Gå til innhold
Hundesonen.no

Den siste skanse skjelver!


Mud

Recommended Posts

Det er litt tidlig å skryte, men jeg klarer ikke holde meg lengre. Loke har endelig begynt å kunne passere andre hunder uten å bli gal! :)

Vi har jobbet oss raskt og trutt igjennom det ene "problemet" etter det andre. Alt fra manglende bitehemning, forsøk på å true seg til viljen sin, sterk motvilje mot å være i ro, bytteforsvar med påfølgende "angrep" med stjålne ting (her skiller vi på det vi har fått og det vi har stjålet), glefsing under all slags håndtering etc etc, men akkurat den biten med å passere andre hunder på en noenlunde fornuftig måte har vært vanskelig...veldig vanskelig.

Vi har prøvd "alt", den snille metoden, den passive metoden, den "slemme" metoden og den forsiktige oppmuntrende metoden. Den siste varianten har vi holdt på med nå i ca 8 mnd, dvs jeg bare går egentlig og roser han rolig og forteller han hvor fin den andre hunden var når han er sånn ca på nett.. Dette har hjulpet noe og jeg har sett en endring i atferden hans som har gjort at jeg den siste tiden har begynt å stille noen krav. Og Volia(!), ved hjelp av helstrup (ja, så slem har jeg blitt) noen raske påminnelser og en "øy!"*morsk stemme* - "fliiiink gutt, kom så"*honningstemme* har jeg oppnådd lynrask forbedring..

Såpass dyktig har guttebassen blitt at sånn ca 80% av hundene passeres på fornuftig vis når vi er i sentrale strøk (her hjemme vil det alltid ta av, altfor sjelden det dukker opp hunder her) og faktisk stopper jeg de aller fleste tankene om utfall med noe så simpelt som et advarende kremt.

Dette er veldig lovende, spesiellt med tanke på hvor lite vi får trent! Fortsetter vi sånn så har jeg en fiks ferdig fornuftig hannhund før 2009! *lykkelig*

For ordens skyld: Loke hauser seg opp fordi han bøller, ja, han har slitt med usikkerhet men det er aller mest bølling det går i nå. Han liker faktisk å skremme andre hunder litt, han viser det tydelig ved å oppføre seg "verst" når vi møter hunder som er mindre enn han og veldig usikre. Han er ikke hundeaggresiv og er en engel mot de aller fleste - uansett kjønn - når han er løs, men en brølape i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! ;) Jeg misunner deg masse og synes du har gjort en kjempeflott jobb, jeg vet hvor j**lig den jobben der er! Det ligger en god del innsats bak et sånt resultat, og ikke minst masse tid med grubling og frustrasjon. Håper jeg og brøleapen her en dag kommer like langt :)

Lykke til videre, selv brøleaper kan når de vil, de må bare forstå et og annet grunnleggende først ;):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! ;) Jeg misunner deg masse og synes du har gjort en kjempeflott jobb, jeg vet hvor j**lig den jobben der er! Det ligger en god del innsats bak et sånt resultat, og ikke minst masse tid med grubling og frustrasjon. Håper jeg og brøleapen her en dag kommer like langt :)

Lykke til videre, selv brøleaper kan når de vil, de må bare forstå et og annet grunnleggende først ;):D

Ler* Nå var det faktisk du som ga meg ideèn om å bare prate med hyggelig og rolig stemme når han var usikker og det virker som det er det som har høynet selvtilliten hans nok til at jeg kan nå igjennom.. Takk for tipset :P

Loke kan vell kanskje være heldig han møtte deg og ingen andre?

For en tålmodighet du må ha.

