Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere med mannfolk!!! (og ja dere andre og da)


Djervekvinnen

Recommended Posts

Dere som har gubbe, har dere lagt merke til forskjeller i omsorgsinstinket? Hvis dere skjønner. Kvinner har jo naturlig morsinnstinkt/omsorgsinstink, så det faller oss naturlig å skal ta vare på mennesker/ dyr. Menn har ikke det samme instinktet som oss når det gjelder omsorg, selv om de fleste menn kan ta vare på barn/dyr osv. Men jeg føler at det er stor forskjell der. At menn syns kvinner kan "overdrive" litt når det gjelder å passe på og er forsiktig. Slik som jeg, jeg vil jo at Hunden skal ligge mykt og godt, og ha det komfortabelt. bla. mens typen sier at det ikke er så nøye og at hun ikke trenger noe ekstra behandling. Og så er jeg sånn: åh, må hun på do? er hun sulten? har ho nok vann? har ho fått for lite oppmerksomhet? kjeder hun seg? blablabla.. Mens han ikke er sånn på den måten. Han bare sier: jada hun har det sikker bra!! slapp av.! :roll:

Så jeg føler at morsinstinktet har naturlig kommet fram hos min del, at det liksom skal være sånn. Og at det er naturlig at ikke mannen er riktig slik som meg heller. Det er jo en grunn for at kvinner får barn og menn ikke liksom. Det gjenspeiler seg i hundeholdet syns jeg. :)

Noen som kjenner seg igjen? noen synspunkter? Er vi kvinner for dullete, eller mannfolka for lite engasjert? Eller er det bare meg? :) Er det fler kvinnfolk som driver klikkertrening og positiv forsterkning, mens mannfolka er mer nordenstam og litt brå? Dette er spørsmål som dukker opp når jeg ser ting i hverdagen. Hva syns dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er absolutt mer dullete enn Trond! Jeg har nylig gått til innkjøp av nye senger til 600 kr hver... tepper og leker... ja, det meste :)

Jeg sjekker hele tiden om vannet er friskt, at hundene har det bra :)

Trond tar litt lettere på det. Utsagn som "De er jo dyr, Silje!" flyr ofte her i huset, ikke det at jeg glemmer at de er dyr, men jeg vil bare at de skal ha det så godt som over hodet mulig :P

Vi har heldigvis samme syn på hundetrening! Men før Trond traff meg var han litt "hardere" enn han er nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er absolutt mer dullete enn Trond! Jeg har nylig gått til innkjøp av nye senger til 600 kr hver... tepper og leker... ja, det meste :)

Jeg sjekker hele tiden om vannet er friskt, at hundene har det bra :)

Trond tar litt lettere på det. Utsagn som "De er jo dyr, Silje!" flyr ofte her i huset, ikke det at jeg glemmer at de er dyr, men jeg vil bare at de skal ha det så godt som over hodet mulig :P

Vi har heldigvis samme syn på hundetrening! Men før Trond traff meg var han litt "hardere" enn han er nå :P

Nå trener han jo med klikkeren.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja kjenner meg igjen der ja... Fikk et skjevt blikk igår da jeg sa at Buster virkelig trengte et pledd under puten i kurven(jeg mener han har slitt puten, så den ikke er like myk lengre, men tore bare himler med øynene :roll: ).

Maser egentli mye om alt, selv om det ikke er så nødvendig hele tiden...

Tore er jo å opptatt av at hunden skal ha det bra, men mener nok jeg kan overdrive litt :D

Kjenner meg igjen i det Elisa sier...

Dere som har gubbe, har dere lagt merke til forskjeller i omsorgsinstinket? Hvis dere skjønner. Kvinner har jo naturlig morsinnstinkt/omsorgsinstink, så det faller oss naturlig å skal ta vare på mennesker/ dyr. Menn har ikke det samme instinktet som oss når det gjelder omsorg, selv om de fleste menn kan ta vare på barn/dyr osv. Men jeg føler at det er stor forskjell der. At menn syns kvinner kan "overdrive" litt når det gjelder å passe på og er forsiktig. Slik som jeg, jeg vil jo at Hunden skal ligge mykt og godt, og ha det komfortabelt. bla. mens typen sier at det ikke er så nøye og at hun ikke trenger noe ekstra behandling. Og så er jeg sånn: åh, må hun på do? er hun sulten? har ho nok vann? har ho fått for lite oppmerksomhet? kjeder hun seg? blablabla.. Mens han ikke er sånn på den måten. Han bare sier: Ja da hun har det sikker bra!! slapp av.! Rolling Eyes

