Jump to content
Hundesonen.no

Labradortispe søker hanne raskt!


Vicky78

Recommended Posts

Med fare for å virke belærende: vent til neste løpetid og bruk tiden til å finne en hann som passer henne. Spør gjerne oppdretteren din om hjelp i forhold til linjer osv. Bedre å bruke tid enn å stresse deg fram til en kombinasjon du ikke har tenkt igjennom :P

Link to comment
Share on other sites

Dette er ikke riktig måte å lete etter hannhund på! :P

Hvorfor haster det så fælt? Dette er ting som må planlegges litt bedre en det ser ut til at du gjør!

Har du noen kriterier for hannhunden, bortsett fra at det skal være labrador? Gemytt? Helse? Meritter? Hvilke egenskaper er du ute etter, som gjør at kombinasjonen mellom din tispe og en hannhund vil gi sunne friske, trivelige valper med et godt rasetypisk gemytt?

Tenk deg godt om et par ganger til!

Raseklubber har ofte hannhundlister, sjekk om din raseklubb har det.

Link to comment
Share on other sites

Siden labradorene har såpass stor avlsbase som de faktisk har, vil jeg anbefale at man bare avler på hunder som oppnår retrieverklubbens avlspolicy for å prøve å oppnå best mulige avkom. Per i dag gjelder dette for labradoren:

- Tispen skal være eldre enn to år og yngre enn fem år ved første gangs parring. (ergo er din tispe for gammel)

- Foreldrene bør være frie for HD

- Foreldrene skal være øyelyst fri for alvorlige arvelige øyesykdommer, og attesten skal ikke være eldre enn 1 år ved parring

- Foreldredyrene bør ikke være nærmere beslektet enn fetter og kusine

- Bør være røntget for AA.

- Oppdretter skal kunne bekrefte at foreldredyrene ikke har arvelige sykdommer som man kjenner til, ikke til daglig eller over en lengre periode blir medisinert for psykiske eller fysiske lidelser, at det ikke er gjort fysiske inngrep for å endre for eksempel HD-status, at foreldredyrene ikke har sykdommer/lidelser som må antas å være arvelige og til økonomisk og arbeidsmessig belastning for valpekjøpere (f.eks. våteksem, allergi osv).

- Foreldredyr skal være premiert på jaktprøve og/eller utstilling. Hvis de ikke er premiert på jaktprøve, må de ha fått 2xHP i JK/UK eller 2x1AK, eller en av hver av disse (på utstilling).

Etter det du oppgir fyller tispa di kun kravene om å være fri for HD, og sannsynligvis vil også punktet om nærmeste slektskap mellom tispe og hannhund samt punktet om hva oppdretter skal kunne bekrefte fylles. Allikevel er det alt for lite til at det er forsvarlig å sette valper på tispa, mener jeg, særlig fordi det er så mange andre labradorer som oppfyller kravene (men som allikevel ikke avles på!).

Og uansett blir dette helt feil måte å søke etter hannhund på. Et valpekull skal planlegges nøye, og det sier seg selv at du ikke får planlagt nøye når du har ca 1,5 uke å finne hannhunden på.

Link to comment
Share on other sites

Guest Dratini

Må bare skrive under på det de andre her sier. Og fordi en tispe er så utrolig "bra/fin/flott" ifølge eier er det ikke dermed sakt at den bør avles på. Skal man drive med avl på hunder, bør man i det minste oppfylle kravene som raseklubbene setter. Man må også ha en mening med avlen, altså ett kull skal være med på å gagne rasen, ikke bare gagne eieren (-s lommebok???).

I og med at tispen er "så gammel" og ikke er paret tidligere vet du heller ikke når i løpetiden hunden står...?

Vil du avle så anbefaler jeg at du begynner å tenke på dette på ett mye tidligere tidspunkt, ikke når hunden er 5 år og er midt i løpetida...

Link to comment
Share on other sites

Guest Dratini

Har vel kanskje innsett hvor dumt det er å søke på en slik side etter en hanne til tispa si? Kanskje vi finner denne "annonsen" igjen inne på andre "annonse-steder"??? (må søke litt rundt :) )

Link to comment
Share on other sites

Ok, jeg har ikke hatt tilgang til internet på en stund, men nå skal jeg da for all del svare, siden det er mange her som har kommet opp med mye som ikke stemmer.

"Tispen skal være eldre enn to år og yngre enn fem år ved første gangs parring. (ergo er din tispe for gammel)"

- Hun blir 5 i april, mao hun er 4, uten å virke pirkete. Det er derfor jeg ønsker å parre henne snarest mulig.

"Foreldrene bør være frie for HD"

- Alle forfedrene, helt tilbake til oldeforeldrene (lenger vet jeg selvsagt ikke) er HD frie.

