Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradortispe søker hanne raskt!


Vicky78

Recommended Posts

Med fare for å virke belærende: vent til neste løpetid og bruk tiden til å finne en hann som passer henne. Spør gjerne oppdretteren din om hjelp i forhold til linjer osv. Bedre å bruke tid enn å stresse deg fram til en kombinasjon du ikke har tenkt igjennom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke riktig måte å lete etter hannhund på! :P

Hvorfor haster det så fælt? Dette er ting som må planlegges litt bedre en det ser ut til at du gjør!

Har du noen kriterier for hannhunden, bortsett fra at det skal være labrador? Gemytt? Helse? Meritter? Hvilke egenskaper er du ute etter, som gjør at kombinasjonen mellom din tispe og en hannhund vil gi sunne friske, trivelige valper med et godt rasetypisk gemytt?

Tenk deg godt om et par ganger til!

Raseklubber har ofte hannhundlister, sjekk om din raseklubb har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden labradorene har såpass stor avlsbase som de faktisk har, vil jeg anbefale at man bare avler på hunder som oppnår retrieverklubbens avlspolicy for å prøve å oppnå best mulige avkom. Per i dag gjelder dette for labradoren:

- Tispen skal være eldre enn to år og yngre enn fem år ved første gangs parring. (ergo er din tispe for gammel)

- Foreldrene bør være frie for HD

- Foreldrene skal være øyelyst fri for alvorlige arvelige øyesykdommer, og attesten skal ikke være eldre enn 1 år ved parring

- Foreldredyrene bør ikke være nærmere beslektet enn fetter og kusine

- Bør være røntget for AA.

- Oppdretter skal kunne bekrefte at foreldredyrene ikke har arvelige sykdommer som man kjenner til, ikke til daglig eller over en lengre periode blir medisinert for psykiske eller fysiske lidelser, at det ikke er gjort fysiske inngrep for å endre for eksempel HD-status, at foreldredyrene ikke har sykdommer/lidelser som må antas å være arvelige og til økonomisk og arbeidsmessig belastning for valpekjøpere (f.eks. våteksem, allergi osv).

- Foreldredyr skal være premiert på jaktprøve og/eller utstilling. Hvis de ikke er premiert på jaktprøve, må de ha fått 2xHP i JK/UK eller 2x1AK, eller en av hver av disse (på utstilling).

Etter det du oppgir fyller tispa di kun kravene om å være fri for HD, og sannsynligvis vil også punktet om nærmeste slektskap mellom tispe og hannhund samt punktet om hva oppdretter skal kunne bekrefte fylles. Allikevel er det alt for lite til at det er forsvarlig å sette valper på tispa, mener jeg, særlig fordi det er så mange andre labradorer som oppfyller kravene (men som allikevel ikke avles på!).

Og uansett blir dette helt feil måte å søke etter hannhund på. Et valpekull skal planlegges nøye, og det sier seg selv at du ikke får planlagt nøye når du har ca 1,5 uke å finne hannhunden på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Må bare skrive under på det de andre her sier. Og fordi en tispe er så utrolig "bra/fin/flott" ifølge eier er det ikke dermed sakt at den bør avles på. Skal man drive med avl på hunder, bør man i det minste oppfylle kravene som raseklubbene setter. Man må også ha en mening med avlen, altså ett kull skal være med på å gagne rasen, ikke bare gagne eieren (-s lommebok???).

I og med at tispen er "så gammel" og ikke er paret tidligere vet du heller ikke når i løpetiden hunden står...?

Vil du avle så anbefaler jeg at du begynner å tenke på dette på ett mye tidligere tidspunkt, ikke når hunden er 5 år og er midt i løpetida...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Har vel kanskje innsett hvor dumt det er å søke på en slik side etter en hanne til tispa si? Kanskje vi finner denne "annonsen" igjen inne på andre "annonse-steder"??? (må søke litt rundt :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg har ikke hatt tilgang til internet på en stund, men nå skal jeg da for all del svare, siden det er mange her som har kommet opp med mye som ikke stemmer.

"Tispen skal være eldre enn to år og yngre enn fem år ved første gangs parring. (ergo er din tispe for gammel)"

- Hun blir 5 i april, mao hun er 4, uten å virke pirkete. Det er derfor jeg ønsker å parre henne snarest mulig.

"Foreldrene bør være frie for HD"

- Alle forfedrene, helt tilbake til oldeforeldrene (lenger vet jeg selvsagt ikke) er HD frie.

Jeg har hatt kontakt med oppdretteren av tispa mi, som bekrefter at det ikke har vært noen arvelige sykdommer.

