Gå til innhold
Hundesonen.no

Sånn spiritisme å sånn? din tro


siljestokka

Recommended Posts

Okei. Jeg vet at vi har troende i blant oss og ikke troende.. Hva tror du på. Er du kristen.. ? Jeg vurderer det kristne liv etter å ha sett litt mer av hva det går i. Ingen i min familie er kristne.. Derfor har jeg liksom aldri fått de.. Og vi er ganske fordomsfulle vil jeg si. Kristne er folk som skal omvende hele verden osv.. Ja.

Har du noen spesielle ting som du har opplevdm som du vil dele :) .

Noen som har spilt ånden i glaset forresten. Har aldri gjort det, men har lyst til å prøve, men har ikke lyst allikevell.

Eller har du en helt anen reliogion? Hvorfor den troa? Ja.. Bare snakk ut.

Jeg tror det er noe mer som vi mennesker ikke ser så lett i alle fall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt hva "sånn spiritisme og sånn" har med det å være kristen? Hvis du ønsker at folk skal dele om sin personlige tro syns jeg ikke akkurat at innlegget ditt virket særlig forlokkende. Det er stor forskjell på å være personlig religiøs (enten man er muslim, kristen, jøde, buddhist eller noe annet), på å være ekstremistisk og på å være fjortis og leke ånden i glasset.

Jeg er forresten ateist og tror verken på gud, liv etter døden eller ånder som kommer tilbake (uten at jeg setter likhetstegn mellom å være religiøs og å tro på gjenferder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye greie på dette her. Men sånn som jeg forstår det ut i fra folk jeg har snakka med. Så lever vi i en verden med ånder. Det er en Gud. Han er den hellige og sande. Så tror de på Jesus og den hellige ånden.

Det er også en djevel. Og vi lever både blant det onde og det gode, hvor det er meningen at vi skal følge den gode sti.

Det finst to former for hvordan djevelen opptrer:

-Han gjemmer seg så godt av ikke legger merke til han

-Han Viser seg og skremmer vettet av folk.

Av en eller annen grunn så er det veldig stille her oppe i nord.. Vi legger ikke så mye merke til det åndelige som i andre land.

---------------------------------

Så tror jeg på gjenferd og ånder. Har hørt noen historier om det.. Og jeg tror på de folka som sier hva de har opplevd. Men mye av det så går på tv har jeg ingen tro på.. Åndenes makt liksom.

Og jeg tror på at ånden i glasset funker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er Humanist. Tror ikke på noen gud, eller noe sånt. Men respekterer andres religioner og livssyn.

Men for alt jeg vet kan det ha vært en for lang tid tilbake som faktisk het Jesus, men tror da ikke at han gikk på vannet og steg opp fra de døde, men at han kanskje brydde seg om folk. Tok på de og snakket med de. Det er utrolig hvor friskere man kan føle seg hvis man bare blir snakket til.

Føler meg litt dum nå, men hva er Ånden i glasset, og hva går det ut på? er det det samme som Spiritisme? :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg tror ikke på noe, jeg..Men jeg tror det eksisterer overnaturlige ting, som enkelte mennesker fatter/ser mer enn andre, og det er fordi jeg har opplevd mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok et ganske så spirituellt og alternativt menneske. Tror ikke på gud,men jeg tror på at når man dør er det noe mere,enn at det bare er helt slutt. jeg tror på jordens og universets krefter og det overnaturlige. Jeg respekterer at andre relgioner har sin tro,men selv føler jeg ikke at jeg trekker not noen relgion av noe slag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på... Har dere i det hele tatt prøvd?

Om dere prøver, så tror jeg dere vil bli ganske overrasket. Det tar litt tid. Men alt står i grunnen på dere selv. Men jeg repekterer andres valg jeg også :) .

Og dere må være litt åpne for det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på... Har dere i det hele tatt prøvd?

Om dere prøver, så tror jeg dere vil bli ganske overrasket. Det tar litt tid. Men alt står i grunnen på dere selv. Men jeg repekterer andres valg jeg også :D .

Og dere må være litt åpne for det...

Jeg tror at akuratt det har med noe man tror. Altså, jeg har trodd på altslags utrolige ting, guder, ånder, dyr(jepp, hunder er gudommelige vet dere :D), engler, dødefolk, og mye mer. Jeg har liksom trodd på dette, og jeg har faktisk bedt til mye av tingene, og jeg ble ganske overbevist om at alle disse forskjellige "tingene" var "hellige" på forskjellige måter. Kan vel egentlig si at jeg har vært ganske desperat til tider :) Og hååper virkelig ingen jeg kjenner ser dette, kommer til å bli mobbet for livet :D

Tillogmed en terning! Altså, jeg spurte om noe å den svarte. høyt tall var at det var sannsynlig det kom til å skje, og lavt tall var omvendt ;) Det kuleste var at det stemte i de fleste tilfeller, og jeg må innrømme at jeg bruker den av og til, selv om jeg egentlig ikke tror på det særlig mye lengre.