Jeg har hatt kontakt med oppdretteren av tispa mi, som bekrefter at det ikke har vært noen arvelige sykdommer.

Når det gjelder øyelysning, så har ikke det blir gjort enda, grunnet at veterinæren jeg var hos, sa at det jeg trengte, var HD røntgen og chipping. Når jeg kontaktet en venninne fra nkk, fortalte hun at øyelysning og AD helst gjøres. Jeg har derfor begynt å lete etter en veterinær som gjør dette, siden veterinæren jeg var hos, ikke hadde dette tilbudet.

Som svar på at jeg har "planlagt dette i 1 uke" kan jeg si at jeg har lett etter hanne i lang tid ,og har hatt kontakt med flere, men takket nei, siden jeg ikke var fornøyd. Grunnen til at jeg satte inn en "siste annonse" her på dette forumet, var at jeg kanskje kom over noen som jeg likte, hvis ikke, så venter jeg. Og venting blir det, siden jeg har fått informasjon om øyelysing.

Kommentaren om at det gagner lommeboken, burde vel være så som så.... Med tanke på hva det koster å ha et kull, er det overhodet ikke derfor jeg ønsker det.

Som sagt, tispa mi står nå, men siden jeg ikke har fått tak på noen hanne jeg er fornøyd med, blir det ikke noe kull denne gangen.

jeg anser neste løpetid som siste sjansje for parring, siden de fleste jeg har snakket med, mener grensa for kull er 7 år. Jeg personlig synes dette er for sent, men dette er det vel mange delte meninger om.

Jeg fikk også en mail fra en som mente at jeg skulle sette sprøyte på bikkja mi for å få løpetid på henne utenom tiden. Dette synes jeg er helt på vidda og har ingen planer om å tukle med naturen på den måten.

Det er vel ikke stort mer å si. Jeg er åpen for konstruktiv kritikk, men alle fakta burde vel være på bordet først.

Takk til de som kom med tips på en hyggelig måte! :)

Vi har alle vært nybegynnere.

Link to comment
Share on other sites

Ok, jeg har ikke hatt tilgang til internet på en stund, men nå skal jeg da for all del svare, siden det er mange her som har kommet opp med mye som ikke stemmer.

"Tispen skal være eldre enn to år og yngre enn fem år ved første gangs parring. (ergo er din tispe for gammel)"

- Hun blir 5 i april, mao hun er 4, uten å virke pirkete. Det er derfor jeg ønsker å parre henne snarest mulig.

"Foreldrene bør være frie for HD"

- Alle forfedrene, helt tilbake til oldeforeldrene (lenger vet jeg selvsagt ikke) er HD frie.

Jeg har hatt kontakt med oppdretteren av tispa mi, som bekrefter at det ikke har vært noen arvelige sykdommer.

Når det gjelder øyelysning, så har ikke det blir gjort enda, grunnet at veterinæren jeg var hos, sa at det jeg trengte, var HD røntgen og chipping. Når jeg kontaktet en venninne fra nkk, fortalte hun at øyelysning og AD helst gjøres. Jeg har derfor begynt å lete etter en veterinær som gjør dette, siden veterinæren jeg var hos, ikke hadde dette tilbudet.

Som svar på at jeg har "planlagt dette i 1 uke" kan jeg si at jeg har lett etter hanne i lang tid ,og har hatt kontakt med flere, men takket nei, siden jeg ikke var fornøyd. Grunnen til at jeg satte inn en "siste annonse" her på dette forumet, var at jeg kanskje kom over noen som jeg likte, hvis ikke, så venter jeg. Og venting blir det, siden jeg har fått informasjon om øyelysing.

Kommentaren om at det gagner lommeboken, burde vel være så som så.... Med tanke på hva det koster å ha et kull, er det overhodet ikke derfor jeg ønsker det.

Som sagt, tispa mi står nå, men siden jeg ikke har fått tak på noen hanne jeg er fornøyd med, blir det ikke noe kull denne gangen.

jeg anser neste løpetid som siste sjansje for parring, siden de fleste jeg har snakket med, mener grensa for kull er 7 år. Jeg personlig synes dette er for sent, men dette er det vel mange delte meninger om.

Jeg fikk også en mail fra en som mente at jeg skulle sette sprøyte på bikkja mi for å få løpetid på henne utenom tiden. Dette synes jeg er helt på vidda og har ingen planer om å tukle med naturen på den måten.

Det er vel ikke stort mer å si. Jeg er åpen for konstruktiv kritikk, men alle fakta burde vel være på bordet først.

Takk til de som kom med tips på en hyggelig måte! :)

Vi har alle vært nybegynnere.