Når det gjelder øyelysning, så har ikke det blir gjort enda, grunnet at veterinæren jeg var hos, sa at det jeg trengte, var HD røntgen og chipping. Når jeg kontaktet en venninne fra nkk, fortalte hun at øyelysning og AD helst gjøres. Jeg har derfor begynt å lete etter en veterinær som gjør dette, siden veterinæren jeg var hos, ikke hadde dette tilbudet.

Som svar på at jeg har "planlagt dette i 1 uke" kan jeg si at jeg har lett etter hanne i lang tid ,og har hatt kontakt med flere, men takket nei, siden jeg ikke var fornøyd. Grunnen til at jeg satte inn en "siste annonse" her på dette forumet, var at jeg kanskje kom over noen som jeg likte, hvis ikke, så venter jeg. Og venting blir det, siden jeg har fått informasjon om øyelysing.

Kommentaren om at det gagner lommeboken, burde vel være så som så.... Med tanke på hva det koster å ha et kull, er det overhodet ikke derfor jeg ønsker det.

Som sagt, tispa mi står nå, men siden jeg ikke har fått tak på noen hanne jeg er fornøyd med, blir det ikke noe kull denne gangen.

jeg anser neste løpetid som siste sjansje for parring, siden de fleste jeg har snakket med, mener grensa for kull er 7 år. Jeg personlig synes dette er for sent, men dette er det vel mange delte meninger om.

Jeg fikk også en mail fra en som mente at jeg skulle sette sprøyte på bikkja mi for å få løpetid på henne utenom tiden. Dette synes jeg er helt på vidda og har ingen planer om å tukle med naturen på den måten.

Det er vel ikke stort mer å si. Jeg er åpen for konstruktiv kritikk, men alle fakta burde vel være på bordet først.

Takk til de som kom med tips på en hyggelig måte! :)

Vi har alle vært nybegynnere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg har ikke hatt tilgang til internet på en stund, men nå skal jeg da for all del svare, siden det er mange her som har kommet opp med mye som ikke stemmer.

"Tispen skal være eldre enn to år og yngre enn fem år ved første gangs parring. (ergo er din tispe for gammel)"

- Hun blir 5 i april, mao hun er 4, uten å virke pirkete. Det er derfor jeg ønsker å parre henne snarest mulig.

"Foreldrene bør være frie for HD"

- Alle forfedrene, helt tilbake til oldeforeldrene (lenger vet jeg selvsagt ikke) er HD frie.

Jeg har hatt kontakt med oppdretteren av tispa mi, som bekrefter at det ikke har vært noen arvelige sykdommer.

Når det gjelder øyelysning, så har ikke det blir gjort enda, grunnet at veterinæren jeg var hos, sa at det jeg trengte, var HD røntgen og chipping. Når jeg kontaktet en venninne fra nkk, fortalte hun at øyelysning og AD helst gjøres. Jeg har derfor begynt å lete etter en veterinær som gjør dette, siden veterinæren jeg var hos, ikke hadde dette tilbudet.

Som svar på at jeg har "planlagt dette i 1 uke" kan jeg si at jeg har lett etter hanne i lang tid ,og har hatt kontakt med flere, men takket nei, siden jeg ikke var fornøyd. Grunnen til at jeg satte inn en "siste annonse" her på dette forumet, var at jeg kanskje kom over noen som jeg likte, hvis ikke, så venter jeg. Og venting blir det, siden jeg har fått informasjon om øyelysing.

Kommentaren om at det gagner lommeboken, burde vel være så som så.... Med tanke på hva det koster å ha et kull, er det overhodet ikke derfor jeg ønsker det.

Som sagt, tispa mi står nå, men siden jeg ikke har fått tak på noen hanne jeg er fornøyd med, blir det ikke noe kull denne gangen.

jeg anser neste løpetid som siste sjansje for parring, siden de fleste jeg har snakket med, mener grensa for kull er 7 år. Jeg personlig synes dette er for sent, men dette er det vel mange delte meninger om.

Jeg fikk også en mail fra en som mente at jeg skulle sette sprøyte på bikkja mi for å få løpetid på henne utenom tiden. Dette synes jeg er helt på vidda og har ingen planer om å tukle med naturen på den måten.

Det er vel ikke stort mer å si. Jeg er åpen for konstruktiv kritikk, men alle fakta burde vel være på bordet først.

Takk til de som kom med tips på en hyggelig måte! :)

Vi har alle vært nybegynnere.