Akuratt nå tror jeg det er noe, eller jeg VIL det skal være noe, føler at menneskene er ganske fortapt, så jeg betrygger meg med at noe passer på å har litt kontroll i alt kaoset ;)

Og når man dør kommer man til himmelen, uansett om det er en gud eller ikke havner vi alle sammen på samme plass tilslutt, som en kompis sa ;uansett om du drikke deg ihjel på rødsprit unna ei bro eller har 20 års utdannelse innen superavansert romfysikk og advokat yrke havne alle i samme himmel! Paradis yeah! Men me får bare 1 liv, så me må jør det besta udav det! Å det er på jorda vi finner kjærligheten, altspå kjærligheten mellom mennesker. Så det er her vi legger grunnlaget, å i himmelen treffest vi igjen en gang. Men det er på jorden man bestemmer hvordan kjærligheten skal være i himmelen. Så det er viktig å glede folk, og gi kjeærlighet, får det er da vi finner hverandre igjen i himmelen."

Jeg hadde sikkert trodd på nesten hva som helst, hvis noe hadde prøvd, for jeg blir overbevist veeldig fort :) Så jeg har vel egentlig "busted" det, at hvisman tror sterkt på noe, så tror man på det :D

Dette ble veeldig rotete, og jeg hører sikkert helt crazy ut, men jeg er egentlig ikke det altså *flir*

forresten, mener ikke med dette at jeg nekter for at det finnes en Gud, eller at ånder ikke fins, eller at terningen min ikke er "åndelig", eller at andre ting som folk tror på ikke stemmer, sier bare at det er lett å bli "frelst" innen en religion eller tro...

Jeg hadde sikkert ført blitt muslim, eller budist eller noe hvis jeg bare prøvde liksom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt "hva jeg er". Men jeg er værtfal ikke kristen, det er sikkert.

Jeg tror at det er noe etter døden, ikke himmelen, men at man blir født på ny. Det håper jeg værtfal! Tror også at det finnes overnaturlige ting som gjenferd (som egentlig bare er energi).

Men det er noe jeg ikke skjønner. Hvis man blir "født på ny" som mange hevder hvordan kan da gjenferd, eller energien til døde folk gå igjen? Huff, mye jeg ikke skjønner :S

Hvis jeg skulle valgt en religion nå, skulle jeg vært buddhist. Liker levemåten og tenkemåten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle valgt en religion nå, skulle jeg vært buddhist. Liker levemåten og tenkemåten.

Hmm.. Hvordan tenker de? .. Jeg har så mange spørsmål og vet ikke nøyaktig hva jeg tror på.. Blæ.

Men at det er noe der ute.. Det er jeg sikker på :wub: .

Men synses det gir litt mening med kristendommen jeg :( . Så jeg tror i alle fall på mye av det samme som dem på en måte, men bare at jeg ikke lever så ekstremt etter troen som dem :D .

PS: Det der terningsgreiene må jeg teste ut engang.. ;) ,. Hørtes interresant ut ;) . Sikkert teit, men jeg har også tenkt guddomelig ovenfor dyr .. Som hunder ja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Men synses det gir litt mening med kristendommen jeg :D . Så jeg tror i alle fall på mye av det samme som dem på en måte, men bare at jeg ikke lever så ekstremt etter troen som dem :wub: .

*klipp*

Hvordan lever "dem" da? Hva legger du i å leve ekstremt etter den kristne troen? Kristne er da individer de også, som alle andre, og de bestemmer da selv hvordan de ønsker å leve ut troen sin - om de bare ønsker å holde det inni seg og ha noe godt å tenke på, eller om de ønsker å delta ofte i kristne fellesskap. Det er også veldig forskjellig hvor strenge man er og hvor mye man følger tekster fra Bibelen. Noen velger å leve etter helheten mens andre i tillegg ser nærmere på detaljer når det gjelder f.eks. hva man har "lov" til å gjøre når det gjelder f.eks. homofili, sex, alkohol osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

først vil jeg bare si at "ånden i klasset" som du snakker om er spiritisme og det har ingen ting med religion å gjøre...

