Jump to content
Hundesonen.no

Hvorfor er du uenig?


ingar

Recommended Posts

Det som mange tråder har lett for å ende opp med er uenighet i valg av treningsfilosfi. Man blander sammen metoder, måter og filosofier. Man leser om at det finnes like mange måter å trene hund på som det finnes hunder. Da spør jeg..Gjør det virklig det? Det jeg synes å observere er at; de som trener med positiv forsterkning/negativ straff forklarer hvorfor de gjør det og årsakene til at det virker. De som trener med positiv straff/negativ forsterkning forklarer skjelden hvorfor det de gjør virker ut i fra de felles læringsprinsippene som gjelder for alle. Og i debatter synes jeg også ofte at klikkermetoden blir stilt i kritisk lys og kritiseres uten at de som er kritiske til den har satt seg helt inn i hva det egentlig innebærer. Eller tar jeg feil? Om du er i mot positiv forsterkning/klikker filosofi...hvorfor er du det? Om du er i mot positiv straff/korrigering...hvorfor er du det?

Link to comment
Share on other sites

Jeg er ikke i mot noen treningsform egentlig, da jeg ikke mener det finnes en fasit på hva som er rett. Man må tilpasse treningen etter de ulike individene: klikkertrening kan fungere bra på en hund, men ikke i det heltatt på en annen (bare for å ha tatt et eksempel).

(jeg har nok hatt mine meninger om ren klikkertrening, men virker heller ikke som det er så mange som faktisk bruker det fullt ut. Tror mange har misforstått HVA klikkertrening er. Å trene med klikker og være en klikkertrener er to helt forskjellige ting.)

Link to comment
Share on other sites

...

(jeg har nok hatt mine meninger om ren klikkertrening, men virker heller ikke som det er så mange som faktisk bruker det fullt ut. Tror mange har misforstått HVA klikkertrening er. Å trene med klikker og være en klikkertrener er to helt forskjellige ting.)

Tja. Det siste du sier der, kan jo diskuteres. I statene klikkertrener de på en heeelt annen måte enn vi gjør her, og de kaller det klikkertrening. Her ville vi kanskje kalt det noe helt annet, som fx trene med klikker, men uten positiv straff.

Til trådstarter: Jeg er imot såkalt korrigeringsbasert trening pga bivirkningene, forholdet jeg da får til hunden, min generelle samvittighet og personlighet, og at jeg tror andre alternativ er bedre.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er for positive læringsmetoder og mot straff og harderde metoder fordi jeg har prøvd begge to å sett hva straff gjorde med hunden min og jeg har sett den enorme forandringen i han etter at jeg la om treningen. ;) Ren klikkertrening kommer ikke til å fungere for meg, men det er pga meg som person, bruk av klikker og positivitet i trening og hverdag passer både meg og hunden veldig bra.

Straff ødela mye for oss, og hadde jeg visst det jeg vet i dag om treningsmetoder osv hadde nok hunden her vært en mye bedre hund. Men jeg lærte av å feile, og det er jeg vel i grunn glad for, selv om jeg gjerne skulle lært det på en annen måte. Jeg ville ikke vært meg erfaringene uten, og jeg vet at mye fysisk straff ikke vil bli brukt på noen hund her i huset heretter. Jeg går ikke av veien for et nei eller et rykk i båndet, men lenger enn det går jeg ikke igjen. Så enkelt er det. :ahappy: Jeg har sett at straff hjelper, men de ettervirkningene jeg ser på Ask etter den treningen i dag, og alle problemene hard trening første med seg unner jeg ingen, hverken hund eller eier. Men en hund kan fungere like godt med begge metoder, det er jo bevist. Min hund gjorde ikke det, og jeg kommer ikke til å bruke straff osv igjen fordi jeg ikke vil ha slike problemer en gang til, selv om treningsmetoden har langt fra all skylda når det gjelder hvilken hund han har blitt. Positive innlæringsmetoder har helt sikkert sine baksider de også, og den dagen jeg oppdager de får jeg se om jeg foretrekker de eller de jeg har sett, og ser på Ask.

At treningsmetoden skal variere med individ, ja - det er jeg enig i, men jeg klarer ikke å se at å straffe en hund fysisk skal hjelpe noe uansett individ. Men nå har jeg som sagt kun erfaring med en hund som ikke ble hjulpet av slik trening, tvært i mot, men som ble hjulpet mye da jeg la om treningen.

