Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære en hund å gå i bånd


Jtk

Recommended Posts

Sett på han kobbelet og ta dere en tur ut! La aldri hunden få erfare at det går an å trekke seg framover. Begynner hunden å trekke kan du gjøre flere ting: Stoppe opp og vente på kontakt, rygge bakover til du får kontakt, eller snu og gå andre veien. Hva enn du velger å gjøre, må du belønne når hunden går pent uten å trekke. Belønn så ofte du ser at hunden trenger å bli belønnet, hvis du skjønner:P og så kan du trappe ned på belønningene etterhvert som hunden mestrer. Det er også belønning for hunden å komme seg framover, men pass som sagt på at den kun kommer seg fram når den går pent.

Du kan også trene på å gå pent mot en favorittleke, godbitskål, et menneske osv..

Litt rotete forklart, men håper du skjønte hva jeg mente:)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en fordel om du har trent en del kontakt - trening med valpen din. Hver gang han går fint i båndet/ ikke drar og muligens ser litt på deg, så kan du belønne! Finn frem de flotteste godbitene, slik at du får trent med bra "forsterker"/godbit med en gang :icon_confused: En fordel at du ikke bruker flexibånd :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hvalpen ikke har haft bånd på før, så er det ikke sikkert at den drar eller går stabilt fremad, jeg har haft gjordt det at jeg har lokket med lidt små godbidder og ros når hvalpen går fremad af sig selv, ofte stopper de også og begynder at bakke indtil de har vænnet sig til at have bånd på, når den stopper har jeg lokket, og den har fået godbid og ros når den har gået fremad et stykke tid/meter. Efterhånden så væn hunden til at have kontakt med dig, og brug godbidden som forstærker, så du senere hen kan bruge det når du træner.

Det er først når hvalpen har vænnet sig til snoren at den begynder at dra, og da kan du begynde at bruge en af ovennævnte metoder, jeg har selv på den ene af mine hunde brugt metoden, hvor vi stopper op hver gang den drar, og med den anden har jeg brugt det at skifte retning, så det er lidt med hvad der fungere for en selv og sin hund, men selvfølgelig tager det tid o træning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det problemet som er vanligst med å gå i bånd er at den drar fremover, ikke bakover, så jeg tar utgangspunkt i at du skal lære hunden at den ikke skal dra fremover.

Du har tre alternativer:

1. Stopp opp når den drar, vent til den slakker opp båndet og tar kontakt og gå videre.

2. Si "nei" når du ser båndet er på vei til å bli stramt. Fortsetter den å dra, snu og ta hunden med deg 2-3 skritt bakover, snu og gå fremover igjen.

3. Rykk i båndet og si "nei" når den drar.

Nummer 1 er en tålmodighetsprøve uten like og jeg synes den gir veldig liten effekt. Nummer 3 liker jeg ikke, derfor bruker jeg selv nr 2 og anbefaler denne. Det virker iallefall veldig godt på min hund. Dersom den stopper opp på "nei" får den ros. Husk å alltid rose hunden så lenge den går fint og gi den noen godbiter. Ettervert som dere trener kan du sakte men sikkert la det gå lengre tid mellom hver gang han får ros og godbit for å gå pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å stoppe når hunden drar, og vente til den har slakket båndet av seg selv før jeg fortsetter fremover. Jeg sier ingenting eller gir den heller ikke belønning for å ikke dra (min valp baklengskjedet båndgåing, dvs at hun lærte at hun måtte dra før hun tok kontakt med meg for å få godis). Hvis det er noe veldig interessant hunden drar mot (noen den kjenner eller en katt eller en luktflekk for eks.) så har jeg gått noen skritt tilbake til hunden har slakket båndet og deretter fortsatt fremover.

Jeg har ikke hatt tålmodighet til å alltid trene på å gå pent i bånd på hver bidige tur vi har gått, så jeg har skilt mellom turgåing (altså uten å trene på å gå pent) og på båndtrening. Da har jeg brukt sele når hunden får gå som den selv vil uten at vi trener, og den går med halsbånd når vi trener og den skal gå pent. Båndtrening kan være en liten tålmodighetsprøve både for hund og eier til tider (kommer litt an på hvor mye hunden har lyst å dra, hvor mye den vil fremover), og derfor har jeg gjort det sånn.

Turid Rugaas sin treningsmetode har vi også prøvd, den fungerte ikke. Rykking i båndet når valpen drar innebærer STOR risiko for skade på valpens/hundens nakkevirvler, og det er ofte også smertefullt for valpen/hunden, selv om de ikke alltid viser det.

En annen årsak til at valper kan dra, er at de synes halsbåndet er ubehagelig å ha på seg når det strammes av et kobbel, dvs at halsbåndet presser på halsen på en sånn måte at valpen ikke liker det, og prøver å dra seg vekk fra det. Jeg er derfor fan av brede halsbånd. Min voksne hund, som kan gå pent i bånd, drar når hun har tynne halsbånd på seg, fordi hun synes det er for tynt og ubehagelig. Jo bedre hun liker halsbåndet, jo pener går hun. Sele fungerer på samme måte; den er mer behagelig å ha på enn et halsbånd, og hvis du trener med å skifte mellom halsbånd og sele, kan du oppdage at hunden går penere med sele enn med halsbånd, selv om du trener på å gå pent med halsbånd. Og da er det denne effekten du ser, altså at hunden syns det er mer behagelig å gå med sele enn med halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker klikker og det fungerer fantastisk... Det krever en del til å begynne med før hunden skjønner hele greia med klikk og godbit. Men når den først skjønner det så er som å få en ny hund. Vår hund har alltid dratt i båndet og det har vært et ****** uten like å gå tur, men etter at vi begynte med klikkern er han mye oppmerksom på oss enn det å dra.

Det er jo ikke tvil om at hunden velger det som lønner seg for den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...