Jeg er faktisk svært svært utålmodig. Loke hadde bare griseflaks med tidspunktet jeg møtte han på, etter to år med min forrige hund så var Loke bare en søt utfording. Han var bare ekstremt uoppdratt, i motsetning til min forrige som var veldig veloppdratt men hadde noen grunnleggende feil i psyken i tilegg til å være kronisk syk. Loke er egentlig en grei belgergutt han, en smule oppurtunist og viljesterk, men grunnleggende snill og positiv. Tror enhver med sans for den type hund hadde fått han til, væpnet med en stor porsjon humor og litt erfaring i å skilne en "sint" hund fra en SINT hund vel og merke *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ler* Nå var det faktisk du som ga meg ideèn om å bare prate med hyggelig og rolig stemme når han var usikker og det virker som det er det som har høynet selvtilliten hans nok til at jeg kan nå igjennom.. Takk for tipset :)

Jeg er faktisk svært svært utålmodig. Loke hadde bare griseflaks med tidspunktet jeg møtte han på, etter to år med min forrige hund så var Loke bare en søt utfording. Han var bare ekstremt uoppdratt, i motsetning til min forrige som var veldig veloppdratt men hadde noen grunnleggende feil i psyken i tilegg til å være kronisk syk. Loke er egentlig en grei belgergutt han, en smule oppurtunist og viljesterk, men grunnleggende snill og positiv. Tror enhver med sans for den type hund hadde fått han til, væpnet med en stor porsjon humor og litt erfaring i å skilne en "sint" hund fra en SINT hund vel og merke *ler*

Han hørtes ut som en håndfull . :D

Jeg er født med svært kort lunte så det hender jeg blir sint. Beundrer deg som klarer å beholde roen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hørtes ut som en håndfull . :)

Jeg er født med svært kort lunte så det hender jeg blir sint. Beundrer deg som klarer å beholde roen.

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det å beholde roen altså *knis* Men jeg har rent instinktivt aldri blitt sint når han har "angrepet meg" (det ser ut som et ekte angrep, men det ligger ingen skikkelig tyngde bak) men bare tatt grep og fortsatt med mitt. Og som sagt: min forrige hund hadde såpass alvorlige problemer at jeg la nesten ikke merke til hvor ille Loke var. Det er stort sett ikke før vi er ferdig med "problemet" jeg tenker igjennom at vi har hatt et problem. Jeg tenkte nesten ikke over at han alltid var rabiat når jeg tok på han halsbånd og sele før første gang jeg fikk meg ut på tur uten bite og kloremerker liksom..

Flink Loke og flink Annette! :D Det er ufattelig deilig å endelig kunne legge sånne problemer som tærer på hverdagslivet bak seg.

Har ikke akkurat lagt det bak meg, vi er ikke helt i mål enda, men stor forbedring har det blitt! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det å beholde roen altså *knis* Men jeg har rent instinktivt aldri blitt sint når han har "angrepet meg" (det ser ut som et ekte angrep, men det ligger ingen skikkelig tyngde bak) men bare tatt grep og fortsatt med mitt. Og som sagt: min forrige hund hadde såpass alvorlige problemer at jeg la nesten ikke merke til hvor ille Loke var. Det er stort sett ikke før vi er ferdig med "problemet" jeg tenker igjennom at vi har hatt et problem. Jeg tenkte nesten ikke over at han alltid var rabiat når jeg tok på han halsbånd og sele før første gang jeg fikk meg ut på tur uten bite og kloremerker liksom..

Har ikke akkurat lagt det bak meg, vi er ikke helt i mål enda, men stor forbedring har det blitt! :)

Var han slik pga usikkerhet eller er han bråkjekk liksom?

Jeg merker stor forskjell på " lunta" mi når dyret liksom er usikker,da blir jeg ikke sint,bare bestemt og tar kontroll.

Du har tydeligvis vært dyktig med hunden din hvertfall .All ære til deg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer til deg og svartingen! Artig at det nå ser ut til å ordne seg :ahappy:

Jeg har brølape jeg og,og tror aldri jeg kommer til å bli kvitt det gitt... Men nå er han fryktagressiv min da,og da er jeg veldig redd for å trå feil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... er det ikke nå noen vil tro at de har rett i den optimistiske troen på at "han vil nok vokse det av seg"? ;):ahappy::ahappy:

Tulla! Men godt å høre at det er håp - selv om det er i enden av en helstrupelenke...

Dette med ikke å bli sint tror jeg også er viktig. Det kan holde litt hardt en gang i blant, ja. Tenk når du nå får normale turer og greier og greier? Ikke rart du funderer på å skaffe deg en til etterhvert... Been there, done that! Her i huset er mottoet "alltid liv og røre"... :rolleyes:

Du får bli frontfigur for "det er håp for gale gutter"-foreningen, og vår nye ledestjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...