Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvinne har 48 hunder


Argyr

Recommended Posts

Det er bra at dyrevernsnemnda og Mattilsynet faktisk følger opp saken og gjør det på alvor, det er ikke verst til Norge å være. Det går vel mange år mellom hver gang det gjøres slike store beslag av hunder. Denne gangen beskrives også litt mer av innholdet i rapportene, som høres verre ut enn man forstod av de første artiklene. Trist med de tre som måtte avlives, jeg antar at eier ikke samarbeidet? Det er trist lesning uansett, for hundenes skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 882
  • Created
  • Siste svar

h*n har jo annonse på finn med salg av valper.

Annonsen ble sist redigert 18.mai.

Er jo merklig at personen fortsatt får registrert valper hos NKK.

edit: den 12. mai la h*n til en ny hund.. en dverg pinchser..

dette en tispe som helt sikkert skal i avl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg virkelig ikke at en bekymringsmelding, eller to, skal være tilstrekkelig for et aktivitets/registreringsforbud fra NKK. Men NÅ, når de har vært der og hentet hundene, etc - ja, da bør det ikke ta lange stunden før NKK også reagerer, synes jeg.

Lurer på hva som gjøres med de evt. hundene som er innrømmet i rapporten at det er "juks med registrering av valper".. Det kan jo være konsekvenser for dyr flere år tilbake, evt. avlsdyr, etc..

Men for en "mølje" å rydde opp i...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, syke mennesker. Feilen med AS Norge er at alle for enhver pris skal få en ny sjanse... Når man systematisk har vanstelt dyrene sine over flere år bør ikke det være mulig spør du meg... På tide vi får dyrepoliti i Norge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå håper jeg virkelig ikke at en bekymringsmelding, eller to, skal være tilstrekkelig for et aktivitets/registreringsforbud fra NKK. Men NÅ, når de har vært der og hentet hundene, etc - ja, da bør det ikke ta lange stunden før NKK også reagerer, synes jeg.

Lurer på hva som gjøres med de evt. hundene som er innrømmet i rapporten at det er "juks med registrering av valper".. Det kan jo være konsekvenser for dyr flere år tilbake, evt. avlsdyr, etc..

Men for en "mølje" å rydde opp i...

Susanne

Var den innrømmelsen vedr. juks med registreringen jeg tenkte på ja:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, syke mennesker.

Der sa du det, det er slik at det ikke er bare mattilsynet/dyrevernsnemda etc. som bør inn i slike saker. En god del av disse menneskene strever med psykiske lidelser, mange av dem i lang tid uten at de har fått tilstrekkelig hjelp / oppfølging. Problemene vokser til slutt over hodet på dem - de har selv ofte ikke innsikt i egen sitausjon. Mange av disse vil faktisk dyra det beste og de er ofte også så virkelighetsfjerne at de tror at det de gjør er det beste.

Dette er i større grad ett samfunnsansvar, de menneskene som er noe litt utenom de vanlige får ikke den støtte og oppfølging som de har behov for i dagens Norge (Jeg vet det, jeg jobber i helsevesenet).

Med litt mer oppfølging / forebyggende arbeid på dette området, hadde en også unngått mange dyretragedier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, dette var fryktelig lesning! Det er ikke sånne forhold man ser for seg hos mennesker som står sammen med dommer og pen premiert hund og smiler på bilder fra utstilling liksom. Grøss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare trist. For hundene, valpekjøperne og rasen det gjelder. Og oppdretteren, faktisk.

Hun profilerer seg ganske bra selv, og man skal ikke være mange gangene innom finn før man stusser over antall valpekull som kommer derfra. Denne rasen er jo ikke akkurat for gud og hvermann heller.

Jeg grøsser i lag med andre her som lurer på hvordan det går med hundene som nå begynner å omplasseres, og gud forby, blir parret med andre typer av arten hund hvor de enn ender opp. Briard ble vel nevt. Hva med å blande inn litt husky så man kan få et killer jaktinnstinkt i disse herlige, lodne, voktende bamsene også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars hunder og valper som har vokst opp med lukten av død og fordervelse, og sine kullsøskens dødsskrik i de viktigste pregningsukene. Mon hvordan det vil gå med disse videre i livet? Og stakkars valpekjøperene som har valper iblandet en av verdens "tøffeste" hunderaser med en slik bagasje.

Men om man skulle trenge hunderelaterte råd, så er det visstnok bare å ringe iflg. annonse som fortsatt ligger ute...

