Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny runde med Töddel


Mari

Recommended Posts

Back in the saddle again... Og salen? Den er selvsagt sykdom.

Hjemme fra veterinæren nå. Töddel har haltet en stund, og det på tross av å bli holdt i ro. Tok et kjapt bilde av hoftene når han alikvel ble røntget for å se etter leke i magen hans. Töddel har svak HD på høyre side (bildet ble ikke sendt inn til NKK, men dette i følge meningene til et knippe mennesker jeg stoler på), med milde forkalkninger. Ikke noe som i følge bildet burde gi slike symptomer. Men man må jo se på hunden, ikke bildene, og hunden halter. Han har rævva bevegelser, han harehopper og han belaster høyre bakbein veldig lite både når han står og går og løper.

I tillegg har det framre forbeinet blitt verre igjen. Det er hovent, og splinten som såvidt kunne kjennes der inne, er nå blitt på størrelse med en liten ert. Mulig er "splinten" ufarlig arrdannelse? (For dere som ikke har lest om Tøddels skade, klikk her) Dette er liksom dette som bekymrer meg mest tror jeg. Jeg vet ikke helt opp eller ned akkurat nå.

Jeg skal være ærlig. Han har haltet en stund, og jeg har vel rett og slett bare latet som jeg ikke har sett det. Dere vet, fortreng fortreng. Men det har jo gnagd i meg, så jeg lånte penger og fikk oss til veterinæren. Så please ikke gi meg pepper for at jeg har brukt bikkja fysisk på tross av halting. Jeg tror jeg hadde gjort det samme igjen uansett.

Når det er sagt så har han haltet selv om han har blitt holdt i ro i ca en måned, og han er ikke bedre. Heller verre egentlig.

Sånn som jeg føler det nå:

Jeg ønsker ikke å behandle frambeinet noe mer. Både operasjon og amputasjon er inntil videre utelukket. Som jeg har sagt tidligere så er ikke dette en hund som skal begrenses, og begge alternativene vil jo bety det. En operasjon innebærer lang rekonvalens, hvor han evt hadde måttet gått på beroligende for å holde ham i ro. Jeg tror begge alternativer ville forminsket hans livskvalitet drastisk, det ønsker jeg rett og slett ikke gjøre. Å sette ham på en ny runde med antibiotika, kanskje bare med midlertidig virkning denen gangen også? Mens jeg må holde hunden i ro? Huff, jeg føler ikke at det blir riktig denne gangen. Vi forsøkte med antibiotika, og det fungerte tydeligvis ikke på sikt.

Nå blir det Rimadyl i ti dager for å se om han blir bedre. Blir han ikke det så blir det nye bilder bak for å se om forkalkningene har blitt verre siden sist, og for å se status på frambeinet. Blir han bedre av Rimadyl, så får man holde ham på det.

Jeg vil heller ta ham før han blir så dårlig at det går utover livskvaliteten hans. Han er så utrolig aktiv, så glad, så fysisk, så intens i alt han gjør og i alt han må få lov til å gjøre. Quoten hans i signaturen min er ganske beskrivende. Jeg får helt vondt i sjela av bare tanken på å skulle holde hunden i ro over lengre tid, og begrense ham.

Det føles bare mer rettferdig både ovenfor meg og hunden. Men blæh. Det er så himla vanskelig, og jeg er redd for at jeg er egoistisk. Jeg hater dette, og jeg hater å være hundeeier i dag.

