Gå til innhold
Hundesonen.no

Antidepressiva/Lykkepiller?


PsychoLynx

Lykkepiller  

64 stemmer

  1. 1.

    • Har gått på /går på nå
      21
    • Aldri
      43


Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

"Lykkepiller" brukes også mot andre kroniske lidelser enn depresjoner, bl. a kronisk hodepine og/eller migrene..

Skrevet

Har en mor der har gået på lykkepiller i 5 år efter samlivsbrud, som endte med at være små afhængig af dem, for ikke at skulle tænke på de mindre lykkelige ting i livet, hun fik først cuttet dem ud efter at vi "børn" satte hende "kniven for struben" at hun måtte se at få bearbejdet det ordentligt istedet for at undertrykke det, selv om hun da gik til en psykolog engang om ugen.

Idag er hun frisk og glad igen :)

Men det er en grund til at jeg aldrig har lyst til eller vil tage lykkepiller, de undertrykker tingene.

Skrevet

Ja, jeg går på det, og er ikke redd for å fortelle det. Jeg tror folk ofte har et litt feil syn på dette. At hvis du går på lykkepiller, så er du helt "gal". Jeg går ikke rundt å er lykkelig hele dagen! :rolleyes:

Jeg begynte på lykkepiller for et halvt år siden, og jeg angrer ikke! Jeg møtte veggen som det så fint heter. Masse stress, bekymringer, bråk innad i familien og jeg var hele tiden sur og sliten. Og dette gikk mest utover barna mine. Jeg følte det eneste jeg gjorde til slutt, var å skrike og kjefte på barna mine. Det var jo egentlig ikke rette mot de, men de var der! Jeg ble sykmeldt fra jobben, begynte på lykkepiller, og har fått en helt annerledes hverdag. Jeg kan fortsatt bli sint og sur, men ikke så lett lenger. Jeg er mer "stabil" i humøret, ikke så mange og dype opp- og nedturer.

Dette er en ting det er fryktelig vanskelig å forklare, og det ligger mye mer bak, enn jeg er "bare" er sliten.

Men håper dere skønner hva jeg mener.

Jeg har fått en mye bedre hverdag med lykkepiller! :)

Torunn

Skrevet

Brukt/bruker for depresjoner...

"Lykkepiller" brukes også mot andre kroniske lidelser enn depresjoner, bl. a kronisk hodepine og/eller migrene..

...men også prøvd det tidligere av nettopp denne grunnen.

Skrevet

Jeg begynte på medisiner den 01.01.08 :)

Men fått en helt annen hverdag nå da ..

Fått diagnose

Agora Fobi m/Panikklidelse

Sosial Angst

Generalisert Angst

:);)

Skrevet
Jeg begynte på medisiner den 01.01.08 :)

Men fått en helt annen hverdag nå da ..

Fått diagnose

Agora Fobi m/Panikklidelse

Sosial Angst

Generalisert Angst

:);)

Det der hadde jeg og, inklusiv depresjoner, merk hadde.

Jeg startet i et intensivt gruppeprogram tre dager i uken i 18 uker. Jeg fikk ikke lov til å jobbe, og brukte all energien min på å gå der, og å være hjemme og holde på med hundene, og jeg har ikke angret et sekund. Det har hjulpet meg så vanvittig mye, jeg er ferdig nå, og er i stand til å gjøre alt som før hemmet meg. Det var vanvittig slitsomt å gå der, men jeg føler meg så utrolig mye bedre, og gladere nå, og jeg kunne ikke anbefalt det mer!

Skrevet

Tusen takk til dere som har skrevet og forteller at dere går på tabletter og grunnen til det.

Selv går jeg på tabletter nå pga depresjoner, og for husfredens skyld er det absolutt det beste :)

Skrevet

Jeg har brukt antidepressiva mot depresjoner flere ganger.

Fant ut etter en 10 års tid at jeg var manisk depressiv så nå har jeg endelig fått medisiner som fungerer.

Tror nok antidepressiva kan være redningen for mange.

For meg ble det litt omvendt siste gang jeg prøvde. Gikk rett i været og langt ned i bøtta på kort stund.

Ble lagt inn og fikk rett diagnose.

Nå vet alle her at jeg er gal og kan ta med det i betraktning når de leser innleggene mine :)

Skrevet
Hehe, bessie. Ja, men det er godt å vite. Da kan vi unnskylde deg om du sier ting vi synes er helt opprivende! :)

Ja ikke sant? :) Noen fordeler er det med å være gæærn!

Skrevet

Japp japp.

Her går det i depresjon og sosial angst.