Godt at dette endelig tok slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Altså, nå syns jeg dette kanskje begynner å bli litt vel Disney her.. Det er ingen tvil om at det har foregått enkelte ting som ikke skal skje og at det har vært tilfeller hvor man uten tvil har brutt norsk dyrevern lov. Men derifra til at hunder får mentale problemer fordi det finnes liklukt på gården er vel litt drøyt. Da skulle alle hunder på landet i Norge ha vært "skjelvende ulykkelige vrak". Det er en kjennsgjerning at dyr dør, det er også en kjennsgjerning at mange slenger de på møkkademma. Jeg jobbet på en gård hvor det stadig lå lik av grisunger i møkkademma, tror ingen fikk varige sår på sjelen av det.

Jeg syns faktisk det er mer ansvarlig av en person som har for mange dyr å avlive disse, fremfor å sitte med mer enn man rår over, så kan man diskutere hvor humant det er og hvilken kapasitet folk har til å utøve den virksomheten. Selv om det skjærer i hjerterøttene at små uskyldige valper må dø, så kan det faktisk i en del tilfeller forsvares.

Det må ikke tolkes dithen at jeg forvarer vedkommendes dyrehold eller prioriteringer, men jeg reagerer litt på den "dobbelt moralismen" som er når man 1. syns det er forkastelig at folk har mange dyr 2. moraliserer over de som ønsker å selge dyr. 3. syns det er forkastelig at folk avliver fordi de har for mange dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå syns jeg dette kanskje begynner å bli litt vel Disney her.. Det er ingen tvil om at det har foregått enkelte ting som ikke skal skje og at det har vært tilfeller hvor man uten tvil har brutt norsk dyrevern lov. Men derifra til at hunder får mentale problemer fordi det finnes liklukt på gården er vel litt drøyt. Da skulle alle hunder på landet i Norge ha vært "skjelvende ulykkelige vrak". Det er en kjennsgjerning at dyr dør, det er også en kjennsgjerning at mange slenger de på møkkademma. Jeg jobbet på en gård hvor det stadig lå lik av grisunger i møkkademma, tror ingen fikk varige sår på sjelen av det.

"Eieren bekreftet også at flere valper var blitt bitt i hjel av andre hunder"

Foregikk dette også på gården der du jobbet eller? Tror du kanskje at DET vil kunne påvirke en valp i oppveksten?

*koker*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men derifra til at hunder får mentale problemer fordi det finnes liklukt på gården er vel litt drøyt. Da skulle alle hunder på landet i Norge ha vært "skjelvende ulykkelige vrak".

For det første, her er det ikke snakk om likklukt fra andre arter, slik du referer til i ditt innlegg, men kullsøsken og for tispene sin del - egne valper.

Luktesansen er en av hundens viktigste sanser, og inntrykk via nesen er selvfølgelig en del av opplevelsene fra pregningstiden.

Anbefaler deg å lese litt i undersøkelser fra f.eks. Larry Myers og Professor Hubert Montager, når du har studert litt, så kan vi diskutere dette i en annen tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Stakkars hunder og valper som har vokst opp med lukten av død og fordervelse, og sine kullsøskens dødsskrik i de viktigste pregningsukene. Mon hvordan det vil gå med disse videre i livet? Og stakkars valpekjøperene som har valper iblandet en av verdens "tøffeste" hunderaser med en slik bagasje.

Dette syns jeg er ganske voldsomt og spekulativt.. Det er ingen andre enn eier som vet når og hvor og ikke minst hvordan hundene har dødd. Så til denne framstillingen om "massedrap" og slakting du fremstiller det som her, så blir det litt menneskeliggjort i mine øyne.

"Eieren bekreftet også at flere valper var blitt bitt i hjel av andre hunder"

Foregikk dette også på gården der du jobbet eller? Tror du kanskje at DET vil kunne påvirke en valp i oppveksten?

*koker*

Men kjære deg, det er vel ingen som forsvarer at hunder blir bitt i hjel. Det jeg sier er at det er ganske vanlig at døde dyr legges i en møkkademme. Jeg tror ikke en valp i oppveksten påvirkes av at det lukter døde dyr i tillegg til møkk. Noe helt annet hadde det vært om kadavere lå der hundene oppholdt seg.

For det første, her er det ikke snakk om likklukt fra andre arter, slik du referer til i ditt innlegg, men kullsøsken og for tispene sin del - egne valper.

Luktesansen er en av hundens viktigste sanser, og inntrykk via nesen er selvfølgelig en del av opplevelsene fra pregningstiden.

Anbefaler deg å lese litt i undersøkelser fra f.eks. Larry Myers og Professor Hubert Montager, når du har studert litt, så kan vi diskutere dette i en annen tråd.

Se svaret mitt over. Nei jeg er ikke intressert i å lese mer om det eller diskutere det. Jeg syns fortsatt det er en menneskelig framstilling av hunders (antatte) opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Quote Gråtass:

Se svaret mitt over. Nei jeg er ikke intressert i å lese mer om det eller diskutere det. Jeg syns fortsatt det er en menneskelig framstilling av hunders (antatte) opplevelse.

