Gå til innhold
Hundesonen.no

To gode venner.


Ricco

Recommended Posts

Er bare nødt å legge inn noen bilder av Alexis og Soniq. Utrolig å tenke på at dette er en katt som var redd hunder etter en rekke vonde opplevelser hos forrige eier, og at dette er en hund som hatet katter da vi overtok henne i fjor...

012-1.jpg

007-2.jpg

002-1.jpg

005-2.jpg

010-3.jpg

Hva annet kan eg seie enn at det er en utrolig god følelse å vite at det går ann å snu vonde opplevelser til noe positivt om man tar tiden til hjelp. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rørende. :icon_redface: Kan du ikke fortelle litt mer.... Det er så herlig med historier der det går bra til slutt. :P

Joda visst kan jeg det!

Vi fikk pus da han var litt over 2 år gammel. Han hadde da bodd hos noen som hadde hund, og denne hunden hadde det som sport å jage pus kvar gang han kom inn på eiendommen. Eigerene gjorde ikke noe for å stoppe dette, dei lot berre hunden holde på. Då vi overtok han hadde vi en annen hund enn den vi har i dag, og han var vandt til katt fra før. Pus bodde den første uka på vaskerommet, etterkvart så lot vi døren der stå åpen så han fikk komme og gå som han ville og fikk bruke den tiden han trengte på å bli trygg på hunden.

Dei to vart og gode venner, og da hunden døde, så leita pus både inne og ute etter han.

Da vi fikk Alexis i fjor, var ho ikkje hverken vandt til eller likte katter. Men med masse tolmodighet og med å være "på hugget" hele tiden så klarte vi å snu det heldigvis. Hadde jo og den fordelen at pus nå var vandt til hund og at han er trygg på at vi passer på.

Og i dag kan dei ete frå samme skål, ligger på samme seng, er ute på eiendommen ilag, kort sagt så er dei helt trygge på kvarandre.

Og det er utrulig godt å kunne ha ett sånt dyrehold. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig. Dere må være noen sanne dyrevenner... :icon_redface:

Takk for det, vi gjer så godt vi kan. :P Skal være snar å gi min mor og far mye av æren, eg vaks opp i en heim med hund og katt og fikk masse lærdom fra dei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hund først,katt etterpå... kjekt når de er gode venner,eller ved å gå forsiktig frem at de blir gode venner...

Vi er egentlig ikke kattemennesker,men vi liker dem og synes det er trivelig å ha en katt i sofaen eller vinduskarmen og som ligger å hopper rundt litt etter hundehaler osv...

Vi har nok bare latt ting svirre å gå seg til uten noe spesielt dill..Det har aldri gått galt..

Har forresten hatt katt først og hun etterpå også,hehe..for vi har jo flere/hatt flere..

Fint at Schæferen og katten er gode venner da...Jeg fikk akitaen min til å venne seg til katter og kaniner som var mine,samme med Schæferen jeg passet som liten..den ville ta ALT som ikke var mitt utenom...men kaninen min fikk jeg ha ifred..heheh..Kult med dyr!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin historie, det er alltid like koselig å høre om forskjellige dyrearter som er venner, spesielt katter og hunder. :wub:

Eldstekatten vår var 3 år gammel da hunden kom i hus, og da var hun drektig med kattunger. Kattungene kom en måned etter at hunden kom. En av kattungene beholdt vi. Nå er det litt over ett år siden, og dyrene er sånn passe gode venner. Kattene er litt skeptiske og tåler ikke så mye av brultingen til hunden, men av og til kan de plutselig finne på å sove ved siden av hverandre. :lol:

Min erfaring er at det viktigste er å sørge for at katten får være i fred når den ønsker det (våre har kjøkkenet for seg selv, så de får spise i fred osv), og å gi den tid til å tilpasse seg. Hvis katten har lett for å bite ville jeg passet VELDIG godt på den første tiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utruli søte;D har jort noe lignande sjøl med hunden og marsvinet mitt. Nå kan Kaiza ligga med Figo (marsvinet) mellom beinå i mange timar uten å røra seg. Men eg går aldri fra di aleina, siden det er jo rovdyr og byttedyr. Og det er ikke noe gale med Kaiza sine instinkter for det marvinet eg hadde før fekk nå kjørt seg på plenen med Kaiza i helane. Var ikke så kjekt det heller men med detta går det nå fint;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skjønne :wub:

Alltid koselig å lese sånne fine historier med gode slutter.

Vi hadde 5katter da vi fikk vår første hund sammen.

Det gikk også veldig bra, men måtte jo ha litt tilvenningstid ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...