Koslig det da når en skal søke jobb. ingen overskudd til noe som helst, men støtte til å leve det har man ikke krav på :)

Skrevet

Har brukt SSRI preparater fra/til i en tiårs periode. Det er hovedsakelig panikkangst og depresjoner jeg sliter med, med angsten som den mest plagsomme biten. Nå bruker jeg Mirtazapin i tillegg. For første gang på det jeg kan huske så sovner jeg om kvelden og sover godt hele natten i gjennom og føler meg som et nytt menneske! Terapi har jeg aldri prøvd og jeg tror heller ikke det ville ha noe hensikt. Legene tror (og jeg med dem) at det hele er genetisk, at jeg er født med lavere serotininnivåer enn normalt og at jeg må regne med å ta medisiner livet ut. Å ta SSRI-preparater er ikke det samme som å ta beroligende eller sovemedisiner. Man går ikke rundt og er dopet eller nedsløvet. Man går heller ikke rundt og er lykkelig hele tiden (...dessverre...). Det er riktigere å si at stemningsnivået normaliseres. Akkurat nå er jeg sykmeldt, men jeg har stort sett vært i jobb hele mitt voksne liv.

Når jeg har det som verst (det vil si når jeg forsøker å klare meg uten medisinering) så kaller jeg bikkja for min psykiske krykke. Uten ham hadde jeg murt meg inne og gravd meg ned i mine mørke tanker. Takket være ham kommer jeg meg opp av sengen og ut av døren uansett hvilken form jeg er i.

Skrevet
Nå vet alle her at jeg er gal og kan ta med det i betraktning når de leser innleggene mine :)

Hehe, det er mange gale av oss her! :)

Skrevet
Har brukt SSRI preparater fra/til i en tiårs periode. Det er hovedsakelig panikkangst og depresjoner jeg sliter med, med angsten som den mest plagsomme biten. Nå bruker jeg Mirtazapin i tillegg. For første gang på det jeg kan huske så sovner jeg om kvelden og sover godt hele natten i gjennom og føler meg som et nytt menneske! Terapi har jeg aldri prøvd og jeg tror heller ikke det ville ha noe hensikt. Legene tror (og jeg med dem) at det hele er genetisk, at jeg er født med lavere serotininnivåer enn normalt og at jeg må regne med å ta medisiner livet ut. Å ta SSRI-preparater er ikke det samme som å ta beroligende eller sovemedisiner. Man går ikke rundt og er dopet eller nedsløvet. Man går heller ikke rundt og er lykkelig hele tiden (...dessverre...). Det er riktigere å si at stemningsnivået normaliseres. Akkurat nå er jeg sykmeldt, men jeg har stort sett vært i jobb hele mitt voksne liv.

Når jeg har det som verst (det vil si når jeg forsøker å klare meg uten medisinering) så kaller jeg bikkja for min psykiske krykke. Uten ham hadde jeg murt meg inne og gravd meg ned i mine mørke tanker. Takket være ham kommer jeg meg opp av sengen og ut av døren uansett hvilken form jeg er i.

Jeg har så lyst til å prøve SSRI preparater jeg også. Jeg har tittet på et men det selges ikke i Norge.. Det inneholder visst mye av det stoffet som vi mennesker selv gjør om til serotonin og bruker man det (forsiktig) men nok iløped av noen uker så skal man klare å fylle opp serotonin-nivået ganske fort og øke produksjonen av serotonin generellt. Etter det skulle man kunne trappe mye ned og bare "fylle litt opp" av og til hvis jeg forsto det riktig.

Jeg sliter også enormt mye med søvnen og våkner aldri og føler meg uthvilt. Det er utrolig sjeldent iallefall, kan ikke huske sist...

SSRI er jo noe kroppen produserer selv, eller serotonin da, og folk som ikke lager nok av dette trenger å få tilført mer ellers har de det genrellt vanskeligere enn andre! Det sier jo seg selv i og med at serotonin er "lykkestoffet" vårt, og det som gir oss mestringsfølelser, velvære osv. osv. Utrolig viktig!

Skrevet
...

SSRI er jo noe kroppen produserer selv, eller serotonin da, og folk som ikke lager nok av dette trenger å få tilført mer ellers har de det genrellt vanskeligere enn andre! Det sier jo seg selv i og med at serotonin er "lykkestoffet" vårt, og det som gir oss mestringsfølelser, velvære osv. osv. Utrolig viktig!

Akurat det du skriver her er veldig viktig. En depresjon tapper hjernen for serotonin, og kan redusere produksjonen varig og resultere i en kjemisk ubalanse i hjernen som ikke vil endrer seg med mindre SSRI preparater blir gitt. Reulatet kan da bli alvorlig kronisk depresjon.

Jeg har selv venner og familimedlemmer som har i perioder brukt SSRI preparater og sett hvor viktig og hjelpsomt det kan være (i riktig dose med riktig preparat). Men, det viktigste med kjemisk behandling (som SSRI preparater) er at det følges opp med terapi, i særgrad kognitiv terapi. Kombinasjonen kognitiv terapi + SSRI er mye mer effektivt enn bare SSRI eller bare (kognitiv) terapi hver for seg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...