Ellers kan jeg vel være helt enig i Huldras innlegg... :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Synes det er en vansklig diskusjon jeg Ingar. For man mener så forskjellig om de forskjellige tingene. Monica og Huldra nevner jo en ting, men det er jo forskjellig det å... og hva er straff egentlig, sånn i det store hele. Er det kun ett kort "nei" eller "mmm", eller må jeg på med kjetting og strup før det er straff. Hva er positiv trening? Er det de som koser og moser og soser med hundene sine, som aldri sier nei og doper bikkja for å få klipt bikkjene? Eller kan jeg være positiv selv om jeg kan finne på å "mm", men bruker hyggelige metoder mest?

Før dette kan bli en fruktbar debatt tror jeg det er viktig å skille litt på de forskjellige tingene, for stort sett så ender slike diskusjoner opp med definisjoner om de forskjellige tingene, og klikkerfolket versus de slemme... og det er en skikkelig kjedlig diskusjon som har gått noen ganger nå

Link to comment
Share on other sites

Jeg er en av de som ikke har satt seg fullt og helt inn i hva kun ren klikkertrening er, så føler at jeg ikke kan mene noe eksakt om det..! Har brukt klikkerprinsippet (klikk-belønn) i innlæring av enkelte øvelser, og syntes dette fungerte greit.

Men personlig er jeg nok en god blanding, og stoler på sunn fornuft!

Jeg trener kun positivt under innlæringsfasen av øvelser, og synes det er det riktige å gjøre, i å med at hunden ikke aner ha vi ber om..! Noe av det værste jeg ser er folk som ikke har lært hunden sin ting godt nok, for så å straffe den (fysisk) fordi den ikke gjør som den får beskjed om (eks:gå pent i bånd) Det er en av tingene som strider i mot min sunne fornuft :ahappy:

MEN: Når man er helt sikkert på at hunden vet, kan, og forstår hva man mener, og alikevel ikke utfører det man ber om, da synes jeg det er godtatt med en strengere beskjed.. På noen hunder hjelper det med et kremt, andre må man heve semmen til, og noen må man fysisk bort å pirke på!

Som nevnt tidligere, forskjeller innenfor individene!

Jeg tror heller ikke det finnes noen Fasitløsning på dyretrening generelt.. Men mener at det er viktig å bruke sin sunne fornuft (om man har noen da.. hehe..)

Link to comment
Share on other sites

Tror mange har misforstått HVA klikkertrening er. Å trene med klikker og være en klikkertrener er to helt forskjellige ting.)

Hva annet kan man forvente når man kaller det "klikkertrening"? Ordet fremstår ved første blikk som nesten selvforklarende, men det er det altså ikke. Her skal absolutt mange eksperter ha det til å være en svært så omfattende treningsfilosofi istede for kort å godt omfatte det å bruke klikkeren som en betinget forsterker altså klikke på det du liker før du belønner med noe annet.

Link to comment
Share on other sites

Synes det er en vansklig diskusjon jeg Ingar. For man mener så forskjellig om de forskjellige tingene. Monica og Huldra nevner jo en ting, men det er jo forskjellig det å... og hva er straff egentlig, sånn i det store hele. Er det kun ett kort "nei" eller "mmm", eller må jeg på med kjetting og strup før det er straff. Hva er positiv trening? Er det de som koser og moser og soser med hundene sine, som aldri sier nei og doper bikkja for å få klipt bikkjene? Eller kan jeg være positiv selv om jeg kan finne på å "mm", men bruker hyggelige metoder mest?

Før dette kan bli en fruktbar debatt tror jeg det er viktig å skille litt på de forskjellige tingene, for stort sett så ender slike diskusjoner opp med definisjoner om de forskjellige tingene, og klikkerfolket versus de slemme... og det er en skikkelig kjedlig diskusjon som har gått noen ganger nå

Både læring med korrigering/straff og læring med belønning/sekundærforserker er jo beskrevet i læringspsykologien og hva som er hva er allerede ferdig definert. Alle fire konsekvensene er beskrevet og både trening med positiv straff og positiv forsterkning er underlagt de læringskriteriene. De forklarer i detalj hvorfor filosofien til den så mye omtalte hundeviskeren virker, eller ikke virker. Og de forteller i detalj hvorfor positiv forsterkning virker, eller ikke virker.

