Jump to content
Hundesonen.no

Hjernetrim


lise og bajas

Recommended Posts

gjemme godbiter rundt i huset kanskje?

Jeg har også pleid å legge fram når jeg reiser en ball som snurres for at gobiter skal falle ut. har også 3 forskjellige hjernetrimbrett av forskjellige vansklighetsgrader og "øvelser" .. Har for meg at hun pusler med dette når hun er alene hjemme, for alt er tømt når jeg kommer hjem :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Tja... Godbitsøk (sleng ut tørrfôret på en gressplen f.eks.), godbiter gjemt rundt omrking i huset, feltsøk, spor, lære triks, måtte prøve seg fram for å finne ut hva du vil belønne, tørrfôr i godbitball og gjenteipede doruller osv... I det hele tatt øvelser eller andre ting som krever bruk av nese eller hvor hunden må jobbe og bruke problemløsning for å få til det som kreves.

Link to comment
Share on other sites

kanskje utdype litt mer:

Alder?

vært alene hjemme før?

i bur, løs i huset? hvordan sliter når han er alene hjemme.. ødelegger, bjeffer???

Hva har dere pleid å gjøre ellers ? hvor mye turer, trener dere noe ellers noe form for lp,Ag,bruks?

hei kittykatt.

Bajas er 6 mnd og er urolig og bjeffer i alenehjemmesituasjonen.

Han er løs med tilgang til gang og stue.Han ødelegger ingenting.Han takler en liten time alene før han starter å bjeffe. Han er ute ca 5 ganger om dagen . En halvtime på morgenen og en god lang tur midt på dagen. Vi leiker med søk av godbiter og trener litt lydighet.

Han er meget avhengi av matmor og gråter når jeg blir lenge borte.

han elsker slike godbitballer...vi har to stk. jeg legger også noen godbiter rundt omkring pluss ett griseøre som jeg vet garantert at han finner

*Dobbelpost, mod Nina*

Link to comment
Share on other sites

hei kittykatt.

Bajas er 6 mnd og er urolig og bjeffer i alenehjemmesituasjonen.

Han er løs med tilgang til gang og stue.Han ødelegger ingenting.Han takler en liten time alene før han starter å bjeffe. Han er ute ca 5 ganger om dagen . En halvtime på morgenen og en god lang tur midt på dagen. Vi leiker med søk av godbiter og trener litt lydighet.

Han er meget avhengi av matmor og gråter når jeg blir lenge borte.

han elsker slike godbitballer...vi har to stk. jeg legger også noen godbiter rundt omkring pluss ett griseøre som jeg vet garantert at han finner

*Dobbelpost, mod Nina*

Hva med å pakke flere konger fulle av noe deilig som du gjemmer rundt omkring i huset der hvor han vil få ferten av dem?

Mine hunder må bruke en god del tid på en stappfull kong, særlig hvis jeg har fryst den ned en stund også. Da blir jo alt hardt og det må slites mer for å få noe ut.

Det skal visst finnes kong-dispensere også. Det er en ting som man kan pakke flere konger i og stille inn på spesielle tidspunkter på dagen. Dispenseren slipper ut en kong på hvert tidspunkt man har stillet inn. På den måten trenger man ikke legge igjen 4-5 konger og krysse fingrene for at hunden ikke spiser alle på èn gang men man kan forlate hjemmet og vite at neste kong blir sluppet ut i stua klokka 14:23 liksom. :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Hva med å pakke flere konger fulle av noe deilig som du gjemmer rundt omkring i huset der hvor han vil få ferten av dem?

Mine hunder må bruke en god del tid på en stappfull kong, særlig hvis jeg har fryst den ned en stund også. Da blir jo alt hardt og det må slites mer for å få noe ut.

Det skal visst finnes kong-dispensere også. Det er en ting som man kan pakke flere konger i og stille inn på spesielle tidspunkter på dagen. Dispenseren slipper ut en kong på hvert tidspunkt man har stillet inn. På den måten trenger man ikke legge igjen 4-5 konger og krysse fingrene for at hunden ikke spiser alle på èn gang men man kan forlate hjemmet og vite at neste kong blir sluppet ut i stua klokka 14:23 liksom. :icon_redface:

Ååå... smart.. jeg vil ha sånn.. Noe link hvor jeg kan finne sånn kongselv"utøløser" heheh...

Link to comment
Share on other sites

Hjemme alene-trening når man har problemer, er jo en liten nøtt... noen ganger også en stor en.

Sånn umiddelbart tenker jeg kanskje at du ikke vil klare å slite ham ut mentalt, ikke "nok" til at han skal være sliten nok til at DÉT roer ham. Det virker jo også litt som om noen av disse aktivitetene er beregnet på "hjemme alene"-bruk? Og da tenker jeg kanskje kan det være en ulempe at han faktisk styrer på den første tiden han er hjemme alene, for da blir det også en sterk overgang når han må "finne roen" på egenhånd?

Det å klare å roe seg ned etter en aktivitet er jo nærmest en del av den mentale pakka til hunden, og jeg tenker på at hvis han først har skrudd seg litt opp på å få ut godis av en ball, som ofte tar litt aktivitet, og så på egenhånd skal klare overgangen til at "nå skjer det ingenting"....?

