Gå til innhold
Hundesonen.no

Antidepressiva/Lykkepiller?


PsychoLynx

Lykkepiller  

64 stemmer

  1. 1.

    • Har gått på /går på nå
      21
    • Aldri
      43


Recommended Posts

Har en mor der har gået på lykkepiller i 5 år efter samlivsbrud, som endte med at være små afhængig af dem, for ikke at skulle tænke på de mindre lykkelige ting i livet, hun fik først cuttet dem ud efter at vi "børn" satte hende "kniven for struben" at hun måtte se at få bearbejdet det ordentligt istedet for at undertrykke det, selv om hun da gik til en psykolog engang om ugen.

Idag er hun frisk og glad igen :)

Men det er en grund til at jeg aldrig har lyst til eller vil tage lykkepiller, de undertrykker tingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg går på det, og er ikke redd for å fortelle det. Jeg tror folk ofte har et litt feil syn på dette. At hvis du går på lykkepiller, så er du helt "gal". Jeg går ikke rundt å er lykkelig hele dagen! :rolleyes:

Jeg begynte på lykkepiller for et halvt år siden, og jeg angrer ikke! Jeg møtte veggen som det så fint heter. Masse stress, bekymringer, bråk innad i familien og jeg var hele tiden sur og sliten. Og dette gikk mest utover barna mine. Jeg følte det eneste jeg gjorde til slutt, var å skrike og kjefte på barna mine. Det var jo egentlig ikke rette mot de, men de var der! Jeg ble sykmeldt fra jobben, begynte på lykkepiller, og har fått en helt annerledes hverdag. Jeg kan fortsatt bli sint og sur, men ikke så lett lenger. Jeg er mer "stabil" i humøret, ikke så mange og dype opp- og nedturer.

Dette er en ting det er fryktelig vanskelig å forklare, og det ligger mye mer bak, enn jeg er "bare" er sliten.

Men håper dere skønner hva jeg mener.

Jeg har fått en mye bedre hverdag med lykkepiller! :)

Torunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte på medisiner den 01.01.08 :)

Men fått en helt annen hverdag nå da ..

Fått diagnose

Agora Fobi m/Panikklidelse

Sosial Angst

Generalisert Angst

:);)

Det der hadde jeg og, inklusiv depresjoner, merk hadde.

Jeg startet i et intensivt gruppeprogram tre dager i uken i 18 uker. Jeg fikk ikke lov til å jobbe, og brukte all energien min på å gå der, og å være hjemme og holde på med hundene, og jeg har ikke angret et sekund. Det har hjulpet meg så vanvittig mye, jeg er ferdig nå, og er i stand til å gjøre alt som før hemmet meg. Det var vanvittig slitsomt å gå der, men jeg føler meg så utrolig mye bedre, og gladere nå, og jeg kunne ikke anbefalt det mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt antidepressiva mot depresjoner flere ganger.

Fant ut etter en 10 års tid at jeg var manisk depressiv så nå har jeg endelig fått medisiner som fungerer.

Tror nok antidepressiva kan være redningen for mange.

For meg ble det litt omvendt siste gang jeg prøvde. Gikk rett i været og langt ned i bøtta på kort stund.

Ble lagt inn og fikk rett diagnose.

Nå vet alle her at jeg er gal og kan ta med det i betraktning når de leser innleggene mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt SSRI preparater fra/til i en tiårs periode. Det er hovedsakelig panikkangst og depresjoner jeg sliter med, med angsten som den mest plagsomme biten. Nå bruker jeg Mirtazapin i tillegg. For første gang på det jeg kan huske så sovner jeg om kvelden og sover godt hele natten i gjennom og føler meg som et nytt menneske! Terapi har jeg aldri prøvd og jeg tror heller ikke det ville ha noe hensikt. Legene tror (og jeg med dem) at det hele er genetisk, at jeg er født med lavere serotininnivåer enn normalt og at jeg må regne med å ta medisiner livet ut. Å ta SSRI-preparater er ikke det samme som å ta beroligende eller sovemedisiner. Man går ikke rundt og er dopet eller nedsløvet. Man går heller ikke rundt og er lykkelig hele tiden (...dessverre...). Det er riktigere å si at stemningsnivået normaliseres. Akkurat nå er jeg sykmeldt, men jeg har stort sett vært i jobb hele mitt voksne liv.

