Gå til innhold
Hundesonen.no

Sånn spiritisme å sånn? din tro


siljestokka

Recommended Posts

Spiritisme er ikke mer heavy enn man gjør det til. Men det er jo gjerne endel forventninger og spenninger i forkant, og når man så driver på med spiritisme (det er ikke et spill), kan man gjerne "Hisse" seg selv litt opp. Det kan faktisk forårsake psykiske problemer. Men det er ikke pga. onde ånder som bryter igjennom, men pga. hva vi innbiller oss i hjernen. Nå sier jeg ikke at det ikke virker, det kan sikkert være en fin kanal for mange, folk har jo forskjellige metoder for å bryte igjennom til den andre siden. Det er ikke å leke med skjebnen, det er vel mer å leke med sin egen psyke. :lol:

Jeg har ingen spesiell tro, jeg er imot å bare finne seg i regler som andre har funnet på for mange år side. Jeg tror ikke det finnes en oppskrift. Og det er jo det kristendommen er omtrent, en oppskrift der du blir fortalt hva du skal gjøre og tro. Ja, jeg vet at kristendommen ikke er så sort hvit som mange skal ha det til, men man er uansett bundet innenfor visse rammer.

For min del kan folk tro hva de vil, så lenge de ikke påtvinger andre troen, og at det ikke går utover andre mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SPIRITISME BØR MAN LIGGE LANT UNNA. INGEN VITS Å "LEKE" MED SKJEBNEN!

Man må ikke sitte i samme rom som de som spiller engang... Ganske heavy krefter man har med å gjøre...

ja.. får frysninger. Ei som fortalte om et møte med djevelen :lol:

*Skummelt*

Faren hadde komt hjem fra jobb, så satt ungene og spilte det der ånden i glasset. Så hadde faren spurt om spørsmål som ungene ikke "kunne" ha visst. EKS: Hvem er arkitekten til dette huset? . Ja, så hadde barna fått rett svar. :P . Til slutt hadde de spurt hvem de snakket med. Og da ble svaret djevelen eller noe sånt. :P

Kan godt "leke" med spiritisme, så lenge man vet hva man driver med :P . Ikke snakk med djevelen. Snakk med det gode :P .

Ps: Jeg tror på alt på en gang jeg :P .

Og jeg respekterer andres valg .. Bare så det er sakt :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

først vil jeg bare si at "ånden i klasset" som du snakker om er spiritisme og det har ingen ting med religion å gjøre...

Hvis folk prøver seg på spiritisme, og følger regler under spillbruk, av feks ouija board. Vil de fleste bli ganske overrasket av att dette faktisk er helt sant..... ingen vits å kritisere dette før det er prøvd :icon_redface:

Hahah husker du når philip "snakket" med betafren sin på klasseturen.

Drev en del med spiritisme før, vet ikke helt om jeg tror på det ller ikke.

Men er absolutt IKKE kristen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg tror på.

Har hatt merkelige opplevelser på gudtjenester eller når vi har snakket om Gud, en merkelig følelse liksom.

Kristne har fortalt om Gud osv., men jeg klarer ikke helt å tro på det. Er noe som ikke helt stemmer for meg. Skjønner ikke helt hvordan man kan tro på noe man aldri har sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ingen her som har sett Penn & Teller sin "avsløring" med ouiji-brettet og andre spiritisme opplegg?

Jeg er selv agnostiker. Begge foreldrene mine er veldig åpne for alt, så jeg er ikke engang døpt. Noe som passer meg bra:)

Hvis jeg skulle tilhørt en religion, så hadde det uten tvil vært buddhismen. Det er fordi denne religionen faktisk har utgangspunkt i en ekte person, som gjorde bra ting. Det liker jeg.. Også liker jeg at de ikke fokuserer så mye på døden, og hva som skjer etterpå. Det handler mer om selve livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ingen her som har sett Penn & Teller sin "avsløring" med ouiji-brettet og andre spiritisme opplegg?

.