Det jeg har pleid å gjøre når jeg har valp, er å gi dem store margbein av okse - som de hygger seg med å pille ut margen på. Da ligger de på en måte stille og "spiser", og for å spise "må" de jo roe seg. Når margen er borte, så er det liksom slutt... litt mer gradvis, innbiller nå jeg meg... Leverpostei i kong vil kanskje ha samme funksjon?

Jeg har en rutine på at jeg gir dem mat og dette beinet før jeg går ut, det er praktisk at jeg fôrer to ganger om dagen - for hvis jeg må ut om kvelden, så får de mat akkurat i forkant av at jeg går ut døra. Det er blitt en fast rutine, og siden mine stort sett er matulver, så har de en viss positiv forventning til at jeg går - pluss at de gjerne sover litt etter fôring uansett.

Har man veldig førerorienterte hunder, er det en utfordring. Mine er også nokså eierjunkies, for å si det mildt, men det har hittil gått greit (bank i bordet). Jeg vet ikke hvordan man "trener" en hund til å bli tryggere på seg selv, men for mine er det iallfall faste, faste rutiner som jeg har valgt å legge meg på. Samme turen om morgenen, de får leke fra jeg står opp til vi går ut på denne morgenturen som bare er rolig rusling, og så tar jeg ikke av meg yttertøyet engang, bare gir mat og går ut igjen.

Separasjonsangst i varierende grad er vel en av de tingene som atferdseksperter er mye borti, og jeg vet ikke om det har blitt mer problemer med det, at hundene er blitt veikere, eller om det er fordi husholdningene er annerledes - at det blir mye alenetid totalt. Kanskje ditt problem kan ha en sammenheng med at han kom veldig tidlig til dere; at han er blitt ekstra knyttet til dere? Kan ikke nok om hvalpefaser og denslags til å vite noe om det. Tenker litt i de baner at siden han kom til dere som seks uker (jeg husker riktig, I hope!), så ble han ekstra sterkt knyttet til dere - de er jo babyer da, og kanskje man har litt lett for å ta seg ekstra av dem, babye dem litt mer, det er jo naturlig - at kanskje fokus har blitt litt too much på hunden?

For i seg selv er det visstnok ikke så ille med seks uker gamle hvalper ut til folket, ifølge David Applebys britiske studier... som bygger på studier, kanskje i motsetning til Rugaas som mener hvalper bør leveres mye senere.

http://www.apbc.org.uk/article5.htm

Løberg i Manimal (som siterer Appleby) skriver: "Noen hunder bjeffer fordi de er redd for å være alene. Slike hunder har ofte en mere ukontrollert og mere ritualistisk bjeffing". Jeg har også lest noe om at det er ulike tidsterskler, uten at jeg husker det nøyaktig.

Man vet visstnok lite om årsakene til hunders separasjonangst:

http://www.hsus.org/pets/pet_care/our_pets...on_anxiety.html

(faktaark hos den amerikanske dyrebeskyttelsen)

Her stod det også litt:

http://www.usask.ca/wcvm/herdmed/applied-e...ms/anxiety.html

(hvor man da mener for tidlig atskillelse fra moren kan medvirke... de får visst ikke helt "bestemt" seg; man anbefaler også burtrening, som jeg aldri har brukt selv, og jeg har hunder som ofte tasser etter meg når jeg er hjemme)

Link to comment
Share on other sites

tusen takk for fint svar Akela!

utgangspunktet for spørsmålet mitt var hjernetrim som jeg kan bruke når vi er ute før han skal være alene og ellers i hverdagen for å få ham roligere og tryggere. Egentlig er Bajasen rolig og fin valp.Det er bare i alenesituasjoner han bråker og stresser. Nå er han jo bare 6 mnd og jeg er nok litt utålmodig(født slik),så vi må kanskje ha litt is i magen.

Når han får kong med noe godt i så ligger han rolig leeenge når jeg er hjemme hvertfall.

Bajas er meget førerorientert og sutrer når jeg er borte selv om det er andre tilstede.

Jeg har i en liten uke nå stengt ham ut fra soverommet om natta for å kanskje skape litt avstand så han kan bli litt mere selvstendig. Han er mindre stresset nå når jeg kler på meg for å gå ut og han roer seg raskt når jeg kommer hjem.(overser ham en stund) Så jeg håper det blir framgang. Blir vanskelig å ha en hund som ikke kan være noen timer alene.Isåfall må jeg finne et nytt hjem for ham.

Jeg har ikke tro på at et bur vil hjelpe Bajas. Han har bur i bilen og der bjeffer han som en gal bare jeg kommer ut av synet.

Link to comment
Share on other sites

Vis du kan gå ut i hagen-

Jeg kom på noe her for noen dager siden.

Jeg festet en frolik på en grein på en busk/tre akkurat litt høyere opp en han er når han står på to.

Etter det visste jeg han grenen me froliken på å han bruke 5 min til å få ned og av froliken! Skikkelig kjernetrim! Han måte holde i greinen me lambene for å få det til !:lol: Bare prøvd!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...