Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære en hund å gå i bånd


Jtk

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en Bordaux på 13 uker, han er vant til halsbånd å har det på hele tiden. hvordan skal vi starte med bånd trening?

Skrevet

Sett på han kobbelet og ta dere en tur ut! La aldri hunden få erfare at det går an å trekke seg framover. Begynner hunden å trekke kan du gjøre flere ting: Stoppe opp og vente på kontakt, rygge bakover til du får kontakt, eller snu og gå andre veien. Hva enn du velger å gjøre, må du belønne når hunden går pent uten å trekke. Belønn så ofte du ser at hunden trenger å bli belønnet, hvis du skjønner:P og så kan du trappe ned på belønningene etterhvert som hunden mestrer. Det er også belønning for hunden å komme seg framover, men pass som sagt på at den kun kommer seg fram når den går pent.

Du kan også trene på å gå pent mot en favorittleke, godbitskål, et menneske osv..

Litt rotete forklart, men håper du skjønte hva jeg mente:)

Lykke til!

Skrevet

Er en fordel om du har trent en del kontakt - trening med valpen din. Hver gang han går fint i båndet/ ikke drar og muligens ser litt på deg, så kan du belønne! Finn frem de flotteste godbitene, slik at du får trent med bra "forsterker"/godbit med en gang :icon_confused: En fordel at du ikke bruker flexibånd :ahappy:

Skrevet

Du burde lese den ene boka til Turid Rugaas. Tror den heter "hvordan gå pent i bånd". Vi har ihvertfall fulgt denne metoden. Hun er veldig flink til å forklare, og bøkene hennes er artige å lese:)

Skrevet

Hvis hvalpen ikke har haft bånd på før, så er det ikke sikkert at den drar eller går stabilt fremad, jeg har haft gjordt det at jeg har lokket med lidt små godbidder og ros når hvalpen går fremad af sig selv, ofte stopper de også og begynder at bakke indtil de har vænnet sig til at have bånd på, når den stopper har jeg lokket, og den har fået godbid og ros når den har gået fremad et stykke tid/meter. Efterhånden så væn hunden til at have kontakt med dig, og brug godbidden som forstærker, så du senere hen kan bruge det når du træner.

Det er først når hvalpen har vænnet sig til snoren at den begynder at dra, og da kan du begynde at bruge en af ovennævnte metoder, jeg har selv på den ene af mine hunde brugt metoden, hvor vi stopper op hver gang den drar, og med den anden har jeg brugt det at skifte retning, så det er lidt med hvad der fungere for en selv og sin hund, men selvfølgelig tager det tid o træning.

Skrevet

Det problemet som er vanligst med å gå i bånd er at den drar fremover, ikke bakover, så jeg tar utgangspunkt i at du skal lære hunden at den ikke skal dra fremover.

Du har tre alternativer:

1. Stopp opp når den drar, vent til den slakker opp båndet og tar kontakt og gå videre.

2. Si "nei" når du ser båndet er på vei til å bli stramt. Fortsetter den å dra, snu og ta hunden med deg 2-3 skritt bakover, snu og gå fremover igjen.

3. Rykk i båndet og si "nei" når den drar.

Nummer 1 er en tålmodighetsprøve uten like og jeg synes den gir veldig liten effekt. Nummer 3 liker jeg ikke, derfor bruker jeg selv nr 2 og anbefaler denne. Det virker iallefall veldig godt på min hund. Dersom den stopper opp på "nei" får den ros. Husk å alltid rose hunden så lenge den går fint og gi den noen godbiter. Ettervert som dere trener kan du sakte men sikkert la det gå lengre tid mellom hver gang han får ros og godbit for å gå pent.

Skrevet

Jeg pleier å stoppe når hunden drar, og vente til den har slakket båndet av seg selv før jeg fortsetter fremover. Jeg sier ingenting eller gir den heller ikke belønning for å ikke dra (min valp baklengskjedet båndgåing, dvs at hun lærte at hun måtte dra før hun tok kontakt med meg for å få godis). Hvis det er noe veldig interessant hunden drar mot (noen den kjenner eller en katt eller en luktflekk for eks.) så har jeg gått noen skritt tilbake til hunden har slakket båndet og deretter fortsatt fremover.

Jeg har ikke hatt tålmodighet til å alltid trene på å gå pent i bånd på hver bidige tur vi har gått, så jeg har skilt mellom turgåing (altså uten å trene på å gå pent) og på båndtrening. Da har jeg brukt sele når hunden får gå som den selv vil uten at vi trener, og den går med halsbånd når vi trener og den skal gå pent. Båndtrening kan være en liten tålmodighetsprøve både for hund og eier til tider (kommer litt an på hvor mye hunden har lyst å dra, hvor mye den vil fremover), og derfor har jeg gjort det sånn.

Turid Rugaas sin treningsmetode har vi også prøvd, den fungerte ikke. Rykking i båndet når valpen drar innebærer STOR risiko for skade på valpens/hundens nakkevirvler, og det er ofte også smertefullt for valpen/hunden, selv om de ikke alltid viser det.

En annen årsak til at valper kan dra, er at de synes halsbåndet er ubehagelig å ha på seg når det strammes av et kobbel, dvs at halsbåndet presser på halsen på en sånn måte at valpen ikke liker det, og prøver å dra seg vekk fra det. Jeg er derfor fan av brede halsbånd. Min voksne hund, som kan gå pent i bånd, drar når hun har tynne halsbånd på seg, fordi hun synes det er for tynt og ubehagelig. Jo bedre hun liker halsbåndet, jo pener går hun. Sele fungerer på samme måte; den er mer behagelig å ha på enn et halsbånd, og hvis du trener med å skifte mellom halsbånd og sele, kan du oppdage at hunden går penere med sele enn med halsbånd, selv om du trener på å gå pent med halsbånd. Og da er det denne effekten du ser, altså at hunden syns det er mer behagelig å gå med sele enn med halsbånd.

Skrevet

Jeg bruker klikker og det fungerer fantastisk... Det krever en del til å begynne med før hunden skjønner hele greia med klikk og godbit. Men når den først skjønner det så er som å få en ny hund. Vår hund har alltid dratt i båndet og det har vært et ****** uten like å gå tur, men etter at vi begynte med klikkern er han mye oppmerksom på oss enn det å dra.

Det er jo ikke tvil om at hunden velger det som lønner seg for den...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...