Det er greit nok at de ikke tror på ouiji-brettets virke, jeg vet ikke om jeg tror selv engang. Men måten de "avslører" på er så respektløs, og umoden at jeg blir faktisk flau av å se på dem. Han som snakker (Penn sikkert) er jo blottet for forståelse av at andre faktisk kan ha en annen tro enn han selv. Han driter ut en stor gruppe mennesker, mens han forsøker å være morsom. Og det er han overhodet ikke synes jeg, bare utrolig ignorant. Måtte bare få sagt det. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit nok at de ikke tror på ouiji-brettets virke, jeg vet ikke om jeg tror selv engang. Men måten de "avslører" på er så respektløs, og umoden at jeg blir faktisk flau av å se på dem. Han som snakker (Penn sikkert) er jo blottet for forståelse av at andre faktisk kan ha en annen tro enn han selv. Han driter ut en stor gruppe mennesker, mens han forsøker å være morsom. Og det er han overhodet ikke synes jeg, bare utrolig ignorant. Måtte bare få sagt det. :rolleyes:

Hehehe.. Ja, jeg kan jo ikke akkurat si meg uenig i dette. Jeg synes det er litt interessant å se på til tross for dette jeg da:p Det kommer jo faktisk litt interresant fakta opp i alt tullet og overdrivingen. Det kommer da altså veldig ann på temaet de har. Den gangen de hadde om dyrevern og peta, holdt jeg meg langt unna. Da visste jeg at jeg kom til å bli provosert. Det er jo et program som prøver å provosere mer enn å informere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg tror på.

Har hatt merkelige opplevelser på gudtjenester eller når vi har snakket om Gud, en merkelig følelse liksom.

Kristne har fortalt om Gud osv., men jeg klarer ikke helt å tro på det. Er noe som ikke helt stemmer for meg. Skjønner ikke helt hvordan man kan tro på noe man aldri har sett.

Sånn hadde jeg det også... Men det er så mye mer enn det du ser på et vis..

Du må bare tro :) .. Lover deg.. Visst du leter, så finner du. Som sagt INGEN i familien min er kristen, og jeg aner fint lite om hva det egentlig går i. Men når jeg ser på folk som er der, så kan du ikke annet enn å tro. Vanskelig å forklare liksom.. Du må bare lete..

Gud har sine merkelige måter å vise seg på.. Men han er der.. Absolutt =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Jeg gjorde sann spiritisme med tre av venninene mine i går.

Jeg har aldri trodd på det før i går.

I begynnelsen gikk det ikke, så vi lagde et nytt ark.

Etter å ha lagd det nye arke prøvde vi på nytt, vi spurte om det var noen ånder i rommet,

og etter ca. et minutt gikk den bort på JA..

Vi fikk stilt mange spørsmål, om hvordan det gikk med noen av dem (åndene)

og hvem som var der, det var farfaren til den ene venninen min, morfaren de to andre,

og oldemoren min.

Jeg er ganske sikker på at ingen bevegde på glasset fordi jeg tok en test,

jeg hadde vært på hundeutstilling den dagen (igår), så jeg spurte om ånden viste hva utstillings nr. mitt var

jeg hadde ikke sagt det til noen, det var bare meg så visste det.

Så sa jeg: -Jeg har vært på hundeutstilling i dag, vet du hva utstillingsnummeret mitt var?

Det var helt utrolig når den gikk på 148 som var riktig, det var litt skummelt..

Vi fortsatte å stille spørsmål, og jeg spurte om Kaisa noen gang kom til å få et cert på en hundeutstilling,

glasset gikk til JA, så da spurte jeg neste gang om hvor mange utstillinger det var til, da gikk glasset til 2, så nå er det bare å vente å se om det blir noe cert nå snart (:

Etter å holdt på med dette en stund tenkte vi at det var på tide å gå,

vi takket for at de ville komme, og så sa vi ADJØ, glasset gikk dermed bort til ADJØ

og da var åndene borte..

Jeg tror nok dette var siste gangen jeg holder på med spiritisme.

Jeg vet ikke om det er så lurt.

Men det var helt utrolig å se det glasset bevege seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også ateist. Tror ikke på noe av det som står i bibelen, det kirken sier osv.

Tror kanskje det kan være noe mer mellom himmel og jord som vi mennesker ikke vet om, men ikke nødvendigvis en gud.

Ateist, er det de som vet at det ikke er noen gud, eller de som tror at det ikke er noen gud? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derren Brown er hypnotisør.. Og han kan "lese tankene dine" bare ved å snakke med deg.

Hjernen vår er en komplisert sak, som er flink til å innbille oss ting - og tror vi på noe, så tror vi på det.

