Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere med mannfolk!!! (og ja dere andre og da)


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har gubbe, har dere lagt merke til forskjeller i omsorgsinstinket? Hvis dere skjønner. Kvinner har jo naturlig morsinnstinkt/omsorgsinstink, så det faller oss naturlig å skal ta vare på mennesker/ dyr. Menn har ikke det samme instinktet som oss når det gjelder omsorg, selv om de fleste menn kan ta vare på barn/dyr osv. Men jeg føler at det er stor forskjell der. At menn syns kvinner kan "overdrive" litt når det gjelder å passe på og er forsiktig. Slik som jeg, jeg vil jo at Hunden skal ligge mykt og godt, og ha det komfortabelt. bla. mens typen sier at det ikke er så nøye og at hun ikke trenger noe ekstra behandling. Og så er jeg sånn: åh, må hun på do? er hun sulten? har ho nok vann? har ho fått for lite oppmerksomhet? kjeder hun seg? blablabla.. Mens han ikke er sånn på den måten. Han bare sier: jada hun har det sikker bra!! slapp av.! :roll:

Så jeg føler at morsinstinktet har naturlig kommet fram hos min del, at det liksom skal være sånn. Og at det er naturlig at ikke mannen er riktig slik som meg heller. Det er jo en grunn for at kvinner får barn og menn ikke liksom. Det gjenspeiler seg i hundeholdet syns jeg. :)

Noen som kjenner seg igjen? noen synspunkter? Er vi kvinner for dullete, eller mannfolka for lite engasjert? Eller er det bare meg? :) Er det fler kvinnfolk som driver klikkertrening og positiv forsterkning, mens mannfolka er mer nordenstam og litt brå? Dette er spørsmål som dukker opp når jeg ser ting i hverdagen. Hva syns dere?

Skrevet

Ja, jeg er absolutt mer dullete enn Trond! Jeg har nylig gått til innkjøp av nye senger til 600 kr hver... tepper og leker... ja, det meste :)

Jeg sjekker hele tiden om vannet er friskt, at hundene har det bra :)

Trond tar litt lettere på det. Utsagn som "De er jo dyr, Silje!" flyr ofte her i huset, ikke det at jeg glemmer at de er dyr, men jeg vil bare at de skal ha det så godt som over hodet mulig :P

Vi har heldigvis samme syn på hundetrening! Men før Trond traff meg var han litt "hardere" enn han er nå :P

Skrevet
Ja, jeg er absolutt mer dullete enn Trond! Jeg har nylig gått til innkjøp av nye senger til 600 kr hver... tepper og leker... ja, det meste :)

Jeg sjekker hele tiden om vannet er friskt, at hundene har det bra :)

Trond tar litt lettere på det. Utsagn som "De er jo dyr, Silje!" flyr ofte her i huset, ikke det at jeg glemmer at de er dyr, men jeg vil bare at de skal ha det så godt som over hodet mulig :P

Vi har heldigvis samme syn på hundetrening! Men før Trond traff meg var han litt "hardere" enn han er nå :P

Nå trener han jo med klikkeren.. :)

Skrevet

Tja kjenner meg igjen der ja... Fikk et skjevt blikk igår da jeg sa at Buster virkelig trengte et pledd under puten i kurven(jeg mener han har slitt puten, så den ikke er like myk lengre, men tore bare himler med øynene :roll: ).

Maser egentli mye om alt, selv om det ikke er så nødvendig hele tiden...

Tore er jo å opptatt av at hunden skal ha det bra, men mener nok jeg kan overdrive litt :D

Kjenner meg igjen i det Elisa sier...

Dere som har gubbe, har dere lagt merke til forskjeller i omsorgsinstinket? Hvis dere skjønner. Kvinner har jo naturlig morsinnstinkt/omsorgsinstink, så det faller oss naturlig å skal ta vare på mennesker/ dyr. Menn har ikke det samme instinktet som oss når det gjelder omsorg, selv om de fleste menn kan ta vare på barn/dyr osv. Men jeg føler at det er stor forskjell der. At menn syns kvinner kan "overdrive" litt når det gjelder å passe på og er forsiktig. Slik som jeg, jeg vil jo at Hunden skal ligge mykt og godt, og ha det komfortabelt. bla. mens typen sier at det ikke er så nøye og at hun ikke trenger noe ekstra behandling. Og så er jeg sånn: åh, må hun på do? er hun sulten? har ho nok vann? har ho fått for lite oppmerksomhet? kjeder hun seg? blablabla.. Mens han ikke er sånn på den måten. Han bare sier: Ja da hun har det sikker bra!! slapp av.! Rolling Eyes

Så jeg føler at morsinstinktet har naturlig kommet fram hos min del, at det liksom skal være sånn. Og at det er naturlig at ikke mannen er riktig slik som meg heller. Det er jo en grunn for at kvinner får barn og menn ikke liksom. Det gjenspeiler seg i hundeholdet syns jeg. Smile

Noen som kjenner seg igjen? noen synspunkter? Er vi kvinner for dullete, eller mannfolka for lite engasjert? Eller er det bare meg? Very Happy Er det fler kvinnfolk som driver klikkertrening og positiv forsterkning, mens mannfolka er mer nordenstam og litt brå? Dette er spørsmål som dukker opp når jeg ser ting i hverdagen. Hva syns dere?