Nei det er selvsagt bedre å synse litt om ting man ikke har greie på, samtidig som man forsøker å latterliggjøre andre forumdeltagere sine innlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er fryktelig trist, og samtidig fryktelig provoserende. Stakkars hunder som har gått igjennom dette... Det jeg synes er ille er at damen ikke ser ut til å angre på noe som helst heller?

Samtidig ser jeg Gråtass sitt poeng, når det kommer til hvor mye skade de andre hundene har(ikke har hatt av det som har skjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man har lest de forskjellige avisartiklene, fra en edruelig lokalavis som kun gjengir rapportinnhold, så er det jaggu rystende lesning.

Når man prøver å få med seg litt om sosialisering av hvalper hjemme hos oppdretter, og hvor viktige ulike episoder som skjer tidlig i hvalpens liv kan være, så tror jeg neppe det er "disneyfisering" å anta at disse hvalpene ikke har fått særlig heldig ballast.

Det nevnes hvalper som blir drept av andre hunder, og i en av de tidligere artiklene stod det beskrevet hvordan politi/Mattilsyn måtte "redde" en valp som kom seg inn i en innhegning der den ble angrepet.

Med avlivningsmetoder som ikke høres helt patente ut - jevnfør hundekraniet med fire kulehull der ingen hadde truffet hjernen, som sammensvarer med en bekymringsmelding om en hund som var etterlatt som død, men viste seg å være i live - så vil jeg anta at det kan ha vært endel mindre hyggelige episoder som kan påvirke unge hunder.

Nei, liklukten er kanskje ikke det verste eller ille i det hele tatt, men for meg så lurer jeg litt på hva som har foregått før det har kommet så langt... og hvor mye det preger de andre hundene, om ikke annet, så av usikkerhet over et menneske som virker ganske ustabilt.

Det "verste" er vel at vedkommende later til å leve i den fortsatte villfarelse at h*n vet best, noe de av oss som har vært borti vedkommende på nettsteder også vel levende kan forestille oss. Som Jerko påpeker, og som også er dokumentert ved Tufts-universitetets database for dyresamling, så handler slik dyresamling med påfølgende mishandling/vanrøkt om en form for psykisk lidelse, der besitterne faktisk er hellig overbevist om at de "er best" for dyrene - selv om det ligger kadavre rundt beina på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Quote Gråtass:

Nei det er selvsagt bedre å synse litt om ting man ikke har greie på, samtidig som man forsøker å latterliggjøre andre forumdeltagere sine innlegg.

Jeg beklager hvis du oppfattet det som jeg latterliggjorde dine innlegg, det var ikke min hensikt. Men jeg syns din fremstilling virket ett anelse brutalisert og menneskeliggjort fra mitt perspektiv av hunders oppfattelses evne. Jeg vet desverre litt mer om denne saken enn jeg skulle ønske og det er ikke basert kun på avisartikkler. Men du vet kanskje mer enn hva jeg vet om denne saken, jeg synser vanligvis ikke om noe jeg ikke vet noe om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå syns jeg dette kanskje begynner å bli litt vel Disney her.. Det er ingen tvil om at det har foregått enkelte ting som ikke skal skje og at det har vært tilfeller hvor man uten tvil har brutt norsk dyrevern lov.

Skal vi ta et lite sammendrag av artiklene, tro?

*Kvinnen hadde 48 hunder (legg merke til at kvinnen med 48 hunder som forlot dem uten mat og vann en helg ikke har fått noen anmeldelse med begjæring om å miste retten til å eie hund).

*I rapporten beskrives stor dødelighet blant hundene og syke hunder, hunder med skitten og uflidd pels, hunder med merker etter slåssing, aggressive hunder og valper som bærer preg av manglende sosialisering og tillit til mennesker.

*Under en inspeksjon, der to polititjenestemenn var med, måtte politiet berge en valp som tok seg gjennom gjerdet og inn i en annen flokk der den ble meget aggressivt angrepet.

*Fire hodeskaller hadde kulehull. En av disse hadde fire kulehull, men ingen hadde truffet hjernen ifølge rapporten. Det sies å stemme godt med bekymringsmelding om en hund som ble skutt og etterlatt som død, men som viste seg å være i live dagen etterpå.

*Eieren bekreftet også at flere valper var blitt bitt i hjel av andre hunder høsten 2007, og at en hund ble kvalt i eierens bil sommeren 2007.

*Her omtales døde valper som ble spist av en voksen hund, hunder som er ille tilredt etter bittskader uten at sårene er sydd, og hunder uten tilgang til vann, noe eieren mente ikke var nødvendig om vinteren fordi hundene spiser snø.

