Gå til innhold
Hundesonen.no

To gode venner.


Ricco

Recommended Posts

Skrevet

Er bare nødt å legge inn noen bilder av Alexis og Soniq. Utrolig å tenke på at dette er en katt som var redd hunder etter en rekke vonde opplevelser hos forrige eier, og at dette er en hund som hatet katter da vi overtok henne i fjor...

012-1.jpg

007-2.jpg

002-1.jpg

005-2.jpg

010-3.jpg

Hva annet kan eg seie enn at det er en utrolig god følelse å vite at det går ann å snu vonde opplevelser til noe positivt om man tar tiden til hjelp. :whistle:

Skrevet

Så rørende. :icon_redface: Kan du ikke fortelle litt mer.... Det er så herlig med historier der det går bra til slutt. :P

Skrevet
Så rørende. :icon_redface: Kan du ikke fortelle litt mer.... Det er så herlig med historier der det går bra til slutt. :P

Joda visst kan jeg det!

Vi fikk pus da han var litt over 2 år gammel. Han hadde da bodd hos noen som hadde hund, og denne hunden hadde det som sport å jage pus kvar gang han kom inn på eiendommen. Eigerene gjorde ikke noe for å stoppe dette, dei lot berre hunden holde på. Då vi overtok han hadde vi en annen hund enn den vi har i dag, og han var vandt til katt fra før. Pus bodde den første uka på vaskerommet, etterkvart så lot vi døren der stå åpen så han fikk komme og gå som han ville og fikk bruke den tiden han trengte på å bli trygg på hunden.

Dei to vart og gode venner, og da hunden døde, så leita pus både inne og ute etter han.

Da vi fikk Alexis i fjor, var ho ikkje hverken vandt til eller likte katter. Men med masse tolmodighet og med å være "på hugget" hele tiden så klarte vi å snu det heldigvis. Hadde jo og den fordelen at pus nå var vandt til hund og at han er trygg på at vi passer på.

Og i dag kan dei ete frå samme skål, ligger på samme seng, er ute på eiendommen ilag, kort sagt så er dei helt trygge på kvarandre.

Og det er utrulig godt å kunne ha ett sånt dyrehold. :P

Skrevet
Så koselig. Dere må være noen sanne dyrevenner... :icon_redface:

Takk for det, vi gjer så godt vi kan. :P Skal være snar å gi min mor og far mye av æren, eg vaks opp i en heim med hund og katt og fikk masse lærdom fra dei.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hund først,katt etterpå... kjekt når de er gode venner,eller ved å gå forsiktig frem at de blir gode venner...

Vi er egentlig ikke kattemennesker,men vi liker dem og synes det er trivelig å ha en katt i sofaen eller vinduskarmen og som ligger å hopper rundt litt etter hundehaler osv...

Vi har nok bare latt ting svirre å gå seg til uten noe spesielt dill..Det har aldri gått galt..

Har forresten hatt katt først og hun etterpå også,hehe..for vi har jo flere/hatt flere..

Fint at Schæferen og katten er gode venner da...Jeg fikk akitaen min til å venne seg til katter og kaniner som var mine,samme med Schæferen jeg passet som liten..den ville ta ALT som ikke var mitt utenom...men kaninen min fikk jeg ha ifred..heheh..Kult med dyr!!

Skrevet

Fordi noen vi kjenner skal få hund og de har en katt som har lett for og bite.

Og da lurte de på hvordan det kanskje ville gå og sandt. Noen som har en katt som

er litt imot hunder og har skaffet seg hund. Noen tips ?

Skrevet

Så fin historie, det er alltid like koselig å høre om forskjellige dyrearter som er venner, spesielt katter og hunder. :wub:

Eldstekatten vår var 3 år gammel da hunden kom i hus, og da var hun drektig med kattunger. Kattungene kom en måned etter at hunden kom. En av kattungene beholdt vi. Nå er det litt over ett år siden, og dyrene er sånn passe gode venner. Kattene er litt skeptiske og tåler ikke så mye av brultingen til hunden, men av og til kan de plutselig finne på å sove ved siden av hverandre. :lol:

Min erfaring er at det viktigste er å sørge for at katten får være i fred når den ønsker det (våre har kjøkkenet for seg selv, så de får spise i fred osv), og å gi den tid til å tilpasse seg. Hvis katten har lett for å bite ville jeg passet VELDIG godt på den første tiden...

Skrevet

Så utruli søte;D har jort noe lignande sjøl med hunden og marsvinet mitt. Nå kan Kaiza ligga med Figo (marsvinet) mellom beinå i mange timar uten å røra seg. Men eg går aldri fra di aleina, siden det er jo rovdyr og byttedyr. Og det er ikke noe gale med Kaiza sine instinkter for det marvinet eg hadde før fekk nå kjørt seg på plenen med Kaiza i helane. Var ikke så kjekt det heller men med detta går det nå fint;)

Skrevet

Så skjønne :wub:

Alltid koselig å lese sånne fine historier med gode slutter.

Vi hadde 5katter da vi fikk vår første hund sammen.

Det gikk også veldig bra, men måtte jo ha litt tilvenningstid ja.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
×
×
  • Opprett ny...