Jump to content
Hundesonen.no

Sånn spiritisme å sånn? din tro


siljestokka

Recommended Posts

Okei. Jeg vet at vi har troende i blant oss og ikke troende.. Hva tror du på. Er du kristen.. ? Jeg vurderer det kristne liv etter å ha sett litt mer av hva det går i. Ingen i min familie er kristne.. Derfor har jeg liksom aldri fått de.. Og vi er ganske fordomsfulle vil jeg si. Kristne er folk som skal omvende hele verden osv.. Ja.

Har du noen spesielle ting som du har opplevdm som du vil dele :) .

Noen som har spilt ånden i glaset forresten. Har aldri gjort det, men har lyst til å prøve, men har ikke lyst allikevell.

Eller har du en helt anen reliogion? Hvorfor den troa? Ja.. Bare snakk ut.

Jeg tror det er noe mer som vi mennesker ikke ser så lett i alle fall..

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser ikke helt hva "sånn spiritisme og sånn" har med det å være kristen? Hvis du ønsker at folk skal dele om sin personlige tro syns jeg ikke akkurat at innlegget ditt virket særlig forlokkende. Det er stor forskjell på å være personlig religiøs (enten man er muslim, kristen, jøde, buddhist eller noe annet), på å være ekstremistisk og på å være fjortis og leke ånden i glasset.

Jeg er forresten ateist og tror verken på gud, liv etter døden eller ånder som kommer tilbake (uten at jeg setter likhetstegn mellom å være religiøs og å tro på gjenferder).

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke mye greie på dette her. Men sånn som jeg forstår det ut i fra folk jeg har snakka med. Så lever vi i en verden med ånder. Det er en Gud. Han er den hellige og sande. Så tror de på Jesus og den hellige ånden.

Det er også en djevel. Og vi lever både blant det onde og det gode, hvor det er meningen at vi skal følge den gode sti.

Det finst to former for hvordan djevelen opptrer:

-Han gjemmer seg så godt av ikke legger merke til han

-Han Viser seg og skremmer vettet av folk.

Av en eller annen grunn så er det veldig stille her oppe i nord.. Vi legger ikke så mye merke til det åndelige som i andre land.

---------------------------------

Så tror jeg på gjenferd og ånder. Har hørt noen historier om det.. Og jeg tror på de folka som sier hva de har opplevd. Men mye av det så går på tv har jeg ingen tro på.. Åndenes makt liksom.

Og jeg tror på at ånden i glasset funker..

Link to comment
Share on other sites

Jeg er Humanist. Tror ikke på noen gud, eller noe sånt. Men respekterer andres religioner og livssyn.

Men for alt jeg vet kan det ha vært en for lang tid tilbake som faktisk het Jesus, men tror da ikke at han gikk på vannet og steg opp fra de døde, men at han kanskje brydde seg om folk. Tok på de og snakket med de. Det er utrolig hvor friskere man kan føle seg hvis man bare blir snakket til.

Føler meg litt dum nå, men hva er Ånden i glasset, og hva går det ut på? er det det samme som Spiritisme? :blush:

Link to comment
Share on other sites

Guest Christine

Jeg tror ikke på noe, jeg..Men jeg tror det eksisterer overnaturlige ting, som enkelte mennesker fatter/ser mer enn andre, og det er fordi jeg har opplevd mye.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er nok et ganske så spirituellt og alternativt menneske. Tror ikke på gud,men jeg tror på at når man dør er det noe mere,enn at det bare er helt slutt. jeg tror på jordens og universets krefter og det overnaturlige. Jeg respekterer at andre relgioner har sin tro,men selv føler jeg ikke at jeg trekker not noen relgion av noe slag.

Link to comment
Share on other sites

En ting jeg lurer på... Har dere i det hele tatt prøvd?

Om dere prøver, så tror jeg dere vil bli ganske overrasket. Det tar litt tid. Men alt står i grunnen på dere selv. Men jeg repekterer andres valg jeg også :) .

Og dere må være litt åpne for det...

Link to comment
Share on other sites

En ting jeg lurer på... Har dere i det hele tatt prøvd?

Om dere prøver, så tror jeg dere vil bli ganske overrasket. Det tar litt tid. Men alt står i grunnen på dere selv. Men jeg repekterer andres valg jeg også :D .

Og dere må være litt åpne for det...

