Gå til innhold
Hundesonen.no

To gode venner.


Ricco

Recommended Posts

Er bare nødt å legge inn noen bilder av Alexis og Soniq. Utrolig å tenke på at dette er en katt som var redd hunder etter en rekke vonde opplevelser hos forrige eier, og at dette er en hund som hatet katter da vi overtok henne i fjor...

012-1.jpg

007-2.jpg

002-1.jpg

005-2.jpg

010-3.jpg

Hva annet kan eg seie enn at det er en utrolig god følelse å vite at det går ann å snu vonde opplevelser til noe positivt om man tar tiden til hjelp. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rørende. :icon_redface: Kan du ikke fortelle litt mer.... Det er så herlig med historier der det går bra til slutt. :P

Joda visst kan jeg det!

Vi fikk pus da han var litt over 2 år gammel. Han hadde da bodd hos noen som hadde hund, og denne hunden hadde det som sport å jage pus kvar gang han kom inn på eiendommen. Eigerene gjorde ikke noe for å stoppe dette, dei lot berre hunden holde på. Då vi overtok han hadde vi en annen hund enn den vi har i dag, og han var vandt til katt fra før. Pus bodde den første uka på vaskerommet, etterkvart så lot vi døren der stå åpen så han fikk komme og gå som han ville og fikk bruke den tiden han trengte på å bli trygg på hunden.

Dei to vart og gode venner, og da hunden døde, så leita pus både inne og ute etter han.

Da vi fikk Alexis i fjor, var ho ikkje hverken vandt til eller likte katter. Men med masse tolmodighet og med å være "på hugget" hele tiden så klarte vi å snu det heldigvis. Hadde jo og den fordelen at pus nå var vandt til hund og at han er trygg på at vi passer på.

Og i dag kan dei ete frå samme skål, ligger på samme seng, er ute på eiendommen ilag, kort sagt så er dei helt trygge på kvarandre.

Og det er utrulig godt å kunne ha ett sånt dyrehold. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig. Dere må være noen sanne dyrevenner... :icon_redface:

Takk for det, vi gjer så godt vi kan. :P Skal være snar å gi min mor og far mye av æren, eg vaks opp i en heim med hund og katt og fikk masse lærdom fra dei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hund først,katt etterpå... kjekt når de er gode venner,eller ved å gå forsiktig frem at de blir gode venner...

Vi er egentlig ikke kattemennesker,men vi liker dem og synes det er trivelig å ha en katt i sofaen eller vinduskarmen og som ligger å hopper rundt litt etter hundehaler osv...

Vi har nok bare latt ting svirre å gå seg til uten noe spesielt dill..Det har aldri gått galt..

Har forresten hatt katt først og hun etterpå også,hehe..for vi har jo flere/hatt flere..

Fint at Schæferen og katten er gode venner da...Jeg fikk akitaen min til å venne seg til katter og kaniner som var mine,samme med Schæferen jeg passet som liten..den ville ta ALT som ikke var mitt utenom...men kaninen min fikk jeg ha ifred..heheh..Kult med dyr!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin historie, det er alltid like koselig å høre om forskjellige dyrearter som er venner, spesielt katter og hunder. :wub:

Eldstekatten vår var 3 år gammel da hunden kom i hus, og da var hun drektig med kattunger. Kattungene kom en måned etter at hunden kom. En av kattungene beholdt vi. Nå er det litt over ett år siden, og dyrene er sånn passe gode venner. Kattene er litt skeptiske og tåler ikke så mye av brultingen til hunden, men av og til kan de plutselig finne på å sove ved siden av hverandre. :lol:

Min erfaring er at det viktigste er å sørge for at katten får være i fred når den ønsker det (våre har kjøkkenet for seg selv, så de får spise i fred osv), og å gi den tid til å tilpasse seg. Hvis katten har lett for å bite ville jeg passet VELDIG godt på den første tiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utruli søte;D har jort noe lignande sjøl med hunden og marsvinet mitt. Nå kan Kaiza ligga med Figo (marsvinet) mellom beinå i mange timar uten å røra seg. Men eg går aldri fra di aleina, siden det er jo rovdyr og byttedyr. Og det er ikke noe gale med Kaiza sine instinkter for det marvinet eg hadde før fekk nå kjørt seg på plenen med Kaiza i helane. Var ikke så kjekt det heller men med detta går det nå fint;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skjønne :wub:

Alltid koselig å lese sånne fine historier med gode slutter.

Vi hadde 5katter da vi fikk vår første hund sammen.

Det gikk også veldig bra, men måtte jo ha litt tilvenningstid ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...