Gå til innhold
Hundesonen.no

Eagermind Saeta Blanditia "Silma"


Caroline

Recommended Posts

Skrevet

De som er spesielt interesserte kan jo følge Silmas oppvekst med sine kullsøsken fra første stund HER.

Silma ble altså valpen jeg beholdt fra mitt andre og Saetas første kull. Hun blir utrolig spennende å følge framover. Min mamma er medeier på henne, men hun skal bo hos meg en stund så vi får ringtrent og stilt litt på valpeshow, så får vi se etterhvert. Mamma har også Silmas mormor boende hos seg.

Et par bilder er vel på sin plass, jeg lover at det blir mange fler etterhvert :)

2008-03-18178copy2.jpg

2008-03-18173copy2.jpg

Oppdatering 17.07.2008

Silma er nå 6,5 mnd.

Da hun var 3 mnd. gammel skjedde det som ikke skulle skje - hundene lekte litt for heftig, hun falt forkjært og brakk øvre del av bakbeinet på venstre side. Det endte med operasjon og mye tvangsro, ikke hverken lett eller moro med en aktiv sheltievalp. 4 uker etter ble heldigvis bruddet konstatert grodd, men vi har fortsatt å ta ting svært rolig, og det ser ut til at dette ikke har påvirket henne på noen måte. Heldigvis! Dog har all trening blitt utsatt, og jeg har ikke kommet så langt med henne som jeg hadde håpet. Hun vil få med seg to valpeshow til før hun skal være et halvt år hos sin medeier, så jeg håper de får gått et kurs eller to der. Ihvertfall skal hun få være med på utallige skiturer og forhåpentligvis både få litt muskler og mer pels. HD-røntges skal hun også på nyåret, og det er selvsagt veldig spennende.. Ny oppdatering kommer etterhvert ;)

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Ja, hun var min favoritt fra før hun var tørr. Rart hvordan man bare får en følelse.. Jeg var hele tiden åpen for å endre meg, men når alle mine oppdretterkolleger var enige i at hun var best var jeg ikke vanskelig å overbevise :D

Tusen takk for kommentarer :)

Edit: Ang.det sorte i ansiktet vil det forsvinne med tiden. Hun vil kun ha igjen en sort "hette" som de aller fleste soble har. Skyggede soble har ofte "briller" og litt ekstra sot i ansiktet som valper.

Skrevet

vet vel at det der er nydelig jente...

jeg og sa det til Carro...

etter de første bioldene kom :)

Jeg og fikk sånn følelse på han jeg har her hjemme nå at HAN er det noe ved.. og joggi blei det ikke han også, selvom jeg i en periode var veeldig usikker...

  • 1 month later...
Skrevet

Litt bildeoppdatering

3 mnd. gammel

2008-03-30167copy2.jpg

2008-03-30168copy.jpg

3,5 mnd.

2008-04-21002copy.jpg

2008-04-21007copy.jpg

2008-04-21017copy.jpg

2008-04-21018copy.jpg

Snart 4 mnd.

2008-04-29007copy.jpg

2008-04-29009copy.jpg

2008-04-29010copy.jpg

2008-04-29026copy.jpg

2008-04-29033copy.jpg

2008-04-29034copy.jpg

2008-04-29039copy.jpg

Ikke så mye mørkt igjen i ansiktet nå :wub:

Hun er en ganske harmonisk bygget valp, alderen tatt i betraktning. Bra vinklet bak, OK foran (kunne hatt lenger overarm og litt sterkere mellomhender, men det siste kan jo rette seg litt da). God nakke, vel ansatt og lang hale. Hodet trenger selvsagt mye tid, men jeg liker uttrykket. Litt samme snuteparti/underkjeve som sin mor (kunne vært bedre), men hun har bedre ører, mykere uttrykk og søtere helhet. Synes jeg da :( Høyde på straks 4 mnd. er 30 cm., helt perfekt. Forventer henne å bli ca. 36 cm. som voksen. Hun veier ca. 4,5 kg. antar jeg, og ender nok på 7-7,5 com voksen. Spennende er det ihvertfall :D

Skrevet

Jøsses som tiden flyr, synes nettopp valpene var knøttiser jeg...

Søt liten dame det der :wub:

  • 4 weeks later...
Skrevet
Vakker! Når blir første valpeshow? Nes?

Takk :D Første valpeshow - på spesialen til helga! Brumunddal :D Hun er ikke påmeldt Nes, Brumunddal blir den første og siste på lenge, litt spesiell grunn, kan sende deg en PM :P Orker ikke skrive det her enda.

Oh, hun er PEN altså! :P Så fin farge hun har fått!

Takk :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...