Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere med mannfolk!!! (og ja dere andre og da)


Djervekvinnen

Recommended Posts

Dere som har gubbe, har dere lagt merke til forskjeller i omsorgsinstinket? Hvis dere skjønner. Kvinner har jo naturlig morsinnstinkt/omsorgsinstink, så det faller oss naturlig å skal ta vare på mennesker/ dyr. Menn har ikke det samme instinktet som oss når det gjelder omsorg, selv om de fleste menn kan ta vare på barn/dyr osv. Men jeg føler at det er stor forskjell der. At menn syns kvinner kan "overdrive" litt når det gjelder å passe på og er forsiktig. Slik som jeg, jeg vil jo at Hunden skal ligge mykt og godt, og ha det komfortabelt. bla. mens typen sier at det ikke er så nøye og at hun ikke trenger noe ekstra behandling. Og så er jeg sånn: åh, må hun på do? er hun sulten? har ho nok vann? har ho fått for lite oppmerksomhet? kjeder hun seg? blablabla.. Mens han ikke er sånn på den måten. Han bare sier: jada hun har det sikker bra!! slapp av.! :roll:

Så jeg føler at morsinstinktet har naturlig kommet fram hos min del, at det liksom skal være sånn. Og at det er naturlig at ikke mannen er riktig slik som meg heller. Det er jo en grunn for at kvinner får barn og menn ikke liksom. Det gjenspeiler seg i hundeholdet syns jeg. :)

Noen som kjenner seg igjen? noen synspunkter? Er vi kvinner for dullete, eller mannfolka for lite engasjert? Eller er det bare meg? :) Er det fler kvinnfolk som driver klikkertrening og positiv forsterkning, mens mannfolka er mer nordenstam og litt brå? Dette er spørsmål som dukker opp når jeg ser ting i hverdagen. Hva syns dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er absolutt mer dullete enn Trond! Jeg har nylig gått til innkjøp av nye senger til 600 kr hver... tepper og leker... ja, det meste :)

Jeg sjekker hele tiden om vannet er friskt, at hundene har det bra :)

Trond tar litt lettere på det. Utsagn som "De er jo dyr, Silje!" flyr ofte her i huset, ikke det at jeg glemmer at de er dyr, men jeg vil bare at de skal ha det så godt som over hodet mulig :P

Vi har heldigvis samme syn på hundetrening! Men før Trond traff meg var han litt "hardere" enn han er nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er absolutt mer dullete enn Trond! Jeg har nylig gått til innkjøp av nye senger til 600 kr hver... tepper og leker... ja, det meste :)

Jeg sjekker hele tiden om vannet er friskt, at hundene har det bra :)

Trond tar litt lettere på det. Utsagn som "De er jo dyr, Silje!" flyr ofte her i huset, ikke det at jeg glemmer at de er dyr, men jeg vil bare at de skal ha det så godt som over hodet mulig :P

Vi har heldigvis samme syn på hundetrening! Men før Trond traff meg var han litt "hardere" enn han er nå :P

Nå trener han jo med klikkeren.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja kjenner meg igjen der ja... Fikk et skjevt blikk igår da jeg sa at Buster virkelig trengte et pledd under puten i kurven(jeg mener han har slitt puten, så den ikke er like myk lengre, men tore bare himler med øynene :roll: ).

Maser egentli mye om alt, selv om det ikke er så nødvendig hele tiden...

Tore er jo å opptatt av at hunden skal ha det bra, men mener nok jeg kan overdrive litt :D

Kjenner meg igjen i det Elisa sier...

Dere som har gubbe, har dere lagt merke til forskjeller i omsorgsinstinket? Hvis dere skjønner. Kvinner har jo naturlig morsinnstinkt/omsorgsinstink, så det faller oss naturlig å skal ta vare på mennesker/ dyr. Menn har ikke det samme instinktet som oss når det gjelder omsorg, selv om de fleste menn kan ta vare på barn/dyr osv. Men jeg føler at det er stor forskjell der. At menn syns kvinner kan "overdrive" litt når det gjelder å passe på og er forsiktig. Slik som jeg, jeg vil jo at Hunden skal ligge mykt og godt, og ha det komfortabelt. bla. mens typen sier at det ikke er så nøye og at hun ikke trenger noe ekstra behandling. Og så er jeg sånn: åh, må hun på do? er hun sulten? har ho nok vann? har ho fått for lite oppmerksomhet? kjeder hun seg? blablabla.. Mens han ikke er sånn på den måten. Han bare sier: Ja da hun har det sikker bra!! slapp av.! Rolling Eyes