Allikevel ser jeg at mange er uenige i dem og jeg lurer da på hvorfor? Vi kan vel strengt tatt ikke sitte med hver vår bok og synse? Eller kan vi?

Link to comment
Share on other sites

og hva er straff egentlig, sånn i det store hele.

I en teoretisk diskusjon er dette veldig enkelt. Der brukes "straff" annerledes i dagligtalen. Straff er all stimuli som reduserer sannsynligheten for en bestemt adferd. Det betyr at ett lett "mm" er straff dersom det får hunden til å ikke spise opp kakestykket ditt like ofte som før. Samtidig betyr det at dersom du slår hunden med en hammer og den fortsetter å spise kake som før så er det per definisjon ikke straff. Her må det også påpekes at straff kan være fravær av velbehag (såkalt "negativ straff").

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror det blir litt som å spørre om hvorfor folk stemmer det partiet de gjør. Er det fordi man har lest partiprogrammet grundig, satt seg inn i partiets historie når det gjelder å få ting gjennomført og skaffet seg oversikt over partiets ideologi? Nei, det er det ikke. Noen partier appelerer til deg på grunn av måten å tenke på, du kjenner deg komfortabel med menneskesynet etc.

Jeg har egentlig lest lite om forskjellige metoder (unntatt klikkertrening, der har jeg pløyd gjennom en bok eller to). Men hvis noen sier til meg at jeg må ta hundene mine litt hardt for å vise hvem som er sjefen, og hvis de ikke forstår tegninga så må jeg ikke være redd for å si fra SKIKKELIG, da tenker jeg bare at det der er ikke meg. Det er helt enkelt ikke min måte å gjøre ting på og kommer aldri til å bli det. På samme måte som det aldri kunne ramla meg inn å ta ungene mine hardt. På samme måte som jeg ikke tror på at man kan løse konflikter med krig. Hvis noen sier at man må være tydelig og konsekvent og belønne ønsket adferd, så er jeg bare spontant enig. Fordi det harmonerer med min måte å tenke på i alle andre situasjoner.

Link to comment
Share on other sites

Allikevel ser jeg at mange er uenige i dem og jeg lurer da på hvorfor? Vi kan vel strengt tatt ikke sitte med hver vår bok og synse? Eller kan vi?

Det fungerer flott for de fleste og bare synse eller kanskje litt penere sagt; se praktisk på det. Teoretiske diskusjoner om hvorfor læringen fungerer blir for de spesielt interesserte. De fleste har mer glede av matnyttige diskusjoner om resultatene.

Link to comment
Share on other sites

De fleste har mer glede av matnyttige diskusjoner om resultatene.
Og mange har også glede av å vite hvorfor resultatene ble som de ble egentlig og syns at det er matnyttig. Da kan man ev. legge opp treningen anderledes neste gang. Så hvorfor er folk uenige uten å vite hvorfor? Kan det være fordi man allerede har forhåndskonkludert og dermed har ett filter som siler bort argumenter som ikke stemmer med den konkusjonen selv om de viser seg å stemme? Det er i så fall veldig menneskelig og i religiøse debatter er dette typisk. Når religiøse hører logiske argumenter som taler i mot deres tro, så lukkes tvert både øyne og ører. Mulig det er de samme mekanismer i alle debatter?
Link to comment
Share on other sites

Eller tar jeg feil?

Det er ikke mer kritisk syn på klikkermetoden enn det er på "Nordenstam"-metoden, "Jerverud"-metoden osv. Det er bare det at klikkertrenere er mer nyfrelste og blir mer fornærma når man ikke øyeblikkelig bøyer seg i støvet og ser lyset så fort det nevnes noe om læringsteori, positiv forsterkning og negativ straff.

Om du er i mot positiv forsterkning/klikker filosofi...hvorfor er du det? Om du er i mot positiv straff/korrigering...hvorfor er du det?

Du er rimelig svart/hvit i disse diskusjonene du? Så om man ikke klikkertrener, så er man mot positiv forsterkning?

