Gå til innhold
Hundesonen.no

Mammografi


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Man kan godt ha fryktelig mye kreft i familien uten å ha genetisk kreft. I min familie har alle kvinnene over 35 på morssiden hatt brystkreft/livmorskreft, min mor fikk det når hun var bare 26 år og siste gangen for ca 2 år siden. Hadde det ikke vært for at hun var gravid første gangen ville det ikke blitt merket før det var litt for sent, for på den tiden var det ikke vanlig å ta GU av gud og enhver. Nå har det blitt tatt blodprøver av oss på radiumhospitalet og prøvene viser ikke- genetisk kreft. Allikevel har - etter legens anbefalinger - det eneste jentebarnet i familien vår allerede fått vaksine mot underlivskreft i en alder av 10 år for det ER ingen tvil om at enkelte familier er fryktelig mer utsatt uansett om genprøven er negativ eller ei.

GU og mammografi har vi mått dra på jevnlig siden vi ble seksuellt aktive, og heldigvis er det bare meg det har blitt funnet svulst hos, (de to andre er småbarnsmødre) men det var en snill og god en..

Jeg er den sløveste i familien på å følge opp slike ting, fikk en rekvisisjon til mammografi i februar som fortsatt ligger i skuffen :lol: Søstrene mine sjekker alt hvert annet år eller noe..

Ta det fra en som har gjort det noen ganger: mammografi er ikke vondt, bare litt ubehagelig. Jeg har fryktelig runde og små pupper med mye kjertler som liksom ikke kan strekkes noe særlig, men jeg har aldri fått vondt. Å ta vevsprøve av en svulst med en sprøyte på tykkelsen med en spiker derimot: DET er vondt.

Samme med gynekolog, det er egentlig ikke særlig vondt - bare ubehagelig pga situasjonen. Den eneste gangen jeg har kjent antydningen til smerte var når jeg hadde celleforandringer som de klippet av med en saks. Jeg vet ikke om smerten egentlig var noe å bemerke eller om det var synet av alt blodet under ingrepet som gjorde at jeg ble mer oppmerksom på at han faktisk klippet vekk deler av underlivet mitt og derfor forsterket smerten. Hadde jeg kikki i taket hadde det sikkert ikke gjort noe vondt, men jeg er så nysgjerrig *flir'

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
det som er vondt er den saken som skal filme..

I en vanlig GU undersøkelse hos fastlegen er det ikke vanlig å ha innvendig ultralyd. Det er mer hos gynekolger med egnet utstyr. Personlig syns jeg ikke det er noe som helst vondt! Det er som en lang tynn dildo :lol: Og for å være svært privat så har jeg da hatt større ting enn det der i meg :rolleyes:

Er mer enig med Mari at spekulumet inn og åpningen av det er litt fønky følelse. Spesielt om det er kaldt!

Celleprøven syns jeg faktisk ikke er no særlig vond. Kjenner lite og ingenting til den, men får av og til en liten blødning etterpå!

Ett tips er å ha på seg skjørt når man skal til GU. Da slipper man å måtte gå "the walk of shame" naken på underlivet, fra der man kler av seg og opp i stolen. Man føler seg ikke så naken når man bare vipper opp skjørtet oppå der heller! :)

Skrevet
Huff nei, kommer nok ikke til å ta noen slags form for sånne undersøkelser før noen tvinger meg dit ;)

Det er absolutt å anbefale. Jeg hadde celleforandringer når jeg var 17 år.

Måtte fjerne cyste på livmortappen når jeg var 18.

Kunne fort utviklet seg til noe verre hvis de ikke hadde oppdaget det.

I tillegg har jeg en knall dialog med min forrige fastlege (jeg sier har, siden jeg fortsatt er velkommen tilbake når som helst), og vi skravlet og lo selv om han satt begravd der nede i ..erhm.. Lille Myr (...? :lol: ). Fastleger kan være vel så bra som en gynekolog.

Veldig bra beskrivelse Mari men..... Lille Myr? :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tenkte jeg skulle oppdatere og si at jeg har nettopp vært på GU. Eller, kanskje miniGU? :ahappy: Han tok hvertfall bare celleprøve. Det gikk fort, og jeg syns ikke det var noe flaut, faktisk! Celleprøven kjentes ut som akutte menssmerter, men det gikk jo veldig fort over.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...