Gå til innhold
Hundesonen.no

Venne av med å sove i sengen min


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min har ligget i sengen sammen meg siden han var liten, men etter omstendighetene så må jeg begynne å venne han av med dette dessverre..

Litt fordi han hopper opp og ned av sengen 10 ganger om natten og pga manglende dybdesyn, så må han ofte han hjelp for å komme opp i sengen og vekker meg rundt 2-5 ganger hver natt for å få hjelp til å komme opp. Dette har begynt å bli svært slitsomt for nattesøvnen min. Og ja.. kjempefeil av meg å ha han i sengen fra dag 1. Men sånn ble det bare.

Jeg kan heller ikke ha min kjære i sengen sammen meg når hunden er der, da han legger seg mellom oss og styrer noe voldsomt..

Til sommeren så flytter jeg, og da tenkte jeg det kunne være lurt å venne han av med å sove i sengen sammen meg.

Han kan selvfølgelig være på soverommet sammen meg, men sniken som han er vil han selvfølgelig prøve å komme seg opp i sengen og vekke meg gjentatte ganger for å få hjelp til å komme opp i sengen.

Hvordan venner jeg han av med dette på best mulig måte? Vil tro at han kommer til å bli helt frustrert og ikke skjønne dritten rett og slett.

Har lagt hundesengen hans ved siden av min seng og roser han når han går oppi der, sitter litt der sammen han før jeg går oppi min egen seng. Men etter få sekunder, så skal han oppi min seng igjen..

Kan heller ikke stenge han ut av soverommet nå som jeg bor hos foreldrene mine da kattene har hele huset om natten.

Vil ikke bare begynne hardt med å stenge han ut fra soverommet da jeg flytter heller da han sliter litt med flytting og tilpassing og vil garantert syns det er skitskummelt å sove alene i stua første nettene alene...

Noen gode tips og råd??

Skrevet

Vi har gjort akkurat det samme nå. Det vi gjorde var å sette hundesengen ved enden av sengen vår, og i tillegg et pledd på gulvet for valgmuligheten sin skyld, og plasserte hundene på gukvet. Lillemor klarer ikke å hoppe opp så hun var ikke noe problem. Freya hoppet opp men da sa vi bare nei, og føyset henne ned. Ikke noe mer hokus-pokus enn det.

Dette tok jo naturlig nok mange repetisjoner den første helgen, men det gikk forbausende greit likevel. Det hender hun sniker seg oppi i nattens mulm og mørke, men stort sett gjør hun det bare når hun får lov.

Skrevet
Måtte bare si dette: Å ha hunden opp i senga di er rett og slett grisete og uhygienisk så det holder! FYSJ!

Da er vi nok mange her på sonen som storkoser oss med å være grisete og uhygienisk! :rolleyes:

Guest lijenta
Skrevet

Ja da jeg skulle vende av hundene med å ligge i senga mi endte jeg med å bruke bur på den eldste hunden for å kunne sove. Noen kan roeseg med seng inne på rommet ditt men mine dyr lærte seg bare når jeg sovnet og ventet til da med å hoppe oppi. OG disse dyrene lokker opp dører så det var jo ikke det letteste å bare plassere dem på et annet rom men da den eldste ble lagt i buret når jeg skulle sove så lå den yngste på plassen sin hele natten. Nå så har jeg bare den yngste og det ser ut til at hun blir værene på plassen sin om natta.

Skrevet

Skulle gjerne ønske det var så lett som å bare holde han utenfor soverommet, men det går faktisk ikke da kattene våre er i hele huset om natten, og de går ikke overens overhodet. Det å putte han i et bur om natta ser jeg ikke på som noen løsning..

Han er en sart sjel som jeg ikke plutselig bare kan si "fra nå av så gjelder denne regelen" Er nødt til å ta det gradvis.. Han søker trygghet hos meg i senga og ligger somregel oppå meg..

Om det er renslig eller ikke å ha hunden i senga spiller ingen rolle. Jeg syns det er utrolig koselig å ha han i sengen sammen meg, men jeg blir vekket så mange ganger og ser nå at det ikke er holdbart i lengden.

Trenger noen råd om hvordan jeg skal gjøre dette gradvis...

Skrevet

Jeg er IKKE noen ekspert, men jeg kan jo prøve meg på et forslag.

