Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny runde med Töddel


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Back in the saddle again... Og salen? Den er selvsagt sykdom.

Hjemme fra veterinæren nå. Töddel har haltet en stund, og det på tross av å bli holdt i ro. Tok et kjapt bilde av hoftene når han alikvel ble røntget for å se etter leke i magen hans. Töddel har svak HD på høyre side (bildet ble ikke sendt inn til NKK, men dette i følge meningene til et knippe mennesker jeg stoler på), med milde forkalkninger. Ikke noe som i følge bildet burde gi slike symptomer. Men man må jo se på hunden, ikke bildene, og hunden halter. Han har rævva bevegelser, han harehopper og han belaster høyre bakbein veldig lite både når han står og går og løper.

I tillegg har det framre forbeinet blitt verre igjen. Det er hovent, og splinten som såvidt kunne kjennes der inne, er nå blitt på størrelse med en liten ert. Mulig er "splinten" ufarlig arrdannelse? (For dere som ikke har lest om Tøddels skade, klikk her) Dette er liksom dette som bekymrer meg mest tror jeg. Jeg vet ikke helt opp eller ned akkurat nå.

Jeg skal være ærlig. Han har haltet en stund, og jeg har vel rett og slett bare latet som jeg ikke har sett det. Dere vet, fortreng fortreng. Men det har jo gnagd i meg, så jeg lånte penger og fikk oss til veterinæren. Så please ikke gi meg pepper for at jeg har brukt bikkja fysisk på tross av halting. Jeg tror jeg hadde gjort det samme igjen uansett.

Når det er sagt så har han haltet selv om han har blitt holdt i ro i ca en måned, og han er ikke bedre. Heller verre egentlig.

Sånn som jeg føler det nå:

Jeg ønsker ikke å behandle frambeinet noe mer. Både operasjon og amputasjon er inntil videre utelukket. Som jeg har sagt tidligere så er ikke dette en hund som skal begrenses, og begge alternativene vil jo bety det. En operasjon innebærer lang rekonvalens, hvor han evt hadde måttet gått på beroligende for å holde ham i ro. Jeg tror begge alternativer ville forminsket hans livskvalitet drastisk, det ønsker jeg rett og slett ikke gjøre. Å sette ham på en ny runde med antibiotika, kanskje bare med midlertidig virkning denen gangen også? Mens jeg må holde hunden i ro? Huff, jeg føler ikke at det blir riktig denne gangen. Vi forsøkte med antibiotika, og det fungerte tydeligvis ikke på sikt.

Nå blir det Rimadyl i ti dager for å se om han blir bedre. Blir han ikke det så blir det nye bilder bak for å se om forkalkningene har blitt verre siden sist, og for å se status på frambeinet. Blir han bedre av Rimadyl, så får man holde ham på det.

Jeg vil heller ta ham før han blir så dårlig at det går utover livskvaliteten hans. Han er så utrolig aktiv, så glad, så fysisk, så intens i alt han gjør og i alt han må få lov til å gjøre. Quoten hans i signaturen min er ganske beskrivende. Jeg får helt vondt i sjela av bare tanken på å skulle holde hunden i ro over lengre tid, og begrense ham.

Det føles bare mer rettferdig både ovenfor meg og hunden. Men blæh. Det er så himla vanskelig, og jeg er redd for at jeg er egoistisk. Jeg hater dette, og jeg hater å være hundeeier i dag.

Det pleide å være rekreasjon og terapi å ha hund. Akkurat i dag er det ikke moro i det hele tatt lengre. Ja, jeg vet jeg syter nå, og at det ikke fører noen vei i det hele tatt å være negativ. Men jeg gir meg selv dispensajon akkurat i dag. I løpet av de siste fire årene som hundeeier, har jeg tilsammen hatt frisk hund i type en måned. Tanken på å leve med en kronisk syk hund igjen gjør meg direkte utmattet, det er vanvittig slitsomt. Dere som har vært igjennom det vet hva jeg prater om. Jeg er lei av at hele hundeholdet blir basert på dårlig samvittighet, enten gjør jeg ikke nok ellers så gjør jeg altfor mye. Å hele tiden se etter symptomer, å skulle måle livskvalitet, og samtidig gjøre et tappert forsøk på å være objektiv og sørge for at man ikke går glipp av en sakte utvikling til det verre. Jeg er lei. Og veldig veldig trist.

