Gå til innhold
Hundesonen.no

Antidepressiva/Lykkepiller?


PsychoLynx

Lykkepiller  

64 stemmer

  1. 1.

    • Har gått på /går på nå
      21
    • Aldri
      43


Recommended Posts

Har en mor der har gået på lykkepiller i 5 år efter samlivsbrud, som endte med at være små afhængig af dem, for ikke at skulle tænke på de mindre lykkelige ting i livet, hun fik først cuttet dem ud efter at vi "børn" satte hende "kniven for struben" at hun måtte se at få bearbejdet det ordentligt istedet for at undertrykke det, selv om hun da gik til en psykolog engang om ugen.

Idag er hun frisk og glad igen :)

Men det er en grund til at jeg aldrig har lyst til eller vil tage lykkepiller, de undertrykker tingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg går på det, og er ikke redd for å fortelle det. Jeg tror folk ofte har et litt feil syn på dette. At hvis du går på lykkepiller, så er du helt "gal". Jeg går ikke rundt å er lykkelig hele dagen! :rolleyes:

Jeg begynte på lykkepiller for et halvt år siden, og jeg angrer ikke! Jeg møtte veggen som det så fint heter. Masse stress, bekymringer, bråk innad i familien og jeg var hele tiden sur og sliten. Og dette gikk mest utover barna mine. Jeg følte det eneste jeg gjorde til slutt, var å skrike og kjefte på barna mine. Det var jo egentlig ikke rette mot de, men de var der! Jeg ble sykmeldt fra jobben, begynte på lykkepiller, og har fått en helt annerledes hverdag. Jeg kan fortsatt bli sint og sur, men ikke så lett lenger. Jeg er mer "stabil" i humøret, ikke så mange og dype opp- og nedturer.

Dette er en ting det er fryktelig vanskelig å forklare, og det ligger mye mer bak, enn jeg er "bare" er sliten.

Men håper dere skønner hva jeg mener.

Jeg har fått en mye bedre hverdag med lykkepiller! :)

Torunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte på medisiner den 01.01.08 :)

Men fått en helt annen hverdag nå da ..

Fått diagnose

Agora Fobi m/Panikklidelse

Sosial Angst

Generalisert Angst

:);)

Det der hadde jeg og, inklusiv depresjoner, merk hadde.

Jeg startet i et intensivt gruppeprogram tre dager i uken i 18 uker. Jeg fikk ikke lov til å jobbe, og brukte all energien min på å gå der, og å være hjemme og holde på med hundene, og jeg har ikke angret et sekund. Det har hjulpet meg så vanvittig mye, jeg er ferdig nå, og er i stand til å gjøre alt som før hemmet meg. Det var vanvittig slitsomt å gå der, men jeg føler meg så utrolig mye bedre, og gladere nå, og jeg kunne ikke anbefalt det mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt antidepressiva mot depresjoner flere ganger.

Fant ut etter en 10 års tid at jeg var manisk depressiv så nå har jeg endelig fått medisiner som fungerer.

Tror nok antidepressiva kan være redningen for mange.

For meg ble det litt omvendt siste gang jeg prøvde. Gikk rett i været og langt ned i bøtta på kort stund.

Ble lagt inn og fikk rett diagnose.

Nå vet alle her at jeg er gal og kan ta med det i betraktning når de leser innleggene mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt SSRI preparater fra/til i en tiårs periode. Det er hovedsakelig panikkangst og depresjoner jeg sliter med, med angsten som den mest plagsomme biten. Nå bruker jeg Mirtazapin i tillegg. For første gang på det jeg kan huske så sovner jeg om kvelden og sover godt hele natten i gjennom og føler meg som et nytt menneske! Terapi har jeg aldri prøvd og jeg tror heller ikke det ville ha noe hensikt. Legene tror (og jeg med dem) at det hele er genetisk, at jeg er født med lavere serotininnivåer enn normalt og at jeg må regne med å ta medisiner livet ut. Å ta SSRI-preparater er ikke det samme som å ta beroligende eller sovemedisiner. Man går ikke rundt og er dopet eller nedsløvet. Man går heller ikke rundt og er lykkelig hele tiden (...dessverre...). Det er riktigere å si at stemningsnivået normaliseres. Akkurat nå er jeg sykmeldt, men jeg har stort sett vært i jobb hele mitt voksne liv.