Jeg tror at akuratt det har med noe man tror. Altså, jeg har trodd på altslags utrolige ting, guder, ånder, dyr(jepp, hunder er gudommelige vet dere :D), engler, dødefolk, og mye mer. Jeg har liksom trodd på dette, og jeg har faktisk bedt til mye av tingene, og jeg ble ganske overbevist om at alle disse forskjellige "tingene" var "hellige" på forskjellige måter. Kan vel egentlig si at jeg har vært ganske desperat til tider :) Og hååper virkelig ingen jeg kjenner ser dette, kommer til å bli mobbet for livet :D

Tillogmed en terning! Altså, jeg spurte om noe å den svarte. høyt tall var at det var sannsynlig det kom til å skje, og lavt tall var omvendt ;) Det kuleste var at det stemte i de fleste tilfeller, og jeg må innrømme at jeg bruker den av og til, selv om jeg egentlig ikke tror på det særlig mye lengre.

Akuratt nå tror jeg det er noe, eller jeg VIL det skal være noe, føler at menneskene er ganske fortapt, så jeg betrygger meg med at noe passer på å har litt kontroll i alt kaoset ;)

Og når man dør kommer man til himmelen, uansett om det er en gud eller ikke havner vi alle sammen på samme plass tilslutt, som en kompis sa ;uansett om du drikke deg ihjel på rødsprit unna ei bro eller har 20 års utdannelse innen superavansert romfysikk og advokat yrke havne alle i samme himmel! Paradis yeah! Men me får bare 1 liv, så me må jør det besta udav det! Å det er på jorda vi finner kjærligheten, altspå kjærligheten mellom mennesker. Så det er her vi legger grunnlaget, å i himmelen treffest vi igjen en gang. Men det er på jorden man bestemmer hvordan kjærligheten skal være i himmelen. Så det er viktig å glede folk, og gi kjeærlighet, får det er da vi finner hverandre igjen i himmelen."

Jeg hadde sikkert trodd på nesten hva som helst, hvis noe hadde prøvd, for jeg blir overbevist veeldig fort :) Så jeg har vel egentlig "busted" det, at hvisman tror sterkt på noe, så tror man på det :D

Dette ble veeldig rotete, og jeg hører sikkert helt crazy ut, men jeg er egentlig ikke det altså *flir*

forresten, mener ikke med dette at jeg nekter for at det finnes en Gud, eller at ånder ikke fins, eller at terningen min ikke er "åndelig", eller at andre ting som folk tror på ikke stemmer, sier bare at det er lett å bli "frelst" innen en religion eller tro...

Jeg hadde sikkert ført blitt muslim, eller budist eller noe hvis jeg bare prøvde liksom ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet ikke helt "hva jeg er". Men jeg er værtfal ikke kristen, det er sikkert.

Jeg tror at det er noe etter døden, ikke himmelen, men at man blir født på ny. Det håper jeg værtfal! Tror også at det finnes overnaturlige ting som gjenferd (som egentlig bare er energi).

Men det er noe jeg ikke skjønner. Hvis man blir "født på ny" som mange hevder hvordan kan da gjenferd, eller energien til døde folk gå igjen? Huff, mye jeg ikke skjønner :S

Hvis jeg skulle valgt en religion nå, skulle jeg vært buddhist. Liker levemåten og tenkemåten.

Link to comment
Share on other sites

Hvis jeg skulle valgt en religion nå, skulle jeg vært buddhist. Liker levemåten og tenkemåten.

Hmm.. Hvordan tenker de? .. Jeg har så mange spørsmål og vet ikke nøyaktig hva jeg tror på.. Blæ.

Men at det er noe der ute.. Det er jeg sikker på :wub: .

Men synses det gir litt mening med kristendommen jeg :( . Så jeg tror i alle fall på mye av det samme som dem på en måte, men bare at jeg ikke lever så ekstremt etter troen som dem :D .

PS: Det der terningsgreiene må jeg teste ut engang.. ;) ,. Hørtes interresant ut ;) . Sikkert teit, men jeg har også tenkt guddomelig ovenfor dyr .. Som hunder ja

Link to comment
Share on other sites

*klipp*

Men synses det gir litt mening med kristendommen jeg :D . Så jeg tror i alle fall på mye av det samme som dem på en måte, men bare at jeg ikke lever så ekstremt etter troen som dem :wub: .

*klipp*

Hvordan lever "dem" da? Hva legger du i å leve ekstremt etter den kristne troen? Kristne er da individer de også, som alle andre, og de bestemmer da selv hvordan de ønsker å leve ut troen sin - om de bare ønsker å holde det inni seg og ha noe godt å tenke på, eller om de ønsker å delta ofte i kristne fellesskap. Det er også veldig forskjellig hvor strenge man er og hvor mye man følger tekster fra Bibelen. Noen velger å leve etter helheten mens andre i tillegg ser nærmere på detaljer når det gjelder f.eks. hva man har "lov" til å gjøre når det gjelder f.eks. homofili, sex, alkohol osv.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

først vil jeg bare si at "ånden i klasset" som du snakker om er spiritisme og det har ingen ting med religion å gjøre...