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Uff, Mari! Det går jo liksom aldri ordentlig bra med dere. :blink:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, bortssett fra at jeg skjønner godt tankegangen din. Jeg kan ikke engang forestille meg hva du går igjennom. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men sender alle slags mulige lykketanker og -ønskinger, og håper det går over så fort som f*en. :wub:

Skrevet

Huff, Mari.. Har ingen gode råd jeg, ville bare sende en klem, en sånn holdeskikkeligrundtbamseklem :blink: Det hadde ihvertfall jeg trengt..

Det er grusomt å leve med en kronisk hund, ønsker dere masse lykke til, håper det løser seg!

Skrevet

:blink: Huff hva skal jeg s? F*en er det som faller først inn. Hadde tenkt å ringe deg i dag for å syte selv, kanskje jeg skal ringe deg likevel så kan vi syte litt begge to.

Livet som hundeeier suger.

Skrevet

Ånei Mari. Så leit.

Du har sikkert tenkt igjennom dette en million ganger og jeg forstår veldig godt dillemaet.

Rimadylen kan nok kjøpe deg ganske mye tid hvis han responderer bra på den.

Ellers er jeg enig med deg. Bedre med ett kortere kvalitetsliv enn ett liv i smerte eller tvungen ro.

Stakkars Töddel.

En stor trøsteklem :blink:

Skrevet

Ånei, det får da være måte på hvor mye problemer du skal ha da, Mari... :blink: Jeg har heller ingen gode råd, men vil ønske god bedring og lykke til! *trøsteklem*

Skrevet

Triste greier - men før du bestemmer deg for at nå er det slutt, så er det kanskje verdt det å få en "second opinion" av en annen veterinær?

Jeg husker jo at du skrev hvor du var hen først, og der har jeg hørt om behandling som ikke har vært... tilstrekkelig, kan man vel si, i to tilfeller der det ene nesten var rett før kroken på døra. Jeg vet ikke hvor du går nå, men når man eventuelt gjør det verste så er det greit å være helt sikker på at den "fremste ekspertisen" har sagt sitt også. Å vite at man har gjort alt som gjøres kan, hjelper faktisk.

Svak HD med svake forkalkninger "skal" vel normalt sett ikke gi slike utslag på en hund som later til å bygge muskler fint etc. Det kan jo være et resultat av feilbelastning på "alle fire" over tid, og at det har en sammenheng med forbeinet - og at det kanskje har vært mer smertefullt når du trodde han var bra? Eller så er det kanskje verre stelt enn bildet/den første tolkningen tydet på?

Skrevet

Uff, nå ble jeg fryktelig lei meg på dine vegne. Det er så urettferdig å måtte ta det valget, og det er fryktelig å leve med en kronisk syk hund- iallefall når du egentlig vet hva utfallet må bli. Gamlegutten min hadde svak HD på den ene siden, middels på den andre og ingen forkalkninger, og han var invalid fra 5 mnds alder, så som du sier, man må ikke se på grad men på hunden. En second opinion hadde kanskje vært greit, jeg vet ikke? Hos oss bekreftet vet.høgskolen bare det vi allerede visste. Skjønner godt at du ikke synes livet som hundeeier er så greit akkurat i dag, og jeg sender en stor trøsteklem, dette fortjener du iallefall ikke nå. Jeg håper rimadylen gir gode resultater, og at ting på mirakelvis ordner seg til det beste. Stor klem fra meg.

Skrevet

Dette kjente jeg så altfor godt igjen. Trist å lese.

Kjenner godt igjen resonnementet, følelser som svinger mellom håp og *******, samvittighet som gnager. Hvor vondt det er å se en lykkelig naiv hund glede seg over livet, og bli hemmet og plaget med smerter.

Råd har jeg nok dessverre ikke, men jeg tror jeg støtter resonnementet ditt, om jeg ikke har lest helt feil. Smertestillende så lenge det ser ut til å fungere helt greit og la bikkja leve livet mens den ennå orker det! Jeg tror han "forteller" når han har fått nok.