Så jeg føler at morsinstinktet har naturlig kommet fram hos min del, at det liksom skal være sånn. Og at det er naturlig at ikke mannen er riktig slik som meg heller. Det er jo en grunn for at kvinner får barn og menn ikke liksom. Det gjenspeiler seg i hundeholdet syns jeg. Smile

Noen som kjenner seg igjen? noen synspunkter? Er vi kvinner for dullete, eller mannfolka for lite engasjert? Eller er det bare meg? Very Happy Er det fler kvinnfolk som driver klikkertrening og positiv forsterkning, mens mannfolka er mer nordenstam og litt brå? Dette er spørsmål som dukker opp når jeg ser ting i hverdagen. Hva syns dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg kan godt genkende en del af det du siger Elisa, men jeg har heldigvis en herlig kjæreste, der har lært at nikke og se ud som om han er enig med mig, når jeg snakker i timevis om ligegyldige ting. Og nogle gange ser han næsten ud som om han er intresseret. :D

Nej, jeg trur jeg har været ganske så heldig, han er enig med mig i at hundene skal have deres egne superbløde madrasser at ligge på, og hvis det handler om hundenes helbred er det som regel ham, der sætter afsted til dyrlægen, fordi han har bemærket noget... rigtig hønefar om man kan sige sånn. til gengæld er det også altid ham der klarer dyrlægebesøket, manglede også bare andet, når det som regel er han, der insisterer på at skulle afsted. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg og Joachim er like omsorgsfulle når det gjelder hund... dette er kanskje fordi han er oppvokst med hund, og fordi han er like interessert... :D Joachim er skikkelig dullete med Vicky, og Vicky er helt opphengt i ham... hver gang han kommer hopper hun og danser av glede... det er nok å si "kommer pappa?", og da går hun foran dørea å venter på ham :D En ting som er litt morsomt er at Vicky er jo litt rund... holser på å slanke hu litt, og Joachim er enig i at det trenger hun... men med en gang hun tigger faller han pladask og må gi henne noe!! :D Han er så skjønn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg kan godt genkende en del af det du siger Elisa, men jeg har heldigvis en herlig kjæreste, der har lært at nikke og se ud som om han er enig med mig, når jeg snakker i timevis om ligegyldige ting. Og nogle gange ser han næsten ud som om han er intresseret. :D

Nej, jeg trur jeg har været ganske så heldig, han er enig med mig i at hundene skal have deres egne superbløde madrasser at ligge på, og hvis det handler om hundenes helbred er det som regel ham, der sætter afsted til dyrlægen, fordi han har bemærket noget... rigtig hønefar om man kan sige sånn. til gengæld er det også altid ham der klarer dyrlægebesøket, manglede også bare andet, når det som regel er han, der insisterer på at skulle afsted. :D

Dette er nesten skremmende Tina! Er det mitt eller ditt forhold du skriver om...? Så mange likheter! Største forskjellen er vel at det er jeg som er raskest til å ringe vetrinæren.... Må dra frem en ting til, og det er at "gubben" min ikke er så flink å gå tur med Goshi... Han blir gjerne med, men det er jeg som må forslå tur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vegard liker godt å holde på med Puma, og er veldig flink til å være med meg rundt omkring.. Men jeg merker at hvis det er noe blir jeg lettere bekymra, mens han er mer "det går sikkert fint"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det ikke bar er meg som er sånn hønemor. hehe. Ja vi kvinner kan være dullete, og skjønner at det kan bli slitsomt for mannfolka iblandt. Men jeg syns de bare skal la oss holde på med vårt da, og ikke bli sure. Vi kan da vel ikke noe for instinktene våre! :D Klart det kan bli for mye av det gode da. :wink: Men det kan også bli for mye passivitet også.. så man må finne en grei balanse mellom det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte er manfolka de beste hunde-eierne. For de er så enkle! De er konsekvente, bestemte og gjør alltid det samme uansett reaksjon. Jeg er hønemor delux, og kan finne på å dulle med bikkja hvis hun har skada foten f.eks, og bare gjøre det hele værre ved å forsterke at hun piper eller noe sånt tull. Det hadde aldri falt inn å gjøre hos samboer'n.

Et annet eksempel er at mange jenter går febrilske rundt og lurer på hva de kan gjøre for å stimulere hunden mentalt. Mens mannfolket bare tar med seg en ball når de går tur, hvor hunden får løpe og leite og apportere ballen. Det enkle er ofte det beste. De har heller ikke sånne humørsvingninger som i jenter har, og er mer "vanedyr" enn oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

enig med Charlotte... mannfolk er ofte mye letter skapninger... men de er ofte mye vanskeligere å få til å være morsomme med hundene... :D har hatt en del på kurs, og første dagen på valpekurs ser det ut som de nesten i sin egen begravelse ,hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...