Gå til innhold
Hundesonen.no

NÅ er det min tur til å starte en tråd


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 299
  • Created
  • Siste svar
Utrolig søt :ahappy: Nydelige blå øyne, blir de værende sånn tror du?

Jeg vet ikke, har ikke sett så mange aussievalpøyne akkurat :ahappy: Men Martine mente man vet sikkert hva slags farge de får når de er rundt 7 uker, så. Kanskje et blått og et mørkere blått? Wild guess!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, har ikke sett så mange aussievalpøyne akkurat :ahappy: Men Martine mente man vet sikkert hva slags farge de får når de er rundt 7 uker, så. Kanskje et blått og et mørkere blått? Wild guess!

Det letteste er å se i fohold til om det er noe mørkt i fargen, grønnskjær/brunskjær eller noe sånt.. Uten at jeg har studert så nøye så ser det ut som at hennes venstre øye (det til høyre på bildene) kan bli rav/brunt, men det er ikke så lett å se på bilder. Lyng hadde svaaak grønnskjær i det ene øyet, og det andre var mer "ren" blå, uten mørkere kanter. Fant ikke noen bilder på denne dataen fra da han var 6-7uker, men på dette her er han i allefall 9uker og da så øynene slik ut:

lillelyng3mnd.jpg

Det til venstre på bildet er fortsatt lyse blått, mens det til høyre på bildet er mer rent ravgult (eller.. pissfarget som mitt kjære søskenbarn sier :wub: )

Hun er forresten veldig søt! :ahappy:

Edit.. Øynene hans er slike nå. Det ravfargede øyet forandret seg litt i farge helt til han ble 1år, etter det har det hatt samme farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lita og "uskyldig" som en aussievalp kan bli :ahappy: *minnes tilbake fra når My var sååå lita og savne det litt*

Du må kose deg såååå mye med henne de 2 første månedene mens hun enda er lita... Sambo utbrøt dette her om dagen: "iiiiik! Så STOR My har blitt! Hun har jo nesa på bordkanten og alle fire beina på gulvet!"

Men for deg og Mona blir vel kanskje lille Siri å forbli liten hele livet sitt... Alt må jo bli råsmått i forhold til Mona! :ahappy:

Jeg tipper det ene øyet hennes kommer til å bli noe ala Lyng sitt øye, kanskje litt lysere? Det andre kommer garantert til å forbli blått da, det er iallefall sikkert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som sagt, jeg aner ikke :) Men håper at de blir hele begge to da, selv om jeg sikkert blir glad i henne uansett :)

Her er to bilder der lyset inn i øynene er ganske likt.

Øyne 1

Øyne 2

Jeg tipper det ene øyet hennes kommer til å bli noe ala Lyng sitt øye, kanskje litt lysere? Det andre kommer garantert til å forbli blått da, det er iallefall sikkert!

Lyng hadde faktisk lysere øye på samme alder, så hun får nok ravfarget/brunt øye på det venstre øyet (høyre på bildet), men det er jo litt morro da, med ett "normalt øye" og ett "galeøye" :) Søt blir hun nå uansett øyenfarge, det er jo hverken det eller pelsen som gjør bikkja (heldigvis!)! Blir morro å se hvordan hun blir når hun blir stor! :)

Ang str.. her i huset har vi det litt som Anniken.. Lyng, som egt er storebror ble plutselig lillebror når Zima vokste forbi;)

Red: det høyre øyet hennes (til venstre på bildet) forblir nok blått ja, det er så rent i fargen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen Siri!

Dro avgårde og var i Sandefjord klokka ett. Skrev litt kontrakter og snakket litt, før vi satt kursen hjemover. Marius hadde Siri på fanget, det var så ekstremt varmt at vi ville ikke sette henne baki. Hun peip og syntes ikke det var så veldig festelig å reise fra familien i en sånn bråkete bil! Roet seg litt etterhvert, og sovnet på fanget til Marius. Da vi kom hjem slapp vi ut Mona og holdt Siri så hun kunne lukte på henne, før hun ble satt på bakken og Mona kunne se nærmere på henne. Siri brydde seg ikke spesielt, hun er jo vant med mange andre hunder fra hjemme hos Kate (oppdretter). Så Mona var nysgjerrig, men hun herjet ikke med henne slik som jeg kanskje hadde sett for meg! Siri ble fort trøtt igjen, så da benyttet vi anledningen til å sove litt hele gjengen. 2stk mennesker, en valp og en irsk ulvehund i en seng som er 1,15 bred :lol: Kan jo ikke stenge den ene ut av senga når man lar den andre ligge oppi..

IMG_2748.jpg

Etter at vi våknet fikk Siri mat, men hun syntes det var mye mer spennende med Mona sin GIANT-mat fra Royal Canin tenk!

IMG_2749.jpg

Så måtte jo bare fjerne den skåla.

Man skal tidlig krøkes, så Siri fikk være med til en venn av oss for å grille. Var en inngjerdet liten hage, og hun sovnet umiddelbart under bordet.

Nå er vi hjemme og hun ligger i sofaen og sover, Mona ligger på soverommet og slapper av der :)

IMG_2751.jpg

IMG_2752.jpg

Da vi var på vei til bilen etter grillingen, stoppet en dame i bil og lurte på hva slags hund Siri er. For hun var jo så NYDELIG og en sånn hund man ser på postkort ;) Så ut som om hun skulle ramle ut av bilen, så begeistret var hun. Så det er nok ikke bare Mona som kommer til å skaffe oppmerksomhet i huset heretter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååååh, så skjønn hun er. Vet du, hun er den første valpen som har fått meg til å få pittelitt lyst på valp igjen etter Knott var baby :lol: Hun er fantastisk lekker, gleder meg masse til å hilse på live!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen ;)

Blir gøy å se hvordan hun er når hun tør litt mer opp. Nå er hun bare rolig og sover!

Nydelig hun er! Skjeler bare bittelitt :lol:

Praktisk å kunne se som en øgle vel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...