Du har ihvertfall full medfølelse herfra..

Skrevet

Jeg har ingen gode råd å gi, men jeg vil bare si at jeg har virkelig medfølelse med deg når det gjelder hunder og sjukdom. Jeg skjønner ikke hvorfor i alle dager det skal være så blodig urettferdig at noen ender opp med "alle" de kronisk syke hundene mens andre får hund etter hund hvor ingen av dem har noen form for helseproblemer.

Som sagt, gode råd har jeg ikke, men en trøsteklem skal du få. :blink: Selv om det ikke hjelper det grann, dessverre.

Skrevet

Jeg er sannsynligvis helt ute på jordet nå, men dere har sjekket sånne helt enkle ting som støle muskler eller låsninger i skjelettet, eller? Jeg bare tenkte at med så mange skader som han har hatt så er det jo fort gjort at noen muskler blir overbelastet mens andre blir lite brukt, og da er det jo veldig fort gjort å pådra seg noe når han blir satt i trening igjen. Ser du har forsøkt å holde ham i ro uten at det har hjulpet noe. Det tyder kanskje på at det ikke er musklene som er problemet, men kanskje er det en kraftig låsning i ryggen eller noe? Den teorien forklarer selvsagt ikke "greia" i forbeinet, men om han avlaster forbeinet vil jo det være med på å forverre "hva det nå er" i bakparten. Men som sagt antar jeg at du allerede har utelukket slike ting?

Lykke til!!

Skrevet

Takk for sympati erklæringer folkens! Det hjelper. :lol:

Dere er fine. :)

Akela: Jeg får ta stilling til en second opinion når jeg får se bildene av frambeinet. Det skal uansett ikke settes igang noen dramatiske eller langvarige behandlingstiltak der. Det er jeg ganske fast bestemt på.

Petra: Han har tidligere hatt låsninger i ryggen pga feilbelastning, gikk til behandling hos kiropraktor og ble friskmeldt. Men han haltet både før og etter låsningene tror jeg. Han er muligens litt slapp i høyre kne sier veterinæren, men det er ingen tegn til korsbåndsskader eller no sånt. Han løfter høyre kne dårlig, og subber litt med det når han går inne.

Kanskje det er en strekk eller støl musklatur. Men da burde han vel ha blitt bedre etter en måned med ro?

Uansett er det ikke haltingen bak jeg er mest bekymret over nå. Det kan i verste fall smertebehandles, og i beste fall kureres.

Inne er han blitt veldig urolig, men jeg vet ikke om det er fordi han har blitt holdt i ro såpass lenge eller om han har vondt/ubehag. Han sutrer og bærer seg, går mye rundt, og får ikke helt til å slå seg til ro. Han så å si tigger om å gjøre noe konstant, og hopper opp og skal være med ved den minste mulighet.

Skrevet

Hvor mye av dette tror dere jeg skal tolke som at gutten har vondt?

Dette er ting som har dukket opp den siste måneden.

* Kløe

* Furunkler histen og pisten. (på rare plasser forøvrig. Låret, ballene, albuen, magen og ankelen.)

* tidvise stress symptomer. Jage halen, utålmodighet (mer enn vanlig), pesing, problemer med å roe seg ned. Ekstremt søkende til meg, skal ligge inntil og oppe, dytter og maser, rauter litt.

* dårlig ånde

* hale som henger

Bakparten er verre enn aldri før i dag. Stiv, subbete og vraltende. Jeg har aldri vært flint til å se halting på fronten, så jeg vet ikke om han halter det. Ikke påfallende iallefall.

Han får 150 gr Rimadyl fordelt på to ganger, men ingenting av det ovenstående er registrerte bivirkninger. Rimadyl har ikke hatt virkning på haltingen bak.

Ved berøring viser han ikke så mye tegn til smerte. Stiv når han tøyes og bøyes i bakparten, men ingen direkte/typisk tegn til at han får vondt.

Så hvor mye av dette tror dere kan være tilfeldigheter?

Jeg trenger objektive meninger her, for jeg stoler ikke et døyt på meg selv og det driver meg litt til vanvidd. Ser jeg for mye etter ting? Ser jeg for lite etter ting? Hva er reelt, og hva er innbilt? Disse tingene er ihvertfall håndfaste. :ahappy:

Vi har ny time hos veterinæren i morgen for røntgenbilder.