Jeg bruker begge deler jeg - nei, Ingar, ikke på en og samme atferd, men på en og samme hund. Da er jeg vel ikke mot hverken positiv forsterkning eller positiv straff. Jeg er ikke i mot klikkertrening heller, jeg bare bruker den ikke selv (det er faktisk mulig det og).

Link to comment
Share on other sites

Både læring med korrigering/straff og læring med belønning/sekundærforserker er jo beskrevet i læringspsykologien og hva som er hva er allerede ferdig definert. Alle fire konsekvensene er beskrevet og både trening med positiv straff og positiv forsterkning er underlagt de læringskriteriene. De forklarer i detalj hvorfor filosofien til den så mye omtalte hundeviskeren virker, eller ikke virker. Og de forteller i detalj hvorfor positiv forsterkning virker, eller ikke virker.

Allikevel ser jeg at mange er uenige i dem og jeg lurer da på hvorfor? Vi kan vel strengt tatt ikke sitte med hver vår bok og synse? Eller kan vi?

Jeg tror at mye av grunnen er at folk, i alle leirer, faktisk rett og slett ikke har kontroll på begrepene. Begreper og definisjon av for eksempel straff, er logisk og lett forståelig for folk som har interessen for å sette seg inn i det, eller får det inn på andre måter. Det går mye på ren interesse.

Jeg tror også at mange trener mer positivt enn de selv tror, fordi mye av "straffen" faktisk ikke er straff for den hunden. Det er litt "mote" nå å ikke være "positivist" har jeg intrykk av, spesielt blant folk som har vært i gamet en stund. Gjerne veldig flinke folk.

Og så til de som ynder å si at "nei - det fungerer ikke på min hund":

Selvsagt er det individuelt hva som fungerer på en hund, men prinsippene er faktisk utrolig enkle. Reduserers ikke adferden i frekvens, så bruker du ikke "bra nok" straff, øker ikke adferden i frekvens så bruker du ikke "bra nok" positiv forsterkning. Og det gjelder i hver enda treningssituasjon.

Link to comment
Share on other sites

MEN: Når man er helt sikkert på at hunden vet, kan, og forstår hva man mener, og alikevel ikke utfører det man ber om, da synes jeg det er godtatt med en strengere beskjed.. På noen hunder hjelper det med et kremt, andre må man heve semmen til, og noen må man fysisk bort å pirke på!

Som nevnt tidligere, forskjeller innenfor individene!

Jeg tror heller ikke det finnes noen Fasitløsning på dyretrening generelt.. Men mener at det er viktig å bruke sin sunne fornuft (om man har noen da.. hehe..)

Helt enig i dette!

Positivt i innlæringsperioden til man vet det sitter. Derretter kan en korrigere strengere.

Link to comment
Share on other sites

Positivt i innlæringsperioden til man vet det sitter. Derretter kan en korrigere strengere.

Når vet man at det sitter? Og igjen hva menes med å korrigere strengere? Jeg syns man slenger ut løse trådender på denne måten som bare blafrer løse i vinden. Hvorfor kan man da ev. korrigere strengere og hvordan gjør man det?

Du er rimelig svart/hvit i disse diskusjonene du? Så om man ikke klikkertrener, så er man mot positiv forsterkning?

Ja jeg har med vilje latt det stå i svart hvitt fordi det er det jeg ser når kritikk kommer. Den er svart/hvitt så det holder. Jeg leser og hører argumenter noe sånt som at det ikke nytter å stå å klikke og vifte med pølsebiten når hunden stikker av ol. Han der fyren på Tv i forbindelse med debattprogrammet etter Jeppe, sa også noe slikt og det er uttalelser som viser at man ikke har fortått hva trening med positiv forsterkning egentlig går ut på. Hvorfor angripe og nærmest fastslå at noe ikke virker når man ikke vet det? Det er bakgrunnen for tråden egentlig. Så hvorfor angripe noe man ikke forstår?

*Dobbelpost, mod Nina*

Link to comment
Share on other sites

Ja jeg har med vilje latt det stå i svart hvitt fordi det er det jeg ser når kritikk kommer. Den er svart/hvitt så det holder. Jeg leser og hører argumenter noe sånt som at det ikke nytter å stå å klikke og vifte med pølsebiten når hunden stikker av ol. Han der fyren på Tv i forbindelse med debattprogrammet etter Jeppe, sa også noe slikt og det er uttalelser som viser at man ikke har fortått hva trening med positiv forsterkning egentlig går ut på. Hvorfor angripe og nærmest fastslå at noe ikke virker når man ikke vet det? Det er bakgrunnen for tråden egentlig. Så hvorfor angripe noe man ikke forstår?

