Gå til innhold
Hundesonen.no

Den siste skanse skjelver!

Mud

Av Mud,
i Trening og adferd

Recommended Posts

Mud Grand Master

Mud

Skrevet
Skrevet

Det er litt tidlig å skryte, men jeg klarer ikke holde meg lengre. Loke har endelig begynt å kunne passere andre hunder uten å bli gal! :)

Vi har jobbet oss raskt og trutt igjennom det ene "problemet" etter det andre. Alt fra manglende bitehemning, forsøk på å true seg til viljen sin, sterk motvilje mot å være i ro, bytteforsvar med påfølgende "angrep" med stjålne ting (her skiller vi på det vi har fått og det vi har stjålet), glefsing under all slags håndtering etc etc, men akkurat den biten med å passere andre hunder på en noenlunde fornuftig måte har vært vanskelig...veldig vanskelig.

Vi har prøvd "alt", den snille metoden, den passive metoden, den "slemme" metoden og den forsiktige oppmuntrende metoden. Den siste varianten har vi holdt på med nå i ca 8 mnd, dvs jeg bare går egentlig og roser han rolig og forteller han hvor fin den andre hunden var når han er sånn ca på nett.. Dette har hjulpet noe og jeg har sett en endring i atferden hans som har gjort at jeg den siste tiden har begynt å stille noen krav. Og Volia(!), ved hjelp av helstrup (ja, så slem har jeg blitt) noen raske påminnelser og en "øy!"*morsk stemme* - "fliiiink gutt, kom så"*honningstemme* har jeg oppnådd lynrask forbedring..

Såpass dyktig har guttebassen blitt at sånn ca 80% av hundene passeres på fornuftig vis når vi er i sentrale strøk (her hjemme vil det alltid ta av, altfor sjelden det dukker opp hunder her) og faktisk stopper jeg de aller fleste tankene om utfall med noe så simpelt som et advarende kremt.

Dette er veldig lovende, spesiellt med tanke på hvor lite vi får trent! Fortsetter vi sånn så har jeg en fiks ferdig fornuftig hannhund før 2009! *lykkelig*

For ordens skyld: Loke hauser seg opp fordi han bøller, ja, han har slitt med usikkerhet men det er aller mest bølling det går i nå. Han liker faktisk å skremme andre hunder litt, han viser det tydelig ved å oppføre seg "verst" når vi møter hunder som er mindre enn han og veldig usikre. Han er ikke hundeaggresiv og er en engel mot de aller fleste - uansett kjønn - når han er løs, men en brølape i bånd.

MarieR Grand Master

MarieR

Skrevet
Skrevet

Gratulerer! ;) Jeg misunner deg masse og synes du har gjort en kjempeflott jobb, jeg vet hvor j**lig den jobben der er! Det ligger en god del innsats bak et sånt resultat, og ikke minst masse tid med grubling og frustrasjon. Håper jeg og brøleapen her en dag kommer like langt :)

Lykke til videre, selv brøleaper kan når de vil, de må bare forstå et og annet grunnleggende først ;):D

Mud Grand Master

Mud

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet
Gratulerer! ;) Jeg misunner deg masse og synes du har gjort en kjempeflott jobb, jeg vet hvor j**lig den jobben der er! Det ligger en god del innsats bak et sånt resultat, og ikke minst masse tid med grubling og frustrasjon. Håper jeg og brøleapen her en dag kommer like langt :)

Lykke til videre, selv brøleaper kan når de vil, de må bare forstå et og annet grunnleggende først ;):D

Ler* Nå var det faktisk du som ga meg ideèn om å bare prate med hyggelig og rolig stemme når han var usikker og det virker som det er det som har høynet selvtilliten hans nok til at jeg kan nå igjennom.. Takk for tipset :P

Loke kan vell kanskje være heldig han møtte deg og ingen andre?

For en tålmodighet du må ha.

Jeg er faktisk svært svært utålmodig. Loke hadde bare griseflaks med tidspunktet jeg møtte han på, etter to år med min forrige hund så var Loke bare en søt utfording. Han var bare ekstremt uoppdratt, i motsetning til min forrige som var veldig veloppdratt men hadde noen grunnleggende feil i psyken i tilegg til å være kronisk syk. Loke er egentlig en grei belgergutt han, en smule oppurtunist og viljesterk, men grunnleggende snill og positiv. Tror enhver med sans for den type hund hadde fått han til, væpnet med en stor porsjon humor og litt erfaring i å skilne en "sint" hund fra en SINT hund vel og merke *ler*

lise og bajas Contributor

lise og bajas

Skrevet
Skrevet
Ler* Nå var det faktisk du som ga meg ideèn om å bare prate med hyggelig og rolig stemme når han var usikker og det virker som det er det som har høynet selvtilliten hans nok til at jeg kan nå igjennom.. Takk for tipset :)