Skrevet

Som jeg skrev så er dette ting som har dukket opp den siste måneden.

Han har nok haltet mye lengre enn det. Jeg ville bare ikke se det.

Aktiviteten/mosjonen er økt i det siste, men uten forbedring i symptomene jeg skriver om. Han får selvsagt ikke like mye aktivitet som han burde.

Skrevet

Skal jeg bare svare ut i fra symptomene du lister opp vil jeg si at Töddel tydeligvis ikke er frisk.

Men skal jeg svare fra egen erfaring med kronisk syk hund var det ikke alle de små symptomene som plaget meg, det var summen av alle symptomene.

Det er mulig jeg svarer på siden av det du spør om, men har han det greit? Greit nok? Eller er ikke "greit nok" greit.. om du skjønner. :ahappy:

Skrevet
Skal jeg bare svare ut i fra symptomene du lister opp vil jeg si at Töddel tydeligvis ikke er frisk.

Men skal jeg svare fra egen erfaring med kronisk syk hund var det ikke alle de små symptomene som plaget meg, det var summen av alle symptomene.

Nei, han er ikke frisk. (Pokker, det er like før jeg begynner å grine bare av å skrive det.)

Og det du skriver er helt riktig, et godt råd, og veldig viktig. Jeg må se på hele hunden. Det er liksom det jeg prøver å gjøre. Om det bare var like enkelt i praksis! :ahappy:

Det er mulig jeg svarer på siden av det du spør om, men har han det greit?

Tja.

Greit nok?

Nei. Dette er ikke aktuelt på sikt.

Eller er ikke "greit nok" greit.. om du skjønner. :ahappy:

Nope, det er ikke greit. Og ja, jeg skjønner.

Jeg er livredd for å gjøre noe forhastet, og jeg er livredd for å ikke høre på det han forteller meg. Blæh!

Håper virkelig jeg får vite mer hos veterinæren i morgen.

Skrevet
Nei, han er ikke frisk. (Pokker, det er like før jeg begynner å grine bare av å skrive det.)

Og det du skriver er helt riktig, et godt råd, og veldig viktig. Jeg må se på hele hunden. Det er liksom det jeg prøver å gjøre. Om det bare var like enkelt i praksis! :ahappy:

Det går ikke ann å se hunden sin objektivt, det er umulig. Men du kan se han som en helhet, som Töddel, og jeg vet, det er kjempevanskelig. For min del så ble det lettere å "se" da jeg gikk igjennom gamle filmer og bilder av han og snakket med venner om turene vi hadde tatt, og hvordan han var da, mot hvordan han var sommeren 07. Det er så lett å se seg blind på her og nå, og glemme hvordan han "egentlig" var.

..

Jeg er livredd for å gjøre noe forhastet, og jeg er livredd for å ikke høre på det han forteller meg. Blæh!

Håper virkelig jeg får vite mer hos veterinæren i morgen.

Jeg kjenner igjen den følelsen.

:ahappy:

Lykke til hos veterinæren!

Skrevet

Jeg blir fysisk kvalm og får frysninger av det du skriver. Så det er helt klart noe der. :ahappy:

Takk for lykkeønskninger og klem!

Skrevet

Må si meg enig med LivB her... Det er vel summen av symptomene som er skumle. At det er så mye!

Og dette med å sammenligne fra hvordan han har vært før, og hvordan han EGENTLIG er. Jeg fikk meg en god del vekkere der selv med Buffy... Da hu ikke kunne gå tur på mer enn 3km før hu la seg ned, så skjønte jeg litt mer liksom.

Men ut fra det du forteller så er det som sagt, ikke tvil om at det er noe som ikke er rett med Fnutten.

Ønsker deg masse lykke til hos veterinæren, og vit at du uansett gjør dte beste for Töddel.

*klem*

Skrevet

Alle de symptomene du lister opp ville jeg tatt som tegn på smerte, desverre.. Og som LivB sier, summen av alt.

Flere av de har jeg sett endel på Lita, når hun er som mest plaget av ryggen sin...

Masse lykke til imorgen, skal tenke på dere :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...