Gå til innhold
Hundesonen.no

Charliebass


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Fryktinngydende stort hode, kraftige kjever, kritthvite skarpe tenner, svulmende muskler og med verdens minste hund inni. Charliebass er to kilo hund i en tredvekilos pakning, og en ytterst sjarmerende en.

Pingla, Pateticum, Guttebass, Rosinen, Sørgmodigheten og Herr Tristesen. Kjært barn har mange navn, og Charlie er særdeles kjær.

Charlie bærer verdens elendighet på sine skuldre, det meste er vondt, trist, elendig, forferdelig og deprimerende. Får han kjeft (som på det sterkeste består av et kremt) går verden faktisk under. Virkelig. Det er et overtramp uten like på hans sarte sjel og legeme, og etterfølges av enten skyldfølelsen fra ******* eller krampelatteren fra himmelen for kjeftgiveren. For en ting er sikkert, og det er at det er synd på Charlie. Veldig synd på ham, og alltid synd på ham.

En liten guttebass lærer nemlig fort at man får alt fra mat, kos, klapp og klem når man setter på seg "la meg slippe all denne lidelsen"-blikket.

Livet flyter forbi i et bedagelig tempo for Charlie, hvis det ikke er spiselig eller mykt å ligge på så kan det egentlig være helt det samme. Han er redd for støvsugeren, skvetter av det meste som rører på seg og det meste som ikke rører på seg. Bitepølsa er han lei av etter to røkk, og skal du på død og liv kaste den forbaska leika så kan du hente den sjæl gitt.

Det eneste han våkner litt til live for er kattepusen, men han blir fort lei der også, så da pisser han på et tre i stedet.. Charlie er rett og slett en patetisk unnskyldning av en kamphund.

Ååh.. Se hvilken fantastisk mat du spiser da! Jeg blir foret på papp og gråstein jeg, og har aldri smakt slike gaver fra oven. Men det er jo ikke så rart. Jeg fortjener ikke slikt, jeg som bare er en ussel og utmagret bakgårdsbastard uten verdi. Kos deg med maten din du. Jeg skal forsøke så godt jeg kan å ikke belemre deg med min eksistens.

2426587316_84c792edcf_o.jpg

OMG! He totally has a dandelion stuck in his forehead cleavage!

2389293057_70676baaa8_o.jpg

Skuende. Undrende. Tenkende. Vakuum.

2390124910_00839613af_o.jpg

2389292795_729ce197d9_o.jpg

Varre mat at du sa du hadde atte sarru??

2389292355_334993dc06_o.jpg

Ja, vi ler av ham ofte.

1829024280_7ce089b702.jpg

Whoa! Så høyr oppe har jeg ikke vært siden kattejakta i 2004!

2312745894_7bd43ac8b4_o.jpg

2312746726_aa6c852c81_o.jpg

Hvis du titter veldig nøye, så kan du skimte sjelen hans.

2311937143_2652d76679_o.jpg

  • Svar 164
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Du har rett, han ser konstant trist ut. *Ler*

Ser ut til å være en herlig gutt, og jeg synes at han hadde en flott farge :whistle:

Skrevet

Åååååhåhåhåhåååååå :whistle:

Jeg skal komme og lette deg fra alle lidelser jeg, Charlie! Bli med meg hjem og sov i den gigantiske sengen hele dagen kun avbrutt av pølsespising og kattejaging! Jeg skal ikke torturere deg med lekekasting, jeg. :whistle::lol:

Guest Just me!!
Skrevet

Å herregud.. Skulle **** meg ikke gått inn her. :icon_redface:

Den PENESTE bikkja jeg noensinne har sett, Mari! Sånn seriøst. Elsker rasen, fargen og t.o.m navnet. Ææh! Nå er jeg så grisesjalu at det ikke går ann. Jeg vil ha en Charlie-kopi. :closedeyes:

Skrevet

Tak alle sammen! Charlie har krøpet inn i hjerterota mi, og der skal han selvsagt bli. Så det er hyggelig å høre at han er generelt likt av likesinnede hundeentusiaster. :o

Næmmen, har'n begynt å få gråbart også? :D

Ja! Harru hørt på makan?? Jeg liker det ikke, for jeg og sambo har bestemt at han skal bli 106 år gammel. Så vi synes gråbarten er litt prematur...

Er det en amstaff ? :( Alle snakker om at de er så 'skummle' hunder, men denne karen ser det ikke ut som det er så mye vondt i :D

:o Det er vel stygt å le... Men tanken på at Charlie er farlig er rett og slett bare komisk. :D Det finnes ikke vondt i den bikkja.

Men det er vel en forbannelse å være pen også? Stakkars, stakkars :(

:( Nettopp! Der fikk du sagt det... sier Charliebass. Og blafrer med øyenvippene i håp om mat og sympati.

Å herregud.. Skulle **** meg ikke gått inn her. :(

Den PENESTE bikkja jeg noensinne har sett, Mari! Sånn seriøst. Elsker rasen, fargen og t.o.m navnet. Ææh! Nå er jeg så grisesjalu at det ikke går ann. Jeg vil ha en Charlie-kopi. :closedeyes:

Og akkurat der ble du min favorittposter på dyresonen. :o

Skrevet

:D Fantastisk flott. Og muskuløs!! Og, heldige meg har truffet han IRL, og han ER fantastisk...

savne min gamle, gode, søte amstaff-frøken :D

Skrevet
:D Fantastisk flott. Og muskuløs! Og, heldige meg har truffet han IRL, og han ER fantastisk...

Ja, han har gått ned (en god!) del side du så ham sist, og kommet seg litt i form. Noe som ikke er kjempeenkelt med en hund som Charlie som helst vil sofaligge. :(

savne min gamle, gode, søte amstaff-frøken :D

Og det skjønner jeg veldig veldig veldig godt. Jeg savner min lille gode fantastiske Bacon jeg også. Hver eneste forbaska dag. :D

Skrevet

Åh, han er kjempeherlig:D For et utrykk! Fryktelig søt til å være skummel kamphund da gitt ... Det er da ikke sånn de skal være, eller? :D

En skikkelig søt godgutt. Utrykket hans minner mest om Fred-min gamle bassetgutt-sitt. Prioriteringene hans også. Mat. Seng. Mat. Søvn. Mat. Kos. Mat.

Skrevet

NYDELIG!!!! :D er noe helt unikt og eget med de hundene der man ikke kan helt sette ord på!

han minner meg også fryktelig om tispen min mor hadde.... 05062005173243Pj7mv8Lmsgk7.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...