*En fire uker gammel valp som eieren avlivet ved å kaste valpen i veggen.

*Ulovlig medisinering og avliving av hunder

*Tre hunder som ikke lot seg fange inn, ble avlivet (det var neppe fordi de lekte "du-kan-ikke-fange-meg-leken).

*I en fryser ble det funnet tre døde valper som trolig var døde av en bakteriell infeksjon

*Ifølge Norsk Kennel Klub har kvinnen stått registrert med 163 hunder siden 1997, hvorav 57 valper det ikke kan gjøres rede for.

Men derifra til at hunder får mentale problemer fordi det finnes liklukt på gården er vel litt drøyt. Da skulle alle hunder på landet i Norge ha vært "skjelvende ulykkelige vrak". Det er en kjennsgjerning at dyr dør, det er også en kjennsgjerning at mange slenger de på møkkademma. Jeg jobbet på en gård hvor det stadig lå lik av grisunger i møkkademma, tror ingen fikk varige sår på sjelen av det.

Ja, det er viktig at ingen kommer i skade for å overdrive hvor vondt disse hundene har hatt det. TENK hva konsekvensene kunne bli! :whistle::rolleyes:

Jeg syns faktisk det er mer ansvarlig av en person som har for mange dyr å avlive disse, fremfor å sitte med mer enn man rår over, så kan man diskutere hvor humant det er og hvilken kapasitet folk har til å utøve den virksomheten. Selv om det skjærer i hjerterøttene at små uskyldige valper må dø, så kan det faktisk i en del tilfeller forsvares.

Kan årsaken til at disse valpene måtte dø forsvares? Kan måten de ble avlivet på forsvares? Kan forholdene de levde under forsvares?

Det må ikke tolkes dithen at jeg forvarer vedkommendes dyrehold eller prioriteringer, men jeg reagerer litt på den "dobbelt moralismen" som er når man 1. syns det er forkastelig at folk har mange dyr 2. moraliserer over de som ønsker å selge dyr. 3. syns det er forkastelig at folk avliver fordi de har for mange dyr.

1. Det er forkastelig at folk ikke evner å gi dyrene sine de mest grunnleggende ting her i livet, som mat, vann og trygghet. Uansett hvor mange eller få hunder de har.

2. Selger man dyr for pengenes skyld står man lavt i status hos meg.

3. Det er forkastelig at folk avliver dyr fordi det ikke passer å ha dem lenger, enten det er fordi de ikke duger på utstilling/i avl, tar opp for mye plass/penger eller bare fordi de generelt er lei. Man må i det minste prøve å finne nye hjem om man nå engang er slik innstilt. Når man så velger å slenge inn noen finkalibrede kuler i hodet på en tjukkskallet hund, eller slenger valper i veggen, stiger ikke statusen veldig, nei. DET er helt riktig.

Jeg vet desverre litt mer om denne saken enn jeg skulle ønske og det er ikke basert kun på avisartikkler.

Vet du, det er det flere av oss som gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
*Kvinnen hadde 48 hunder (legg merke til at kvinnen med 48 hunder som forlot dem uten mat og vann en helg ikke har fått noen anmeldelse med begjæring om å miste retten til å eie hund).

Ehh.......... og du baserer det siste på hva?

Jeg kan fortelle deg at damen som forlot hundene uten mat og vann i 2 og ett halvt døgn er anmeldt. Hvorvidt det ender opp med at hun ikke får ha hund vites ikke. Så langt har hun fått lov til å beholde 3. Og jeg tror de 3 har det alldeles utmerket, for det er ingen tvil om at den oppdretteren faktisk ER flink med hund, og hun har aldri levert fra seg mentale vrak som har vært en fare for samfunnet. Og har hun levert en dårlig valp så har hun vært snar til å ta de tilbake og eventuelt gi erstatning.... DET skal hun ha for faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh.......... og du baserer det siste på hva?

Jeg kan fortelle deg at damen som forlot hundene uten mat og vann i 2 og ett halvt døgn er anmeldt. Hvorvidt det ender opp med at hun ikke får ha hund vites ikke. Så langt har hun fått lov til å beholde 3. Og jeg tror de 3 har det alldeles utmerket, for det er ingen tvil om at den oppdretteren faktisk ER flink med hund, og hun har aldri levert fra seg mentale vrak som har vært en fare for samfunnet. Og har hun levert en dårlig valp så har hun vært snar til å ta de tilbake og eventuelt gi erstatning.... DET skal hun ha for faktisk.

Men det var jo nettopp poenget mitt. Det er faktisk ikke alle med et vanvittig antall hunder som er fullstendig kørka i huet.

Anmeldt ble hun vel til slutt, men det var vel ingen begjæring om å miste retten til å eie hund såvidt jeg forstod. Om det er feil, beklager jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...