Hvis folk prøver seg på spiritisme, og følger regler under spillbruk, av feks ouija board. Vil de fleste bli ganske overrasket av att dette faktisk er helt sant..... ingen vits å kritisere dette før det er prøvd :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg er hardnakket og trangsynt ateist, hurra. :D Og nei, jeg respekterer ikke religion, heller ikke nødvendigvis mennesker som tilhører en religion, bare på grunn av det liksom. For meg er ikke respekt noe man automatisk får bare fordi man har hatt stilling til om det finnes en gud eller ikke, det ligger litt mer i det ordet i min verden i alle fall. Jeg lar selvfølgelig andre tro hva de vil, og forventer at andre lar meg tro hva jeg vil. Enkelt og greit.

Jeg vokste opp i en kristen bygd med kristen familie. Det vil si, den nærmeste familien min var ikke nødvendigvis veldig personlig kristne. Vi gikk ikke i kirken, ba ikke for maten og snakket nesten aldri om religion til daglig. Vi trodde på den kristne guden og Jesus, og fulgte de ti bud, ferdig med det. Da jeg var liten gikk jeg på søndagsskolen, en kristen hobbygruppe hvor vi lagde ting og så kristne filmer blant annet, et kristent barnekor og speideren. Musikksamlingen min besto av kristen musikk, og bokhyllen besto av kristne barneblader som jeg abonnerte på, og jeg hadde flere bibelhistorier på kassett. Da jeg gikk i femte klasse leste jeg høyt fra påskeevangeliet foran halve skolen -utenat - og lærerne var SÅ imponerte over lille søte Aina som var så flink... Jeg hadde en kraftig allergi mot banning, og døde nesten av sjokk og raseri første gangen jeg hørte moren min si herregud. Hver eneste kveld ba jeg til Gud om å få slippe å komme til *******, jeg var nemlig overbevist om at det var dit jeg skulle, av en eller annen grunn. For å si det kort: jeg var hjernevasket til de grader.

Så skilte foreldrene mine seg, det ene førte til det andre, og jeg ble ateist. Høydepunktet i denne historien var i niende klasse da jeg nektet å konfirmere meg i kirken. Jeg ville konfirmere meg borgerlig, men det kom ikke på tale, så da sa jeg "greit, da får det bare være da". Svaret jeg fikk var illsinte besteforeldre, en lang mail fra tanten min om at jeg gjorde en stor, stor feil, klassekamerater som synets jeg var komplett idiot og lærere som var frekke i kjeften mot meg. Jeg gikk jo også glipp av mange sosiale aktiviteter, følte meg utenfor i et halvt år mens de andre holdt på med konfirmasjonsforberedelser og øvde på Fader Vår i klassen time - som jeg selvfølgelig hadde kunnet utenat så lenge jeg kan huske - og ikke fikk jeg gaver heller, stakkars meg liksom. Men det var absolutt verdt det.

Nå har jeg flyttet fra denne kristne bygda som bare har plass til kristne bønder kan det virker som, men ironisk nok er læreren min på skolen jeg går på, sønnen til presten som døpte meg. Det vet han ikke selv riktignok. Og slekta mi er jo fortsatt kristne livsnytere... Men selv kommer jeg aldri til å gå tilbake til det kristne livet. Religion hadde omtrent kun negativ innvirkning på meg. Det er herlig å slippe å gå rundt og være redd for å brenne i ******* til evig tid fordi jeg er en dritt. :D

Link to comment
Share on other sites

Spiritisme kommer jeg aldri til å prøve meg på, det tør jeg ikke.

SPIRITISME BØR MAN LIGGE LANT UNNA. INGEN VITS Å "LEKE" MED SKJEBNEN!

Man må ikke sitte i samme rom som de som spiller engang... Ganske heavy krefter man har med å gjøre...

Link to comment
Share on other sites

SPIRITISME BØR MAN LIGGE LANT UNNA. INGEN VITS Å "LEKE" MED SKJEBNEN!

Man må ikke sitte i samme rom som de som spiller engang... Ganske heavy krefter man har med å gjøre...

Hva har du dette fra? Har du selv prøvd?

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
    • Guest
      Spesielt svar, med en rekke ubegrunnende antagelser som ikke er relevante i vår sammenheng. Spørsmålene ble stilt på et tidspunkt hvor vi bl.a. hadde fokus på ro-trening og innkalling. Labradorer brukes til mange type arbeidsoppgaver. I noen settinger er det å kunne finne roen og kunne slappe av i ulike miljøer viktig. Foreslår at når du kommer over hundeeiere som holder hund i bur hele dagen, eller Facebook-innlegg som plager deg - så tar du det opp direkte med dem det gjelder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...