Tja, du forstår jo ikke hvorfor de "angriper", så da bør du kanskje ikke spørre heller???

- Personlig mener jeg at den åpenbare forklaringen på "pølseviftekritikken" er at den er tilnærmet umulig å få til å fungere i praksis for vanlige mennesker med vanlige hunder som ikke lever isolert i en glassbolle, helt enkelt.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor ikke spørre den som har kommet med uttalelsene?

Det har jeg gjort...

- Personlig mener jeg at den åpenbare forklaringen på "pølseviftekritikken" er at den er tilnærmet umulig å få til å fungere i praksis for vanlige mennesker med vanlige hunder som ikke lever isolert i en glassbolle, helt enkelt.
Aha så du mener at klikkertrenere som faktisk får det til å fungere, ikke er vanlig mennesker med vanlige hunder? Ja ja det forklarte jo saken :rolleyes:

*Dobbelpost, mod Nina*

Link to comment
Share on other sites

Aha så du mener at klikkertrenere som faktisk får det til å fungere, ikke er vanlig mennesker med vanlige hunder? Ja ja det forklarte jo saken :rolleyes:

Nei - det forklarer ikke saken. Jeg kjenner INGEN med vanlige hunder i vanlige hjem som får ren positivisme til å fungere i praksis. DET forklarer saken.

Link to comment
Share on other sites

Nei - det forklarer ikke saken. Jeg kjenner INGEN med vanlige hunder i vanlige hjem som får ren positivisme til å fungere i praksis. DET forklarer saken.

Eh... jeg kjenner en del meget veloppdragne hunder som er trent kun positivt. Er det unikt?

Link to comment
Share on other sites

Ja jeg har med vilje latt det stå i svart hvitt fordi det er det jeg ser når kritikk kommer. Den er svart/hvitt så det holder. Jeg leser og hører argumenter noe sånt som at det ikke nytter å stå å klikke og vifte med pølsebiten når hunden stikker av ol. Han der fyren på Tv i forbindelse med debattprogrammet etter Jeppe, sa også noe slikt og det er uttalelser som viser at man ikke har fortått hva trening med positiv forsterkning egentlig går ut på. Hvorfor angripe og nærmest fastslå at noe ikke virker når man ikke vet det? Det er bakgrunnen for tråden egentlig. Så hvorfor angripe noe man ikke forstår?

Det burde du spørre "Han der fyren på Tv i forbindelse med debattprogramme etter Jeppe" om. Så kan jeg la være å fortelle deg hvor innmari håpløst det er å diskutere metode med en som ikke bruker metoden selv, men som mener at alle andre som er uenig med han ikke skjønner noe av den samme metoden sånn egentlig, og redefinerer uttrykk så det passer ens egen oppfattning..

- Jeg regner forøvrig med at vi alle - samme hvilken metode vi bruker - er enige om at å vifte med en pølsebit funker ikke når hunden ikke kommer på innkalling?

Eh... jeg kjenner en del meget veloppdragne hunder som er trent kun positivt. Er det unikt?

Tja. Skal man tro ymse tråder på disse debattforumene, så trener man ikke "kun positivt" om man straffer hunden, det være seg negativ eller positiv straff, fordi at hunden alltid vil oppfatte straff som positiv straff og da er det ikke positivt nok - så ja, hvis du kjenner en del meget veloppdragne hunder som kun er trent positivt, så er det veldig unikt.

Link to comment
Share on other sites

Det burde du spørre "Han der fyren på Tv i forbindelse med debattprogramme etter Jeppe" om. Så kan jeg la være å fortelle deg hvor innmari håpløst det er å diskutere metode med en som ikke bruker metoden selv,

Ja jeg har spurt nettopp den fyren om det. så du har rett. Det er håpløst å diskutere med noen som ikke tror på metoden.

