Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skulle vi ha gjort uten sonen?


tm100021

Recommended Posts

Haha, hva skulle jeg gjort uten? Skulle vært en advarsel når man ble medlem:

ADVARSEL: Høy avhengighetsfare!

Sagt vi kan saksøke dem fordi dem ikke har den advarselen her.

"Hei, jeg heter Monica, og jeg er sonoholiker" (eller noe sånt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, man kan jo i utgangspunktet si at en nok hadde hatt mer "fritid", men dog- ville en det? Det er jo mer enn sannsynlig at en hadde brukt den tiden på et annet forum?

DET tror jeg iaf!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sagt vi kan saksøke dem fordi dem ikke har den advarselen her.

"Hei, jeg heter Monica, og jeg er sonoholiker" (eller noe sånt).

Hehe, ser for meg noe sånt når man skal søke jobb:

"Hmm, jeg ser du er sonoholiker. Om du ikke får behandling snarest osv ..."

Haha, "Norsk SonoholikerHjelp" eller "Norsk SonoholikerForbund"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uden sonen havde jeg nok gået bananas, ved ikke at have noget at foretage mig hver dag, udover hundene og husarbejdet, kender jo heller ikke nogen, dem jeg mødes med som regel for at gå tur, er jo folk fra sonen, da mine venner er i Danmark, og er på job på dagtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten sonen ville jeg jo ikke hatt sonenvennene mine! Dessuten må jeg nok innrømme at jeg har lært en del og ikke minst fått støtte da motet sviktet innimellom da det sto på som værst med prinsessenykkene her! Samtidig har jeg jo bevilget meg sonenpauser innimellom og det er helt greit det også. Men da har jeg jo sonenvenner på msn og mobilen, likevel. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke hva jeg skulle gjordt ;) bruker jo så mye tid her inne.. Har lært mye og det er gøy å se hva andre driver med, kjenner ingen andre som har samme intresse som meg, og da er det greit å komme til en plass der alle mine intresser blir tilfredsstilt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten sonen hadde jeg hatt et liv.

Den var ærlig.

Uten sonen hadde jeg slupper å tenke "Hvem f*en er det" når folk hilser på meg på utstilling ;)

Sorry, men er dårlig på å huske folk... hehe, men ville vært mange hyggelige hundevenner færre for min del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den var ærlig.

Uten sonen hadde jeg slupper å tenke "Hvem f*en er det" når folk hilser på meg på utstilling ;)

Sorry, men er dårlig på å huske folk... hehe, men ville vært mange hyggelige hundevenner færre for min del :P

Må si meg enig :P Stakkars Lill må jo tro jeg var den største bitchen når ho kom å sa hei første gangen :rolleyes: Ellers har jeg stått å pratet lenge med folk før jeg faktisk har skjønt hvem det er. Med ida så skjønte jeg det ikke før jeg hadde gått vekk :)

Dessuten hadde jeg ikke hatt kontakt med så mange hundemennesker om det ikke hadde hvert for sonen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg faktisk ikke hatt belger. Jeg hadde muligens heller ikke reist til Sviland den dagen jeg gjorde for å trene bruks med Cane, og hadde dermed muligens aldri truffet mitt livs store kjærlighet.

Hadde heller aldri truffet superKnott og ikke-eksisterende-Cane hadde ikke hatt Aya som yndlingstante. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg faktisk ikke hatt belger. Jeg hadde muligens heller ikke reist til Sviland den dagen jeg gjorde for å trene bruks med Cane, og hadde dermed muligens aldri truffet mitt livs store kjærlighet.

Hadde heller aldri truffet superKnott og ikke-eksisterende-Cane hadde ikke hatt Aya som yndlingstante. ;)

Lurer på om det snart skjer at en bryllupstale blir "Og sist men ikke minst vil jeg takk hundesonen.." :)

Du får tenke på den belgerguri hvis dere gifter dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Den var ærlig.

Uten sonen hadde jeg slupper å tenke "Hvem f*en er det" når folk hilser på meg på utstilling ;)

Sorry, men er dårlig på å huske folk... hehe, men ville vært mange hyggelige hundevenner færre for min del :)

For ditt vedkommende ja :P

Men enig med deg i det siste der ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vært helt utrolig rastløs i alle fall.. Men til gjengjeld hadde jeg fått en vesentlig lengre nattesøvn. Da hadde jeg ikke sittet her og "loka" når jeg egentlig burde ha sovet :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde brukt mindre tid på internett og mer tid på fornuftige ting vil jeg tro ;) Har også lært mye om hund i løpet av årene som medlem her på hundesonen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...