Du kan jo begynne med å ta ham med på korte turer inn på soverommet, bare rett inn og ut igjen, og belønne ham når han ikke hopper opp i sengen. Etter hvert øker du turene mer og mer til dere kan være inne på soverommet uten at han hopper i senga. Etter hvert kan du begynne å sette deg i senga, legge deg ned osv og belønne ham når han ikke hopper opp. Hvis han hopper opp mens du sover kan du for eksempel reise deg brått opp og være veldig avvisende mot ham, så han kanskje ikke synes det er så koselig å være i sengen, og belønne ham når han går ned. Kanskje litt slitsomt midt på natten, men du kan jo se det litt an hvordan det går...

Et annet tips er å ha en hundeseng rett ved siden av senga, og snakke med ham og klappe ham mens han ligger der og du ligger i sengen.

Lykke til. ;)

PS: Hund i senga er kjempekoselig synes jeg. ;) Uhygienisk? Vel, å ha hund blir liksom litt uhygienisk uansett hvordan hundeholdet er. Dessuten er det sinnssykt koselig å ligge på siden når hunden legger seg bak ryggen din og hviler hodet på halsen din, eller legger seg ved siden av beina dine. Sengetøy kan byttes etter behov. :icon_confused:

Skrevet

Takk for råd! De skal prøves i kveld/natt

Vil jo helst ha han i sengen, men er lei av å våkne flere ganger om natten.

Og blir jo litt vanskelig å ha en samboer når han ikke får ligget i sengen sammen meg da Mike ikke tillater dette...

Skrevet
Vil jo helst ha han i sengen, men er lei av å våkne flere ganger om natten.

Og blir jo litt vanskelig å ha en samboer når han ikke får ligget i sengen sammen meg da Mike ikke tillater dette...

Det skjønner jeg selvfølgelig, det var bare en kommentar til promon. :icon_confused:

Skrevet

Hehe, den tabben har ikke jeg gjort^^

Så jeg sover uforstyrret hele natten og kan ha liggebesøk uten problem :)

(Men jeg kunne gjerne hatt henne ved siden av meg av og til) ^^

Skrevet
Hehe, den tabben har ikke jeg gjort^^

Så jeg sover uforstyrret hele natten og kan ha liggebesøk uten problem :P

(Men jeg kunne gjerne hatt henne ved siden av meg av og til) ^^

Så bra da :)

Trådstarter: Du kan vurdere å "bure inn" senga di i kompostgrinder en stund fremover. Jeg har kompostgrinder på min side av senga (typen sin side er inn mot veggen...) for valpen har en lei tendens til å hoppe opp og knøvle seg over hodet mitt i tide og utide. Uansett merket jeg at kompostgrinder er veldig anvendelige: de kan bøyes slik at de passer fint rundt hjørner og de kan festes på mange rare måter bare man er litt oppfinnsom. :P

Ellers kan jeg tipse om å være veldig urolig i senga, kanskje han velger en mer stille plass etterhvert hvis du klarer å få han lei av "romestreringen" din :) Det kan være en god idè å ha noen å romestrere med også... :) :)

Skrevet

Hva med å bare lage en "binge" til ham ved siden av senga di, slik at du fortsatt kan stikke hånda neddi til han osv? Da har du plutselig løst problemet, og om du vil ha han ut av soverommet totalt så er det bare å sakte men sikkert flytte bingen nærmere og nærmere døra og så ut av rommet med åpen dør osv til den tilslutt står på stedet du ønsker.

Evt kan du gjøre det omvendt, og som mange gjør med valper, legg deg selv til i rommet du vil hunden skal sove i(evt. ha hunden i en binge i det aktuelle rommet og ligg vedsiden av den) før du så flytter deg lengre og lengre unna til du tilslutt ender på soverommet igjen.

Var meningen jeg skulle gjøre det slik med mine(versjon en, altså flytte de sakte ut av soverommet, dog med bur), min eldste var godt over 3år og hadde bare sovet i bur om natta på soverommet mitt et par ganger før, minsten hadde fått burtilvenning på soverommet. Så kom det øyeblikk hvor det var voldsomt upraktisk med hunder på soverommet(Spesielt siden lillemann boffer og hyler som en stukken gris til folk på rommet som "ikke skal være der") :)

Så bur ble lempet ut på gangen, bikkjene slengt inn i hvert sitt og døra bak meg klappet igjen. Ahh. DIGG! Ingen romsterende, knøende hunder. Og de så ikke ut til å bry seg med å bli plassert på gangen selv uten tilvenning(Selvom de koser seg veldig når de en sjelden gang får komme i senga igjen da :) )

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...