Dersom du hadde skrevet alt dette i første innlegg, så hadde du antakelig også spart deg for alle de negative kommentarene du har fått. Jeg skjønner godt dem som har vært skeptiske til "opplegget" ditt ut fra det du skrev i første posting, for der kom det virkelig ikke fram noe som helst annet enn at tispa hadde løptid NÅ og at det hastet med hannhund - og med DET som bakgrunn er det selvsagt stor grunn til å være kritisk.

Det er noe med hva man roper i skogen og hvilke svar man får... :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke fortsatt litt sent å avle på henne? Vil hun vel ikke da være ca. 5 1/2 år gammel ved første kull?

Bare sånn for å ha nevnt det, så er vel de retningslinjene laget for å få folk til å tenke seg om en gang eller to før de kjører i vei med parring av ei tispe også. De aller fleste friske og raske hunder kan godt bli førstegangsmødre både som 6 og 7-åringer uten at det medfører komplikasjoner. Det man skal huske er at jo eldre en hund er, jo større er selvsagt SJANSEN for at en fødsel kan medføre komplikasjoner, men det er ikke dermed sagt at det er dødsdommen for ei tispe på 7 år å få sitt første valpekull. Jeg vet om hunder i min rase som uten problemer har blitt førstegangsmødre i en alder av både 7, 8 og 9 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å ha nevnt det, så er vel de retningslinjene laget for å få folk til å tenke seg om en gang eller to før de kjører i vei med parring av ei tispe også. De aller fleste friske og raske hunder kan godt bli førstegangsmødre både som 6 og 7-åringer uten at det medfører komplikasjoner. Det man skal huske er at jo eldre en hund er, jo større er selvsagt SJANSEN for at en fødsel kan medføre komplikasjoner, men det er ikke dermed sagt at det er dødsdommen for ei tispe på 7 år å få sitt første valpekull. Jeg vet om hunder i min rase som uten problemer har blitt førstegangsmødre i en alder av både 7, 8 og 9 år...

Okey. Jeg er absolutt ingen spesialist på det, så jeg burde vel egentlig ikke uttale meg om noe jeg ikke har særlig greie på. Men jeg synes det hørtes litt sent ut, for første kull.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du hadde skrevet alt dette i første innlegg, så hadde du antakelig også spart deg for alle de negative kommentarene du har fått. Jeg skjønner godt dem som har vært skeptiske til "opplegget" ditt ut fra det du skrev i første posting, for der kom det virkelig ikke fram noe som helst annet enn at tispa hadde løptid NÅ og at det hastet med hannhund - og med DET som bakgrunn er det selvsagt stor grunn til å være kritisk.

Det er noe med hva man roper i skogen og hvilke svar man får... :).

Det er sant :)

uansett, hvis AD røntgen og øyelysning går bra, kommer jeg til å ha valper på henne neste løpetid. (Hun hadde A bak) jeg kommer til å ta kontakt med avlsrådleder. Selvsagt må jeg finne en bra hanne, helst gul.

Er det slik at bikkja må MÅ være stilt, eller er det bare en pluss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant :)

uansett, hvis AD røntgen og øyelysning går bra, kommer jeg til å ha valper på henne neste løpetid. (Hun hadde A bak) jeg kommer til å ta kontakt med avlsrådleder. Selvsagt må jeg finne en bra hanne, helst gul.

Er det slik at bikkja må MÅ være stilt, eller er det bare en pluss?

Eh, nei, tispa er som oftest parrevillig selv om hun ikke er stilt, hun. :rolleyes:

MÅ i forhold til hva da tenker du på? For at kullet skal komme på retrieverklubbens valpeliste på nettsiden deres? Nei. Strengt tatt er det lite som MÅ være gjennomført før man får et kull, men det handler om seriøsiteten på det man gjør. Personlig mener jeg (og jeg veit at jeg ikke er den eneste) at man på en tallmessig stor rase som labrador retriever bør ha særdeles gode foreldredyr når man skal ha kull, rett og slett fordi man bør ha som visjon å forbedre rasen med hvert kull som kommer. Nå er jo selvsagt det umulig å få til, men det sier litt om mentaliteten man bør ha når man skal ha kull. Det holder ikke at du syns hun har godt gemytt, for labradorer flest har faktisk det. Ved å stille henne ut kan du vise valpekjøpere at hun faktisk er rasetypisk (nå er det litt vanskelig å bedømme ut fra et bilde med dårlig kvalitet hvor hunden ligger om den faktisk følger standarden godt eller ikke), og at det ligger noe mer til grunn enn bare "godt gemytt, søt å se på og HD-fri". De labradorene finnes det hundrevis av uten at man setter valper på dem, det bør med andre ord være noe ekstra med en hund før man avler på den, syns jeg, enten det gjelder eksteriør, mentale egenskaper, bruksegenskaper, helse eller helst innenfor flere områder. Og det hjelper svært sjelden å bare si det hvis man ikke har noen resultater å vise til (enten det gjelder utstilling, jakt, mentaltester, brukskonkurranser, helsetester osv).