Jeg er faktisk svært svært utålmodig. Loke hadde bare griseflaks med tidspunktet jeg møtte han på, etter to år med min forrige hund så var Loke bare en søt utfording. Han var bare ekstremt uoppdratt, i motsetning til min forrige som var veldig veloppdratt men hadde noen grunnleggende feil i psyken i tilegg til å være kronisk syk. Loke er egentlig en grei belgergutt han, en smule oppurtunist og viljesterk, men grunnleggende snill og positiv. Tror enhver med sans for den type hund hadde fått han til, væpnet med en stor porsjon humor og litt erfaring i å skilne en "sint" hund fra en SINT hund vel og merke *ler*

Han hørtes ut som en håndfull . :D

Jeg er født med svært kort lunte så det hender jeg blir sint. Beundrer deg som klarer å beholde roen.

Mud Grand Master

Mud

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet
Han hørtes ut som en håndfull . :)

Jeg er født med svært kort lunte så det hender jeg blir sint. Beundrer deg som klarer å beholde roen.

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det å beholde roen altså *knis* Men jeg har rent instinktivt aldri blitt sint når han har "angrepet meg" (det ser ut som et ekte angrep, men det ligger ingen skikkelig tyngde bak) men bare tatt grep og fortsatt med mitt. Og som sagt: min forrige hund hadde såpass alvorlige problemer at jeg la nesten ikke merke til hvor ille Loke var. Det er stort sett ikke før vi er ferdig med "problemet" jeg tenker igjennom at vi har hatt et problem. Jeg tenkte nesten ikke over at han alltid var rabiat når jeg tok på han halsbånd og sele før første gang jeg fikk meg ut på tur uten bite og kloremerker liksom..

Flink Loke og flink Annette! :D Det er ufattelig deilig å endelig kunne legge sånne problemer som tærer på hverdagslivet bak seg.

Har ikke akkurat lagt det bak meg, vi er ikke helt i mål enda, men stor forbedring har det blitt! ;)

lise og bajas Contributor

lise og bajas

Skrevet
Skrevet
Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det å beholde roen altså *knis* Men jeg har rent instinktivt aldri blitt sint når han har "angrepet meg" (det ser ut som et ekte angrep, men det ligger ingen skikkelig tyngde bak) men bare tatt grep og fortsatt med mitt. Og som sagt: min forrige hund hadde såpass alvorlige problemer at jeg la nesten ikke merke til hvor ille Loke var. Det er stort sett ikke før vi er ferdig med "problemet" jeg tenker igjennom at vi har hatt et problem. Jeg tenkte nesten ikke over at han alltid var rabiat når jeg tok på han halsbånd og sele før første gang jeg fikk meg ut på tur uten bite og kloremerker liksom..

Har ikke akkurat lagt det bak meg, vi er ikke helt i mål enda, men stor forbedring har det blitt! :)

Var han slik pga usikkerhet eller er han bråkjekk liksom?

Jeg merker stor forskjell på " lunta" mi når dyret liksom er usikker,da blir jeg ikke sint,bare bestemt og tar kontroll.

Du har tydeligvis vært dyktig med hunden din hvertfall .All ære til deg! :D

Tonje Grand Master

Tonje

Skrevet
Skrevet

Gratulerer til deg og svartingen! Artig at det nå ser ut til å ordne seg :ahappy:

Jeg har brølape jeg og,og tror aldri jeg kommer til å bli kvitt det gitt... Men nå er han fryktagressiv min da,og da er jeg veldig redd for å trå feil..

akela Contributor

akela

Skrevet
Skrevet

Hehe... er det ikke nå noen vil tro at de har rett i den optimistiske troen på at "han vil nok vokse det av seg"? ;):ahappy::ahappy:

Tulla! Men godt å høre at det er håp - selv om det er i enden av en helstrupelenke...

Dette med ikke å bli sint tror jeg også er viktig. Det kan holde litt hardt en gang i blant, ja. Tenk når du nå får normale turer og greier og greier? Ikke rart du funderer på å skaffe deg en til etterhvert... Been there, done that! Her i huset er mottoet "alltid liv og røre"... :rolleyes:

Du får bli frontfigur for "det er håp for gale gutter"-foreningen, og vår nye ledestjerne!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oslo Hundetrener
      Godbiter til valp og trening

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Oslo Hundetrener
      Hvilket navn er finest?

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Oslo Hundetrener
      Hundespråk

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Oslo Hundetrener
      Kjefting på andre hunder

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Oslo Hundetrener
      Stress i bil

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...