Gå til innhold
Hundesonen.no

Venne av med å sove i sengen min


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min har ligget i sengen sammen meg siden han var liten, men etter omstendighetene så må jeg begynne å venne han av med dette dessverre..

Litt fordi han hopper opp og ned av sengen 10 ganger om natten og pga manglende dybdesyn, så må han ofte han hjelp for å komme opp i sengen og vekker meg rundt 2-5 ganger hver natt for å få hjelp til å komme opp. Dette har begynt å bli svært slitsomt for nattesøvnen min. Og ja.. kjempefeil av meg å ha han i sengen fra dag 1. Men sånn ble det bare.

Jeg kan heller ikke ha min kjære i sengen sammen meg når hunden er der, da han legger seg mellom oss og styrer noe voldsomt..

Til sommeren så flytter jeg, og da tenkte jeg det kunne være lurt å venne han av med å sove i sengen sammen meg.

Han kan selvfølgelig være på soverommet sammen meg, men sniken som han er vil han selvfølgelig prøve å komme seg opp i sengen og vekke meg gjentatte ganger for å få hjelp til å komme opp i sengen.

Hvordan venner jeg han av med dette på best mulig måte? Vil tro at han kommer til å bli helt frustrert og ikke skjønne dritten rett og slett.

Har lagt hundesengen hans ved siden av min seng og roser han når han går oppi der, sitter litt der sammen han før jeg går oppi min egen seng. Men etter få sekunder, så skal han oppi min seng igjen..

Kan heller ikke stenge han ut av soverommet nå som jeg bor hos foreldrene mine da kattene har hele huset om natten.

Vil ikke bare begynne hardt med å stenge han ut fra soverommet da jeg flytter heller da han sliter litt med flytting og tilpassing og vil garantert syns det er skitskummelt å sove alene i stua første nettene alene...

Noen gode tips og råd??

Skrevet

Vi har gjort akkurat det samme nå. Det vi gjorde var å sette hundesengen ved enden av sengen vår, og i tillegg et pledd på gulvet for valgmuligheten sin skyld, og plasserte hundene på gukvet. Lillemor klarer ikke å hoppe opp så hun var ikke noe problem. Freya hoppet opp men da sa vi bare nei, og føyset henne ned. Ikke noe mer hokus-pokus enn det.

Dette tok jo naturlig nok mange repetisjoner den første helgen, men det gikk forbausende greit likevel. Det hender hun sniker seg oppi i nattens mulm og mørke, men stort sett gjør hun det bare når hun får lov.

Skrevet
Måtte bare si dette: Å ha hunden opp i senga di er rett og slett grisete og uhygienisk så det holder! FYSJ!

Da er vi nok mange her på sonen som storkoser oss med å være grisete og uhygienisk! :rolleyes:

Guest lijenta
Skrevet

Ja da jeg skulle vende av hundene med å ligge i senga mi endte jeg med å bruke bur på den eldste hunden for å kunne sove. Noen kan roeseg med seng inne på rommet ditt men mine dyr lærte seg bare når jeg sovnet og ventet til da med å hoppe oppi. OG disse dyrene lokker opp dører så det var jo ikke det letteste å bare plassere dem på et annet rom men da den eldste ble lagt i buret når jeg skulle sove så lå den yngste på plassen sin hele natten. Nå så har jeg bare den yngste og det ser ut til at hun blir værene på plassen sin om natta.

Skrevet

Skulle gjerne ønske det var så lett som å bare holde han utenfor soverommet, men det går faktisk ikke da kattene våre er i hele huset om natten, og de går ikke overens overhodet. Det å putte han i et bur om natta ser jeg ikke på som noen løsning..

Han er en sart sjel som jeg ikke plutselig bare kan si "fra nå av så gjelder denne regelen" Er nødt til å ta det gradvis.. Han søker trygghet hos meg i senga og ligger somregel oppå meg..

Om det er renslig eller ikke å ha hunden i senga spiller ingen rolle. Jeg syns det er utrolig koselig å ha han i sengen sammen meg, men jeg blir vekket så mange ganger og ser nå at det ikke er holdbart i lengden.

Trenger noen råd om hvordan jeg skal gjøre dette gradvis...

Skrevet

Jeg er IKKE noen ekspert, men jeg kan jo prøve meg på et forslag.