Hvis folk prøver seg på spiritisme, og følger regler under spillbruk, av feks ouija board. Vil de fleste bli ganske overrasket av att dette faktisk er helt sant..... ingen vits å kritisere dette før det er prøvd :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hardnakket og trangsynt ateist, hurra. :D Og nei, jeg respekterer ikke religion, heller ikke nødvendigvis mennesker som tilhører en religion, bare på grunn av det liksom. For meg er ikke respekt noe man automatisk får bare fordi man har hatt stilling til om det finnes en gud eller ikke, det ligger litt mer i det ordet i min verden i alle fall. Jeg lar selvfølgelig andre tro hva de vil, og forventer at andre lar meg tro hva jeg vil. Enkelt og greit.

Jeg vokste opp i en kristen bygd med kristen familie. Det vil si, den nærmeste familien min var ikke nødvendigvis veldig personlig kristne. Vi gikk ikke i kirken, ba ikke for maten og snakket nesten aldri om religion til daglig. Vi trodde på den kristne guden og Jesus, og fulgte de ti bud, ferdig med det. Da jeg var liten gikk jeg på søndagsskolen, en kristen hobbygruppe hvor vi lagde ting og så kristne filmer blant annet, et kristent barnekor og speideren. Musikksamlingen min besto av kristen musikk, og bokhyllen besto av kristne barneblader som jeg abonnerte på, og jeg hadde flere bibelhistorier på kassett. Da jeg gikk i femte klasse leste jeg høyt fra påskeevangeliet foran halve skolen -utenat - og lærerne var SÅ imponerte over lille søte Aina som var så flink... Jeg hadde en kraftig allergi mot banning, og døde nesten av sjokk og raseri første gangen jeg hørte moren min si herregud. Hver eneste kveld ba jeg til Gud om å få slippe å komme til *******, jeg var nemlig overbevist om at det var dit jeg skulle, av en eller annen grunn. For å si det kort: jeg var hjernevasket til de grader.

Så skilte foreldrene mine seg, det ene førte til det andre, og jeg ble ateist. Høydepunktet i denne historien var i niende klasse da jeg nektet å konfirmere meg i kirken. Jeg ville konfirmere meg borgerlig, men det kom ikke på tale, så da sa jeg "greit, da får det bare være da". Svaret jeg fikk var illsinte besteforeldre, en lang mail fra tanten min om at jeg gjorde en stor, stor feil, klassekamerater som synets jeg var komplett idiot og lærere som var frekke i kjeften mot meg. Jeg gikk jo også glipp av mange sosiale aktiviteter, følte meg utenfor i et halvt år mens de andre holdt på med konfirmasjonsforberedelser og øvde på Fader Vår i klassen time - som jeg selvfølgelig hadde kunnet utenat så lenge jeg kan huske - og ikke fikk jeg gaver heller, stakkars meg liksom. Men det var absolutt verdt det.

Nå har jeg flyttet fra denne kristne bygda som bare har plass til kristne bønder kan det virker som, men ironisk nok er læreren min på skolen jeg går på, sønnen til presten som døpte meg. Det vet han ikke selv riktignok. Og slekta mi er jo fortsatt kristne livsnytere... Men selv kommer jeg aldri til å gå tilbake til det kristne livet. Religion hadde omtrent kun negativ innvirkning på meg. Det er herlig å slippe å gå rundt og være redd for å brenne i ******* til evig tid fordi jeg er en dritt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiritisme kommer jeg aldri til å prøve meg på, det tør jeg ikke.

SPIRITISME BØR MAN LIGGE LANT UNNA. INGEN VITS Å "LEKE" MED SKJEBNEN!

Man må ikke sitte i samme rom som de som spiller engang... Ganske heavy krefter man har med å gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SPIRITISME BØR MAN LIGGE LANT UNNA. INGEN VITS Å "LEKE" MED SKJEBNEN!

Man må ikke sitte i samme rom som de som spiller engang... Ganske heavy krefter man har med å gjøre...

Hva har du dette fra? Har du selv prøvd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det ingen i nærheten som har en hund du kan låne? En oppdretter med flere hunder, eller noe? Nå var jo det for min og Odins del, men når jeg ikke orket å konkurrere med ham mer så gikk jo Lisa her på forumet konkurranser med ham. Men ja, livet som hundeeier er jo veldig i faser. Fra valpestadiet og få dem til velfungerende hunder i hverdagen, til å kunne ha dem med på aktiviteter og konkurranser, og så når de ikke er med på alt lengre igjen, og trenger mer oppfølging  helsemessig.
    • Akkurat nå har jeg lyst på en hund som kan henge med på lange fjellturer og som jeg kan konkurrere med, men som kan bo et annet sted så lenge senioren min fortsatt lever. Må jo bare innse at hun er en gammel hund som ikke lengre kan være med på alt jeg har lyst til, men vil jo også gi henne en god alderdom. Så ny hund i huset er uaktuelt så lenge hun er her. Hvorfor må det være så vanskelig...
    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...