Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvinne har 48 hunder


Argyr

Recommended Posts

Det er bra at dyrevernsnemnda og Mattilsynet faktisk følger opp saken og gjør det på alvor, det er ikke verst til Norge å være. Det går vel mange år mellom hver gang det gjøres slike store beslag av hunder. Denne gangen beskrives også litt mer av innholdet i rapportene, som høres verre ut enn man forstod av de første artiklene. Trist med de tre som måtte avlives, jeg antar at eier ikke samarbeidet? Det er trist lesning uansett, for hundenes skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 882
  • Created
  • Siste svar

h*n har jo annonse på finn med salg av valper.

Annonsen ble sist redigert 18.mai.

Er jo merklig at personen fortsatt får registrert valper hos NKK.

edit: den 12. mai la h*n til en ny hund.. en dverg pinchser..

dette en tispe som helt sikkert skal i avl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg virkelig ikke at en bekymringsmelding, eller to, skal være tilstrekkelig for et aktivitets/registreringsforbud fra NKK. Men NÅ, når de har vært der og hentet hundene, etc - ja, da bør det ikke ta lange stunden før NKK også reagerer, synes jeg.

Lurer på hva som gjøres med de evt. hundene som er innrømmet i rapporten at det er "juks med registrering av valper".. Det kan jo være konsekvenser for dyr flere år tilbake, evt. avlsdyr, etc..

Men for en "mølje" å rydde opp i...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, syke mennesker. Feilen med AS Norge er at alle for enhver pris skal få en ny sjanse... Når man systematisk har vanstelt dyrene sine over flere år bør ikke det være mulig spør du meg... På tide vi får dyrepoliti i Norge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg virkelig ikke at en bekymringsmelding, eller to, skal være tilstrekkelig for et aktivitets/registreringsforbud fra NKK. Men NÅ, når de har vært der og hentet hundene, etc - ja, da bør det ikke ta lange stunden før NKK også reagerer, synes jeg.

Lurer på hva som gjøres med de evt. hundene som er innrømmet i rapporten at det er "juks med registrering av valper".. Det kan jo være konsekvenser for dyr flere år tilbake, evt. avlsdyr, etc..

Men for en "mølje" å rydde opp i...

Susanne

Var den innrømmelsen vedr. juks med registreringen jeg tenkte på ja:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, syke mennesker.

Der sa du det, det er slik at det ikke er bare mattilsynet/dyrevernsnemda etc. som bør inn i slike saker. En god del av disse menneskene strever med psykiske lidelser, mange av dem i lang tid uten at de har fått tilstrekkelig hjelp / oppfølging. Problemene vokser til slutt over hodet på dem - de har selv ofte ikke innsikt i egen sitausjon. Mange av disse vil faktisk dyra det beste og de er ofte også så virkelighetsfjerne at de tror at det de gjør er det beste.

Dette er i større grad ett samfunnsansvar, de menneskene som er noe litt utenom de vanlige får ikke den støtte og oppfølging som de har behov for i dagens Norge (Jeg vet det, jeg jobber i helsevesenet).

Med litt mer oppfølging / forebyggende arbeid på dette området, hadde en også unngått mange dyretragedier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, dette var fryktelig lesning! Det er ikke sånne forhold man ser for seg hos mennesker som står sammen med dommer og pen premiert hund og smiler på bilder fra utstilling liksom. Grøss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare trist. For hundene, valpekjøperne og rasen det gjelder. Og oppdretteren, faktisk.

Hun profilerer seg ganske bra selv, og man skal ikke være mange gangene innom finn før man stusser over antall valpekull som kommer derfra. Denne rasen er jo ikke akkurat for gud og hvermann heller.

Jeg grøsser i lag med andre her som lurer på hvordan det går med hundene som nå begynner å omplasseres, og gud forby, blir parret med andre typer av arten hund hvor de enn ender opp. Briard ble vel nevt. Hva med å blande inn litt husky så man kan få et killer jaktinnstinkt i disse herlige, lodne, voktende bamsene også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars hunder og valper som har vokst opp med lukten av død og fordervelse, og sine kullsøskens dødsskrik i de viktigste pregningsukene. Mon hvordan det vil gå med disse videre i livet? Og stakkars valpekjøperene som har valper iblandet en av verdens "tøffeste" hunderaser med en slik bagasje.

Men om man skulle trenge hunderelaterte råd, så er det visstnok bare å ringe iflg. annonse som fortsatt ligger ute...

