Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjeting Mphfffffff...


Boubou

Recommended Posts

Skrevet

Her har dere et sammendrag av helgen min:

Fredag kveld sitter vi og skal se på Norske Talenter, lille snuppa mi og jeg, mens dyra styrer nede i 1. etasje, da det ringer på: Snill nabodame som lett flirende forteller at et stk kanin og et stk hund er observert ute på vift i gata :icon_redface: Kaos vidunderbarn på 6 måneder har visst lært seg å åpne dører. Skrekk og gru. Hva GJØR vi nå?

Vi roper på Kaos, som kommer som en lydihetschampion av rang, som et olja lyn fra enden av gata og til mammas fot. YES!Men kaninen? Inkallingen er ikke på topp der i gården, for å si det sånn :P

Men har man et vidunderbarn er det bare å gi ham utfordringer, ikke sant? Så jeg sier: "Kaos: Hente Rømme" (Han kan hente småting, papirlapper, leker og sånt... av og til i hvert fall...). Bikkja av gårde og til å jage kaninen hjemover, fint unna boden hvor hun liker å gjemme seg under, en liten runde bak huset måtte han før han fikk styr på henne, men så, rett inn døra og i mål, liten hvit pels og stor gyllen lurv :P Og inne, helt rolig begge to, som om ingenting var skjedd. HERLIG!!

Vi testet det ut tre ganger i helgen, (første gang under frokosten lørdag, da det med å låse dører ennå ikke hadde blitt rutine og de sannelig hadde stukket av igjen), når ikke det var noen lekende unger eller andre turgåere i nærheten, og det blir bare bedre og bedre for hver gang.

Så, Jeg trenger ikke lenger ha dårlig samvittighet for

a) at bikkja ikke får gjete

b) at kaninen ikke får være ute og løpe fritt

Det eneste aberet er vel at kaninen kommer til å lære seg å løpe rett inn når hun forstår at hun ikke har sjans mot en hund (Hun fikk seg litt av et renomme og navnet Rømme i fjor sommer da vi stakkars klumsete mennesker prøvde å få henne inn...), Men hun er smart, utholdende og nokså rampete, så slett ikke umulig at det her blir en Win-Win situasjon :rolleyes:

Festlige dyra. (Får gjeterhunder være løse under båndtvangen? :P )

Skrevet
:icon_redface: Hunder på jobb er vel unntatt fra båndtvangen tror jeg..! :P

PERFEKT! :P

Men seriøst, Ikke en fillekatte, ikke et dødt dyr, INGENTING hadde fått bikkja vekk fra "jobben" sin da. Herlig å se. Han var så stolt også, skikkelig stor og flott og kry gutt :P

Skrevet

Hahaha, så praktisk. Eneste jeg håper er at kaninen er vant til å ha løpende hunder etter seg? Kaniner er byttedyr vet du, og de fleste kaniner syns ikke det er noe morsomt å bli jaget (gjetet) .. De blir nok ganske stressa med mindre de kjenner hunden godt fra førav kan jeg se for meg?

Skrevet
Hahaha, så praktisk. Eneste jeg håper er at kaninen er vant til å ha løpende hunder etter seg? Kaniner er byttedyr vet du, og de fleste kaniner syns ikke det er noe morsomt å bli jaget (gjetet) .. De blir nok ganske stressa med mindre de kjenner hunden godt fra førav kan jeg se for meg?

De leker sammen i stua dagen lang (ikke hele dagen, for Kaos kan stresse og mase såpass at de ikke får være alene sammen), og det er like ofte kaninen som tar initiativet som hunden, nå... Hun er jo eldre enn ham og var her da Kaos kom til oss, så hun har hans nesegruse beundring. Han ber fortvilet om oppmerksomhet og blir helt knust når hun ikke gidder leke - og hun er en fornuftig frøken som kommer tuslende om kvelden for å legge seg inntil og kose, når slaktet av en pels er sliten og ikke vil leke lenger... Ville nok ikke latt dem leke "fritt" ute, ikke ennå i alle fall, da må det gå gradvis og hun må ha flere steder å gjemme seg, men inne er de som sagt perlevenner. De er faktisk så gode venner at enkelte har ymtet frampå om at hvis vi ikke passer på ender vi opp med et kull "harahunder"... :D

Så hun er ikke mer stressa enn at hun er rolig og avslappet idet de kommer inn av døra, litt stress er det nok mens de løper, men fra mitt synspunkt er det tross alt bedre enn å sitte innesperret og få hoppe litt på 1x1 m en gang i blant, og dø av hjertestans som følge av fedme - eller gå i bånd :D ikke egentlig noe for kaniner, er det?

Så jeg tror det er en win-win, ja :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...