Det pleide å være rekreasjon og terapi å ha hund. Akkurat i dag er det ikke moro i det hele tatt lengre. Ja, jeg vet jeg syter nå, og at det ikke fører noen vei i det hele tatt å være negativ. Men jeg gir meg selv dispensajon akkurat i dag. I løpet av de siste fire årene som hundeeier, har jeg tilsammen hatt frisk hund i type en måned. Tanken på å leve med en kronisk syk hund igjen gjør meg direkte utmattet, det er vanvittig slitsomt. Dere som har vært igjennom det vet hva jeg prater om. Jeg er lei av at hele hundeholdet blir basert på dårlig samvittighet, enten gjør jeg ikke nok ellers så gjør jeg altfor mye. Å hele tiden se etter symptomer, å skulle måle livskvalitet, og samtidig gjøre et tappert forsøk på å være objektiv og sørge for at man ikke går glipp av en sakte utvikling til det verre. Jeg er lei. Og veldig veldig trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Uff, Mari! Det går jo liksom aldri ordentlig bra med dere. :blink:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, bortssett fra at jeg skjønner godt tankegangen din. Jeg kan ikke engang forestille meg hva du går igjennom. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men sender alle slags mulige lykketanker og -ønskinger, og håper det går over så fort som f*en. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, Mari.. Har ingen gode råd jeg, ville bare sende en klem, en sånn holdeskikkeligrundtbamseklem :blink: Det hadde ihvertfall jeg trengt..

Det er grusomt å leve med en kronisk hund, ønsker dere masse lykke til, håper det løser seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:blink: Huff hva skal jeg s? F*en er det som faller først inn. Hadde tenkt å ringe deg i dag for å syte selv, kanskje jeg skal ringe deg likevel så kan vi syte litt begge to.

Livet som hundeeier suger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei Mari. Så leit.

Du har sikkert tenkt igjennom dette en million ganger og jeg forstår veldig godt dillemaet.

Rimadylen kan nok kjøpe deg ganske mye tid hvis han responderer bra på den.

Ellers er jeg enig med deg. Bedre med ett kortere kvalitetsliv enn ett liv i smerte eller tvungen ro.

Stakkars Töddel.

En stor trøsteklem :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Triste greier - men før du bestemmer deg for at nå er det slutt, så er det kanskje verdt det å få en "second opinion" av en annen veterinær?

Jeg husker jo at du skrev hvor du var hen først, og der har jeg hørt om behandling som ikke har vært... tilstrekkelig, kan man vel si, i to tilfeller der det ene nesten var rett før kroken på døra. Jeg vet ikke hvor du går nå, men når man eventuelt gjør det verste så er det greit å være helt sikker på at den "fremste ekspertisen" har sagt sitt også. Å vite at man har gjort alt som gjøres kan, hjelper faktisk.

Svak HD med svake forkalkninger "skal" vel normalt sett ikke gi slike utslag på en hund som later til å bygge muskler fint etc. Det kan jo være et resultat av feilbelastning på "alle fire" over tid, og at det har en sammenheng med forbeinet - og at det kanskje har vært mer smertefullt når du trodde han var bra? Eller så er det kanskje verre stelt enn bildet/den første tolkningen tydet på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, nå ble jeg fryktelig lei meg på dine vegne. Det er så urettferdig å måtte ta det valget, og det er fryktelig å leve med en kronisk syk hund- iallefall når du egentlig vet hva utfallet må bli. Gamlegutten min hadde svak HD på den ene siden, middels på den andre og ingen forkalkninger, og han var invalid fra 5 mnds alder, så som du sier, man må ikke se på grad men på hunden. En second opinion hadde kanskje vært greit, jeg vet ikke? Hos oss bekreftet vet.høgskolen bare det vi allerede visste. Skjønner godt at du ikke synes livet som hundeeier er så greit akkurat i dag, og jeg sender en stor trøsteklem, dette fortjener du iallefall ikke nå. Jeg håper rimadylen gir gode resultater, og at ting på mirakelvis ordner seg til det beste. Stor klem fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kjente jeg så altfor godt igjen. Trist å lese.

Kjenner godt igjen resonnementet, følelser som svinger mellom håp og *******, samvittighet som gnager. Hvor vondt det er å se en lykkelig naiv hund glede seg over livet, og bli hemmet og plaget med smerter.

Råd har jeg nok dessverre ikke, men jeg tror jeg støtter resonnementet ditt, om jeg ikke har lest helt feil. Smertestillende så lenge det ser ut til å fungere helt greit og la bikkja leve livet mens den ennå orker det! Jeg tror han "forteller" når han har fått nok.