Når jeg har det som verst (det vil si når jeg forsøker å klare meg uten medisinering) så kaller jeg bikkja for min psykiske krykke. Uten ham hadde jeg murt meg inne og gravd meg ned i mine mørke tanker. Takket være ham kommer jeg meg opp av sengen og ut av døren uansett hvilken form jeg er i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt SSRI preparater fra/til i en tiårs periode. Det er hovedsakelig panikkangst og depresjoner jeg sliter med, med angsten som den mest plagsomme biten. Nå bruker jeg Mirtazapin i tillegg. For første gang på det jeg kan huske så sovner jeg om kvelden og sover godt hele natten i gjennom og føler meg som et nytt menneske! Terapi har jeg aldri prøvd og jeg tror heller ikke det ville ha noe hensikt. Legene tror (og jeg med dem) at det hele er genetisk, at jeg er født med lavere serotininnivåer enn normalt og at jeg må regne med å ta medisiner livet ut. Å ta SSRI-preparater er ikke det samme som å ta beroligende eller sovemedisiner. Man går ikke rundt og er dopet eller nedsløvet. Man går heller ikke rundt og er lykkelig hele tiden (...dessverre...). Det er riktigere å si at stemningsnivået normaliseres. Akkurat nå er jeg sykmeldt, men jeg har stort sett vært i jobb hele mitt voksne liv.

Når jeg har det som verst (det vil si når jeg forsøker å klare meg uten medisinering) så kaller jeg bikkja for min psykiske krykke. Uten ham hadde jeg murt meg inne og gravd meg ned i mine mørke tanker. Takket være ham kommer jeg meg opp av sengen og ut av døren uansett hvilken form jeg er i.

Jeg har så lyst til å prøve SSRI preparater jeg også. Jeg har tittet på et men det selges ikke i Norge.. Det inneholder visst mye av det stoffet som vi mennesker selv gjør om til serotonin og bruker man det (forsiktig) men nok iløped av noen uker så skal man klare å fylle opp serotonin-nivået ganske fort og øke produksjonen av serotonin generellt. Etter det skulle man kunne trappe mye ned og bare "fylle litt opp" av og til hvis jeg forsto det riktig.

Jeg sliter også enormt mye med søvnen og våkner aldri og føler meg uthvilt. Det er utrolig sjeldent iallefall, kan ikke huske sist...

SSRI er jo noe kroppen produserer selv, eller serotonin da, og folk som ikke lager nok av dette trenger å få tilført mer ellers har de det genrellt vanskeligere enn andre! Det sier jo seg selv i og med at serotonin er "lykkestoffet" vårt, og det som gir oss mestringsfølelser, velvære osv. osv. Utrolig viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

SSRI er jo noe kroppen produserer selv, eller serotonin da, og folk som ikke lager nok av dette trenger å få tilført mer ellers har de det genrellt vanskeligere enn andre! Det sier jo seg selv i og med at serotonin er "lykkestoffet" vårt, og det som gir oss mestringsfølelser, velvære osv. osv. Utrolig viktig!

Akurat det du skriver her er veldig viktig. En depresjon tapper hjernen for serotonin, og kan redusere produksjonen varig og resultere i en kjemisk ubalanse i hjernen som ikke vil endrer seg med mindre SSRI preparater blir gitt. Reulatet kan da bli alvorlig kronisk depresjon.

Jeg har selv venner og familimedlemmer som har i perioder brukt SSRI preparater og sett hvor viktig og hjelpsomt det kan være (i riktig dose med riktig preparat). Men, det viktigste med kjemisk behandling (som SSRI preparater) er at det følges opp med terapi, i særgrad kognitiv terapi. Kombinasjonen kognitiv terapi + SSRI er mye mer effektivt enn bare SSRI eller bare (kognitiv) terapi hver for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...