Dersom du hadde skrevet alt dette i første innlegg, så hadde du antakelig også spart deg for alle de negative kommentarene du har fått. Jeg skjønner godt dem som har vært skeptiske til "opplegget" ditt ut fra det du skrev i første posting, for der kom det virkelig ikke fram noe som helst annet enn at tispa hadde løptid NÅ og at det hastet med hannhund - og med DET som bakgrunn er det selvsagt stor grunn til å være kritisk.

Det er noe med hva man roper i skogen og hvilke svar man får... :).

Link to comment
Share on other sites

Er det ikke fortsatt litt sent å avle på henne? Vil hun vel ikke da være ca. 5 1/2 år gammel ved første kull?

Bare sånn for å ha nevnt det, så er vel de retningslinjene laget for å få folk til å tenke seg om en gang eller to før de kjører i vei med parring av ei tispe også. De aller fleste friske og raske hunder kan godt bli førstegangsmødre både som 6 og 7-åringer uten at det medfører komplikasjoner. Det man skal huske er at jo eldre en hund er, jo større er selvsagt SJANSEN for at en fødsel kan medføre komplikasjoner, men det er ikke dermed sagt at det er dødsdommen for ei tispe på 7 år å få sitt første valpekull. Jeg vet om hunder i min rase som uten problemer har blitt førstegangsmødre i en alder av både 7, 8 og 9 år...

Link to comment
Share on other sites

Bare sånn for å ha nevnt det, så er vel de retningslinjene laget for å få folk til å tenke seg om en gang eller to før de kjører i vei med parring av ei tispe også. De aller fleste friske og raske hunder kan godt bli førstegangsmødre både som 6 og 7-åringer uten at det medfører komplikasjoner. Det man skal huske er at jo eldre en hund er, jo større er selvsagt SJANSEN for at en fødsel kan medføre komplikasjoner, men det er ikke dermed sagt at det er dødsdommen for ei tispe på 7 år å få sitt første valpekull. Jeg vet om hunder i min rase som uten problemer har blitt førstegangsmødre i en alder av både 7, 8 og 9 år...

Okey. Jeg er absolutt ingen spesialist på det, så jeg burde vel egentlig ikke uttale meg om noe jeg ikke har særlig greie på. Men jeg synes det hørtes litt sent ut, for første kull.

:)

Link to comment
Share on other sites

Dersom du hadde skrevet alt dette i første innlegg, så hadde du antakelig også spart deg for alle de negative kommentarene du har fått. Jeg skjønner godt dem som har vært skeptiske til "opplegget" ditt ut fra det du skrev i første posting, for der kom det virkelig ikke fram noe som helst annet enn at tispa hadde løptid NÅ og at det hastet med hannhund - og med DET som bakgrunn er det selvsagt stor grunn til å være kritisk.

Det er noe med hva man roper i skogen og hvilke svar man får... :).

Det er sant :)

uansett, hvis AD røntgen og øyelysning går bra, kommer jeg til å ha valper på henne neste løpetid. (Hun hadde A bak) jeg kommer til å ta kontakt med avlsrådleder. Selvsagt må jeg finne en bra hanne, helst gul.

Er det slik at bikkja må MÅ være stilt, eller er det bare en pluss?

Link to comment
Share on other sites

Det er sant :)

uansett, hvis AD røntgen og øyelysning går bra, kommer jeg til å ha valper på henne neste løpetid. (Hun hadde A bak) jeg kommer til å ta kontakt med avlsrådleder. Selvsagt må jeg finne en bra hanne, helst gul.

Er det slik at bikkja må MÅ være stilt, eller er det bare en pluss?

Eh, nei, tispa er som oftest parrevillig selv om hun ikke er stilt, hun. :rolleyes:

MÅ i forhold til hva da tenker du på? For at kullet skal komme på retrieverklubbens valpeliste på nettsiden deres? Nei. Strengt tatt er det lite som MÅ være gjennomført før man får et kull, men det handler om seriøsiteten på det man gjør. Personlig mener jeg (og jeg veit at jeg ikke er den eneste) at man på en tallmessig stor rase som labrador retriever bør ha særdeles gode foreldredyr når man skal ha kull, rett og slett fordi man bør ha som visjon å forbedre rasen med hvert kull som kommer. Nå er jo selvsagt det umulig å få til, men det sier litt om mentaliteten man bør ha når man skal ha kull. Det holder ikke at du syns hun har godt gemytt, for labradorer flest har faktisk det. Ved å stille henne ut kan du vise valpekjøpere at hun faktisk er rasetypisk (nå er det litt vanskelig å bedømme ut fra et bilde med dårlig kvalitet hvor hunden ligger om den faktisk følger standarden godt eller ikke), og at det ligger noe mer til grunn enn bare "godt gemytt, søt å se på og HD-fri". De labradorene finnes det hundrevis av uten at man setter valper på dem, det bør med andre ord være noe ekstra med en hund før man avler på den, syns jeg, enten det gjelder eksteriør, mentale egenskaper, bruksegenskaper, helse eller helst innenfor flere områder. Og det hjelper svært sjelden å bare si det hvis man ikke har noen resultater å vise til (enten det gjelder utstilling, jakt, mentaltester, brukskonkurranser, helsetester osv).

