Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdskonsulent


Odin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk hjelp i januar 2006 fordi jeg sleit med at hunden min rei på meg hele tiden. Jeg fikk ingen råd til hvordan jeg burde takle problemet som jeg ikke visste om fra før. På sett og vis fikk jeg litt mer forklaring på HVORFOR hunden min gjorde som hun gjorde, men det viste seg seinere at det lå mye mer bak det enn det som kom fram der.

Sånn for ordens skyld ble jeg tipset av en kursinstruktør at det kunne være livmorbetennelse, så vi tok turen til veterinær og fant ut at hun hadde eggstokkcyster og at hun sannsynligvis hadde hatt det et par år også. Etter kastrering gikk problemene over bortimot av seg selv.

Jeg tror man må vurdere litt hva som er årsaken til problemet og hvor stort det er før man tar turen til atferdskonsulent. De har ikke noen offisiell utdanning (ala tannlege, rørlegger osv - det er ikke noe fastsatt hva man må gjennom for å kunne kalle seg atferdskonsulent), dermed er det også varierende hvor god kompetanse de har.

Avhengig av hva problemet er, kan det definitivt være lurt å ta turen til veterinær for å utelukke fysiske årsaker.

Ellers tror jeg det kan være like fornuftig å ta privattimer hos en dyktig instruktør, men også dette er avhengig av hva problemet gjelder. Relativt vanlige problemer kan nok en instruktør være behjelpelig med, men man må være forsiktig med å eksperimentere for mye hvis man ikke er helt kjent med årsaker bak atferden hvis det er snakk om aggressiv atferd som f.eks. matforsvar mot mennesker.

Skrevet

Jeg fikk hjelp av det med vår første aussie. Det var til stor hjelp, ikke minst i forhold til å få noen som faktisk forstod at dette var et problem for oss. Vi fikk noen konkrete treningstips, som var mye mer hjelpsom enn "du får det du forsterker". Så det var veldig bra! Vi fikk ikke helt bukt med problemene, men de minket.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vi skal få hjelp av Gry Løberg ved Manimal om ikke lenge, og det er noe jeg har stor tro på. Hun har en mastergrad i adferdsproblemer, så å si at de ikke har utdanning blir strengt tatt veldig feil. Kan godt si fra hvordan det går om du ønsker det!

Hanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...