Godt at dette endelig tok slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Altså, nå syns jeg dette kanskje begynner å bli litt vel Disney her.. Det er ingen tvil om at det har foregått enkelte ting som ikke skal skje og at det har vært tilfeller hvor man uten tvil har brutt norsk dyrevern lov. Men derifra til at hunder får mentale problemer fordi det finnes liklukt på gården er vel litt drøyt. Da skulle alle hunder på landet i Norge ha vært "skjelvende ulykkelige vrak". Det er en kjennsgjerning at dyr dør, det er også en kjennsgjerning at mange slenger de på møkkademma. Jeg jobbet på en gård hvor det stadig lå lik av grisunger i møkkademma, tror ingen fikk varige sår på sjelen av det.

Jeg syns faktisk det er mer ansvarlig av en person som har for mange dyr å avlive disse, fremfor å sitte med mer enn man rår over, så kan man diskutere hvor humant det er og hvilken kapasitet folk har til å utøve den virksomheten. Selv om det skjærer i hjerterøttene at små uskyldige valper må dø, så kan det faktisk i en del tilfeller forsvares.

Det må ikke tolkes dithen at jeg forvarer vedkommendes dyrehold eller prioriteringer, men jeg reagerer litt på den "dobbelt moralismen" som er når man 1. syns det er forkastelig at folk har mange dyr 2. moraliserer over de som ønsker å selge dyr. 3. syns det er forkastelig at folk avliver fordi de har for mange dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå syns jeg dette kanskje begynner å bli litt vel Disney her.. Det er ingen tvil om at det har foregått enkelte ting som ikke skal skje og at det har vært tilfeller hvor man uten tvil har brutt norsk dyrevern lov. Men derifra til at hunder får mentale problemer fordi det finnes liklukt på gården er vel litt drøyt. Da skulle alle hunder på landet i Norge ha vært "skjelvende ulykkelige vrak". Det er en kjennsgjerning at dyr dør, det er også en kjennsgjerning at mange slenger de på møkkademma. Jeg jobbet på en gård hvor det stadig lå lik av grisunger i møkkademma, tror ingen fikk varige sår på sjelen av det.

"Eieren bekreftet også at flere valper var blitt bitt i hjel av andre hunder"

Foregikk dette også på gården der du jobbet eller? Tror du kanskje at DET vil kunne påvirke en valp i oppveksten?

*koker*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men derifra til at hunder får mentale problemer fordi det finnes liklukt på gården er vel litt drøyt. Da skulle alle hunder på landet i Norge ha vært "skjelvende ulykkelige vrak".

For det første, her er det ikke snakk om likklukt fra andre arter, slik du referer til i ditt innlegg, men kullsøsken og for tispene sin del - egne valper.

Luktesansen er en av hundens viktigste sanser, og inntrykk via nesen er selvfølgelig en del av opplevelsene fra pregningstiden.

Anbefaler deg å lese litt i undersøkelser fra f.eks. Larry Myers og Professor Hubert Montager, når du har studert litt, så kan vi diskutere dette i en annen tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Stakkars hunder og valper som har vokst opp med lukten av død og fordervelse, og sine kullsøskens dødsskrik i de viktigste pregningsukene. Mon hvordan det vil gå med disse videre i livet? Og stakkars valpekjøperene som har valper iblandet en av verdens "tøffeste" hunderaser med en slik bagasje.

Dette syns jeg er ganske voldsomt og spekulativt.. Det er ingen andre enn eier som vet når og hvor og ikke minst hvordan hundene har dødd. Så til denne framstillingen om "massedrap" og slakting du fremstiller det som her, så blir det litt menneskeliggjort i mine øyne.

"Eieren bekreftet også at flere valper var blitt bitt i hjel av andre hunder"

Foregikk dette også på gården der du jobbet eller? Tror du kanskje at DET vil kunne påvirke en valp i oppveksten?

*koker*

Men kjære deg, det er vel ingen som forsvarer at hunder blir bitt i hjel. Det jeg sier er at det er ganske vanlig at døde dyr legges i en møkkademme. Jeg tror ikke en valp i oppveksten påvirkes av at det lukter døde dyr i tillegg til møkk. Noe helt annet hadde det vært om kadavere lå der hundene oppholdt seg.

For det første, her er det ikke snakk om likklukt fra andre arter, slik du referer til i ditt innlegg, men kullsøsken og for tispene sin del - egne valper.

Luktesansen er en av hundens viktigste sanser, og inntrykk via nesen er selvfølgelig en del av opplevelsene fra pregningstiden.

Anbefaler deg å lese litt i undersøkelser fra f.eks. Larry Myers og Professor Hubert Montager, når du har studert litt, så kan vi diskutere dette i en annen tråd.

Se svaret mitt over. Nei jeg er ikke intressert i å lese mer om det eller diskutere det. Jeg syns fortsatt det er en menneskelig framstilling av hunders (antatte) opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Quote Gråtass:

Se svaret mitt over. Nei jeg er ikke intressert i å lese mer om det eller diskutere det. Jeg syns fortsatt det er en menneskelig framstilling av hunders (antatte) opplevelse.