Når man legger ut en "avlsannonse" på et hundeforum bør man tenke seg godt om. Når man først har bestemt seg for å gjøre det bør man definitivt tenke på HVA man skriver også. Legge ved nødvendige opplysninger, ikke komme med dem når andre begynner å kritisere. Selv om kull-planleggingen i det andre innlegget ditt virker noe mer reflektert enn det gjorde i startinnlegget, klarer jeg ikke helt enda å se hvorfor akkurat din tispe burde parres.

Jeg foreslår at du får unnagjort AA-røntging og øyelysing, og så stiller du henne på et par utstillinger samtidig som du tar kontakt med oppdretteren din (evt en annen labradoroppdretter du har kontakt med). Fra vedkommende kan du sikkert få hjelp til det meste du lurer på, i grunn - fra om du faktisk bør parre henne, til hvilken hannhund du skal bruke (h*n veit kanskje om noen som kan matche linjene til tispa di bra?), til hva slags forberedelser du må gjøre under drektigheten, til hvordan du tar deg av valpene når de kommer.

Link to comment
Share on other sites

Guest Dratini
*klippe*

Kommentaren om at det gagner lommeboken, burde vel være så som så.... Med tanke på hva det koster å ha et kull, er det overhodet ikke derfor jeg ønsker det.

*klippe*

Regner med at denne var myntet på mitt innlegg. Jeg er selv oppdretter og vet utmerket godt at man ikke tjener så mye på å ha kull. Men sånn som du la det frem i første innlegg, virket det for meg som om du ønsket/ønsker kull "bare for å ha kull" (og det igjen får meg til å tenke "lommebok" :) ). Og som flere andre skriver; Du hadde spart deg masse kritikk om du hadde skrevet alt sammen i første innlegg og ikke kommet med det i ettertid.

Link to comment
Share on other sites

Tenkte jeg bare skulle nevne en liten ting, i tillegg til flere gode svar du fikk (særlig etter at ting kom mer frem).... og det er at man får valpekjøpere etter hvor mye man legger ned av arbeid i kullet.

Det ER ikke lett å selge hunder i dag, SÆRLIG ikke hvis man har strenge krav til dem som skal kjøpe - og det har vel folk som er sterkt knyttet til sin eneste hund og stolt av den...

Jo mer gjennomtenkt du virker, og jo mer dokumentasjon du har på din hunds kvaliteter, jo "bedre" valpekjøpere risikerer du å få. Jeg tør å påstå at potensielle valpekjøpere som tar kontakt med raseklubben og får formidlet en valpeliste derfra, kanskje har gjort LITT mer enn de som bare surfer seg gjennom finn.no - og da ville jeg definitivt hatt de førstnevnte, for å si det mildt.

Labradorer er ikke verdens enkleste, særlig ikke hannhundene. Selv om de er aldri så snille, er det livlige, matglade, viltre hunder - og etter å ha sett noen "vanlige" eiere på slep etter sin andre snille, men uoppdragne og råsterke hannhund, så bør man ha dette i bakhodet også... at de kanskje kan bli "for mye" for visse typer intetanende, velmenende, men "uopplyste" eiere.

Siden det aller verste - verre enn både tiss og bæsj og arbeid - er å finne gode nok, nye eiere, så vil jeg definitivt si at du bør "kvalitetssikre" tispen din også offisielt etter retningslinjene. Har du en seriøs og god oppdretter, vil jo hun kunne være behjelpelig med å foreslå hannhund for deg, og kanskje også formidle noen mulige kjøpere til deg også - hvis hun ikke vil "spare" dem til eget kull eller har et selv?

Og så skal du jo også være forberedt på at du kan risikere å få både en og to valper i retur, og kunne ha muligheten til det. Det er IKKE noe ålreit, slik folk jeg kjenner har vært borti, å få beskjed om at lille hannhunden du solgte er blitt stor og umulig og nå klarer de ikke av ham lenger... og så har ikke oppdretter anledning til å ta hunden tilbake rent praktisk. Da kan det i verste fall bli avlivning, og det er jo til syvende og sist også ditt "ansvar".

Så jeg gav opp oppdrett for lenge siden, jeg... :)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...