Skrevet

Ja, jeg kan godt genkende en del af det du siger Elisa, men jeg har heldigvis en herlig kjæreste, der har lært at nikke og se ud som om han er enig med mig, når jeg snakker i timevis om ligegyldige ting. Og nogle gange ser han næsten ud som om han er intresseret. :D

Nej, jeg trur jeg har været ganske så heldig, han er enig med mig i at hundene skal have deres egne superbløde madrasser at ligge på, og hvis det handler om hundenes helbred er det som regel ham, der sætter afsted til dyrlægen, fordi han har bemærket noget... rigtig hønefar om man kan sige sånn. til gengæld er det også altid ham der klarer dyrlægebesøket, manglede også bare andet, når det som regel er han, der insisterer på at skulle afsted. :D

Skrevet

:D

den puta i kurven til buster er 3-4mnd gammel å kostet mangemange hundre kroner... :D

Den er minst 3cm tykk å myk...

Selvfølgelig skal han ha d bra, men d får da være grenser til dulling... :wink:

Skrevet

Nå trener han jo med klikkeren.. ;)

Jepp jeg har omvendt ham! :D Han har til og med lest boka klikkertreingn for din hund! :D

Skrevet

Meg og Joachim er like omsorgsfulle når det gjelder hund... dette er kanskje fordi han er oppvokst med hund, og fordi han er like interessert... :D Joachim er skikkelig dullete med Vicky, og Vicky er helt opphengt i ham... hver gang han kommer hopper hun og danser av glede... det er nok å si "kommer pappa?", og da går hun foran dørea å venter på ham :D En ting som er litt morsomt er at Vicky er jo litt rund... holser på å slanke hu litt, og Joachim er enig i at det trenger hun... men med en gang hun tigger faller han pladask og må gi henne noe!! :D Han er så skjønn :D

Skrevet
Ja, jeg kan godt genkende en del af det du siger Elisa, men jeg har heldigvis en herlig kjæreste, der har lært at nikke og se ud som om han er enig med mig, når jeg snakker i timevis om ligegyldige ting. Og nogle gange ser han næsten ud som om han er intresseret. :D

Nej, jeg trur jeg har været ganske så heldig, han er enig med mig i at hundene skal have deres egne superbløde madrasser at ligge på, og hvis det handler om hundenes helbred er det som regel ham, der sætter afsted til dyrlægen, fordi han har bemærket noget... rigtig hønefar om man kan sige sånn. til gengæld er det også altid ham der klarer dyrlægebesøket, manglede også bare andet, når det som regel er han, der insisterer på at skulle afsted. :D

Dette er nesten skremmende Tina! Er det mitt eller ditt forhold du skriver om...? Så mange likheter! Største forskjellen er vel at det er jeg som er raskest til å ringe vetrinæren.... Må dra frem en ting til, og det er at "gubben" min ikke er så flink å gå tur med Goshi... Han blir gjerne med, men det er jeg som må forslå tur...

Skrevet

Ha ha Sølvi, sjovt at der er to af dem! :D Ja, det er morsomt som man kan se nogle gange når man snakker at hans øjne ligesom drejer i helt andre retninger end én. :D

Gå med på tur... ja, da går han også gerne med, men det er også mest mig, der foreslår det. :D

Skrevet

Vegard liker godt å holde på med Puma, og er veldig flink til å være med meg rundt omkring.. Men jeg merker at hvis det er noe blir jeg lettere bekymra, mens han er mer "det går sikkert fint"..

Skrevet

Godt å høre at det ikke bar er meg som er sånn hønemor. hehe. Ja vi kvinner kan være dullete, og skjønner at det kan bli slitsomt for mannfolka iblandt. Men jeg syns de bare skal la oss holde på med vårt da, og ikke bli sure. Vi kan da vel ikke noe for instinktene våre! :D Klart det kan bli for mye av det gode da. :wink: Men det kan også bli for mye passivitet også.. så man må finne en grei balanse mellom det. :D

Skrevet

Ofte er manfolka de beste hunde-eierne. For de er så enkle! De er konsekvente, bestemte og gjør alltid det samme uansett reaksjon. Jeg er hønemor delux, og kan finne på å dulle med bikkja hvis hun har skada foten f.eks, og bare gjøre det hele værre ved å forsterke at hun piper eller noe sånt tull. Det hadde aldri falt inn å gjøre hos samboer'n.

Et annet eksempel er at mange jenter går febrilske rundt og lurer på hva de kan gjøre for å stimulere hunden mentalt. Mens mannfolket bare tar med seg en ball når de går tur, hvor hunden får løpe og leite og apportere ballen. Det enkle er ofte det beste. De har heller ikke sånne humørsvingninger som i jenter har, og er mer "vanedyr" enn oss.

Skrevet

enig med Charlotte... mannfolk er ofte mye letter skapninger... men de er ofte mye vanskeligere å få til å være morsomme med hundene... :D har hatt en del på kurs, og første dagen på valpekurs ser det ut som de nesten i sin egen begravelse ,hehe

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...