg tror også det har skjedd en forandring siden jeg fikk min første for 20 år siden. Dagens whippets er mer utadvendte, men jeg har også hørt om og sett hunder som ikke er like greie med andre hunder - om enn ikke med samme intensitet som en bullehund, så er det ikke noe jeg er veldig glad for å se.

Om du er oppriktig interessert i rasen, synes jeg dog ikke du skal la deg skremme med en gang - det finnes massevis av trivelige whippets rundt omkring. Bruk tid på å snakke med folk og bli kjent med hundene deres, så finner du sikkert whippeten du leter etter.

Ellers er galgo espanol også en rase jeg får mer og mer sansen for - har ikke møtt så mange, men de jeg har møtt har appellert veldig til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk-svensk gårdshund?

Mulig. Altså, de er sikkert supre hunder. Men jeg har ikke møtt en eneste en med sjarm. En som snakker til meg om du skjønner? Samme med Jacker. Jeg vet ikke helt hva det er, men de appellerer bare ikke.

Jeg tror jeg må møte noen flere.

Jaktlabrador?

Nei.

hva med en nett tispe av Alaskan Husky?

Jøss! Den har jeg ikke tenkt på i det hele tatt!

Jakten er det første jeg tenker på også, men det var folk i Oslo som hadde sine AHer løse, ikke med altfor god innkalling riktignok. De er jo unektelig vakre, men hvordan er det å trene en sånn en? Der har jeg nemlig hørt lite positivt i hundesportforstand.

Vil den dra som et ******* i bånd? Skjønner jo at det er trening der og, men det er jo helt rettferdig å skulle tøyle all dens genetiske ivrighet.

Dette må jeg tygge mer på. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie? :) Bare barbere den ned, så blir den så fiiin, Mari :wub:

Jeg tenkte også aussie, egentlig.. Og det er jo faktisk ikke så himla mye pelsstell på dem da. Bridie har ikke sett ei børste på 3 uker nå tror jeg, til tross for gjørmebad, fjordbad, elvebad, gressrulling osv, og pelsen er like fin den. (om enn litt gråere enn normalt :blink:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de første punktene dine virket det som om en Basenji var midt i blinken (10-12 kg, korthåret, bjeffer ikke, miljøsterk, frisk, tøff og selvstendig)

Men den fallt litt igjennom når du ønsket en som du bekymringsfrirtt kan slippe løs, og som går uproblematisk med de fleste hunder. For selv om Basenjien kan være både lydig, snill og sosial er nok ikke dette "standard". Det er en særing det må jobbes med :rolleyes:

Tja... Australsk Kelpie, kanskje?

Eller -som jeg ser allerede er foreslått- Alaska Husky?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de første punktene dine virket det som om en Basenji var midt i blinken (10-12 kg, korthåret, bjeffer ikke, miljøsterk, frisk, tøff og selvstendig)

Men den fallt litt igjennom når du ønsket en som du bekymringsfrirtt kan slippe løs, og som går uproblematisk med de fleste hunder. For selv om Basenjien kan være både lydig, snill og sosial er nok ikke dette "standard". Det er en særing det må jobbes med :rolleyes:

Tja... Australsk Kelpie, kanskje?

Eller -som jeg ser allerede er foreslått- Alaska Husky?

Synes ikke det var et dumt forslag med Basenji nei!

Selv skjønner jeg ikke hvorfor ikke alle mennesker vil ha en mops :wub::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også aussie, egentlig.. Og det er jo faktisk ikke så himla mye pelsstell på dem da. Bridie har ikke sett ei børste på 3 uker nå tror jeg, til tross for gjørmebad, fjordbad, elvebad, gressrulling osv, og pelsen er like fin den. (om enn litt gråere enn normalt :wub:)

Det er vel forsåvidt ikke noe STELL med den, som det er med en krøllepels, eller pelser som veldig lett floker seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss! Den har jeg ikke tenkt på i det hele tatt!

Jakten er det første jeg tenker på også, men det var folk i Oslo som hadde sine AHer løse, ikke med altfor god innkalling riktignok. De er jo unektelig vakre, men hvordan er det å trene en sånn en? Der har jeg nemlig hørt lite positivt i hundesportforstand.

Vil den dra som et ******* i bånd? Skjønner jo at det er trening der og, men det er jo helt rettferdig å skulle tøyle all dens genetiske ivrighet.

Dette må jeg tygge mer på. :)

AH er jo ingen rasehund som sådan. Den er og blir en blandingshund med ditto varierende egenskaper. Så her gjelder det å sjekke rundt veldig kritisk. Personlig har jeg generelt et veldig sympatisk inntrykk av "rasen", sånn sosialt og helsmessig sett iallefall. En fin byhund, hvis man er kar om å gjøre en innsats for å gi hunden et aktivt liv ved siden av kafebesøk etc :wub:

Hvis du seriøst vil vurdere AH, så sjekk med de som har grundig kjennskap til rasen. Det finnes jo en rekke flotte AH som kasseres grunnet for dårlige trekkegenskaper (les:jaktlyst??). Kanskje perfekt for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border terrier er kanskje litt liten? En annen langbent terrier er Manchester Terrieren, har bare møtt en, men den gjorde inntrykk. :)

Spansk vannhund er en rase som liker å bli brukt, og til tross for utseendet er det lite pelsstell å tenke på.

Men en curly coated er desidert penest av disse fire (for tenk.. :wub:) og de egenskapen du beskrives høres unektelig retriveraktig ut..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...