Når man legger ut en "avlsannonse" på et hundeforum bør man tenke seg godt om. Når man først har bestemt seg for å gjøre det bør man definitivt tenke på HVA man skriver også. Legge ved nødvendige opplysninger, ikke komme med dem når andre begynner å kritisere. Selv om kull-planleggingen i det andre innlegget ditt virker noe mer reflektert enn det gjorde i startinnlegget, klarer jeg ikke helt enda å se hvorfor akkurat din tispe burde parres.

Jeg foreslår at du får unnagjort AA-røntging og øyelysing, og så stiller du henne på et par utstillinger samtidig som du tar kontakt med oppdretteren din (evt en annen labradoroppdretter du har kontakt med). Fra vedkommende kan du sikkert få hjelp til det meste du lurer på, i grunn - fra om du faktisk bør parre henne, til hvilken hannhund du skal bruke (h*n veit kanskje om noen som kan matche linjene til tispa di bra?), til hva slags forberedelser du må gjøre under drektigheten, til hvordan du tar deg av valpene når de kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
*klippe*

Kommentaren om at det gagner lommeboken, burde vel være så som så.... Med tanke på hva det koster å ha et kull, er det overhodet ikke derfor jeg ønsker det.

*klippe*

Regner med at denne var myntet på mitt innlegg. Jeg er selv oppdretter og vet utmerket godt at man ikke tjener så mye på å ha kull. Men sånn som du la det frem i første innlegg, virket det for meg som om du ønsket/ønsker kull "bare for å ha kull" (og det igjen får meg til å tenke "lommebok" :) ). Og som flere andre skriver; Du hadde spart deg masse kritikk om du hadde skrevet alt sammen i første innlegg og ikke kommet med det i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg bare skulle nevne en liten ting, i tillegg til flere gode svar du fikk (særlig etter at ting kom mer frem).... og det er at man får valpekjøpere etter hvor mye man legger ned av arbeid i kullet.

Det ER ikke lett å selge hunder i dag, SÆRLIG ikke hvis man har strenge krav til dem som skal kjøpe - og det har vel folk som er sterkt knyttet til sin eneste hund og stolt av den...

Jo mer gjennomtenkt du virker, og jo mer dokumentasjon du har på din hunds kvaliteter, jo "bedre" valpekjøpere risikerer du å få. Jeg tør å påstå at potensielle valpekjøpere som tar kontakt med raseklubben og får formidlet en valpeliste derfra, kanskje har gjort LITT mer enn de som bare surfer seg gjennom finn.no - og da ville jeg definitivt hatt de førstnevnte, for å si det mildt.

Labradorer er ikke verdens enkleste, særlig ikke hannhundene. Selv om de er aldri så snille, er det livlige, matglade, viltre hunder - og etter å ha sett noen "vanlige" eiere på slep etter sin andre snille, men uoppdragne og råsterke hannhund, så bør man ha dette i bakhodet også... at de kanskje kan bli "for mye" for visse typer intetanende, velmenende, men "uopplyste" eiere.

Siden det aller verste - verre enn både tiss og bæsj og arbeid - er å finne gode nok, nye eiere, så vil jeg definitivt si at du bør "kvalitetssikre" tispen din også offisielt etter retningslinjene. Har du en seriøs og god oppdretter, vil jo hun kunne være behjelpelig med å foreslå hannhund for deg, og kanskje også formidle noen mulige kjøpere til deg også - hvis hun ikke vil "spare" dem til eget kull eller har et selv?

Og så skal du jo også være forberedt på at du kan risikere å få både en og to valper i retur, og kunne ha muligheten til det. Det er IKKE noe ålreit, slik folk jeg kjenner har vært borti, å få beskjed om at lille hannhunden du solgte er blitt stor og umulig og nå klarer de ikke av ham lenger... og så har ikke oppdretter anledning til å ta hunden tilbake rent praktisk. Da kan det i verste fall bli avlivning, og det er jo til syvende og sist også ditt "ansvar".

Så jeg gav opp oppdrett for lenge siden, jeg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...