Du har ihvertfall full medfølelse herfra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen gode råd å gi, men jeg vil bare si at jeg har virkelig medfølelse med deg når det gjelder hunder og sjukdom. Jeg skjønner ikke hvorfor i alle dager det skal være så blodig urettferdig at noen ender opp med "alle" de kronisk syke hundene mens andre får hund etter hund hvor ingen av dem har noen form for helseproblemer.

Som sagt, gode råd har jeg ikke, men en trøsteklem skal du få. :blink: Selv om det ikke hjelper det grann, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sannsynligvis helt ute på jordet nå, men dere har sjekket sånne helt enkle ting som støle muskler eller låsninger i skjelettet, eller? Jeg bare tenkte at med så mange skader som han har hatt så er det jo fort gjort at noen muskler blir overbelastet mens andre blir lite brukt, og da er det jo veldig fort gjort å pådra seg noe når han blir satt i trening igjen. Ser du har forsøkt å holde ham i ro uten at det har hjulpet noe. Det tyder kanskje på at det ikke er musklene som er problemet, men kanskje er det en kraftig låsning i ryggen eller noe? Den teorien forklarer selvsagt ikke "greia" i forbeinet, men om han avlaster forbeinet vil jo det være med på å forverre "hva det nå er" i bakparten. Men som sagt antar jeg at du allerede har utelukket slike ting?

Lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for sympati erklæringer folkens! Det hjelper. :lol:

Dere er fine. :)

Akela: Jeg får ta stilling til en second opinion når jeg får se bildene av frambeinet. Det skal uansett ikke settes igang noen dramatiske eller langvarige behandlingstiltak der. Det er jeg ganske fast bestemt på.

Petra: Han har tidligere hatt låsninger i ryggen pga feilbelastning, gikk til behandling hos kiropraktor og ble friskmeldt. Men han haltet både før og etter låsningene tror jeg. Han er muligens litt slapp i høyre kne sier veterinæren, men det er ingen tegn til korsbåndsskader eller no sånt. Han løfter høyre kne dårlig, og subber litt med det når han går inne.

Kanskje det er en strekk eller støl musklatur. Men da burde han vel ha blitt bedre etter en måned med ro?

Uansett er det ikke haltingen bak jeg er mest bekymret over nå. Det kan i verste fall smertebehandles, og i beste fall kureres.

Inne er han blitt veldig urolig, men jeg vet ikke om det er fordi han har blitt holdt i ro såpass lenge eller om han har vondt/ubehag. Han sutrer og bærer seg, går mye rundt, og får ikke helt til å slå seg til ro. Han så å si tigger om å gjøre noe konstant, og hopper opp og skal være med ved den minste mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye av dette tror dere jeg skal tolke som at gutten har vondt?

Dette er ting som har dukket opp den siste måneden.

* Kløe

* Furunkler histen og pisten. (på rare plasser forøvrig. Låret, ballene, albuen, magen og ankelen.)

* tidvise stress symptomer. Jage halen, utålmodighet (mer enn vanlig), pesing, problemer med å roe seg ned. Ekstremt søkende til meg, skal ligge inntil og oppe, dytter og maser, rauter litt.

* dårlig ånde

* hale som henger

Bakparten er verre enn aldri før i dag. Stiv, subbete og vraltende. Jeg har aldri vært flint til å se halting på fronten, så jeg vet ikke om han halter det. Ikke påfallende iallefall.

Han får 150 gr Rimadyl fordelt på to ganger, men ingenting av det ovenstående er registrerte bivirkninger. Rimadyl har ikke hatt virkning på haltingen bak.

Ved berøring viser han ikke så mye tegn til smerte. Stiv når han tøyes og bøyes i bakparten, men ingen direkte/typisk tegn til at han får vondt.

Så hvor mye av dette tror dere kan være tilfeldigheter?

