Jump to content
Hundesonen.no

To gode venner.


Ricco

Recommended Posts

Posted

Er bare nødt å legge inn noen bilder av Alexis og Soniq. Utrolig å tenke på at dette er en katt som var redd hunder etter en rekke vonde opplevelser hos forrige eier, og at dette er en hund som hatet katter da vi overtok henne i fjor...

012-1.jpg

007-2.jpg

002-1.jpg

005-2.jpg

010-3.jpg

Hva annet kan eg seie enn at det er en utrolig god følelse å vite at det går ann å snu vonde opplevelser til noe positivt om man tar tiden til hjelp. :whistle:

Posted

Så rørende. :icon_redface: Kan du ikke fortelle litt mer.... Det er så herlig med historier der det går bra til slutt. :P

Posted
Så rørende. :icon_redface: Kan du ikke fortelle litt mer.... Det er så herlig med historier der det går bra til slutt. :P

Joda visst kan jeg det!

Vi fikk pus da han var litt over 2 år gammel. Han hadde da bodd hos noen som hadde hund, og denne hunden hadde det som sport å jage pus kvar gang han kom inn på eiendommen. Eigerene gjorde ikke noe for å stoppe dette, dei lot berre hunden holde på. Då vi overtok han hadde vi en annen hund enn den vi har i dag, og han var vandt til katt fra før. Pus bodde den første uka på vaskerommet, etterkvart så lot vi døren der stå åpen så han fikk komme og gå som han ville og fikk bruke den tiden han trengte på å bli trygg på hunden.

Dei to vart og gode venner, og da hunden døde, så leita pus både inne og ute etter han.

Da vi fikk Alexis i fjor, var ho ikkje hverken vandt til eller likte katter. Men med masse tolmodighet og med å være "på hugget" hele tiden så klarte vi å snu det heldigvis. Hadde jo og den fordelen at pus nå var vandt til hund og at han er trygg på at vi passer på.

Og i dag kan dei ete frå samme skål, ligger på samme seng, er ute på eiendommen ilag, kort sagt så er dei helt trygge på kvarandre.

Og det er utrulig godt å kunne ha ett sånt dyrehold. :P

Posted
Så koselig. Dere må være noen sanne dyrevenner... :icon_redface:

Takk for det, vi gjer så godt vi kan. :P Skal være snar å gi min mor og far mye av æren, eg vaks opp i en heim med hund og katt og fikk masse lærdom fra dei.

  • 3 weeks later...
Posted

Hund først,katt etterpå... kjekt når de er gode venner,eller ved å gå forsiktig frem at de blir gode venner...

Vi er egentlig ikke kattemennesker,men vi liker dem og synes det er trivelig å ha en katt i sofaen eller vinduskarmen og som ligger å hopper rundt litt etter hundehaler osv...

Vi har nok bare latt ting svirre å gå seg til uten noe spesielt dill..Det har aldri gått galt..

Har forresten hatt katt først og hun etterpå også,hehe..for vi har jo flere/hatt flere..

Fint at Schæferen og katten er gode venner da...Jeg fikk akitaen min til å venne seg til katter og kaniner som var mine,samme med Schæferen jeg passet som liten..den ville ta ALT som ikke var mitt utenom...men kaninen min fikk jeg ha ifred..heheh..Kult med dyr!!

Posted

Fordi noen vi kjenner skal få hund og de har en katt som har lett for og bite.

Og da lurte de på hvordan det kanskje ville gå og sandt. Noen som har en katt som

er litt imot hunder og har skaffet seg hund. Noen tips ?

Posted

Så fin historie, det er alltid like koselig å høre om forskjellige dyrearter som er venner, spesielt katter og hunder. :wub:

Eldstekatten vår var 3 år gammel da hunden kom i hus, og da var hun drektig med kattunger. Kattungene kom en måned etter at hunden kom. En av kattungene beholdt vi. Nå er det litt over ett år siden, og dyrene er sånn passe gode venner. Kattene er litt skeptiske og tåler ikke så mye av brultingen til hunden, men av og til kan de plutselig finne på å sove ved siden av hverandre. :lol:

Min erfaring er at det viktigste er å sørge for at katten får være i fred når den ønsker det (våre har kjøkkenet for seg selv, så de får spise i fred osv), og å gi den tid til å tilpasse seg. Hvis katten har lett for å bite ville jeg passet VELDIG godt på den første tiden...

Posted

Så utruli søte;D har jort noe lignande sjøl med hunden og marsvinet mitt. Nå kan Kaiza ligga med Figo (marsvinet) mellom beinå i mange timar uten å røra seg. Men eg går aldri fra di aleina, siden det er jo rovdyr og byttedyr. Og det er ikke noe gale med Kaiza sine instinkter for det marvinet eg hadde før fekk nå kjørt seg på plenen med Kaiza i helane. Var ikke så kjekt det heller men med detta går det nå fint;)

Posted

Så skjønne :wub:

Alltid koselig å lese sånne fine historier med gode slutter.

Vi hadde 5katter da vi fikk vår første hund sammen.

Det gikk også veldig bra, men måtte jo ha litt tilvenningstid ja.

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...