Og når man tror på noe, så kan fingrene våre gå sine egne veier - uten at man vet det selv. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ateist, er det de som vet at det ikke er noen gud, eller de som tror at det ikke er noen gud? :hug:

Ateister utelukker at det finnes noen form for gud.

En agnostiker er en som mener man ikke kan vite om det finnes en gud eller ikke.

Jeg er selv ateist, men har respekt for at andre føler at de har behov for å tro på noe. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kristen. :icon_redface:

Religion er en personlig opplevelse og kan i de fleste tilfeller ikke beskrives med ord etter min mening. Og det å være kristen betyr ikke å gå i kirken hver øndag, delta i kristent arbeid, be før du legger deg etc. Tror du på gud, tror du på kristendommen er du Kristen. Du trenger ikke å gjøre noe mer en å tro!

Man skal respektere andres tro. Mange av såkalte "ektremister" presser på andre sin tro, det synes jeg ikke noe om. Religion og tro er en personlig ting og burde ikke settes i tvil. Tror man så tror man. Uansett hva man tror på. Jeg ferdes både med humanister, Ateister andre kristne og snart en buddist også. Respekt for hverandre er viktig!

For alle unge som lurer, tror eller tviler på Gud, Jesus eller kristendommen anbefaler jeg en tur på Impuls(www.impulsweb.no) eller Skjergårds Festivalen. (www.sginfo.no) Der får man innblikk i det kristne liv, kan kan delta på seminarer, får delta i felleskapet og rett å slett føle gud på en helt unik måte.

Ta en tur innom Nikodemus teltet på skjergårds også! Det anbefales. Snakk om det som plager deg, spør om gud, bli bedd for, få en stille stund. Hva du enn måtte ønske! Nikodemus folkene er helt fantastiske!

Edit: jeg tror ikke på spøkelser, men jeg tror på gjenferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen spesiell tro. Jeg håper det er noe etter døden, at vi ikke bare forsvinner og blir borte. Vet ikke om jeg tror på overnaturlige ting eller ikke, altså i form av gjenferd o.l. Har opplevd mye rart oppgjennom livet og bodd i gamle hus med mange rare hendelser i byggets historie, men om det som er opplevd er innbilt eller faktisk har hendt vil jeg ikke spekulere i.

Jeg spår i tarotkort. Det jeg leser i kortene skjer ofte, men om det skjer fordi det jeg leser det og dermed ubevisst jobber for at det skal skje (eller ikke skje avhengig av hva det dreier seg om) er totalt uvisst.

Stort sett har jeg en veldig pragmatisk innstilling til det meste sånn sett. What you see is what you get.

Så grip dagen, gjør det beste ut av alt, lær av dine erfaringer og prøv å nyt livet. Ingen kan vite hva som kommer etterpå. Det er min filosofi.

Respekterer andres behov for å føle tilhørighet til en religion.

SPIRITISME BØR MAN LIGGE LANT UNNA. INGEN VITS Å "LEKE" MED SKJEBNEN!

Man må ikke sitte i samme rom som de som spiller engang... Ganske heavy krefter man har med å gjøre...

Hvorfor? Har du en begrunnelse for denne påstanden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv er jeg kristen, jeg tror ikke på alt som står skrevet ned i bibelen, og jeg tror ikke at lykken til livet er å gå i kirken hver søndag og be om tilgivelse for sine synder. Men jeg liker å være kristen jeg, spesielt miljøet blant unge i min kirke er inkluderende og det er ett av få steder jeg føler at jeg virkelig kan være meg selv. Så kanskje jeg ikke kan kalles kristen på papiret, men jeg liker kristendommen, og at jeg kan snakke med noen, om han er der eller ei når jeg trenger det. Det gir meg en betryggende følelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hva jeg tror. Men jeg håper det er noe etter døden... Og jeg hadde likt å ha en gud å be til og at ting faktisk kjedde. Noe det ikke gjør i min erfaring, så vet ikke hva jeg tror.

Ånden i glasset er forresten ganske gøy, har gjort det tre ganger. Jeg liker å tro det fins ånder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kristen, og har vokst opp i kristen familie (tidligere pinsevenner), så er dermed ikke døpt (for hos oss praktiseres "voksendåp"). Jeg tror absolutt der finnes både himmel og h.e.l.v.e.t.e, hvor hver enkelt havner kan bare Gud bestemme.. Bryr meg ikke om hva andre tror, så lenge det ikke går utover de andre rundt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...