Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdskonsulent


Odin

Recommended Posts

Jeg fikk hjelp i januar 2006 fordi jeg sleit med at hunden min rei på meg hele tiden. Jeg fikk ingen råd til hvordan jeg burde takle problemet som jeg ikke visste om fra før. På sett og vis fikk jeg litt mer forklaring på HVORFOR hunden min gjorde som hun gjorde, men det viste seg seinere at det lå mye mer bak det enn det som kom fram der.

Sånn for ordens skyld ble jeg tipset av en kursinstruktør at det kunne være livmorbetennelse, så vi tok turen til veterinær og fant ut at hun hadde eggstokkcyster og at hun sannsynligvis hadde hatt det et par år også. Etter kastrering gikk problemene over bortimot av seg selv.

Jeg tror man må vurdere litt hva som er årsaken til problemet og hvor stort det er før man tar turen til atferdskonsulent. De har ikke noen offisiell utdanning (ala tannlege, rørlegger osv - det er ikke noe fastsatt hva man må gjennom for å kunne kalle seg atferdskonsulent), dermed er det også varierende hvor god kompetanse de har.

Avhengig av hva problemet er, kan det definitivt være lurt å ta turen til veterinær for å utelukke fysiske årsaker.

Ellers tror jeg det kan være like fornuftig å ta privattimer hos en dyktig instruktør, men også dette er avhengig av hva problemet gjelder. Relativt vanlige problemer kan nok en instruktør være behjelpelig med, men man må være forsiktig med å eksperimentere for mye hvis man ikke er helt kjent med årsaker bak atferden hvis det er snakk om aggressiv atferd som f.eks. matforsvar mot mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hjelp av det med vår første aussie. Det var til stor hjelp, ikke minst i forhold til å få noen som faktisk forstod at dette var et problem for oss. Vi fikk noen konkrete treningstips, som var mye mer hjelpsom enn "du får det du forsterker". Så det var veldig bra! Vi fikk ikke helt bukt med problemene, men de minket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi skal få hjelp av Gry Løberg ved Manimal om ikke lenge, og det er noe jeg har stor tro på. Hun har en mastergrad i adferdsproblemer, så å si at de ikke har utdanning blir strengt tatt veldig feil. Kan godt si fra hvordan det går om du ønsker det!

Hanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...