Så jeg føler at morsinstinktet har naturlig kommet fram hos min del, at det liksom skal være sånn. Og at det er naturlig at ikke mannen er riktig slik som meg heller. Det er jo en grunn for at kvinner får barn og menn ikke liksom. Det gjenspeiler seg i hundeholdet syns jeg. Smile

Noen som kjenner seg igjen? noen synspunkter? Er vi kvinner for dullete, eller mannfolka for lite engasjert? Eller er det bare meg? Very Happy Er det fler kvinnfolk som driver klikkertrening og positiv forsterkning, mens mannfolka er mer nordenstam og litt brå? Dette er spørsmål som dukker opp når jeg ser ting i hverdagen. Hva syns dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg kan godt genkende en del af det du siger Elisa, men jeg har heldigvis en herlig kjæreste, der har lært at nikke og se ud som om han er enig med mig, når jeg snakker i timevis om ligegyldige ting. Og nogle gange ser han næsten ud som om han er intresseret. :D

Nej, jeg trur jeg har været ganske så heldig, han er enig med mig i at hundene skal have deres egne superbløde madrasser at ligge på, og hvis det handler om hundenes helbred er det som regel ham, der sætter afsted til dyrlægen, fordi han har bemærket noget... rigtig hønefar om man kan sige sånn. til gengæld er det også altid ham der klarer dyrlægebesøket, manglede også bare andet, når det som regel er han, der insisterer på at skulle afsted. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg og Joachim er like omsorgsfulle når det gjelder hund... dette er kanskje fordi han er oppvokst med hund, og fordi han er like interessert... :D Joachim er skikkelig dullete med Vicky, og Vicky er helt opphengt i ham... hver gang han kommer hopper hun og danser av glede... det er nok å si "kommer pappa?", og da går hun foran dørea å venter på ham :D En ting som er litt morsomt er at Vicky er jo litt rund... holser på å slanke hu litt, og Joachim er enig i at det trenger hun... men med en gang hun tigger faller han pladask og må gi henne noe!! :D Han er så skjønn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg kan godt genkende en del af det du siger Elisa, men jeg har heldigvis en herlig kjæreste, der har lært at nikke og se ud som om han er enig med mig, når jeg snakker i timevis om ligegyldige ting. Og nogle gange ser han næsten ud som om han er intresseret. :D

Nej, jeg trur jeg har været ganske så heldig, han er enig med mig i at hundene skal have deres egne superbløde madrasser at ligge på, og hvis det handler om hundenes helbred er det som regel ham, der sætter afsted til dyrlægen, fordi han har bemærket noget... rigtig hønefar om man kan sige sånn. til gengæld er det også altid ham der klarer dyrlægebesøket, manglede også bare andet, når det som regel er han, der insisterer på at skulle afsted. :D

Dette er nesten skremmende Tina! Er det mitt eller ditt forhold du skriver om...? Så mange likheter! Største forskjellen er vel at det er jeg som er raskest til å ringe vetrinæren.... Må dra frem en ting til, og det er at "gubben" min ikke er så flink å gå tur med Goshi... Han blir gjerne med, men det er jeg som må forslå tur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vegard liker godt å holde på med Puma, og er veldig flink til å være med meg rundt omkring.. Men jeg merker at hvis det er noe blir jeg lettere bekymra, mens han er mer "det går sikkert fint"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det ikke bar er meg som er sånn hønemor. hehe. Ja vi kvinner kan være dullete, og skjønner at det kan bli slitsomt for mannfolka iblandt. Men jeg syns de bare skal la oss holde på med vårt da, og ikke bli sure. Vi kan da vel ikke noe for instinktene våre! :D Klart det kan bli for mye av det gode da. :wink: Men det kan også bli for mye passivitet også.. så man må finne en grei balanse mellom det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte er manfolka de beste hunde-eierne. For de er så enkle! De er konsekvente, bestemte og gjør alltid det samme uansett reaksjon. Jeg er hønemor delux, og kan finne på å dulle med bikkja hvis hun har skada foten f.eks, og bare gjøre det hele værre ved å forsterke at hun piper eller noe sånt tull. Det hadde aldri falt inn å gjøre hos samboer'n.

Et annet eksempel er at mange jenter går febrilske rundt og lurer på hva de kan gjøre for å stimulere hunden mentalt. Mens mannfolket bare tar med seg en ball når de går tur, hvor hunden får løpe og leite og apportere ballen. Det enkle er ofte det beste. De har heller ikke sånne humørsvingninger som i jenter har, og er mer "vanedyr" enn oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

enig med Charlotte... mannfolk er ofte mye letter skapninger... men de er ofte mye vanskeligere å få til å være morsomme med hundene... :D har hatt en del på kurs, og første dagen på valpekurs ser det ut som de nesten i sin egen begravelse ,hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...