Nei det er selvsagt bedre å synse litt om ting man ikke har greie på, samtidig som man forsøker å latterliggjøre andre forumdeltagere sine innlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er fryktelig trist, og samtidig fryktelig provoserende. Stakkars hunder som har gått igjennom dette... Det jeg synes er ille er at damen ikke ser ut til å angre på noe som helst heller?

Samtidig ser jeg Gråtass sitt poeng, når det kommer til hvor mye skade de andre hundene har(ikke har hatt av det som har skjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man har lest de forskjellige avisartiklene, fra en edruelig lokalavis som kun gjengir rapportinnhold, så er det jaggu rystende lesning.

Når man prøver å få med seg litt om sosialisering av hvalper hjemme hos oppdretter, og hvor viktige ulike episoder som skjer tidlig i hvalpens liv kan være, så tror jeg neppe det er "disneyfisering" å anta at disse hvalpene ikke har fått særlig heldig ballast.

Det nevnes hvalper som blir drept av andre hunder, og i en av de tidligere artiklene stod det beskrevet hvordan politi/Mattilsyn måtte "redde" en valp som kom seg inn i en innhegning der den ble angrepet.

Med avlivningsmetoder som ikke høres helt patente ut - jevnfør hundekraniet med fire kulehull der ingen hadde truffet hjernen, som sammensvarer med en bekymringsmelding om en hund som var etterlatt som død, men viste seg å være i live - så vil jeg anta at det kan ha vært endel mindre hyggelige episoder som kan påvirke unge hunder.

Nei, liklukten er kanskje ikke det verste eller ille i det hele tatt, men for meg så lurer jeg litt på hva som har foregått før det har kommet så langt... og hvor mye det preger de andre hundene, om ikke annet, så av usikkerhet over et menneske som virker ganske ustabilt.

Det "verste" er vel at vedkommende later til å leve i den fortsatte villfarelse at h*n vet best, noe de av oss som har vært borti vedkommende på nettsteder også vel levende kan forestille oss. Som Jerko påpeker, og som også er dokumentert ved Tufts-universitetets database for dyresamling, så handler slik dyresamling med påfølgende mishandling/vanrøkt om en form for psykisk lidelse, der besitterne faktisk er hellig overbevist om at de "er best" for dyrene - selv om det ligger kadavre rundt beina på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Quote Gråtass:

Nei det er selvsagt bedre å synse litt om ting man ikke har greie på, samtidig som man forsøker å latterliggjøre andre forumdeltagere sine innlegg.

Jeg beklager hvis du oppfattet det som jeg latterliggjorde dine innlegg, det var ikke min hensikt. Men jeg syns din fremstilling virket ett anelse brutalisert og menneskeliggjort fra mitt perspektiv av hunders oppfattelses evne. Jeg vet desverre litt mer om denne saken enn jeg skulle ønske og det er ikke basert kun på avisartikkler. Men du vet kanskje mer enn hva jeg vet om denne saken, jeg synser vanligvis ikke om noe jeg ikke vet noe om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå syns jeg dette kanskje begynner å bli litt vel Disney her.. Det er ingen tvil om at det har foregått enkelte ting som ikke skal skje og at det har vært tilfeller hvor man uten tvil har brutt norsk dyrevern lov.

Skal vi ta et lite sammendrag av artiklene, tro?

*Kvinnen hadde 48 hunder (legg merke til at kvinnen med 48 hunder som forlot dem uten mat og vann en helg ikke har fått noen anmeldelse med begjæring om å miste retten til å eie hund).

*I rapporten beskrives stor dødelighet blant hundene og syke hunder, hunder med skitten og uflidd pels, hunder med merker etter slåssing, aggressive hunder og valper som bærer preg av manglende sosialisering og tillit til mennesker.

*Under en inspeksjon, der to polititjenestemenn var med, måtte politiet berge en valp som tok seg gjennom gjerdet og inn i en annen flokk der den ble meget aggressivt angrepet.

*Fire hodeskaller hadde kulehull. En av disse hadde fire kulehull, men ingen hadde truffet hjernen ifølge rapporten. Det sies å stemme godt med bekymringsmelding om en hund som ble skutt og etterlatt som død, men som viste seg å være i live dagen etterpå.

*Eieren bekreftet også at flere valper var blitt bitt i hjel av andre hunder høsten 2007, og at en hund ble kvalt i eierens bil sommeren 2007.

*Her omtales døde valper som ble spist av en voksen hund, hunder som er ille tilredt etter bittskader uten at sårene er sydd, og hunder uten tilgang til vann, noe eieren mente ikke var nødvendig om vinteren fordi hundene spiser snø.