- Jeg regner forøvrig med at vi alle - samme hvilken metode vi bruker - er enige om at å vifte med en pølsebit funker ikke når hunden ikke kommer på innkalling?
Som en metafor antagelig fordi trening med positiv forsterking(ja deriblant pølsebiter) virker for å lære hunden inkalling. Men kommer den ikke på inkalleing, så kan den ikke det ikke og da hjelper det selvsagt ikke å vifte med pølsebiter eller å true med straff. Så det har du rett i

Tja. Skal man tro ymse tråder på disse debattforumene, så trener man ikke "kun positivt" om man straffer hunden det være seg negativ eller positiv straff, fordi at hunden alltid vil oppfatte straff som positiv straff og da er det ikke positivt nok - så ja, hvis du kjenner en del meget veloppdragne hunder som kun er trent positivt, så er det veldig unikt.
En utdannet intruktør sto å sa på en kurs at positiv straff er at man etter å ha straffet/korrigert hunden roser den og belønner. Da lurer jeg egentlig på hvilken utdannelse som ligger bak slike uttalelser. Jeg kjenner mange veloppdragne hunder jeg som kun er trent med positiv forsterkning.
Link to comment
Share on other sites

Man trenger ikke være isolert i en glassbolle for å få en veloppdragen hund dersom man trener den med positiv forsterkning. I teorien kan man oppnå alt en hund er fysisk i stand til ved bruk av positiv/negativ forsterkning, jeg tror det handler mer om personen som trener. Selvsagt klarer man ikke trene kun ved bruk av positiv forsterkning dersom man som person ikke egner seg til det, eller ikke har tålmodighet til det.

Men en trener som virkelig går inn for å trene med positiv forsterkning, og som kan det, tror jeg kan få til utrolig mye med sin hund

Link to comment
Share on other sites

Man trenger ikke være isolert i en glassbolle for å få en veloppdragen hund dersom man trener den med positiv forsterkning. I teorien kan man oppnå alt en hund er fysisk i stand til ved bruk av positiv/negativ forsterkning, jeg tror det handler mer om personen som trener. Selvsagt klarer man ikke trene kun ved bruk av positiv forsterkning dersom man som person ikke egner seg til det, eller ikke har tålmodighet til det.

Men en trener som virkelig går inn for å trene med positiv forsterkning, og som kan det, tror jeg kan få til utrolig mye med sin hund

I teorien er alt mulig. Det er faktisk hele poenget... Det er den der praksisen det slites med...

(Og som sagt i flere debatter Ingar har startet om temaet tidligere (dette er ikke nytt, merkelig nok!) - så er det jo IRL de fleste av oss vanlige dødelige lever!)

Link to comment
Share on other sites

I teorien er alt mulig. Det er faktisk hele poenget...

Det er i så fall en gal teori. I hverdagen er ikke alt i teorien mulig fordi om det viser seg at er det umulig i praksis, så er det også umulig i teorien. Den teorien vi bruker er altså utledet av det vi ser fungerer i praksis. Og skulle det vise seg at det dukker opp nye teorier om hvorfor det jeg ser stemmer, så vurderes de mot de man har og er de bedre så forkastes de gamle. Ingen grunn til å holde på teorier som ikke stemmer.

Det er den der praksisen det slites med...

Ja nettopp og da blir man bare tappet for energi om man skal tviholde på at "i teorien er allt mulig". Ta heller utgangspunkt i det som skjer i praksis og ta det derifra. Mye mer matnyttig og man får energi fordi man ser at det faktisk skjer læring.

(Og som sagt i flere debatter Ingar har startet om temaet tidligere (dette er ikke nytt, merkelig nok!) - så er det jo IRL de fleste av oss vanlige dødelige lever!)

Ja ikke sant og da er det så himmla befriende og ikke kaste bort tid og energi på tenkte teorier som ikke stemmer. Kast dem bort!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
    • Guest
      Spesielt svar, med en rekke ubegrunnende antagelser som ikke er relevante i vår sammenheng. Spørsmålene ble stilt på et tidspunkt hvor vi bl.a. hadde fokus på ro-trening og innkalling. Labradorer brukes til mange type arbeidsoppgaver. I noen settinger er det å kunne finne roen og kunne slappe av i ulike miljøer viktig. Foreslår at når du kommer over hundeeiere som holder hund i bur hele dagen, eller Facebook-innlegg som plager deg - så tar du det opp direkte med dem det gjelder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...