Når jeg har det som verst (det vil si når jeg forsøker å klare meg uten medisinering) så kaller jeg bikkja for min psykiske krykke. Uten ham hadde jeg murt meg inne og gravd meg ned i mine mørke tanker. Takket være ham kommer jeg meg opp av sengen og ut av døren uansett hvilken form jeg er i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt SSRI preparater fra/til i en tiårs periode. Det er hovedsakelig panikkangst og depresjoner jeg sliter med, med angsten som den mest plagsomme biten. Nå bruker jeg Mirtazapin i tillegg. For første gang på det jeg kan huske så sovner jeg om kvelden og sover godt hele natten i gjennom og føler meg som et nytt menneske! Terapi har jeg aldri prøvd og jeg tror heller ikke det ville ha noe hensikt. Legene tror (og jeg med dem) at det hele er genetisk, at jeg er født med lavere serotininnivåer enn normalt og at jeg må regne med å ta medisiner livet ut. Å ta SSRI-preparater er ikke det samme som å ta beroligende eller sovemedisiner. Man går ikke rundt og er dopet eller nedsløvet. Man går heller ikke rundt og er lykkelig hele tiden (...dessverre...). Det er riktigere å si at stemningsnivået normaliseres. Akkurat nå er jeg sykmeldt, men jeg har stort sett vært i jobb hele mitt voksne liv.

Når jeg har det som verst (det vil si når jeg forsøker å klare meg uten medisinering) så kaller jeg bikkja for min psykiske krykke. Uten ham hadde jeg murt meg inne og gravd meg ned i mine mørke tanker. Takket være ham kommer jeg meg opp av sengen og ut av døren uansett hvilken form jeg er i.

Jeg har så lyst til å prøve SSRI preparater jeg også. Jeg har tittet på et men det selges ikke i Norge.. Det inneholder visst mye av det stoffet som vi mennesker selv gjør om til serotonin og bruker man det (forsiktig) men nok iløped av noen uker så skal man klare å fylle opp serotonin-nivået ganske fort og øke produksjonen av serotonin generellt. Etter det skulle man kunne trappe mye ned og bare "fylle litt opp" av og til hvis jeg forsto det riktig.

Jeg sliter også enormt mye med søvnen og våkner aldri og føler meg uthvilt. Det er utrolig sjeldent iallefall, kan ikke huske sist...

SSRI er jo noe kroppen produserer selv, eller serotonin da, og folk som ikke lager nok av dette trenger å få tilført mer ellers har de det genrellt vanskeligere enn andre! Det sier jo seg selv i og med at serotonin er "lykkestoffet" vårt, og det som gir oss mestringsfølelser, velvære osv. osv. Utrolig viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

SSRI er jo noe kroppen produserer selv, eller serotonin da, og folk som ikke lager nok av dette trenger å få tilført mer ellers har de det genrellt vanskeligere enn andre! Det sier jo seg selv i og med at serotonin er "lykkestoffet" vårt, og det som gir oss mestringsfølelser, velvære osv. osv. Utrolig viktig!

Akurat det du skriver her er veldig viktig. En depresjon tapper hjernen for serotonin, og kan redusere produksjonen varig og resultere i en kjemisk ubalanse i hjernen som ikke vil endrer seg med mindre SSRI preparater blir gitt. Reulatet kan da bli alvorlig kronisk depresjon.

Jeg har selv venner og familimedlemmer som har i perioder brukt SSRI preparater og sett hvor viktig og hjelpsomt det kan være (i riktig dose med riktig preparat). Men, det viktigste med kjemisk behandling (som SSRI preparater) er at det følges opp med terapi, i særgrad kognitiv terapi. Kombinasjonen kognitiv terapi + SSRI er mye mer effektivt enn bare SSRI eller bare (kognitiv) terapi hver for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.
    • Vesle Yoshi er blitt over 2 år nå. Vi driver stort sett med blåbær løp da han er en smule overivrig på stevner og vil hilse på alle, så vi er avhengig av gjerder. Han har dog startet noen offesielle stevner. Han ble 3. beste agility hund i japaner klubben. Han er fremdeles minstemann i flokken og er kjempeglad for at båndtvangen er over, han elsker å løpe.
    • Han er helt nydelig😍  Blir veldig nysgjerrig på en sånn en dag😅
    • Tusen takk for det. Da er oppdretteren useriøs men jeg visste ikke om det før jeg kjøpte valpen. Ikke alt man kan lese om på dogweb eller Facebook.
    • Nei, seriøse oppdrettere lurer naturligvis ikke valpekjøpere. Useriøse oppdrettere gjør hva de vil.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...