*En fire uker gammel valp som eieren avlivet ved å kaste valpen i veggen.

*Ulovlig medisinering og avliving av hunder

*Tre hunder som ikke lot seg fange inn, ble avlivet (det var neppe fordi de lekte "du-kan-ikke-fange-meg-leken).

*I en fryser ble det funnet tre døde valper som trolig var døde av en bakteriell infeksjon

*Ifølge Norsk Kennel Klub har kvinnen stått registrert med 163 hunder siden 1997, hvorav 57 valper det ikke kan gjøres rede for.

Men derifra til at hunder får mentale problemer fordi det finnes liklukt på gården er vel litt drøyt. Da skulle alle hunder på landet i Norge ha vært "skjelvende ulykkelige vrak". Det er en kjennsgjerning at dyr dør, det er også en kjennsgjerning at mange slenger de på møkkademma. Jeg jobbet på en gård hvor det stadig lå lik av grisunger i møkkademma, tror ingen fikk varige sår på sjelen av det.

Ja, det er viktig at ingen kommer i skade for å overdrive hvor vondt disse hundene har hatt det. TENK hva konsekvensene kunne bli! :whistle::rolleyes:

Jeg syns faktisk det er mer ansvarlig av en person som har for mange dyr å avlive disse, fremfor å sitte med mer enn man rår over, så kan man diskutere hvor humant det er og hvilken kapasitet folk har til å utøve den virksomheten. Selv om det skjærer i hjerterøttene at små uskyldige valper må dø, så kan det faktisk i en del tilfeller forsvares.

Kan årsaken til at disse valpene måtte dø forsvares? Kan måten de ble avlivet på forsvares? Kan forholdene de levde under forsvares?

Det må ikke tolkes dithen at jeg forvarer vedkommendes dyrehold eller prioriteringer, men jeg reagerer litt på den "dobbelt moralismen" som er når man 1. syns det er forkastelig at folk har mange dyr 2. moraliserer over de som ønsker å selge dyr. 3. syns det er forkastelig at folk avliver fordi de har for mange dyr.

1. Det er forkastelig at folk ikke evner å gi dyrene sine de mest grunnleggende ting her i livet, som mat, vann og trygghet. Uansett hvor mange eller få hunder de har.

2. Selger man dyr for pengenes skyld står man lavt i status hos meg.

3. Det er forkastelig at folk avliver dyr fordi det ikke passer å ha dem lenger, enten det er fordi de ikke duger på utstilling/i avl, tar opp for mye plass/penger eller bare fordi de generelt er lei. Man må i det minste prøve å finne nye hjem om man nå engang er slik innstilt. Når man så velger å slenge inn noen finkalibrede kuler i hodet på en tjukkskallet hund, eller slenger valper i veggen, stiger ikke statusen veldig, nei. DET er helt riktig.

Jeg vet desverre litt mer om denne saken enn jeg skulle ønske og det er ikke basert kun på avisartikkler.

Vet du, det er det flere av oss som gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
*Kvinnen hadde 48 hunder (legg merke til at kvinnen med 48 hunder som forlot dem uten mat og vann en helg ikke har fått noen anmeldelse med begjæring om å miste retten til å eie hund).

Ehh.......... og du baserer det siste på hva?

Jeg kan fortelle deg at damen som forlot hundene uten mat og vann i 2 og ett halvt døgn er anmeldt. Hvorvidt det ender opp med at hun ikke får ha hund vites ikke. Så langt har hun fått lov til å beholde 3. Og jeg tror de 3 har det alldeles utmerket, for det er ingen tvil om at den oppdretteren faktisk ER flink med hund, og hun har aldri levert fra seg mentale vrak som har vært en fare for samfunnet. Og har hun levert en dårlig valp så har hun vært snar til å ta de tilbake og eventuelt gi erstatning.... DET skal hun ha for faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh.......... og du baserer det siste på hva?

Jeg kan fortelle deg at damen som forlot hundene uten mat og vann i 2 og ett halvt døgn er anmeldt. Hvorvidt det ender opp med at hun ikke får ha hund vites ikke. Så langt har hun fått lov til å beholde 3. Og jeg tror de 3 har det alldeles utmerket, for det er ingen tvil om at den oppdretteren faktisk ER flink med hund, og hun har aldri levert fra seg mentale vrak som har vært en fare for samfunnet. Og har hun levert en dårlig valp så har hun vært snar til å ta de tilbake og eventuelt gi erstatning.... DET skal hun ha for faktisk.

Men det var jo nettopp poenget mitt. Det er faktisk ikke alle med et vanvittig antall hunder som er fullstendig kørka i huet.

Anmeldt ble hun vel til slutt, men det var vel ingen begjæring om å miste retten til å eie hund såvidt jeg forstod. Om det er feil, beklager jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...