Jeg trenger objektive meninger her, for jeg stoler ikke et døyt på meg selv og det driver meg litt til vanvidd. Ser jeg for mye etter ting? Ser jeg for lite etter ting? Hva er reelt, og hva er innbilt? Disse tingene er ihvertfall håndfaste. :ahappy:

Vi har ny time hos veterinæren i morgen for røntgenbilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev så er dette ting som har dukket opp den siste måneden.

Han har nok haltet mye lengre enn det. Jeg ville bare ikke se det.

Aktiviteten/mosjonen er økt i det siste, men uten forbedring i symptomene jeg skriver om. Han får selvsagt ikke like mye aktivitet som han burde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg bare svare ut i fra symptomene du lister opp vil jeg si at Töddel tydeligvis ikke er frisk.

Men skal jeg svare fra egen erfaring med kronisk syk hund var det ikke alle de små symptomene som plaget meg, det var summen av alle symptomene.

Det er mulig jeg svarer på siden av det du spør om, men har han det greit? Greit nok? Eller er ikke "greit nok" greit.. om du skjønner. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg bare svare ut i fra symptomene du lister opp vil jeg si at Töddel tydeligvis ikke er frisk.

Men skal jeg svare fra egen erfaring med kronisk syk hund var det ikke alle de små symptomene som plaget meg, det var summen av alle symptomene.

Nei, han er ikke frisk. (Pokker, det er like før jeg begynner å grine bare av å skrive det.)

Og det du skriver er helt riktig, et godt råd, og veldig viktig. Jeg må se på hele hunden. Det er liksom det jeg prøver å gjøre. Om det bare var like enkelt i praksis! :ahappy:

Det er mulig jeg svarer på siden av det du spør om, men har han det greit?

Tja.

Greit nok?

Nei. Dette er ikke aktuelt på sikt.

Eller er ikke "greit nok" greit.. om du skjønner. :ahappy:

Nope, det er ikke greit. Og ja, jeg skjønner.

Jeg er livredd for å gjøre noe forhastet, og jeg er livredd for å ikke høre på det han forteller meg. Blæh!

Håper virkelig jeg får vite mer hos veterinæren i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, han er ikke frisk. (Pokker, det er like før jeg begynner å grine bare av å skrive det.)

Og det du skriver er helt riktig, et godt råd, og veldig viktig. Jeg må se på hele hunden. Det er liksom det jeg prøver å gjøre. Om det bare var like enkelt i praksis! :ahappy:

Det går ikke ann å se hunden sin objektivt, det er umulig. Men du kan se han som en helhet, som Töddel, og jeg vet, det er kjempevanskelig. For min del så ble det lettere å "se" da jeg gikk igjennom gamle filmer og bilder av han og snakket med venner om turene vi hadde tatt, og hvordan han var da, mot hvordan han var sommeren 07. Det er så lett å se seg blind på her og nå, og glemme hvordan han "egentlig" var.

..

Jeg er livredd for å gjøre noe forhastet, og jeg er livredd for å ikke høre på det han forteller meg. Blæh!

Håper virkelig jeg får vite mer hos veterinæren i morgen.

Jeg kjenner igjen den følelsen.

:ahappy:

Lykke til hos veterinæren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig med LivB her... Det er vel summen av symptomene som er skumle. At det er så mye!

Og dette med å sammenligne fra hvordan han har vært før, og hvordan han EGENTLIG er. Jeg fikk meg en god del vekkere der selv med Buffy... Da hu ikke kunne gå tur på mer enn 3km før hu la seg ned, så skjønte jeg litt mer liksom.

Men ut fra det du forteller så er det som sagt, ikke tvil om at det er noe som ikke er rett med Fnutten.

Ønsker deg masse lykke til hos veterinæren, og vit at du uansett gjør dte beste for Töddel.

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de symptomene du lister opp ville jeg tatt som tegn på smerte, desverre.. Og som LivB sier, summen av alt.

Flere av de har jeg sett endel på Lita, når hun er som mest plaget av ryggen sin...

Masse lykke til imorgen, skal tenke på dere :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...