Du kan jo begynne med å ta ham med på korte turer inn på soverommet, bare rett inn og ut igjen, og belønne ham når han ikke hopper opp i sengen. Etter hvert øker du turene mer og mer til dere kan være inne på soverommet uten at han hopper i senga. Etter hvert kan du begynne å sette deg i senga, legge deg ned osv og belønne ham når han ikke hopper opp. Hvis han hopper opp mens du sover kan du for eksempel reise deg brått opp og være veldig avvisende mot ham, så han kanskje ikke synes det er så koselig å være i sengen, og belønne ham når han går ned. Kanskje litt slitsomt midt på natten, men du kan jo se det litt an hvordan det går...

Et annet tips er å ha en hundeseng rett ved siden av senga, og snakke med ham og klappe ham mens han ligger der og du ligger i sengen.

Lykke til. ;)

PS: Hund i senga er kjempekoselig synes jeg. ;) Uhygienisk? Vel, å ha hund blir liksom litt uhygienisk uansett hvordan hundeholdet er. Dessuten er det sinnssykt koselig å ligge på siden når hunden legger seg bak ryggen din og hviler hodet på halsen din, eller legger seg ved siden av beina dine. Sengetøy kan byttes etter behov. :icon_confused:

Skrevet

Takk for råd! De skal prøves i kveld/natt

Vil jo helst ha han i sengen, men er lei av å våkne flere ganger om natten.

Og blir jo litt vanskelig å ha en samboer når han ikke får ligget i sengen sammen meg da Mike ikke tillater dette...

Skrevet
Vil jo helst ha han i sengen, men er lei av å våkne flere ganger om natten.

Og blir jo litt vanskelig å ha en samboer når han ikke får ligget i sengen sammen meg da Mike ikke tillater dette...

Det skjønner jeg selvfølgelig, det var bare en kommentar til promon. :icon_confused:

Skrevet

Hehe, den tabben har ikke jeg gjort^^

Så jeg sover uforstyrret hele natten og kan ha liggebesøk uten problem :)

(Men jeg kunne gjerne hatt henne ved siden av meg av og til) ^^

Skrevet
Hehe, den tabben har ikke jeg gjort^^

Så jeg sover uforstyrret hele natten og kan ha liggebesøk uten problem :P

(Men jeg kunne gjerne hatt henne ved siden av meg av og til) ^^

Så bra da :)

Trådstarter: Du kan vurdere å "bure inn" senga di i kompostgrinder en stund fremover. Jeg har kompostgrinder på min side av senga (typen sin side er inn mot veggen...) for valpen har en lei tendens til å hoppe opp og knøvle seg over hodet mitt i tide og utide. Uansett merket jeg at kompostgrinder er veldig anvendelige: de kan bøyes slik at de passer fint rundt hjørner og de kan festes på mange rare måter bare man er litt oppfinnsom. :P

Ellers kan jeg tipse om å være veldig urolig i senga, kanskje han velger en mer stille plass etterhvert hvis du klarer å få han lei av "romestreringen" din :) Det kan være en god idè å ha noen å romestrere med også... :) :)

Skrevet

Hva med å bare lage en "binge" til ham ved siden av senga di, slik at du fortsatt kan stikke hånda neddi til han osv? Da har du plutselig løst problemet, og om du vil ha han ut av soverommet totalt så er det bare å sakte men sikkert flytte bingen nærmere og nærmere døra og så ut av rommet med åpen dør osv til den tilslutt står på stedet du ønsker.

Evt kan du gjøre det omvendt, og som mange gjør med valper, legg deg selv til i rommet du vil hunden skal sove i(evt. ha hunden i en binge i det aktuelle rommet og ligg vedsiden av den) før du så flytter deg lengre og lengre unna til du tilslutt ender på soverommet igjen.

Var meningen jeg skulle gjøre det slik med mine(versjon en, altså flytte de sakte ut av soverommet, dog med bur), min eldste var godt over 3år og hadde bare sovet i bur om natta på soverommet mitt et par ganger før, minsten hadde fått burtilvenning på soverommet. Så kom det øyeblikk hvor det var voldsomt upraktisk med hunder på soverommet(Spesielt siden lillemann boffer og hyler som en stukken gris til folk på rommet som "ikke skal være der") :)

Så bur ble lempet ut på gangen, bikkjene slengt inn i hvert sitt og døra bak meg klappet igjen. Ahh. DIGG! Ingen romsterende, knøende hunder. Og de så ikke ut til å bry seg med å bli plassert på gangen selv uten tilvenning(Selvom de koser seg veldig når de en sjelden gang får komme i senga igjen da :) )

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...